KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 6 MØTE NR.: 04/2 TID: 16.03.2004 18:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf. 71 58 61 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING FOR Utviklingsutvalget SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 04/2 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA UTVIKLINGSUTVALGETS MØTE 20.01. 2004 REFERANSE 033 PS 04/3 ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2004-2008 144 PS 04/4 LOKAL RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE I KRISTIANSUND 144 A10 PS 04/5 PLAN FOR SKOLEHELSETJENESTEN. G12 PS 04/6 PLAN FOR HELSESTASJONEN. PS 04/7 REFERATSAKER LISTE OVER REFERATSAKER 16.03. 2004 033 OS 04 1 ORIENTERINGSSAKER(framdrift og prosess løpende planarbeid) 1.1 Drøfting av møteopplegg med faste programposter 1.2 Oversikt over planer og større utredningsarbeid presentasjon, drøfting, prioritering 1.3 Revisjon av arealdelen av kommuneplanen presentasjon og drøfting av skisser til løsning av arealbruken langs sjøfronten i havnebassenget 2 Åpen post innspill fra utviklingsutvalgets medlemmer (meldes av medlemmene ved møtestart) 3 Innlegg fra innbudte
Side 2 av 29 Til pkt 1.1 på sakslista - Orienteringssaker Møteopplegg for utviklingsutvalget i Kristiansund Erik Aasprong har som utvalgsleder tatt initiativ til at det etableres et opplegg med faste programposter for gjennomføring av møtene i utviklingsutvalget. Nedenstående opplegg er drøftet med nestleder i utvalget Anne Elisabeth Nilsen og administrasjonen i et uformelt møte 5. mars 2004. 1. Godkjenning av innkalling gjennomgang av saksliste Lederen i utvalget er etter reglementet den som formelt er tillagt myndighet til å innkalle til møte og bestemme dagsorden. Det kan imidlertid være merknader til tidspunkt for innkalling, innkalling av varamedlemm m.m som tilsier at utviklingsutvalget på linje med andre utvalg har dettte som fast og første post på møtene. I tilknytning til forslaget om Åpen post (se pkt. 6) vil det under denne posten være hensiktsmessig at saker under pkt. 6 meldes i starten av møtet i tilknytning til innkallingsgodkjenningen. 2. Godkjenning av møteprotokollen for forrige møte Dette er en ordinær post som også bystyret og driftsutvalget har fast på sin saksliste. 3. Innlegg fra innbudte I tilknytning til saker som utvalget skal behandle, kan det være aktuelt at folk utenfor kommuneorganisasjonen ber om å få komme å presentere sin sak eller sitt syn på en sak de er involvert i. Utvalget selv kan også være interessert i å invitere folk til å holde innlegg om et tema som ikke nødvendigvis står på dagsorden, men som som er aktuelt og faller innenfor utvalgets arbeidsfelt. Slike innlegg kan det være hensiktsmessig å samle i en egen post på møteprogrammet. 4. Beslutningssaker Under denne posten vil utvalget behandle alle saker som enten skal realitetsbehandles, hva enten det gjelder endelig vedtak (herunder vedtak om offentlig høring i en sak) eller innstilling til bystyret. 5. Orienteringssaker Etablering av utviklingsutvalget som et eget utvalg for å behandle saker som gjelder overordnet planlegging og utredninger av strategisk, prinsippiell eller utviklingsorientert karakter betød ikke bare en større vektlegging av denne sakstypen, men poenget var vel også å legge til rette for mer involvering av politikerne underveis i planprosessen. For alle planer der utviklingsutvalget er beslutningsorgan eller innstillende organ til bystyret, skal involvering av utvalget i planprosessen planlegges og drøftes ved oppstart av planarbeidet. Denne programposten kan gi rom ikke bare for orienteringer og debatt, men også for andre kommunikasjonsformer enn møteformen, for eksempel av typen politisk verksted, miniseminar og lignende. 6. Åpen post innspill fra utviklingsutvalgets medlemmer Utvalgsleder ønsker at det skal være en mulighet for medlemmene til å ta opp saker utenom den annonserte sakslista. I prinsippet vil medlemmene stå fritt til å ta opp saker eller sakstema, men det er naturlig at sakene avgrenses til det som er utviklingsutvalgets anliggende (jfr. 1 i reglementet for utviklingsutvalget), og at saker som har karakter av å være beslutningssaker, kun tas opp til foreløpig drøfting.
Side 3 av 29 Til pkt 1.2 på sakslista Status og framdrift for planer og større utredningsarbeid Den vedlagte oversikten viser hvilke planer som er startet opp eller skal startes opp i 2004, deres planlagte framdrift og ferdigstilling og hvem som vedtar planen til slutt. For de tilfeller planene forutsettes behandlet av politisk organ våren 2004 er dato påført. Det vil bli gitt en nærmere presentasjon på møtet 16. mars. Det som ikke er vist, er hvilke planer og på hvilken måte det kan være aktuelt å involvere utviklingsutvalget og andre berørte i planprosessene. Dette kan utvalget drøfte og evt. ta stilling til på møtet. Det kan også være aktuelt å vurdere en annen prioritering/framdrift enn det som er vist på oversikten.
