Aniridi. Redusert syn. Arvelig øyesykdom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER.

Like dokumenter
Aniridi. Medfødt aniridi er en sjelden og alvorlig øyesykdom hvor hele eller deler av regnbuehinnen (iris) mangler. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Aniridi - spørsmål og svar

Medfødt binyrebarksvikt Congenital adrenal hyperplasi, CAH

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER.

variasjoner Store Annerledes utseende Muenke syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Alport syndrom. Medfødt syndrom. Nedsatt hørsel SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER.

Currarino syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

variasjoner Store Annerledes utseende Crouzon syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Annerledes utseende. Tverrfaglig behandling og oppfølging. Metopicasynostose/ trigonocephali SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER.

Kjerubisme. Kjerubisme er en sjelden, arvelig diagnose som rammer underkjeven, i alvorlige tilfeller også overkjeven.

Pachyonychia congenita

Primære immunsviktsykdommer

Mikroti og anoti. Mikroti er en medfødt, mangelfull utvikling av det ytre øret med forskjellig alvorlighetsgrad.

Gorlin syndrom - barn

Kjerubisme. Kjerubisme er en sjelden, arvelig diagnose som rammer under kjeven, i alvorlige tilfeller også overkjeven.

Annerledes utseende. Tverrfaglig behandling og oppfølging. Apert syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER.

Alport syndrom. Et sjeldent, arvelig syndrom som karakteriseres av nyresykdom og hørselstap. Noen ganger påvirkes også synet.

Øyesykdommer en hefteserie. En orientering om folkesykdommen Katarakt (grå stær)

Medfødte blodplatedefekter (Trombocyttdefekter)

Anorektale misdannelser Blæreekstrofi/epispadi. Foreldrekurs februar SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær)

Freeman-Sheldon syndrom

Anorektale misdannelser Analatresi

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg!

Bardet-Biedl syndrom (BBS)

Øyesykdommer- en hefteserie. Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Bardet-Biedl syndrom (BBS)

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

LCAT-mangel. Lecitin-kolesterol acyltransferasemangel

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn

Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn

PKU (Fenylketonuri) SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER.

Medfødt binyrebarksvikt Om CAH for barnehage og skole

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer

Har noen av dine nære slektninger glaukom? (grønn stær)

Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare

Diettbehandling. Arvelig. stoffskiftesykdom. Propionsyreemi SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER.

ØYET. - Verdens fineste instrument

Hemofili A og B mild grad

Anbefalinger for utredning og oppfølging av personer med Laurence-Moon-Bardet-Biedl syndrom (LMBB)/Bardet-Biedl syndrom (BBS)

Gorlin syndrom - voksne

Aarskog syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

Freeman-Sheldon syndrom

Anorektale misdannelser Analatresi (ARM)

Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn

Pierre Robin sekvens

Anbefalinger for utredning og oppfølging av personer med Bardet-Biedl syndrom (BBS) (tidligere LMBB syndrom)

Kraniosynostoser. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Aarskog syndrom. Aarskog syndrom er en arvelig sykdom. Den forekommer som regel bare hos gutter og er forbundet med lite sykelighet.

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn

Kraniosynostoser. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital

Henvisninger. Hvem skal du henvise til og hvordan? 11. april 2018// Maida Bosnić Thomassen

Sæthre-Chotzen syndrom

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

Maple Syrup Urine Disease

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

Galaktosemi. Galaktosemi er en arvelig stoffskifte sykdom som skyldes en medfødt enzymsvikt. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Har noen av dine nære slektninger glaukom (grønn stær)?

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer

Muenke syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Kraniosynostoser. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Medfødt binyrebarksvikt

Foto: Morten Brun. Kombinerte syns- og hørselsvansker Døvblindhet

Familiær hyperkolesterolemi (FH)

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år

Koagulasjonsfaktor V-mangel (Owrens sykdom)

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Muenke syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

EYLEA EYLEA brukes til behandling av makulaødem sekundært til retinal veneokklusjon i sentralvene (CRVO)

Iris. Medlemsblad for foreningen Aniridi Norge. 6. årgang. Nr

Netherton syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

PPTs rolle i skolen. KUO plan


Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.

