Skatteetaten Rettledning til RF-1197 Rederibeskatning 2015 Fastsatt av Skattedirektoratet for inntektsåret 2015 Generell informasjon Reglene i sktl. 8- flg. gjelder for norske aksje- og allmennaksjeer, samt deltakerlignede er (inkl. NOKUS-) som har minst én deltaker som krever seg lignet innenfor rederiordningen. Reglene gjelder også for skattemessig hjemmehørende i et annet EØS-land, som tilsvarer aksje eller allmennaksje stiftet i henhold til norsk slovgivning, dersom et kun driver kvalifiserende skipsfartsvirksomhet med skatteplikt til Norge. Se sktl. 8- annet ledd. Valget om å tre inn i rederi-ordningen må skje samlet for alle kvalifiserende som tilhører samme konsern, jf. aksjeloven 1-3 og allmennaksjeloven 1-3, på det tidspunkt ene leverer selvangivelsen. Se sktl. 8-12 annet ledd. I M ellomværender og tr ansaksjoner med k onser nselsk ap/ aksjonærer/deltakere RF-1123 skal benyttes vedrørende transaksjoner og mellomværender med nærstående. Etter sktl. 8-14 fjerde ledd skal det foretas gevinstbeskatning dersom et i 2015 har ervervet andeler i deltakerliknet eller NOKUS fra beslektet. Dette gjelder ikke hvis realisasjonen skjer fra som er rederibeskattet, eller hvis andelen ikke omfattes av fritaksmetoden i sktl. 2-38. Selskapet skal gi opplysninger om hvorvidt slike transaksjoner er gjennomført i 2015 ved å krysse ja/nei. Eventuell gevinst skal føres i post 605, jf. nærmere i rettledningen til denne posten. Opplysninger om EØSregistrert tonnasje Aksje 1 innenfor ordningen må opprettholde eller øke sin andel EØSregistrerte tonnasje, jf. sktl. 8-11 åttende ledd. Andel EØS-registrert tonnasje i inntektsåret sammenholdes med andelen EØS-tonnasje på måletidspunktet. Kravet om å opprettholde eller øke andel EØSregistrert tonnasje gjelder ikke så lenge et har minst 60 prosent EØS- 1 Der som ikk e annet er nevnt, vil henvisning t il aksje også omfat te allmennaksje. RF-1126B registrert tonnasje. Deltakerlignede er og NOKUS-er har ikke et selvstendig krav til EØS-registrert tonnasje. Slike er skal likevel gi opplysninger om EØS-registrert tonnasje under romertall V. For som var innenfor ordningen i inntektsåret 2005, er måletidspunktet 1. juli 2005. Selskap som har trådt inn i ordningen i et senere inntektsår, vil ha måletidspunkt pr. 1. januar i inntredenåret. Dersom et har trådt inn i ordningen samme år det er stiftet, skal andel EØS-registrert tonnasje måles på det tidspunkt et har ervervet kvalifiserende eiendel. Det enkelte aksjes krav til EØSregistrert tonnasje gjelder ikke dersom den samlede andelen EØS-registrert tonnasje innenfor ordningen (dvs. vurdert i forhold til samtlige er innenfor ordningen) er opprettholdt eller økt i det foregående inntektsåret. Andelen EØS-registrert tonnasje pr. 32.2014 er redusert i forhold til andel EØS-registrert tonnasje 32. 2013, jf. brev av 1..2015 fra FIN. Dette innebærer at det gjelder et krav til EØS-registrert tonnasje for inntektsåret 2015. Dersom aksjeet har bestemmende innflytelse over annet innenfor ordningen iht. regnskapsloven 1-3, skal andelen EØS-registrert tonnasje beregnes samlet på moret og datterets hånd. Kravet til EØSregistrert tonnasje vil i slike tilfeller gjelde den konsoliderte gruppens samlede tonnasje. Det er moret som skal opplyse om samlet andel EØStonnasje i postene 0/1 og 120. Dersom et har kontroll over et deltakerlignet eller NOKUS, skal EØS-registrert tonnasje og total nettotonnasje i det underliggende i sin helhet tilordnes et med bestemmende innflytelse. Aksje som er kontrollert av annet innenfor ordningen iht. regnskapsloven 1-3, skal bare fylle ut post 130. Det skal fastsettes nytt flaggkrav på måletidspunktet dersom et har vært part i fusjon eller fisjon. For beregning av ny andel EØS-registrert tonnasje, se Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr. 1158 ( fsfin. ) 8-11-4. Også ved oppkjøp, inntreden, nystiftelse mv. som fører til at ett eller flere er blir tilknyttet en konsolidert sgruppe, skal det fastsettes nytt flaggkrav for den konsoliderte sgruppen. Det samme gjelder ved salg, uttreden mv. som fører til opphør av en konsolidert sgruppe, eller at ett eller flere ikke lenger inngår i en konsolidert sgruppe. Om beregningen av nytt flaggkrav, se fsfin. 8-11-5. Post 0 Opplysninger om andel EØS-registrert tonnasje for aksje som har vært innenfor ordningen siden inntektsåret 2005 Her opplyses hvilken andel EØSregistrert tonnasje et hadde på måletidspunktet 1.7.2005. Dersom et har bestemmende innflytelse over annet innenfor ordningen iht. regnskapsloven 1-3, skal andelen EØS-tonnasje oppgis samlet for ene. Posten skal ikke fylles ut av deltakerlignet, samt aksje som er kontrollert av annet innenfor ordningen. Post 1 Opplysninger om andel EØS-registrert tonnasje for aksje som har trådt inn i ordningen etter inntektsåret 2005 Selskapet skal opplyse hvilket inntektsår det trådte inn i ordningen. Se for øvrig ovenfor i post 0 om hvordan andelen EØS-registrert tonnasje skal fastsettes, og hvilke som skal fylle ut posten. Post 120 Andel EØS-registrert tonnasje pr. 32.2015 Dersom et har bestemmende innflytelse over annet innenfor ordningen iht. regnskapsloven 1-3, skal andelen EØS-tonnasje pr. 32.2015 oppgis samlet for ene. Dersom et ikke har bestemmende innflytelse over annet, hentes andelen EØS-registrert tonnasje fra post 540. Posten skal ikke fylles ut av aksje som er kontrollert av annet innenfor ordningen, samt deltakerliknet. Post 130 Opplysninger om mor innenfor ordningen Her opplyses navn og organisasjonsnummer på mor