Side 4 av 29 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/604/2322/04 033 08.03.2004 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget 16.03.2004 04/2 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA UTVIKLINGSUTVALGETS MØTE 20.01. 2004 KRISTIANSUND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL UTVALG: UTVIKLINGSUTVALGET MØTENR.: 04/1 MØTEDATO: 20.01.2004 MØTESTED: FORMANNSKAPSSALEN, FRA SAKNR.: PS 04/1 TIL SAKNR.: PS 04/1 AV UTVALGETS MEDLEMMER/VARAMEDLEMMER MØTTE 11. FØLGENDE MEDLEMMER MØTTE : Erik Aasprong, leder, Kari Kvisvik Megaard, Hilde Ripnes, Ove Todal, Roger Hagen, Kari Hjelkrem, Anne Elisabeth Nilssen, Sven Erik Olsen, Lisa Skaret, Alv Jakob Fostervoll, Andreas Sandvik FØLGENDE VARAMEDLEMMER MØTTE : FRA ADMINISTRASJONEN MØTTE: Kommunalsjef Helge A. Carlsen, kommunalsjef Just Ingebrigtsen, plansjef Geir Aakvik, formannskapssekretær Eldbjørg Hogstad SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 04/1 PRIORITERING AV INNKOMNE SØKNADER OM SPILLEMIDLER 2004 C20
Side 5 av 29 O-Saker 1. Presentasjon av ønsker/planer om Nonshaugen v/peder Semundseth/Edvin Bakken 2. Presentasjon/drøfting av aktuelle planer for oppvekst-, kultur- og teknisk sektor v/just Ingebrigtsen 3. Drøfting/avklaring(?) av noen overordnede/generelle problemstillinger knyttet til arealdelen av KP (jfr. utsendt notat etter møtet 18.11.03) v/geir Aakvik Konferanse Innbydelse til nasjonal innovasjonskonferanse, 10.02.2004 i Oslo. Innbydelsesnotat er vedlagt. Møteprotokoll fra møte 18.12.2003 ble enstemmig godkjent. PS 04/1 PRIORITERING AV INNKOMNE SØKNADER OM SPILLEMIDLER 2004 UTVIKLINGSUTVALGET Saknr: PS 04/1 Saksbeh: Georg Hammer Arkivsaknr: 04/89- Møtedato: 20.01.2004 Arkivkode: C20 Brev av: 13.01.2004 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 13.01.2004. I samsvar med rådmannens innstilling gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige VEDTAK: Utviklingsutvalget vedtar ovennevnte reviderte forslag til prioritering av spillemiddelsøknader for 2004. ORIENTERINGSSAKER O-SAK 1. PLANER OM UTBYGGING AV NONSHAUGEN Peder Semundseth og Edvin Bakken presenterte planer og ønsker om utbygging av Nonshaugen. Området kan, om ønskelig, reguleres for utbygging av 50 boliger i området. Nødvendig med ny veiføring i området. O-SAK 2. PRESENTASJON/DRØFTING AV AKTUELLE PLANER FOR OPPVEKST-, KULTUR- OG TEKNISK SEKTOR v/just Ingebrigtsen De enkelte planene ble gjennomgått. Kopi av transparentene ble delt ut på møtet. Plansje 3. Behovsplan for barnehagene. Medvirkning: 2 repr. velges fra utviklingsutvalget.
Side 6 av 29 Plansje 4. Bryggeplan. En ambisiøs plan, kostnadsregnet til 1,4 mill. kroner (bare planen ikke tiltakene). Planen må begrenses/avgrenses. Kompetanse må til. Plansje 7. Voksenopplæring. Viktig at alle tiltak vedr. voksenopplæring samles under samme ledelse. Plansje 8. Barne- og ungdomsplan. Medvirkning: 1 repr. velges fra utviklingsutvalget. Plansje 12. Trafikksikkerhetsplan. Medvirkning: 2 repr. velges fra utviklingsutvalget. Plansje 20. Plan for samordnet opptak til barnehagene. Felles informasjonsbrosjyre ble delt ut til utviklingsutvalgets medlemmer. Utviklingsutvalget ønsker en samlet oversikt over hvilke planutvalg det skal velges medlemmer til og hvilken fremdriftsplan det legges opp til. O-SAK 3. DRØFTING/AVKLARING(?) AV NOEN OVERORDNEDE/GENERELLE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL AREALDELEN AV KP v/geir Aakvik (jfr. utsendt notat etter møtet 18.11.03) Kopi av transparentene ble delt ut på møtet. Plansje 5. Næringsutviking. Under muligheter må utdannelse/kompetanseheving med. Plansje 8 og 9. Utbygging innenfor kommunen og Beregning av arealbehov. Spørsmålene som reises her må vurderes! Vurdere den infrastruktur man har. Evt. behov for skoleutbygging ved å ta i bruk nye områder til boligbygging. Utvalget må i denne forbindelse ta konkret stilling til evt. utbygging på Skorpa, Nonshaugen (som er helt avhengig av kommunal medvirkning), Hagelin, Bjønnahaugen øst, Sterkoder. Innbydelse til nasjonal innovasjonskonferanse 10.02.2004. Leder, evt. nestleder bør ta sikte på å delta. Kristiansund utviklingsutvalg, 21.01.2004 Erik Aasprong leder Kari Kvisvik Megaard Anne Elisabeth Nilssen Eldbjørg Hogstad formannskapssekr. Forslag til VEDTAK: Møteprotokoll fra utviklingsutvalgets møte 20.01.2004 godkjennes.