Crouzon syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Crouzon syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Ektodermale dysplasier (ED)

Voksnes rett til opplæring - Syn

Muenke syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Gorlin syndrom. svulster, ofte i kjevene. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

FRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

MEDFØDT BINYREBARKSVIKT Congenital Adrenal Hyperplasi, CAH

Sæthre-Chotzen syndrom

Blæreekstrofi/epispadi

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

Gallegangsatresi. Gallegangsatresi er en medfødt misdannelse av gallegangene mellom lever og tarm.

Et lynkurs om sjeldne diagnoser

Nasjonalt kompetansesystem. døvblinde

Crouzon syndrom. SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Koagulasjonsfaktor VII-mangel (Proconvertin-mangel)

Transkript:

Aniridi Redusert syn Arvelig øyesykdom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no

ANIRIDI Medfødt aniridi er en sjelden og alvorlig øyesykdom hvor hele eller deler av regnbuehinnen mangler. Tilstanden medfører svekket syn og ofte sterk lysømfintlighet hos mange med sykdommen. Underutvikling av netthinnen, spesielt området for skarpsynet, bidrar sterkt til synsreduksjonen. Aniridi er arvelig, men kan også oppstå spontant (sporadisk aniridi). Tilstanden medfører vanligvis bare problemer med øynene. Den kan være en del av et syndrom såkalt syndromal aniridi som ved WAGR og Gillespies syndrom. Syndromal aniridi er svært sjelden og blir ikke beskrevet her. Det er viktig at barn og voksne med aniridi får regelmessig oppfølging hos øyelege. Det kan utvikle seg forskjellige kompli - kasjoner, som må behandles i tide, slik at synet ikke svekkes ytterligere. Forekomsten av aniridi i Norge er 1 av 76 000 personer (Edén 2008). Det er ca. 65 personer med aniridi i Norge. Symptomer Personer med aniridi er født med varierende grad av syns reduksjon. Den viktigste årsaken er en underutviklet netthinne og da spesielt i skarpsynet (den gule flekken - macula). Skarpsynet brukes til lesing og annet nærarbeid. Personer med aniridi kan utvikle hornhinneforandringer, grønn stær og grå stær. Disse forandringene kan også gi ytterligere synsreduksjon. De fleste med aniridi er svært lysømfintlige. I tillegg til redusert syn kan de også ha andre øyeplager som blendingsfølelse, kløe, svie og smerter. Tilstanden er ganske lik på begge øyne, men synsreduksjonen kan variere innenfor samme familie. Viktige beslektede øyetilstander Tørre øyne / Tårevæske - Personer med aniridi har forandringer i tårevæskens sammensetning, oftest forårsaket av endringer i det ytterste fettlaget. Dette kan føre til at det lettere blir små sår på hornhinnen, og det er økt risiko for infeksjoner og for kronisk irritasjon. Redusert tårekvalitet behandles med kunstig tåre væske uten konserveringsmiddel.