innenfor ordningen. Dersom et er eid i kjede med flere rederibeskattede er, oppgis det ultimate moret innenfor ordningen. Post 140 Opplysninger om datter innenfor ordningen Her opplyses navn og org.nr. på samtlige underliggende som aksjeet har bestemmende innflytelse over iht. regnskapsloven 1-3. Dette gjelder både aksje, deltakerliknet og NOKUS. Også indirekte kontrollerte skal medtas. II Inntredelsesbeskatning (Fylles ut av aksjeer) Postene under romertall II skal bare fylles ut av aksjeer som trer inn i rederiordningen i 2015, dvs. som var liknet etter de ordinære reglene i 2014 eller som er nystiftet i 2015. I det året aksjeet trer inn i den særskilte rederibeskatningsordningen skal et som hovedregel skattlegges for differansen mellom markedsverdier og skattemessige verdier. Det skal være kontinuitet for finansielle poster. Dette innebærer bl.a. at latente gevinster på driftsmidler, andeler i deltakerliknede er, aksjer/andeler i NOKUS-er, gevinst- og tapskonto, tom positiv saldo mv. blir beskattet ved inntreden i ordningen. Underskudd til fremføring pr. 32.2014 kommer indirekte til fradrag i gevinstoppgjøret ved at underskuddet reflekteres i verdiene som legges til grunn ved beregningen. Slikt underskudd skal derfor ikke videreføres som separat fradragspost etter inntreden. Post 200 Regnskapsmessig egenkapital 32.2014 Beløpet hentes fra næringsoppgaven (RF-1167) post 94 for inntektsåret 2014. Post 205 Korreksjon for markedsverdi for skip Ved inntreden skal markedsverdien pr..2015 av ets skip legges til grunn for gevinstberegningen. Bokført verdi av skipet/skipene trekkes fra markedsverdien, slik at eventuell merverdi legges til utgangsverdien og mindreverdi trekkes fra. Det anbefales at det gis tilleggsopplysninger om fastsettelse av markedsverdien i eget vedlegg. Post 2 Markedsverdi av andeler i deltakerliknede er/nokus Selskapets andeler i deltakerliknede og NOKUS- pr..2015 skal verdsettes til markedsverdi ved inntreden. Bokført verdi av andelen(e) pr. 32.2014 trekkes fra markedsverdien, slik at eventuell merverdi (positiv differanse) legges til utgangsverdien, og mindreverdi (negativ differanse) trekkes fra. Det anbefales at det gis tilleggsopplysninger om fastsettelse av markedsverdien i eget vedlegg. Post 220 Finansielle eiendeler som er skattepliktige Finansielle eiendeler som er skattepliktige etter reglene i sktl. 8-15 annet ledd skal medgå i inntektsoppgjøret med sin skattemessige verdi. Aksjer, andeler i aksjefond og finansielle instrumenter som ikke er omfattet av fritaksmetoden skal føres til skattemessig verdi. Det samme gjelder andeler i verdipapirfond, sertifikater, obligasjoner mv. For bankinnskudd og kortsiktige fordringer i utenlandsk valuta hvor det løpende er ført agio/disagio, vil den skattemessige verdien normalt samsvare med bokført verdi. Slike eiendeler behøver i slike tilfeller derfor ikke medtas i posten. Den skattemessige verdien av langsiktige fordringer i utenlandsk valuta vil for er som løpende fører valutasvingninger over resultatet tilsvare bokført verdi pr. 32.2014 korrigert for urealisert agio/disagio som skattemessig ikke er inntektsført/fradragsført. Skattemessig verdi vil normalt kunne beregnes ved å korrigere bokført verdi med andel av midlertidig forskjell pr. 32.2014 i RF- 1217 post 13 som er knyttet til fordringen. Dersom skattemessig verdi er høyere enn bokført verdi, skal differansen føres med positivt fortegn i høyre kolonne. Dersom skattemessig verdi er lavere enn bokført verdi, skal differansen føres med negativt fortegn i høyre kolonne. Post 225 Korreksjon for gjeld i valuta For kortsiktig gjeld i utenlandsk valuta hvor det løpende er ført agio/disagio, vil den skattemessige verdien normalt samsvare med bokført verdi. Slike gjeldsposter behøver derfor ikke medtas i posten. Den skattemessige verdien av langsiktig gjeld i utenlandsk valuta vil for er som løpende fører valutasvingninger over resultatet tilsvare bokført verdi pr. 32.2014 korrigert for urealisert agio/disagio som ikke skattemessig er inntektsført/ fradragsført. Skattemessig verdi vil Side 2 normalt kunne beregnes ved å korrigere bokført verdi med andel av midlertidig forskjell i RF-1217 post 13 som er knyttet til gjelden. Beløpene i kolonne I og II skal føres med positive verdier. Dersom bokført verdi er lavere enn skattemessig verdi, skal differansen føres med negativt fortegn i høyre kolonne. Post 230 Korreksjon for regnskapsmessige avsetninger mv. I denne posten vil pensjonsforpliktelser, avsetning for forpliktelser, uopptjent inntekt mv. inngå. Avsetning for betalbar skatt som ikke er utliknet, samt avsatt utbytte, skal ikke inngå i posten. Normalt vil slike avsetninger ikke ha noen skattemessig verdi. Beløp i kolonne I (og evt. II) skal føres med positiv verdi. Post 235 Tillegg for utsatt skatt/fradrag for utsatt skattefordel Bokført utsatt skatt fra næringsoppgaven post 2120 pr. 32.2014 føres med positivt beløp, mens bokført utsatt skattefordel i næringsoppgavens post 70 medtas med negativt beløp. Post 238 Øvrige korrigeringer til utgangsverdien Her føres mer- eller mindreverdi knyttet til andre eiendeler og forpliktelser, for eksempel innleieavtale av skip som er gunstigere eller dårligere enn markedsforholdene pr..2015. Mer- eller mindreverdi på leasingavtaler føres også her. Leasingavtaler hvor et anses som skattemessig eier, føres i post 205. Post 240 Sum utgangsverdi Her føres summen av postene 200-238 Beløpet skal tilsvare ets verdi fastsatt etter bestemmelsen i sktl. 8-14 tredje ledd annet punktum. Post 2 Regnskapsmessig egenkapital 32.2014 Beløpet hentes fra næringsoppgaven (RF-1167) post 94 for inntektsåret 2014. Post 255 Netto positive/negative midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier Her føres summen av positive og negative forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Beløpet hentes fra RF-1217 post 182 pr. 32.2014. Beløpet skal korrigeres for eventuelt beløp i post 181. Netto positiv midlertidig forskjell føres med negativt beløp i høyre kolonne, mens netto negativ forskjell føres med positivt beløp i høyre kolonne.