Side 7 av 29 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/587/2240/04 144 Svein Heggem 05.03.2004 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget 16.03.2004 04/3 ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2004-2008 1 INNLEDNING 1.1 Tidligere planarbeid Gjeldende alkoholpolitiske handlingsplan 2000-2004 ble vedtatt i bystyrets møte 03.05.00. Målsettingen i planen er å oppfylle hovedintensjonen i alkoholloven ved å redusere alkoholens skadevirkninger gjennom å redusere alkoholbruket opprettholde ro og orden i sentrumsområdet ivareta næringens behov utarbeide en plan over hvilke tiltak som skal rettes mot barn og andre innen det rusforebyggende arbeidet Videre er det i planen fastsatt retningslinjer for bevillingsmønsteret i kommunen retningslinjer for kontroll av salgs- og skjenkestedene retningslinjer for inndragning av salgs- og skjenkebevillinger ved brudd på alkohollovens bestemmelser. Gjeldende plan følger vedlagt. 1.2 Evaluering av handlingsplanen I bystyrets møte 01.10.02 ble det vedtatt å be rådmannen foreta en evaluering av kommunens bevillingspolitikk i forhold til retningslinjene i alkoholpolitisk handlingsplan 2000-2004. I møte 07.10.03 ble bystyret forelagt en sak om evaluering av kommunens alkoholpolitiske handlingsplan hvor bystyret tok rådmannens evaluering av planen til etterretning. Under samme sak ble det i tillegg vedtatt at det nedsettes en tverrpolitisk gruppe som skal arbeide med en ruspolitisk handlingsplan for perioden 2004-2007. Denne planen er nå igangsatt.
Side 8 av 29 Konklusjonen var at målsettingene og retningslinjene i kommunens alkoholpolitiske handlingsplan stort sett har vært fulgt gjennom de vedtak og tiltak knyttet til planen. I noen tilfeller er intensjonene i planen ikke oppfylt. Dette gjelder : Målsettingen om å opprettholde ro og orden i sentrumsområdet da en har vesentlige ordensproblemer i Kristiansund sentrum i helgene, særlig i området Hydrostasjonen/drosjeholdeplass. Innvilge skjenkebevilling til spiserestauranter og kafeer hvor en kanskje i enkelte tilfeller har fortolket retningslinjene ganske liberalt. Dette gjelder særlig kravet til eget kjøkken samt mattilbudet på stedet. Videre er det gitt tre brennevinsbevillinger knyttet til utendørs servering av alkohol. Dette bryter med retningslinjene som gir anledning til kun å skjenke øl og vin. Planen har likevel vært et godt redskap for administrasjonen da den gir klare retningslinjer og føringer når det gjelder bevillingsmønster og reaksjoner for brudd på alkohollovens bestemmelser. Bystyresak 51/03 Evaluering av kommunens alkoholpolitiske handlingsplan følger vedlagt. 1.3 Dagens bevillingssituasjon En har i dag følgende antall bevillinger for salg og skjenking av alkoholdige drikkevarer: Salgsbevillinger: - 1 salgsbevilling for øl, sterkøl, vin og brennevin (Vinmonopolet) - 20 salgsbevillinger for øl/rusbrus inntil 4,75% Skjenkebevillinger: - 1 alminnelig bevilling for bare øl - 7 alminnelig bevillinger for øl og vin - 33 alminnelig bevilling for øl, vin og brennevin - 2 bevillinger til sluttet selskap for øl, vin og brennevin Totalt 43 skjenkebevillinger 2 LOVGRUNNLAG 2.1 Lovens formål Omsetning av alkoholholdige drikkevarer reguleres i Alkoholloven av 02.06.89 med senere endringer. Videre er det gitt forskrift til alkoholloven av 11.12.97 med senere endringer. Loven tar utgangspunkt i at alkohol er en legitim vare som er lovlig å omsette og bruke samtidig som at bruk av alkohol kan medføre skade både samfunnsmessig og individuelt. Utgangspunktet er videre at økende forbruk av alkohol gir økende skadevirkninger. Loven skal bidra med at skadevirkningene av alkoholbruk blir så små som mulig dels ved å begrense tilgjengeligheten, dels ved at omsetningsformene er betryggende. De konkrete virkemidlene for å oppnå dette ligger da i lovens bestemmelser. 2.2 Alkoholpolitisk handlingsplan
