Nye Deichmanske hovedbibliotek

Like dokumenter
Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø

MUNCH & DEICHMANSKE - MODERNE BYGG MED LAVT ENERGIBRUK

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Evaluering passivhus

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus

Energivurdering av Marienlyst skole

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Resultater av evalueringen

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

SIMIEN Evaluering lavenergihus

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Energikonsept Strindveien 4

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

Monika Zandecka Ulimoen /5

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Riska Boas tilbygg RAPPORT. Sandnes kommune. Evaluering av bygningens energiytelse OPPDRAGSGIVER EMNE

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

SIMIEN Evaluering passivhus

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

SIMIEN Resultater årssimulering

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN. Resultater årssimulering

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

SIMIEN Resultater årssimulering

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

SIMIEN Resultater årssimulering

MILJØOPPFØLGINGSSKJEMA

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

til passivhus - et fremskritt?

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

ffsimien Resultater årssimulering

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Passivhusstandarden NS 3701

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Frydenhaug skole. Fra passivhus til nesten Frudenullenergi

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Difis miljøkriterier for bygg. NKF God grønn prosjektledelse Fornebu Hans Olaf Delviken

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Helhetlige og miljøvennlige energiløsninger på Norges hovedflyplass T2 prosjektet

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate

Rapport MULTICONSULT. Mandal VGS. Energi. Energiutredning Mandal VGS. Vest Agder Fylkeskommune. Ikke begrenset

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS

Energikonsept - Haugesund sykehus HaugesundBygg2020

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes Eiendomsselskap KF. Energiberegning TEK10 med vurdering mot lavenergistandard OPPDRAGSGIVER EMNE

SIMIEN Resultater årssimulering

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Dilemmaer og balansering av krav

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

LECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

HADELAND Videregående Casestudie

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Miljøoppfølgingsskjema

SIMIEN Evaluering TEK 10

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Resultater av evalueringen

Tiltak for bedre energieffektivitet

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10

Transkript:

Nye Deichmanske hovedbibliotek Integrert energi- og miljødesign i praksis Geir Tore Møgedal Gruppeleder Energi i bygg, Asplan Viak AS

Konkurranse 2008:

Nye Deichmanske hovedbibliotek

Diagonale

Fremstå som en lampe i byen

Gløde som en lampe om kvelden

Miljøkrav i prosjektet De nye kulturbyggene (Deichman og Lambda) skal være ledende både når det gjelder energiøkonomisering og reduserte CO 2 -/klimagassutslipp. Bystyresak 245/09 http://sandsliblogg.skanska.no/

Hvordan prosjektere noe i 2010 som er ledende innen energi og miljø i 2017?

Miljørådgivning Deichman Tidlig involvering Miljø tema på alle p-møter Klimagassregnskap og energiberegninger Miljøoppfølgingsplan à Tidlig avdekking av motstridende ønsker og konsekvenser av miljøkrav

Miljøkrav i prosjektet 2010 Skissefase ü Konkretisering av miljømål ü Lavenergi+ ü Klimagassutslippene skal reduseres med mer enn 50 % i forhold til utførelse etter dagens praksis 2011 ü Utredning av passivhus ü FutureBuilt-prosjekt 2011/2012 Forprosjekt ü FutureBuilt og passivhus à miljøarbeidet høyere status http://sandsliblogg.skanska.no/

Utfordringer Ferdigstilling 2017: Kravene til miljø er i endring, utviklingen går hurtig og endringstakten er økende: Vi sikter på et bevegelig mål. Konsekvenser av miljømålene Hva koster et passivhus? Hvilke materialer er OK å bruke? Sammenligning mot referansetall Hvilke referanser skal vi sammenligne med? Beskrive bruksbetingelser Hva blir reell drift? Motstridende ønsker Mulig med passivglasshus? Multimediebygg med lavt kjølebehov?