Post 258 Positiv/negativ forskjell knyttet til andeler i deltakerliknede er Her føres forskjell mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på andeler i deltakerliknet pr. 32.2014. Forskjellen fastsettes til differansen mellom bokført verdi av andelen og andelens beregnede skattemessige verdi. Skattemessig verdi beregnes ved å multiplisere skattemessig egenkapital i det deltakerliknede et pr. 32.2014 med eierandelen, med tillegg for overkurs/fradrag for underkurs på ervervstidspunktet, samt korreksjon for eventuelt fremførbart underskudd på andelen for kommandittist. Dersom et (A) har ervervet andelen fra beslektet (B) i løpet av de siste 3 år før inntreden, skal økt inngangsverdi som skyldes positiv endring i over- eller underpris holdes utenfor ved beregningen av inntredengevinst. Dette innebærer at overpris i det beslektede et skal videreføres hos A ved fastsettelsen av skattemessig verdi på andelen dersom ny beregnet overpris ved A s erverv ville gitt en høyere overpris. Tilsvarende gjelder dersom B har underpris, og denne reduseres ved A s erverv, eventuelt at det beregnes overpris ved A s erverv. Dersom det er ført resultatforskjeller på andelen pr. 32.2014 i post 124 i RF- 1217, og/eller forskjell i post 123, skal beløpet korrigeres i den forskjell som beregnes ovenfor. Netto positiv forskjell føres med negativt beløp i høyre kolonne, mens netto negativ forskjell føres med positivt beløp. Post 260 Regnskapsført utsatt skatt/utsatt skattefordel Bokført utsatt skatt fra næringsoppgaven post 2120 pr. 32.2014 føres med positivt beløp, mens bokført utsatt skattefordel i næringsoppgavens post 70 medtas med negativt beløp. Post 270 Sum inngangsverdi Her føres summen av postene 2-260. Beløpet skal tilsvare ets skattemessige verdi fastsatt etter bestemmelsen i sktl. 8-14 tredje ledd tredje punktum. Post 290 Gevinst/tap ved inntreden Gevinsten/tapet beregnes til utgangsverdien i post 240 med fradrag for inngangsverdien i post 270. Gevinsten overføres post 603. Et eventuelt tap kan ikke fremføres til fradrag i fremtidig inntekt, og faller bort. III Inntektstillegg for høy egenkapital (Fylles bare ut av aksje) Tillegg for høy egenkapital beregnes bare på skattesubjektets hånd. Deltakerliknede er, herunder NOKUS-er, skal derfor ikke fylle ut disse postene i skjemaet. Beregningen for aksjeer gjøres ved at den delen av bokført egenkapital som overstiger 70 % av summen av gjeld og egenkapital, multipliseres med en normrente. For å unngå at samme verdi medtas i beregningen for to eller flere, skal bokført verdi av aksjer i underliggende rederibeskattede trekkes ut ved beregningen. Når det gjelder aksjer og andeler i underliggende deltakerliknede er og NOKUS som er bokført etter kostmetoden, skal disse bokførte verdiene erstattes med deltakers andel av bokført totalkapital i de underliggende ene. Er andelen/-aksjene bokført etter egenkapitalmetoden, skal deltakers bokførte verdi av andelen økes med deltakers andel av det underliggende ets gjeld. Både for andeler ført etter kostmetoden og egenkapitalmetoden skal dessuten en forholdsmessig andel av disse ers gjeld være med når aksjeets egenkapitalandel skal beregnes. På denne måten skal metode for bokføring ikke påvirke beregnet inntektstillegg. Dog vil deltakers eventuelle over- eller underpris ikke bli hensyntatt når andelen/aksjen er ført etter kostmetoden. For eiendeler bokført til virkelig verdi etter IFRS, skal det ved beregningen korrigeres for gevinst som er ført til fond for urealiserte gevinster etter asl./asal. 3-3a. Gevinst tilsvarende differansen mellom balanseført verdi og anskaffelseskost, som er ført til fond for urealiserte gevinster etter asl./asal. 3-3a, skal trekkes fra totalkapitalen ved beregning av inntektstillegget. Dette kan eksempelvis gjelde skip og finansielle instrumenter, herunder børsnoterte aksjer. Den korrigerte verdien føres i post 301. Dersom andel i deltakerliknet er ført til virkelig verdi etter IFRS, skal dette behandles på samme måte som om man hadde benyttet egenkapitalmetoden eller kostmetoden, avhengig av hvilken metode anskaffelseskost er fastsatt etter. Det bes opplyst i vedlegg om et fører regnskapet etter IFRS og har korrigert totalkapitalen for slike gevinster. For nystiftet føres åpningsstatus i kolonnen for. Beregnet tillegg i post 345 reduseres forholdsmessig etter antall dager et har eksistert i året. For som fører betalbar skatt eller utsatt skatt i balansen, se nærmere om beregningen under Endringer i betalbar skatt/utsatt skatt. Side 3 301 Totalkapital Her føres ets bokførte totalkapital, overført fra RF-1167 post 9400, evt. redusert med gevinst etter asl./asal. 3-3a, jf. ovenfor. 305 Fradrag for bokført verdi av andeler/ aksjer i deltakerliknede er og NOKUS som er bokført etter kostmetoden, samt aksjer i rederibeskattede aksje Dersom et har aksjer i NOKUS eller andeler i øvrige deltakerliknede er som er bokført etter kostmetoden, skal denne verdien erstattes av deltakers andel av det underliggende s totalkapital. Hele den bokførte verdi av det underliggende skal derfor trekkes ut under denne posten. Det samme gjelder bokført verdi av aksjer i underliggende rederibeskattede aksjeer som er egne skattesubjekt, og som derfor selv får beregnet eventuelt tillegg for høy egenkapital. 3 Tillegg for andel totalkapital for andeler/aksjer i deltakerliknede er og NOKUS bokført etter kostmetoden Dersom et har aksjer i NOKUS eller andeler i øvrige deltakerliknede er som er bokført etter kostmetoden, skal deltakers andel av det underliggende s totalkapital føres inn her. Deltakers andel av slik verdi overføres fra RF-1221 post 1362 eller RF- 1246 post 517. 315 Tillegg for andel gjeld for andeler/aksjer i deltakerliknede er bokført etter egenkapitalmetoden Dersom et har aksjer i NOKUS eller andeler i øvrige deltakerliknede er som er bokført etter egenkapitalmetoden, skal denne verdien økes med deltakers andel av det underliggende ets bokførte gjeld. Deltakers andel av det underliggende ets gjeld hentes fra RF-1221 post 1364 eller RF-1246 post 518. 320 Sum korrigerte eiendeler Summen som beregnes her vil være den verdi av totalkapitalen som skal være med i beregningen av tillegg for høy egenkapital. 325 Egen gjeld Her føres ets egen bokførte gjeld. Som gjeld regnes også regnskapsmessige avsetninger, betalbar skatt og utsatt skatt. Om endringer i betalbar skatt pga. tillegget for høy egenkapital, se under Endringer i betalbar skatt nedenfor. Foreslått utbytte etter asl./asal. 8-2 som ikke er ført som gjeld i regnskapet, anses som gjeld.