Side 9 av 29 Alkohollovens 1-7d Kommunal alkoholpolitisk handlingsplan har følgende bestemmelse: Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av alkoholpolitisk handlingsplan. Loven gir ingen direkte anvisninger på hva planen skal inneholde, men den bør angi de alkoholpolitiske hovedmål og delmål kommunen legger til grunn for sin alkoholpolitikk, og de virkemidlene som vil tas i bruk for å nå målene. Slike virkemidler som antall tak på salgs- og skjenkesteder, åpningstider og kontrolltiltak kan nedfelles i planen. Planen bør konkretisere hvilke tiltak kommunen vil satse på for å nå den landsomfattende målsettingen om å redusere alkoholforbruket. Planen bør behandles i hver kommunestyreperiode. Det er ikke utarbeidet nærmere forskrifter til bestemmelsen. 2.3 Alkoholholdig drikk Alkoholloven bruker alkoholholdig drikk som en fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,50 volumprosent alkohol. Drikk med alkoholinnhold mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol (eks. lettøl) blir etter loven ikke regnet som alkoholholdig drikk, men med det unntak at slike varer ikke kan selges til personer under 18 år. Øl Med øl forstås gjæret, udestillert drikk som er laget med tørket eller ristet malt som hovedsakelig ekstraktgivende emne. Vanlig øl er inntil 4,75 volumprosent alkohol og sterkøl er inntil 7 volumprosent alkohol. Likstilt med øl er alkoholholdig drikk (rusbrus) i med lavere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent. Vin Med vin forstås drikke som er laget av druesaft ved alkoholgjæring, herunder vin tilsatt tilvirket alkohol (sterkvin). Likt med vin regnes også annen alkoholholdig drikk under 22 volumprosent som ikke regnes som øl eller brennevin. Brennevin Med brennevin forstås drikk som inneholder tilvirket alkohol ublandet eller i blanding med andre produkter, og som ikke er vin. Enhver drikk over 22 volumprosent alkohol regnes som brennevin. 2.4 Bevillingstyper Bevilling for salg Med salg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruker mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet. Salgsbevilling for vin, brennevin og sterkøl kan bare gis til Vinmonopolet Salgsbevilling for vanlig øl og rusbrus kan gis til den for hvis regning drives (driftsselskapet), for et bestemt lokale og bestemt type virksomhet. Bevilling for skjenking
Side 10 av 29 Med skjenking forstås salg for drikking på stedet og kan gis til den for hvis regning drives (driftsselskapet), for et bestemt lokale og bestemt type virksomhet. Det kan være alminnelig bevilling som gir adgang til skjenking av alle kategorier mennesker som oppfyller lovens aldersgrenser og bevilling til sluttet selskap hvor personene tilhører en sluttet krets av personer som samles for et bestemt formål (bryllup, konfirmasjon, jubileum osv). 2.5 Aldersgrenser Salg, skjenking og utlevering av brennevin må ikke skje til noen som er under 20 år. For annen alkoholholdig drikk er aldersgrensen 18 år. 2.6 Bevillingsperioden Salgsbevillinger Bevilling til salg av sterkøl, vin og brennevin (Vinmonopolet) kan gis 4 år av gangen med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Bevilling til salg av vanlig øl kan gis for perioder inntil 4 år med opphør senest 30. juni etter at nytt kommunestyre tiltrer. Bevilling til salg av vanlig øl kan også gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning Skjenkebevillinger Bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år med opphør senest 30. juni etter at nytt kommunestyre tiltrer. Bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan også gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning 2.7 Krav til bevillingshaver samt styrer/stedfortreder Bevillingshaver Bevillingshaver vil være den for hvis regning virksomheten drives. Det kan være både aksjeselskap og personlig firma/enmannsbedrift. Kravet er at bevillingshaver eller person som eier en vesentlig del av virksomheten må ha vist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen, bestemmelser i annen lovgivning samt skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Styrer/stedfortreder For hver bevilling skal det være en styrer og stedfortreder som må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. De har ansvaret for den faktiske utøvelsen av bevillingen og sørge for at virksomheten er organisert slik at det ikke skjer brudd på alkohollovgivningen. Det kan gis unntak for kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig sette i forhold til skjenke- eller salgsstedet størrelse. Styrer og stedfortreder må ha vist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkohollovens bestemmelser gjennom å ha avlagt en kunnskapsprøve om alkoholloven.