I noen tilfeller behandles det med øyedråper som inneholder serum fra personens eget blod. Hornhinneforandringer (keratopati) vil for flere føre til betydelig ubehag, smerter og tåkesyn, i tillegg til sterkt redusert syn. Det pågår mye forskning på behandling av tilstanden med stamcelle transplantasjon. Grå stær (katarakt) er vanlig ved aniridi. Ved grå stær mister linsen sin klarhet. Grå stær kan være medfødt, men det vanlige er at den oppstår etter hvert. Tilstanden gir ingen smerter, men ubehandlet vil den gradvis hemme synet. Nystagmus beskrives ofte som ufrivillig flakkende blikk, enten horisontalt eller vertikalt. Dette kan man se fra tidlig barnealder. De færreste plages av tilstanden, men mange blir fortere slitne i øynene enn vanlig. Grønn stær (glaukom) oppstår gradvis og ubehandlet vil det gi varig synstap. Ved grønn stær er trykket i øyet skadelig forhøyet. Personer med aniridi har økt risiko for å utvikle grønn stær hele livet. Jevnlige kontroller hos øyelege er viktig. Grønn stær behandles i første rekke med øyedråper, senere kan operasjon være nødvendig. Behandling og oppfølging Aniridi er en kronisk tilstand. De ulike problemene med øynene er vanlige øyelidelser hver for seg, men det er sjeldent de opptrer samlet, som ved aniridi. Det nyfødte barnet anbefales å få en grundig og helhetlig medi sinsk utredning og oppfølging. Spesielt ved sporadisk aniridi er det viktig å utelukke WAGR syndrom med risiko for Wilms tumor. Øynene til personer med aniridi er sårbare, og man bør begrense bruk av kontaktlinser, øyedråper med konserverings midler og øyekirurgi til det aller nødvendigste. Ethvert inngrep vil øke faren for komplikasjoner. Det er viktig med god oppføl ging og jevnlige kontroller hele livet hos øyespesialist med kunnskap om diagnosen. Med en samlet vurdering av trykk, synsnervehodet, tykkelse av nervefiberlag og synsfelt er det mulig å sikre personer med aniridi en god oppfølging og behandling.

Arv Aniridi skyldes i de fleste tilfeller en medfødt forandring av PAX6 genet som er lokalisert på kromo som 11. PAX6 er et «mester gen» som koder for (er oppskrift for) et protein, en såkalt transkripsjonsfaktor, som har mange viktige roller i utviklingen av m.a. øyet. Genfeil i andre gener kan også være årsak til aniridi, men disse er mer sjeldne. Aniridi kan enten være arvet fra en forelder som selv har diagnosen, eller skyldes en nyoppstått genfeil. Mekanisme for arvegang ved aniridi er auto somal dominant. Det betyr at når en person med aniridi får barn, er det er 50% sannsynlighet for at barnet, uavhengig av kjønn, arver genfeilen og får aniridi. Personer med aniridi, eller som har fått et barn med aniridi, skal få tilbud om genetisk veiledning. Fastlege eller annen behandlende lege kan henvise til genetisk veiledning ved en av landets genetiske avdelinger. Å leve med aniridi Tilstanden vil medføre synsnedsettelse og ofte betydelig redusert synsfunksjon. For å redusere begrensingene som synsnedsettelsen medfører, vil barnet kunne ha behov for hjelpemidler. Det finnes et eget regelverk for hjelpemidler og støtteordninger man kan ha krav på. Vi anbefaler tidlig kontakt med pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) som kan søke tjenester fra Statped fag avdeling syn (Statlig spesial pedagogisk tjeneste) hvis de ikke har synspedagogisk kompetanse i kommunen. Det er behovet til den enkelte, og ikke diagnosen, som gir rett til støtte og tilrettelegging. Kontakt med helsesøster er nyttig for vurdering og oppføl ging av barnets behov. Spesielt sårbare perioder kan være overgang fra barnehage til skole, overganger i skoleløpet og fra skole til studier og arbeidsliv som kan by på utfordringer for barn/ungdom med aniridi. Derfor er det viktig å starte planleggingen av slike overganger tidlig.