For som fører regnskapet etter IFRS, skal den delen av gjelden som er ført til fond for urealiserte gevinster etter asl./asal. 3-3a ikke medtas i post 325. 330 Tillegg for andel gjeld i deltakerliknede er og NOKUS som er bokført etter egenkapital- eller kostmetoden Her føres deltakers andel av bokført gjeld fra deltakerliknede er som er ført etter netto- eller kostmetoden. Disse beløpene hentes fra RF-1221 post 1364 eller RF-1246 post 518. Dersom andelene er ført etter bruttometoden, vil deltakers andel av gjelden være inkludert i eget regnskap som gjeld i post 325. 335 Sum korrigerte gjeldsposter Summen som beregnes her vil være den gjelden som skal være med i beregningen av tillegg for høy egenkapital. 345 Beregnet tillegg for høy egenkapital Den delen av gjennomsnittlig egenkapital som overstiger 70% av gjennomsnittlig totalkapital, skal multipliseres med årets normrente beregnet etter reglene i Finansdepartementets forskrift til skatteloven 8-15-1. Normrenten skal fastsettes til årsgjennomsnittet av renten på norske statsobligasjoner med tre års løpetid tillagt 0,5%. Beløpet skal tillegges skattepliktig finansinntekt, og skal overføres post 765. Det gis opplysninger om størrelsen på normrenten på Finansdepartementets hjemmesider, normalt i begynnelsen av hvert ligningsår. Se www.regjeringen.no/nb/dep/fin. Endringer i betalbar skatt Et tillegg for høy egenkapital som medfører øket skattepliktig inntekt, vil øke regnskapsposten betalbar skatt. Betalbar skatt er regnskapsmessig gjeld som igjen reduserer grunnlaget for tillegg for høy egenkapital. Effekten av inntektstillegget på betalbar skatt kan hensyntas ved at tillegget først beregnes på grunnlag av betalbar skatt beregnet før tillegget. Deretter reduseres tillegget ved å multiplisere det med en faktor på 0,9973. Merk at det er bare den delen av tillegget som skaper eller øker skattepliktig inntekt for inntektsåret som skal reduseres med faktoren, mens ubeskattet del skal tillegges uendret. Eksempel: Dersom gjennomsnittlig totalkapital er kr 1 000 000 og gjennomsnittlig gjeld er kr 0 000 når man hensyntar betalbar skatt beregnet før tillegget, vil egenkapital utover 70 % utgjøre kr 200 000, og med en normrente på for eksempel 2 % blir tillegget kr 4000. Dersom hele tillegget representerer skattepliktig inntekt for året skal dette multipliseres med 0,9973 for å få korrigert tillegg kr 3 989. Kontroll Tillegget medfører at betalbar skatt øker med 27% av dette, eller kr 1 077. Det er denne økede gjelden som skal føres i skjemaets post 325. Gjennomsnittlig egenkapital utover 70% synker etter dette med kr 539 ( 1 077:2) til kr. 199 461, og normrente 2 % gir et tillegg på kr 3 989. Eks. på beregning av inntektstillegg for høy egenkapital Selskapet A AS eier andeler i kommanditt-ene KS 1 og KS 2. KS 1 bokføres ved bruk av bruttometoden, mens KS 2 bokføres etter egenkapitalmetoden. I tillegg eier aksjeet aksjer i Ltd 1 (NOKUS) og det rederibeskattede et AS 2, som begge bokføres etter kostmetoden: Bokførte eiendeler Bank/kontanter (egen) Andel bank/kontanter (KS 1) Andel skip (KS 1) Andel KS 2 Aksjer i Ltd 1 Aksjer i AS 2 Skip Sum eiendeler (totalkapital) Bokført gjeld/egenkap. EK Gjeld Gjeld/EK Andre verdier Andel totalkapital Ltd 1 Andel gjeld Ltd 1 Andel gjeld KS 2 Eiendeler Totalkapitalen Fradrag for bokført verdi for andeler i NOKUS (kostmetode) og AS 2 (underliggende AS) Tillegg for andel totalkapital i NOKUS (kostmetode) Tillegg for andel gjeld i KS 2 (egenkapitalmetode) Korrigert eiendeler/tot.kapital Gjeld Andel gjeld Ltd 1 Andel gjeld KS 2 Korrigert gjeld Side 4 0 0 30 400 10 600 300 900 0 30 10 40 0 1.2 300 30 380 32 5 90 20 30 390 10 32 700 200 900 32 1 60 40 32 10 40 1 40 1.2 32 200 60 40 300 Gjennomsnittlig eiendeler/totalkapital blir 1.230 og gjennomsnittlig gjeld blir 340. Med en normrente på 2 % blir beregningen slik: 30% av gj.sn. eiendeler Gjennomsnittlig gjeld Egenkapital utover 70% Tillegg 29 x normrente 2 % = 0,58 369 340 29 IV Andeler/aksjer i rederibeskattede bokført etter egenkapitaleller kostmetoden (Fylles ut av aksjeer, deltaker-liknede er og NOKUS-er som eier aksjer og andeler i underliggende rederibeskattede er) Beregningen i tabellen skal foretas fordi en i aksjeets finansaktiva under post 420 kun skal ta med en forholdsmessig del av bokført verdi på andeler og aksjer i underliggende deltakerliknede er (inkl. NOKUS) og rederibeskattede aksjeer som er bokført etter egenkapitalmetoden eller kostmetoden. Den forholdsmessige del beregnes ved å bruke det underliggende s beregnede prosentandel av finansaktiva og multiplisere denne med eierets bokførte verdi av andelen eller aksjene. Andeler/aksjer ført til virkelig verdi etter IFRS skal medtas i oppstillingen, men den bokførte verdien skal reduseres med gevinst som er ført til fond for urealiserte gevinster etter asl./asal. 3-3a. Det bes opplyst i vedlegg dersom et har foretatt slike korrigeringer. I kolonne I føres navnene på de underliggende ene, men bare de er hvor andelen eller aksjen er bokført etter egenkapitalmetoden eller kostmetoden. I kolonne II og V føres eierets bokførte verdi av andelen eller aksjen henholdsvis pr. og 32 i inntektsåret. I kolonne III og VI føres vedkommende underliggende s beregnede prosentandel av gjennomsnittlig finansaktiva i forhold til gjennomsnittlig totalkapital. Det er således den samme prosentsatsen som skal benyttes i kolonne III og VI. For deltakerlignede er hentes denne prosentsatsen fra RF-1221 post 1358 eller RF-1246 post 515. Bokført verdi multiplisert med prosentsats gir den andel av bokført verdi i eieret som skal henføres til finanskapital ved eierets beregning av finanskapitalens andel av totalkapitalen. Disse verdiene beregnes i kolonne IV og VII. Summen av kolonne IV og VII overføres til post 420. Rentefradrag og fradragsberettiget valutatap/skattepliktig valutagevinst (Fylles ut av aksjeer, deltaker-liknede er og NOKUS-er) Fradraget for renteutgifter i finansinntekten skal begrenses til den del av renteutgiften som etter en forholdsmessig fordeling faller på finanskapitalens andel av totalkapitalen. Som finanskapital regnes aktivaposter hvor avkastningen skattlegges løpende.