Side 11 av 29 2.8 Salgs- og skjenketider Salgstider Salgstiden for vanlig øl fra utsalgssteder kan skje fra kl. 08.00 til kl. 20.00 og til kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemminger vedtatt ved lov. Skjenketider Skjenking av brennevin kan skje fra kl. 13.00 til kl. 03.00 og skjenking av øl og vin fra kl. 06.00 til kl. 03.00. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Skjenking av brennevin er forbudt på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemminger vedtatt ved lov. På overnattingssteder kan det skjenkes øl og vin til overnattingsgjester uten hensyn til alkohollovens tidsbegrensninger. Forskrifter for salgs- og skjenketider Den enkelte kommune kan innføre forskrifter som regulerer salgs- og skjenketidene. Kristiansund bystyre vedtok i møte 02.05.00 følgende Forskrift om lukketidspunkt i serveringssteder og om tidsrammer for salg av øl og skjenking av alkoholholdige drikkevarer : 1. Salgsbevillinger Salg og utlevering av øl under 4,76 volumprosent kan skje mellom kl. 08.00 og kl. 20.00 mandag til fredag og kl. 08.00 og 18.00 dager før søn- og helligdager. 2. Skjenketid Skjenkesteder med alminnelig bevilling Søndag torsdag: Brennevin kl. 13.00-02.00 Øl og vin kl. 06.00-02.00 Fredag lørdag: Brennevin kl. 13.00-03.00 Øl og vin kl. 06.00-03.00 Det gjøres unntak for 2., 3., 4., 5. og 6. juledag, nyttårsaften, onsdag før skjærtorsdag, skjærtorsdag og 1. påskedag hvor det gis adgang til å skjenke øl, vin og brennevin til kl. 03.00 i de tilfellene disse dagene ikke faller på en fredag eller lørdag Skjenkesteder med bevilling for sluttet selskap Brennevin fra kl. 13.00 til kl. 03.00 og øl og vin fra kl. 06.00 til kl. 03.00. Gjelder alle ukedager 3. Åpningstid Serveringssteder med skjenkebevilling Åpningstiden følger skjenketiden med tillegg av 30 minutter etter skjenketidens slutt. Andre serveringssteder Åpningstid fra kl. 06.00 til kl. 01.00
Side 12 av 29 Gatekjøkken kan holde åpent til kl. 04.00 natt til lørdag og natt til søndag. Med gatekjøkken menes serveringssted uten skjenkebevilling som tradisjonelt frambyr enkle, varme retter gjennom luke eller over disk. 4. Dispensasjon Det kan gis dispensasjon for utvidet åpnings- og skjenketid for skjenkesteder i forbindelse med noen få årlige store arrangementer av overordnet betydning når det gjelder profileringen av Kristiansund by. Søknad om slik dispensasjon sendes rådmannen til avgjørelse. 2.9 Kontroll med salg og skjenking Ansvaret med kontroll med utøvelsen av kommunale salgs- og skjenkebevillinger er tillagt kommunen. Vinmonopolets utsalg omfattes ikke av kontrollordningen. I hver kommune skal det være et utvalg som har ansvaret for en slik kontroll. I Kristiansund kommune er funksjonen som kontrollutvalg tillagt driftsutvalget. I henhold til loven skal det avholdes 3 kontroller pr. år i de forskjellige bevillingssteder og ellers ved påkommende behov. 2.10 Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger En bevilling kan inndras for resten av bevillingsperioden eller for en kortere tid ved overtredelse av alkohollovens bestemmelser. Ved vurdering om bevillingen skal inndras og hvor lenge, kan det legges vekt på overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp i forholdet. Gjentatte overtredelser kan derfor føre til en skjerpelse av hvilke reaksjoner man legger til grunn. Alkoholloven har også straffebestemmelser som kan legges til grunn ved overtredelse av loven. 2.11 Delegering av myndighet I henhold til alkohollovens 1-7 er bevillingsmyndigheten for kommunale salgs- og skjenkebevillinger i utgangspunktet lagt til kommunestyret. Bestemmelser om delegering av myndighet er inntatt i lovens 1-12. I henhold til delegasjonsreglementet for Kristiansund kommune har en følgende delegasjon av alkohollovens bestemmelser: Driftsutvalget Tildeling av bevilling herunder tildeling av bevilling for en bestemt del av året. Permanent utvidelse av salgs- og skjenkeområdet (vesentlig utvidelse) Ilegge advarsel og inndragning av salgs- og skjenkebevillinger i forbindelse med brudd på alkohollovens bestemmelser Rådmannen Skifte av styrer og stedfortreder for bevillingen