Skisseprosjekt - Miljø- og energikonsept Kompakt bygningskropp med 3 «Diagonale» lyssjakter gjennom alle etasjer Bygningskropp med høy isolasjonsgrad med div. fasadealternativer for dagslystilgang, middels høy isolasjonsgrad og solavskjerming Desentralisert ventilasjon med 2 eller flere aggregater i hver etasje - behovsstyring og 80 % varmegjenvinningsgrad over året. Eksponert betong + tradisjonelle varme-/kjøleløsninger Fjernvarme og fjernkjøling fra Hafslund Forutsatt energieffektiv belysning Høye IKT-laster

Forprosjekt - Miljø- og energikonsept Kompakt bygningskropp med 3 «Diagonale» dagslyssjakter gjennom alle etasjer Bygningskropp med høy isolasjonsgrad (>50 cm i taket) og med egenutviklet fasadealternativ for god dagslystilgang, høy isolasjonsgrad og god solavskjerming (U-verdi ca 0,417 W/m 2 K) Desentralisert ventilasjon med 2 eller flere aggregater i hver etasje økt behovsstyring og 85,5 % varmegjenvinningsgrad over året. Innblåsning via installasjonsgulv. TABS i tak og konvektorer ved vinduer for varme-/kjøleløsninger Fjernvarme og fjernkjøling fra Hafslund Energieffektiv belysning og mer avansert behovsstyring Høye IKT laster: Dette jobbes det med for å redusere kjølebehovet

Spesifikt energibehov Deichman TEK07 = 180 kwh/m 2

Teoretisk besparelse av energiforbruk TEK10 165 kwh/m 2 år passivnivå 84 kwh/m 2 år = 81 kwh/m 2 år kwh/m 2 200 150 100 81 kwh/m 2 x 19 260 m 2 oppvarmet BRA = 1 560 000 kwh pr år 50 0 TEK10 Forprosjekt

Energimerke i dag

Energimerke: Grønn A Levert energibehov på 85 kwh/m 2 (A krav < 105 kwh/m 2 ). Energikarakter A <= 105 kwh/m² ENERGIMERKE A B <= 158 kwh/m² C <= 210 kwh/m² D <= 256 kwh/m² Beregnet levert energi normalisert klima: 85 kwh/m 2 Sum andel el/olje/gass av ne;o oppvarmingsbehov: 30,0 % E <= 302 kwh/m² F <= 453 kwh/m² G > 453 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming

Energimerke fra 1. juli 2013:

Støtte fra Enova Enova s standardsatser for PH-oppnåelse: 350 kr/m 2 Ny Teknologi: Egenutviklet fasadeløsning Ny teknologi: TABS Thermo Active Building System, Betongkjerneaktivering Hvis vi kan bidra til at de som går i front får realisert sine bygg, er vi med på å endre markedet framover, sier avdelingsdirektør Audhild Kvam til Norsk VVS. 7.feb.2012

Egenutviklet fasade

Høye vertikale glassfelt som slipper dagslyset langt inn i lokalene Avrundede profiler / bæring slipper inn mer dagslys Integrert solavskjerming (duk / screen) som ligger beskyttet med et utvendig glass. g-verdi under kravet i TEK på 0,15

Foto fra modell

U-verdi fasadefelt Må se på hele fasaden som et curtain wall / glassfasade Glassfelt 1 + 3 + 1 (lag) U 3-glass = 0,5 W/m 2 K, totalt U totglass = 0,435 W/m 2 K Hele feltet inkludert dekkeforkant og bæresystem U m = 0,417 W/m 2 K

Thermo Active Building System TABS varme- og kjøleeffekter

Varme- og kjøleeffekter på ulike flater

Distribusjonssystem

Referanser

Ventilasjon Energieffektiv viftedrift ü Desentraliserte aggregater ü Innblåsing fra gulvet Høy varmegjenvinning ü Nok areal til store aggregater

Grønn IT Andelen skjermer, etc er svært stor ift servere. Innflytelse på inneklima er dermed utfordrende og vil påvirke prosjekteringen av VVS-tekniske installasjoner. Strategi Utfordre bransjen allerede nå Søke de mest energieffektive løsningene Vurdere alternative løsninger Utforme egne innkjøpskriterier

Klimagassregnskap

Klimagassutslipp Betong med lavere CO2-utslipp tilknyttet produksjonen. Resirkulert stål og aluminium. Resirkulert gips eller gips med mindre rågips evt. substitutter Klimagassutslipp fra produkter vurderes for hele byggets levetid Klimagassregnskapet følges opp gjennom hele prosjekteringen