Også børsnoterte aksjer som er omfattet av fritaksmetoden i sktl. 2-38 anses som finansaktiva. Fordelingen skal skje etter gjennomsnittlig bokført verdi av aktivapostene pr. og 32. Bokført verdi av andeler og aksjer i underliggende deltakerliknede er og rederibeskattede aksjeer skal tilordnes finansaktiva med den samme prosentsats som er beregnet i disse er, dvs. til andelen finansaktiva i disse ene. For andeler som er bokført etter bruttoprinsippet, skjer dette automatisk. For andre andeler/aksjer skjer beregningen som redegjort ovenfor. Post 420 Andel finansaktiva fra underliggende Den andel av bokført verdi på andeler og aksjer i underliggende deltakerliknede er og rederibeskattede aksjeer som skal henføres til finanskapital for deltaker/aksjonær, er beregnet ovenfor. Dette gjelder bare de andeler og aksjer som er bokført etter kostmetoden eller egenkapitalmetoden. Post 421 Andre finansaktiva fra eget Her føres annen finansaktiva som hentes fra RF-1167 side 3. Dette vil gjelde de fleste omløpsmidlene (unntatt varelager) som er ført under post 93, samt enkelte av postene under anleggsmidler. I større bør finansposter som er ført under post 421 spesifiseres. Dersom et fører regnskapet etter IFRS, skal det foretas en korreksjon for finansaktiva som er ført til virkelig verdi. Merverdi tilsvarende differansen mellom balanseført verdi og anskaffelseskost, og som er ført til fond for urealiserte gevinster etter asl./asal. 3-3a, skal ikke inngå i verdien av finansposten som føres i post 421. Dette kan eksempelvis gjelde finansielle instrumenter, herunder børsnoterte aksjer. Post 422 Sum finansaktiva i et Sum finansaktiva i begge kolonner summeres og divideres med 2 for å finne gjennomsnittlig finansaktiva i året. Post 423 Totalkapital Bokført totalkapital hentes fra RF-1167 post 9400. Beløpet i begge kolonner summeres og divideres med 2 for å finne gjennomsnittlig totalkapital i året. For eiendeler bokført til virkelig verdi etter IFRS, skal det ved beregningen korrigeres for gevinst som er ført til fond for urealiserte gevinster etter asl./asal. 3-3a. Slik gevinst skal trekkes ut av totalkapitalen ved beregning av finanskapitalandelen. Det bes opplyst i vedlegg om et fører regnskapet etter IFRS og har korrigert totalkapitalen for slike gevinster. Post 424 Finansaktiva i prosent av totalkapitalen Gjennomsnittlig finansaktiva dividert med gjennomsnittlig totalkapital multiplisert med 0 gir finanskapitalen i prosent av totalkapitalen/korrigert totalkapital. Denne prosentsatsen gir fradragsberettiget andel av ets renteutgifter og valutatap/-gevinst. Post 425 Fradragsberettiget renteutgift Fradragsberettiget rentekostnad hentes fra RF-1167 post 8130 og 81, eventuelt også fra post 8170. Posten skal ikke inneholde rente-kostnader på iliknet skatt. Som renteutgifter anses også omkostninger ved lån som betales til långiver, for eksempel etableringsgebyr, termingebyr, underkurs mv. Garantiprovisjoner som betales til andre enn långiver anses som andre finanskostnader som kan fratrekkes i sin helhet. For aksjeer som eier andeler i underliggende deltakerlignede er som er bokført etter bruttometoden, skal andel renteutgifter fra det underliggende ikke tas med. Selskapets egne faktiske renteutgifter multipliseres med prosentsatsen fra post 424 for å finne den andel av renteutgiftene som kan fradras finansinntekten. Fradragsberettiget renteutgift overføres til post 720. For nærmere innhold av begrepet "renter", se Lignings-ABC 2014/14 side 62 flg. Etter 6-41 vil fradrag for netto rentekostnader på gjeld til nærstående på nærmere vilkår kunne begrenses. For rederibeskattede skal det avkortede rentefradraget i post 425 inngå i beregningen, og ikke brutto renteutgifter. Det vises til rettledningen til RF-1315. Side 5 Eks. på beregning av rentefradrag: Selskapet A AS eier andeler i kommandittene KS 1 og KS 2. KS 1 bokføres etter bruttometoden, mens KS 2 bokføres etter egenkapitalmetoden. I tillegg har et aksjer i AS 1 som bokføres etter kostmetoden. Selskapet har følgende balanse: Balanse: 32 Bank/kontanter (egen) Andel bank/kontanter (KS 1) Andel i KS 2 Aksjer i AS 1 Skip Sum eiendeler (totalkapital) EK Gjeld Gjeld/EK Rentekostnader: A S (egne) A AS (fra KS1) KS 2 AS 1 0 0 670 Post 430 Valutagevinst og tap kortsiktige poster I postene 430-440 beregnes netto skattepliktig valutagevinst eller fradragsberettiget valutatap. I post 430 føres realisert og urealisert valutagevinst og tap på kortsiktige fordringer og gjeld, dvs. fordring/gjeld som skal innløses senest ved utgangen av påfølgende inntektsår. Avdrag på langsiktig fordring og gjeld anses ikke som kortsiktig post. Som fordring anses enkle krav, bankinnskudd og lignende. Valutaendringer på verdipapirer, for eksempel aksjer, omsettelige 1 15 480 665 32 170 0 670 5 2 2 Finansaktivas andel av totalkapitalen i det underliggende : KS 2: AS 1: 20% % 265 400 665 Utfylling i skjema: 32 420 Andeler/aksjer (post 4) 3 4 421 Andre finansaktiva 1 160 422 Sum finansaktiva 153 164 158,5 423 Totalkapital 670 665 667,5 424 Prosentandel finansaktiva: Gj.sn. finansakt. 158,5/Gj.sn. totalk. 667,5 = 0,23 425 Fradragsberettiget rentekostnad: Rentekostnad x prosentandel 0,23 = 2,3 Bokført verdi 1/1 % Finansaktiva KS 2 x 0,20 = 2 AS 1 x 0, = 1 40 Sum 3 Bokført verdi 31/12 % Finansaktiva KS 2 15 x 0,20 = 3 AS 1 x 0, = 1 4 Sum 4