Senter for sjeldne diagnoser, Statped fagavdeling syn og NAV hjelpemiddelsentral i fylket er gode støttespillere. Noen vil trenge ansvarsgruppe og individuell plan (IP). De fleste barn med aniridi vil ha behov for tilrettelegging, og noen vil ha behov for støttekontakt eller assistent. Flere barn med aniridi har problemer med å konsentrere seg på skolen. Noe av utfordringen som vi kjenner til er prob lemer med å integrere hørsels inntrykk, også kalt hørsels prosesseringsvansker (APD). Det kan være nyttig å få dette utredet. Senter for sjeldne diagnoser og Statped kan gi veiledning videre. NAV hjelpemiddelsentral utreder og formidler hjelpemidler. Det er ofte behov for tilpasset lyssetting og lysskjerming i hjem og skole eller arbeidsplass. Filterbriller kan motvirke blending og oppleves behagelig av mange. Det anbefales å prøve ut denne type hjelpemiddel. Gjennom kommunen kan man søke om prosjekteringstilskudd fra Hus banken til større tilretteleggings prosjekter. Det er krevende å ha en synsnedsettelse, og fysisk aktivitet er viktig. Mange har rapportert at det er vanskelig å holde seg fysisk aktiv. Behov for tilrettelegging både ute og inne vurderes med støtte av for eksempel synspedagog. Det er mulig å søke om treningskontakt i kommunen. Lærere må være spesielt oppmerksom på tilrettelegging også i kropps øvingsfaget. For støttespillere er det er nyttig å være oppmerksom på at synsfunksjonen kan variere i løpet av dagen, men også fra dag til dag. Det er få personer med aniridi som oppfyller vilkårene for sertifikat. Kontakt oss En sjelden diagnose øker behovet for god informasjon og veiledning. Har du spørsmål som du ikke finner omtalt her, kan det være nyttig å kontakte vårt senter. Ring oss på telefon 23 07 53 40 i dag og snakk med en av våre rådgivere. Du kan kontakte senteret direkte, uten henvisning fra fastlege.

Mer informasjon om Aniridi: Du finner lenker til mer informasjon om aniridi på senterets nettsider. Gå til www.sjeldnediagnoser.no og velg Aniridi under Diagnoser i menyen til venstre på nettsiden. Elektronisk PDF -utgave av denne trykksaken Lydfil om aniridi (mp3) Spørsmål og svar fra den første europeiske aniridi konferansen i 2012 Håndboken Om å leve med aniridi Håndboken er skrevet til foreldre, ungdommer, voksne og eldre med aniridi, og kan enten bestilles hos Senter for sjeldne diagnoser, eller lastes ned fra http://aniridi.no/ Håndboken er også nyttig for familien og nærmiljøet til mennesker med aniridi, og for fagfolk på ulike nivåer i hjelpeapparatet

Et kort informasjonsskriv som dette blir nødvendigvis ganske generelt. Enkelte vil sikkert ha spesielle problemer eller spørsmål de ikke finner omtalt. Kontakt Senter for sjeldne diagnoser, så du kan få dekket ditt behov for informasjon. Senter for sjeldne diagnoser er et tverrfaglig, landsdekkende kompetanse senter, som tilbyr informasjon, rådgivning og kurs om sjeldne diagnoser. Senterets tjenester er rettet mot brukere, pårørende og fagpersoner som enten selv pårørende og fagpersoner som enten selv har eller ar bei der med sjeldne diagnoser. Alle kan ta direkte kontakt med senteret, uten henvisning eller spesielle avtaler.

Nyttige lenker www.blindeforbundet.no For synshemmede vil Blindeforbundet være en nyttig kilde for informasjon, brukerveiledning og kurs. www.aniridi.no Aniridi Norge er en landsdekkende interesseorganisasjon for personer med aniridi, og deres familie/pårørende. www.rarelink.no Nordisk lenkesamling om sjeldne diagnoser. Nettsiden har også informasjon om de syndromale tilstandene assosiert med medfødt aniridi. http://www.socialstyrelsen.se/ovanligadiagnoser/kongenitalaniridi Den svenske Socialstyrelsen tilsvarer Helsedirektoratet i Norge. De har mye informasjon om sjeldne diagnoser. November 2016 Senter for sjeldne diagnoser Besøksadresse: Forskningsveien 3B, OSLO Postadresse: Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet Senter for sjeldne diagnoser Postboks 4950 Nydalen 0424 OSLO Telefon: 23 07 53 40 E-post: sjeldnediagnoser@ous-hf.no Internett: www.sjeldnediagnoser.no foto: Jo Michael www.sjeldnediagnoser.no Informasjon om sjeldne diagnoser får du også på den gratis servicetelefonen til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser: 800 41 710