Materialbruk Kjemikaliebruk i hht prioritetslisten og REACH unngås Det søkes lavemitterende materialer i hht klasse M0 og M1 Det søkes å unngå bruk av materialer fra truede arter og knappe, ikke fornybare ressurser Det innhentes EPD fra de mest brukte materialene

Deichman i dag Varmetap ü kompakt bygningskropp ü egenutviklet fasade med gjennomsnittlig U-verdi 0,45 W/m 2 K ü > 50 cm isolasjon i taket Utnytting/skjerming av sol ü 3 «diagonale» dagslyssjakter ü egenutviklet fasade for dagslystilgang/solavskjerming Kjøling ü betongkjerneaktivering (tabs) Ventilasjon ü desentralisert: 2-3 aggregater pr etasje ü behovsstyring ü høy varmegjenvinning ü innblåsing via installasjonsgulv Belysning ü lavt effektbehov, LED ü behovsstyring Materialbruk ü Lavkarbonbetong ü Høy andel av resirkulert stål og aluminium

Nye krav og regler.. representerer en mulighet for de offensive, samtidig som det vil være en begrensning for alle som vil gjøre som de alltid har gjort

Det er bare å glede seg!

Kostnader fra TEK 07 til passivhusnivå Vi antar at merkostnaden fra TEK07 til passivhusnivå utgjør +/- 12 % av byggekostnad ekskl. mva. Merkostnadene ligger da i området 100 140 mill. NOK ekskl. mva.

Ny energiteknologi «Egenutviklet» fasade for optimalisering av dagslysinnslipp og solbeskyttelse TABS Thermo Active Building System. Betongkjerneaktivering Grønn IT periferiutstyr må være lavenergi for å opprettholde et godt inneklima. Oslo kommunes innkjøpsordninger kan p.t. ikke benyttes.

Årlig energibesparelse TEK07 180 kwh/m 2 84 kwh/m 2 = 96 kwh/m 2 Areal: 19260 m 2 oppvarmet BRA Energibesparelse med NS3031 inndata = 1,85 GWh/år Reelt energiforbruk er foreløpig beregnet til ca. det doble Reell energibesparelse kan mulig ligge på 3-4 GWh/år

Kostnader miljøprosjektering hittil RIM: ca. 2,5 mill. NOK ARK + RI + PL: ca. 3,5 mill. NOK TOTALT miljøprosjektering ca. 6 mill. NOK

Forprosjekt - kostnader Innarbeidelse av passivhuskriteriene okt. 2011 Tiltak Netto varmebehov Netto kjølebehov P85- kostnadsestimat Status per okt 2011 Forbedre U- verdi vinduer - 2,1 0,2 7 200 000 OK Optimalisering av OK solskjerming - 0,6 0,2 2 200 000 Forbedre varmegjenvinning OK aggregater - 1,5 0 1 800 000 Forbedre SFP (energibruk til OK vifter) 0,1 0 2 400 000 Betongkjerneaktivert OK oppvarming og kjøling - TABS - 6,2-1,1 10 800 000 Hybrid- og nattventilasjon OK med takluker - - 2 200 000 Energieffektiv belysning - - 3 500 000 OK Delsum energitiltak - 9,3-0,9 30 100 000 Energitiltak + usikkerhet og merprosjektering = 40,9 mill NOK

Varmetapsbudsjett skisseprosjekt Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap vinduer/dører 31,0 % Varmetap gulv 4,4 % Varmetap kuldebroer 5,6 % Varmetap tak 2,4 % Varmetap yttervegger 4,8 % Varmetap infiltrasjon 11,8 % Varmetap ventilasjon 40,0 %

Nye Deichman ett av de mest miljøvennlige bygg som planlegges i dag MÅL: Passivhusnivå og halvering av klimagassutslippene

Energi- og miljøambisjoner? Ledende både når det gjelder energiøkonomisering og reduserte klimagassutslipp Underlagt krav i Bjørvikas overordnede miljøoppfølgingsprogram (OMOP) Klimagassutslippene reduseres med mer enn 50 % i forhold til utførelse etter dagens praksis (mai 2010)

Skisseprosjektet - energibehov Levert energi i hht. energimerkeordningen: 87 kwh/m 2 Netto energibehov i hht. NS3031: 88 kwh/m 2

Oppnåelse ift PR42 Innarbeidelse av passivhustiltak i forprosjektet okt 2011