obligasjoner, finansielle opsjoner og finansielle instrumenter (bl.a. valutaterminkontrakter og valutaswapavtaler), påvirker ikke finansinntekten før ved realisasjon (sammenslåingsprinsippet). Valutagevinst og tap på slike objekter inngår i beregningen av gevinst og tap på objektet, og skal ikke behandles etter reglene for valuta. For kortsiktige fordringer og gjeld skal tidfestingen av urealiserte valutaposter følge behandlingen i regnskapet. Netto valutagevinst eller tap multipliseres med forholdet mellom ets finanskapital og totalkapital. Finanskapitalandelen hentes fra post 424. Post 431 Realisert valutagevinst og tap langsiktige poster etablert etter 01.01.2005 Post 431 gjelder realisert valuta på langsiktige fordringer og gjeld stiftet i inntektsåret 2005 eller senere. Som langsiktig post anses gjeld eller fordring som forfaller mer enn ett år etter utløpet av det år fordringen eller gjeldsposten er ervervet i. Gevinsten eller tapet beregnes som differansen mellom kursen på stiftelses-tidspunktet og realisasjonstidspunktet. Netto realisert valutagevinst/-tap multipliseres med finanskapitalandelen som er beregnet i post 424. Post 432 Realisert valutagevinst og tap langsiktige poster etablert før 01.01.2005 Posten gjelder realisert valuta på langsiktige fordringer og gjeld etablert i 2004 eller tidligere. Slik gevinst eller tap skal etter overgangsbestemmelsen i fsfin. 8-15-20 ikke reduseres for andel realkapital, og skal derfor inntektsføres/fradragsføres med hele beløpet. Dersom den langsiktige posten er stiftet før 1. januar 2000, skal inngangsverdien på valutaposten settes til valutakursen pr. 32.1999, jf. fsfin. 8-15-11. Dette gjelder både ved beregning av realisert og urealisert valutagevinst og tap. Post 433 Omvurderingskonto 01.01.2015 For langsiktige fordringer og gjeld kan skattyter etter eget valg kreve fradrag for netto urealisert valutatap (porteføljeprinsippet), men må inntektsføre dette igjen senere år i den utstrekning valutakursen endres (reverseringsprinsippet). Kontrollen med disse føringene skal skje ved hjelp av en omvurderingskonto, se Lignings-ABC 2014/14 side 1523 flg. Beregningene bør vises på eget vedlegg hvor lånene/fordringene er spesifisert med dato og valutakurs på opptrekks- og realisasjonstidspunktet, hovedstol, avdrag mv. Saldo på omvurderingskontoen pr. 32.2014 skal overføres til post 433. Ved inntreden fra ordinær beskatning må omvurderingskonto beregnes pr. 01.01.2015 basert på hvordan et tidligere har behandlet urealisert valuta på langsiktige poster. Dersom et har fradragsført netto urealisert valutatap på de langsiktige postene pr. 32.2014, settes omvurderingskontoen til dette beløpet. Dersom et har netto urealisert gevinst på de gjenværende langsiktige postene pr. 32.2014, vil omvurderingskontoen bli negativ i den utstrekning et har inntektsført den urealiserte valutagevinsten. Har et valgt å utsette beskatningen av slik netto urealisert gevinst etter reglene i sktl. 14-5 femte ledd, vil omvurderingskontoen bli 0. Dersom beløpet på omvurderingskontoen er positivt, skal posten fylles ut med plusstegn foran beløpet slik at tidligere fradragsført urealisert valutatap reverseres/inntektsføres. Er beløpet på omvurderingskontoen negativt, skal posten fylles ut med minustegn foran beløpet. Post 434 Omvurderingskonto 32.2015 Urealisert gevinst og tap på samtlige langsiktige poster skal føres mot omvurderingskontoen. Gevinst og tap føres som differansen mellom opptrekkskurs og balansedagens kurs, multiplisert med gjenstående hovedstol pr. 32. Tap tillegges kontoen, mens gevinst reduserer kontoen. Ved beregning av urealisert valuta på langsiktige poster etablert i 2004 eller tidligere, skal gevinsten eller tapet som føres til omvurderingskontoen ikke reduseres for andel etter reglene i sktl. 8-15 tredje ledd. Urealisert gevinst og tap på langsiktige poster etablert i 2005 eller senere, skal multipliseres med finanskapitalandelen før de føres til omvurderingskontoen. Er beløpet på omvurderingskontoen positivt, skal posten fylles ut med minustegn foran beløpet slik at urealisert valutatap kommer til fradrag. Er beløpet på omvurderings-kontoen negativt, skal posten fylles ut med plusstegn foran beløpet. Skattyter kan velge å sette kontoen til null i et slikt tilfelle. Post 440 Sum skattepliktig valutagevinst/-tap Her føres summen av postene 430-434. Skattepliktig valutagevinst/ fradragsberettiget valutatap overføres post 715. Side 6 V Beregning av tonnasjeskatt (Fylles ut av aksjeer og deltakerlignede er) Selskapet skal opplyse om hvilken type skip det eier. I boksen etter skipstype skal det oppgis en tallkode som tilsvarer den klassifikasjon fartøyet faller inn under. Kode 1 tank-/bulkskip omfatter samtlige skip som frakter flytende last og tørre bulklaster, dette omfatter også kjøleskip, kjemikalieskip og shuttletankere. Kode 2 supplyskip gjelder skip som transporterer personell eller forsyninger i petroleumsvirksomhet. Kode 3 ro-ro skip omfatter bl.a. containerskip og bilskip. Kode 4 passasjerskip omfatter ferger og cruiseskip. Kode 5 seismisk fartøy og kode 6 rørleggingsfartøy gjelder fartøy som utfører oppdrag knyttet til petroleumsvirksomhet. Kode 7 omfatter taubåter og fartøy som frakter utvunnet materiale fra mudringsvirksomhet. Kode 8 andre offshorefartøy gjelder bl.a. ankerhåndteringsskip, dykkerskip, beredskapsfartøy, mv. Kode 9 omfatter IMR og intervensjonsfartøy. I kode andre fartøy omfattes fartøy som ikke faller i noen av de andre kategoriene, for eksempel servicefartøy som ikke er i petroleums-virksomhet, lektere mv. For kategori 8, 9 og bes det gitt nærmere opplysninger i vedlegg. EØS-registrert tonnasje For hvert enkelt fartøy skal det oppgis om fartøyet er registrert i et EØS-land pr. 32.2015. Det skal bare settes kryss i rubrikken dersom et eier fartøyet på dette tidspunktet. Dersom fartøyet er innleid, skal det krysses av i rubrikken for det. Videre skal det gis opplysninger om eventuelt salg av fartøyet i løpet av inntektsåret. Dette innebærer at et må fylle ut én av rubrikkene for hvert fartøy det skal beregnes tonnasjeskatt for. Opplysninger om flaggstat for fartøyet skal gis uavhengig av om et er kontrollert av annet innenfor ordningen, og således ikke selv vil ha et selvstendig krav om EØS-registrert tonnasjeandel. Miljøreduksjon eksempel ved tonnasjeskatt på kr 260 6 og miljøfaktor på 5/40: Sum tonnasjeskatt/antall dager = tonnasjeskatt pr. dag: 260 6/365 = 714 Tonnasjeskatt pr. dag x miljøfaktor = miljøreduksjon pr. dag: 714 x 5/40 = 89,25 Miljøreduksjon x antall dager miljøreduksjonen gjelder = reduksjon tonnasjeskatt: 89,25 x 300 = 26.775