Side 13 av 29 Tildeling av ambulerende bevilling Tildeling av bevilling for enkelt anledning for en varighet på inntil 14 dager Utvidelse av skjenketid for en enkelt anledning Utvidelse og flytting av skjenkelokale for en enkelt anledning Fastsettelse av bevillingsgebyr i samsvar med alkohollovens satser Vedta å avslå søknad om bevilling dersom bystyret har vedtatt at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger (tak) og søknaden er mottatt etter at dette antallet er tildelt. 3. REVISJON AV ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 3.1 Endringer i forhold til gjeldende plan På bakgrunn av evaluering av gjeldende plan som ble forlagt bystyret i møte 07.10.03, har rådmannen ingen ytterliggående forslag til endringer i det reviderte planforslaget. Ut fra dagens situasjon vil en ikke legge til grunn en vesentlig endring av bevillingsmønsteret i de neste 4 årene. Rådmannen vil her gi en kommentar og eventuelt forslag til endring knyttet til de enkelte punktene i planen. Kommunal målsetting oppfylle hovedintensjonen i alkohollovens ved å redusere alkoholens skadevirkninger gjennom å redusere alkoholbruket opprettholde ro og orden i sentrumsområdet ivareta næringens behov utarbeide en plan over hvilke tiltak som skal rettes mot barn og andre innen det rusforebyggende arbeidet Kommunen har lagt til grunn alkohollovens hovedformål om å begrense alkoholforbruket til grunn ved utformingen av kommunens alkoholpolitikk. Bevillingspolitikken skal være et virkemiddel for å oppnå dette. I en slik vurdering kan begrensing av tilgjengligheten til skjenkestedene ved bruk av skjenke/åpningstider og tak på antall salgs- og skjenkestedene være relevant her. Sterkere kontrolltiltak mot bevillingsstedene kan også være et virkemiddel. En vil foreslå at målsettingen om å utarbeide en ruspolitisk handlingsplan, utgår da dette planarbeidet nå er startet opp. Bevillingsmønster Med utgangspunkt i gjeldende plan samt foreliggende evalueringsrapport, vil en anta at man i hovedtrekk har et bevillingsmønster som samsvarer med den rådende politiske oppfatning i kommunen. I den gjeldende plan er det fastsatt at det skal være 18 års aldersgrense på puber/barer og diskotek hvor alkoholservering er og vil utgjøre hovedtilbudet. Aldersgrensen gjelder ikke ved rusfrie arrangement. En vil foreslå at dette endres slik at aldersgrensen blir absolutt da både politiet og kommunen har dårlige erfaringer med slike såkalte rusfrie arrangement. Selv om det ikke serveres alkohol
Side 14 av 29 på serveringsstedet, har en erfaring med at en stor del av besøkende både under og over 18 år er beruset under slike arrangementet på skjenkestedene. Det finnes også steder hvor driftskonseptet kan være forskjellig på dag og kveldstid og i slike tilfeller kan det være aktuelt med innføring av 18 års aldergrense kun på kveldstid. Det finnes skjenkesteder i kommunen med brennevinsbevilling som i stor grad markedsfører seg i mot ungdom under 20 år og hvor størstedelen av besøkende er under denne alder. Spørsmålet er om en bør sette begrensninger i forhold til brennevinsbevilling mot slike skjenkesteder. Da det i praksis er vanskelig å overholde skjenkebestemmelsene på slike steder i forhold til ulike aldersgrenser for brennevin og øl/vin, vil rådmannen foreslå at det ikke bør gis skjenkebevilling for brennevin til steder som særlig markedsfører seg i mot ungdom. I fjor ble det gitt tre brennevinsbevillinger knyttet til utendørs servering av alkohol som ikke samsvarer med eksisterende handlingsplan som fastsetter at dette kun skal gjelde øl og vin. Rådmannen tolker dette dit hen at dette er den rådende politiske oppfatningen i kommunen. En vil da ut fra likhetsprinsippet foreslå at man endrer dette i den reviderte planen ved at man gir anledning for skjenking av brennevin utendørs. En vil da foreslå følgende endringer i kommunens bevillingsmønster: Det innføres en aldersgrense på 18 år på skjenkesteder hvor alkoholservering er og vil utgjøre hovedtilbudet. En kan også ha en aldersgrense på 18 år på forskjellige tidspunkt på døgnet på steder hvor driftskonseptet endres mellom dag og kveldstid. Det bør ikke gis skjenkebevilling for brennevin på steder som i særlig grad markedsfører seg i mot ungdom Utendørs servering av øl, vin og brennevin kan gis til steder med tilsvarende skjenkebevilling Salgs- og skjenketider Rådmannen har ingen kommentarer til de gjeldende salgs- og skjenketider da disse i stor grad imøtekommer næringens behov. Videre skjermes også til en viss grad beboerne i sentrum ved at skjenkingen avsluttes en time tidligere fra søndag til og med torsdag. Kontroll av salgs- og skjenkebevillinger I henhold til den nye politiske strukturen i kommunen, er kommunens rusmiddelnemnd lagt ned og oppgavene tillagt kommunens driftsutvalg. Retningslinjer for inndragning Iflg. retningslinjene for reaksjonsmønster ved overtredelse av alkohollovens bestemmelse er det fastsatt at reaksjonen ved 1. gangs overtredelse av skal være en advarsel til bevillingshaveren. Det har i løpet av planperioden vært avdekket at bevillingshavere har skjenket ulovlig over tid i lokaler uten skjenkebevilling og hvor reaksjonen fra kommunen kun har vært en advarsel i samsvar med retningslinjene i handlingsplanen. Slike grove brudd på alkohollovens bestemmelser som også reguleres av lovens straffebestemmelser, bør etter rådmannens mening avstedkomme med noe mer enn en advarsel.