Miljøreduksjonen er en reduksjon i tonnasjeskatten som følger av fsfin. 8-16 B. Reduksjon i tonnasjeskatt gjøres på grunnlag av fartøyets miljøstandard. Nettotonnasje Med fartøyets nettotonnasje forstås nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket iht. forskrift av 26. juli 1994 nr. 749 om måling av fartøyer. Ved beregning av tonnasjeskatt skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele tusen tonn, jf. fsfin. 8-16-1 fjerde ledd. Fartøy Tonnasjeskatt skal også svares for innleid fartøy når eieren ikke er skattepliktig til Norge for inntekten ved utleie av fartøyet, jf. skatteloven 8-16 første ledd. Antall dager Tonnasjeskatten beregnes med 365 dager for inntektsåret 2015. Har fartøyet vært ute av drift i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret, skal tonnasjeskatt likevel ikke svares for det tidsrom fartøyet har vært ute av drift, jf. fsfin. 8-16-1 første ledd. Post 5 Sum tonnasjeskatt i eget Her summeres tonnasjeskatten for alle fartøyene i et. Posten skal fylles ut av både aksje, deltakerliknede og NOKUS. Post 515 Andel tonnasjeskatt fra NOKUS og deltakerliknede Andel av tonnasjeskatt fra deltakerliknede og NOKUS legges til aksjeets egen tonnasjeskatt. Beløpet overføres fra deltakeroppgaven RF-1221 post 1356 (KS, ANS mv.) og/eller RF-1246 post 514 (NOKUS). Post 520 Sum tonnasjeskatt Aksjeets egen tonnasjeskatt (post 5) og andel av tonnasjeskatt i deltakerliknede og NOKUS (post 515) summeres her. Beløpet overføres til post 795. Deltakerliknede er og NOKUS skal overføre beløpet i post 520 til de respektive soppgaver, henholdsvis RF-1215 post 211 for KS, ANS mv. og RF-1245 post 430 for NOKUS. Beregning av EØS-registrert tonnasje (Kun for aksje) Postene 530-540 skal fylles ut av aksje innenfor ordningen, mens NOKUS og deltakerliknet med aksjonær(er)/deltaker(e) innenfor ordningen skal fylle ut postene 545 og 5. Postene vil gi ligningsmyndighetene grunnlag for å avgjøre om det gjelder et nasjonalt flaggkrav for inntektsåret 2016, jf. sktl. 8-11 niende ledd. Post 530 Sum nettotonnasje eide skip pr. 32.2015 Her summeres nettotonnasje for samtlige fartøy som aksjeet eier pr. 32.2015, uavhengig av flaggstat. Posten skal således gi opplysning om samlet nettotonnasje for samtlige fartøyer som det er krysset ja/nei for i rubrikken For eiet skip, seiler det under EØS-flagg 32.2015. Posten skal kun fylles ut av aksje. Post 535 Herav EØS-tonnasje 32.2015 Her føres andel av nettotonnasje i post 530 som er registrert innenfor EØS, dvs. samlet nettotonnasje som det er krysset ja for i rubrikken For eiet skip, seiler det under EØS-flagg 32.2015. Posten skal kun fylles ut av aksje. Post 540 Andel EØS-registrert tonnasje pr. 32.2015 EØS-tonnasjen i post 535 divideres med sum nettotonnasje i post 530, og multipliseres med 0. Prosentsatsen fastsettes med to desimaler. Posten skal kun fylles ut av aksje. Post 545 Andel nettotonnasje for rederibeskattede deltakere. Fylles bare ut av deltakerliknet og NOKUS. I beregningen av nasjonalt flaggkrav skal bare andel nettotonnasje og EØStonnasje pr. 32.2015 som faller på rederibeskattede deltakere medtas. I første kolonne summeres nettotonnasje for samtlige fartøy som et eier pr. 32.2015, uavhengig av flaggstat. Posten skal således gi opplysning om samlet nettotonnasje for samtlige fartøyer som det er krysset ja/nei for i rubrikken For eiet skip, seiler det under EØS-flagg 32.2015. I andre kolonne summeres andeler i det deltakerlignede et som er eiet av rederibeskattede deltakere pr. 32.2015. Post 5 Andel EØS-tonnasje for rederibeskattede deltakere. Fylles bare ut av deltakerliknet og NOKUS. Her føres andel av nettotonnasje i post 545 som er registrert innenfor EØS, dvs. samlet nettotonnasje som det er krysset ja for i rubrikken For eiet skip, seiler det under EØS-flagg 32.2015. I andre kolonne summeres andeler i det deltakerliknede et som er eiet av Side 7 rederibeskattede deltakere pr. 32.2015. VI Gevinst- og tapskonto (Fylles bare ut av aksje) Gevinst ved inntreden i rederiordningen fra ordinær beskatning, inntekt ved erverv av andel/aksje i deltakerliknet og NOKUS fra beslektet utenfor ordningen, samt inntekt ved skattefritt erverv etter sktl. 11-21, skal føres på gevinst- og tapskonto. Rederibeskattet aksje skal således ikke fylle ut skjemaet RF-1219 Gevinst- og tapskonto, men i stedet benytte postene 600-620 i foreliggende skjema. Deltakerliknet og NOKUS skal ikke fylle ut postene under romertall VI. Post 600 Gevinst- og tapskonto pr.. Beløp fra RF-1197 post 620 for inntektsåret 2014 overføres til denne posten. Dersom et var ordinært lignet i 2014 og hadde en saldo på gevinst- og tapskontoen pr. 32.2014, skal saldoen ikke videreføres i post 600, men vil inngå ved fastsettelsen av gevinst ved inntreden (jf. postene 200-290). Post 603 Gevinst ved inntreden Dersom et var lignet ordinært i 2014, skal gevinst ved inntreden overføres fra post 290. Et eventuelt tap ved inntreden faller bort og skal ikke overføres post 603. Post 605 Inntekt ved konserninternt erverv av andel som nevnt i -40 og -60 Ved erverv av andel i deltakerliknet og NOKUS-, fra beslektet utenfor ordningen, skal positiv differanse mellom markedsverdi og skattemessige verdi på andelen tas til beskatning i det overtakende et. Inntekten vil tilsvare den skattefrie gevinsten på selgers hånd. Inntekt skal bare beregnes for andeler som er omfattet av fritaksmetoden i sktl. 2-38. Som beslektet anses med direkte eller indirekte eierinteresser i det overtakende et. Videre omfattes som ovennevnte beslektede har eierinteresser i. Skattemessig verdi på andelen fastsettes til selgerens andel av det deltakerliknede ets skattemessige egenkapital på tidspunktet for realisasjonen, korrigert for eventuelt underskudd til fremføring som ikke er kommet til fradrag pga. fradragsrammen, samt over-/underpris ved ervervet. Dersom det ikke er beregnet over-/underpris ved ervervet,