Side 15 av 29 Rådmannen vil da foreslå at man ved særs grove overtredelser av alkohollovens bestemmelser kan inndra en bevillingen også ved 1. gangs overtredelse. Delegasjon Den revidere handlingsplan korrigeres i forhold til det nylig vedtatte delegasjonsreglement for kommunen. 3.2 Oppsummering av foreslåtte endringer Følgende endringer er foreslått av rådmannen i forhold til nåværende alkoholpolitisk handlingsplan 2000-2004: Kap. 3 Kommunal målsetting Utarbeide en plan over hvilke tiltak som skal rettes mot barn og andre innen det rusforebyggende arbeidet utgår Kap 4.1 Generelle retningslinjer 2. avsnitt: Aldersgrensen gjelder ikke ved rusfrie arrangement på stedet. Ved rusfrie arrangement for ungdom skal det ikke parallelt skjenkes noen form for alkohol utgår 2. avsnitt: På steder hvor driftskonseptet kan være forskjellig på dag og kveldstid, kan det være aktuelt med innføring av 18 års aldergrense kun på kveldstid legges til Kap. 4.4 Skjenkebevillinger Pkt. a) Det bør ikke gis skjenkebevilling for brennevin på steder som i særlig grad markedsfører seg mot ungdom og hvor en stor del av de besøkende er under 20 år legges til Pkt. d) 1. punktum: Utendørs servering av øl, vin og brennevin kan gis til steder med tilsvarende skjenkebevilling - endres 3.3 Saksgang Den reviderte handlingsplanen skal danne grunnlaget for bevillingsmønsteret i kommunen slik at kommunens arbeid med bevillingssaker får en profil som er ønskelig sett i forhold til målsettingene i alkoholloven og kommunens bevillingspolitikk. Videre skal planen være retningsgivende for behandling av samtlige salgs- og skjenkebevillinger i kommunen som opphører den 31.06.04 og som skal videreføres i de neste 4 år. En har da lagt opp til følgende saksgang for den alkoholpolitiske handlingsplanen samt fornyelse at de eksisterende salgs- og skjenkebevillingene: 1. Utkast til revisjon av planen Utviklingsutvalget 16. mars 2. Planen til ettersyn To uker 3. Ny behandling Utviklingsutvalget 11. mai 4. Sluttbehandling Bystyret 25. mai 5. Fornyelse av bevillingssaker Driftsutvalget 15. juni Vedlagt saken følger: Alkoholpolitisk handlingsplan 2000 2004 Evaluering av kommunens alkoholpolitiske handlingsplan, bystyresak 51/03
Side 16 av 29 Forslag til VEDTAK: Utviklingsutvalget slutter seg til rådmannens forslag til ny Alkoholpolitisk handlingsplan for Kristiansund kommune 2004-2008 Planen legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Saksbehandler: Svein Heggem Helge Carlsen kommunalsjef
Side 17 av 29 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/204/692/04 144/A10 Petter Ingeberg 23.01.2004 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget 16.03.2004 04/4 LOKAL RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE I KRISTIANSUND 2004-2007 Nasjonal rammeplan for barnehagen er en forskrift til barnehageloven og ble gjort gjeldende i 1996. Man fikk da for første gang nasjonale retningslinjer for barnehagens pedagogiske innhold. I følge barnehageloven kan barnehagens eier tilpasse den nasjonale planen til lokale forhold. Som følge av dette ble det i 1999 vedtatt en lokal rammeplan for de kommunale barnehagene i Kristiansund for perioden 1999 2003. Etter drøfting i barnehagenettverket, som omfatter alle barnehagene i Kristiansund (15 stk), ble man våren 2003 enige om å rullere den lokale rammeplanen slik at den nå blir et pedagogisk styringsdokument for samtlige barnehager uavhengig av eierforhold. Intensjonen med dette er: En mer helhetlig og felles satsing i forhold til alle barnehagebarn i Kristiansund Økt samarbeid og tilhørighet i barnehagesektoren for foreldre, ansatte og politikere Bedre styring og prioritering av ressurser Forenkling av barnehagens årlige planarbeid på områder som er felles for alle barnehager. En arbeidsgruppe med representanter fra barnehagenettverket og utviklingsseksjonen laget et utkast som høsten 2003 var på høring i samtlige barnehager. Utkastet var tilpasset vedtakene i Småspor. Det endelige forslag til lokal rammeplan som nå legges fram er et omforent forsag som alle barnehagene i Kristiansund har sluttet seg til. Den lokale rammeplanen som nå foreligger er: En lokal tilpasning av den nasjonale rammeplanen til lokale forhold En informasjonskilde for foreldre som vil ha mer kunnskap om innholdet barnehagen Et styringsredskap for barnehagene ved utarbeidelse av årsplan og ved planlegging av innhold og oppgaver. Rådmannen slutter seg til det arbeidet som er utført og rår til at følgende vedtak blir fattet: Utviklingsutvalget godkjenner lokal rammeplan for barnehagene i Kristiansund 2004 2007. Anton Monge rådmann
Just Ingebrigtsen kommunalsjef
KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/569/2165/04 G12 Stein Kulø 03.03.2004 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget 16.03.2004 04/5 PLAN FOR SKOLEHELSETJENESTEN. Som eget mangfoldiggjort vedlegg følger Plan for skolehelsetjenesten, datert februar 2004. Planen er 2-delt, og i del 1 (den generelle del) beskrives bl.a. plangrunnlag, barn og unges helsesituasjon, nasjonale innsatsområder, skolehelsetjenestens formål, oppgaver, hovedarbeidsområder og kommunale mål for helsetjenesten. Metoder og tiltak blir også nærmere vurdert i del 1. I del 2 av planen framkommer en systematisk oversikt over metoder, tiltak og konkrete innsatser som gjøres på det enkelte klassetrinn. Alle ansatte ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten har vært involvert i arbeidet med utarbeidelse av planen, med innspill fra øvrige samarbeidspartnere. Planen har også vært forelagt statlig tilsynsmyndighet Fylkesmannen ved Fylkeslegen. I metodeoversikten (kapittel 13) framgår hvilke avvik som framkommer fra den generelle veileder for skolehelsetjenesten. Planen fremmes for Utviklingsutvalget fordi man: Ønsker å holde politikerne oppdatert på de faglige utfordringer i de ulike tjenestene. Fra sentrale myndigheter er det fremhevet at det er sterkt ønskelig at planer for de ulike helsetjenester er politisk forankret. Som vedlegg til dette saksframlegg følger den konkrete handlingsplanen for skolehelsetjenesten for 2004 2008. På bakgrunn av ovenstående, fremmer rådmannen følgende forslag til VEDTAK: Utviklingsutvalget vedtar Plan for skolehelsetjenesten datert februar 2004. Anton Monge rådmann Helge A. Carlsen kommunalsjef
VEDLEGG 1. HANDLINGSPLAN SKOLEHELSETJENESTEN 2004-2008. 1.Utvikle en skolehelsetjeneste som tilstreber at eleven går ut av skolen med en så god helse som mulig, og med en adferd som påvirker helse, livsstil og livskvalitet i positiv retning. 1.1. Stimulere elevene til positiv livsutfoldelse, og bidra til et godt lærings- og arbeidsmiljø for elevene 1.1.1.Veiledning med fokus på mestringsstrategier og elevens ressurser. 1.1.2. Selvhevdelsesgrupper 1.1.3. Helseundersøkelser, helseopplysning og vaksinasjon. 2004 2005 kont. 2.Alle elevene skal ha et minimum av likt tilbud fra skolehelsetjenesten. 3.De elevene som trenger ekstra oppfølging, skal være sikret dette. 1.2. Trekke elevene selv med i utviklingen av skolehelsetilbudet. 1.2.1. Brukerus. 1.2.2. Jevnlige møter m. elevråd og organisasjoner. 3.år kont. 2.1. Metodeoversikten gjennomføres. 2.1.1. Se ellers 1.1.3. kont. 3.1. Nært samarbeid med andre samarbeidsparter 3.1.1. Etablere gode, formelle samarbeidsrutiner med skolen, PPT,fastlegene, b.vern, BUP og andre. 3.1.2. Deltagelse i basisteam 3.1.3. Deltagelse på planleggingsdager. 3.1.4. Deltagelse på rektormøter v. behov. 2005 kont. 2004 årlig 3.2. Samarbeid med foreldrene og elevorganisasjonene 3.2.1. Jevnlige møter m. elevråd og elevorganisasjonene. 3.2.2. Deltakelse på foreldremøter 3.2.3. Økt bruk av hjembesøk som metode. årlig årlig 2004 3.3 Bidra til samordning av tjenestetilbud til elever m. spes. behov. 3.3.1. Deltakelse i ansvarsgrupper. 3.3.2. Deltakelse i utarbeidelse av Individuelle Planer. kont. kont. 4. Skolehelsetjenesten skal gi tilbud til elever i videregående skole 4.1. Helsetjeneste med flere faggrupper 4.2. Videreutvikle samarbeid med 4.1.1. Vurdere økte/nye stillings ressurser 4.2.1. Felles treffetider 2007 2005