må dette beregnes i ettertid for å finne korrekt skattemessig verdi på andelen. Dersom det selgende (A) har ervervet andelen fra beslektet (B) i løpet av de siste 3 år før realisasjonen, skal økt inngangsverdi som skyldes positiv endring i over- eller underpris holdes utenfor ved gevinstberegningen, se sktl. 8-14 sjette ledd. Dette innebærer at B s overpris skal videreføres hos A ved gevinstberegningen i post 605 dersom ny beregnet overpris ved A s erverv ville gitt en høyere overpris. Tilsvarende gjelder dersom B har underpris, og denne reduseres ved A s erverv, eventuelt at det beregnes overpris ved A s erverv. Post 6 Inntekt ved erverv av eiendeler skattefritt etter 11-21 Ved overføring av eiendel fra beslektet utenfor ordningen etter reglene i sktl. 11-21 om skattefri overføring av eiendeler mellom er i samme konsern, skal differansen mellom markedsverdi og skattemessig verdi på eiendelen tillegges rederiets gevinst- og tapskonto. Bestemmelsen gjelder generelt for overføring av eiendeler som er skattepliktige på overdragende s hånd. Post 614 Grunnlag for årets inntektsføring Her summeres beløpene i postene 600-6. Post 616 Minimum 20 % til inntekt Minimum 20 % av beløpet i post 614 skal tas til inntekt og føres i denne posten. Dersom grunnlaget i post 614 er mindre enn kr 15 000, skal beløpet inntektsføres i sin helhet, jf. sktl. 14-47 annet ledd. Post 620 Saldo gevinst- og tapskonto pr 32.2015 Her føres beløpet i post 614 med fradrag for inntektsført beløp i post 616. Saldoen overføres til post 600 neste inntektsår. VII Beregning av skattepliktig inntekt for rederi (Fylles ut av aksjeer, deltakerliknede er og NOKUS-er) Post 701 Renteinntekt fra foretak i samme konsern Her føres renteinntekter fra fordringer på foretak i samme konsern overført fra næringsoppgaven RF-1167 side 2 post 8030. Andel renteinntekt opptjent i underliggende deltakerlignet, som er bokført hos deltaker fordi andelen regnskapsmessig er ført etter bruttometoden, skal ikke tas med. Post 705 Annen renteinntekt, ekskl. andel fra underliggende Her føres andre renteinntekter som hentes fra RF-1167 post 80. Posten skal heller ikke her inkludere andel renteinntekter opptjent i underliggende, som er bokført hos deltaker fordi andelen er ført etter bruttometoden. Post 7 Annen finansinntekt, ekskl. andel fra underliggende Her føres andre finansinntekter, for eksempel gevinst og tap på omsettelige obligasjoner, finansielle opsjoner og finansielle instrumenter (ekskl. renteswapavtaler og valutakontrakter, se nedenfor). Posten skal ikke inkludere andel finansinntekter fra underliggende. Posten skal heller ikke inneholde gevinst på finansielle instrumenter, som har aksjer omfattet av fritaksmetoden som underliggende objekt, jf. at disse er unntatt beskatning etter sktl. 2-38. Post 715 Skattepliktig valutagevinst/fradragsberettiget valutatap Beløpet overføres fra post 440. Post 720 Rentefradrag Rentefradraget overføres fra post 425. Post 725 Annen finanskostnad, ekskl. andel fra underliggende Her føres andre finanskostnader inklusive eventuelle renter av restskatt. Posten skal ikke inkludere tap på renteswapper, samt andel finanskostnader fra underliggende. Post 730 Gevinst/tap på renteswapavtaler Her føres skattepliktig gevinst/tap på renteswapavtaler. Gevinst føres med positivt fortegn i høyre kolonne, mens tap føres med negativt fortegn. Post 735 Regnskapsmessig tap/gevinst ved realisasjon av andel/aksje i som nevnt i sktl. 8-11 d-g Her legges til kostnadsført tap eller trekkes fra inntektsførte gevinster ved realisasjon av aksjer/andeler som nevnt i skatteloven 8-11 første ledd d-g. Det er forutsatt at gevinst/tap er inkludert i post 7 eller post 725 ovenfor. Post 740 Rentekostnad/-inntekt på iliknet skatt/ tilbakebetalt skatt Her legges til rentekostnader på iliknet skatt eller trekkes fra renteinntekt på tilbakebetalt skatt. Slike rentekostnader og renteinntekter skal ikke påvirke den skattepliktige inntekten. Det er forutsatt Side 8 at slike renter er inkludert i en av postene ovenfor. Post 745 Utbytte omfattet av skatteloven 2-38 Dette omfatter bl.a. lovlig utbytte fra norske aksjeer, hvilket innebærer at utbytte fra aksje som lignes etter reglene i sktl. 8- flg. og norske børsnoterte er skal inngå i denne posten. I tillegg omfattes utbytte på aksjer i er hjemmehørende i EØS, samt utbytte på aksjer i er hjemmehørende i land utenfor EØS dersom skattyter sammenhengende i en periode på to år som omfatter innvinningstidspunktet har eid minst % av aksjene. Utbytte på aksjer i er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS er skattepliktig uavhengig av eierandel. Det samme gjelder utbytte på aksjer i er i lavskatteland innenfor EØS som ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet, jf. sktl. 2-38 tredje ledd. Når utbyttet stammer fra NOKUS- som oppfyller vilkårene i 8-11 første ledd bokstav f, er utbyttet likevel skattefritt. Utbyttebeløpet kommer bare til fradrag i denne posten dersom utbyttet er ført som finansinntekt i post 7 ovenfor. Post 7 Regnskapsmessig tap/gevinst ved realisasjon av aksjer mv. med unntak av tap/gevinst ved salg av aksjer i som nevnt i skatteloven 8-11 første ledd f-g Her tilbakeføres regnskapsmessig tap/gevinst ved salg av aksjer mv. som ikke omfattes av skatteloven 8-11 første ledd f-g. Det er forutsatt at tapet/gevinsten er inkludert i postene ovenfor. Post 755 Skattepliktig gevinst/ fradragsberettiget tap ved realisasjon av aksjer mv. Her føres skattemessig gevinst/tap ved realisasjon av aksjer mv. som er skattepliktig inntekt fordi aksjene ikke omfattes av bestemmelsen i skatteloven 2-38. Ved gevinst/tap knyttet til realisasjon av aksjer mv. som er skattepliktig/fradragsberettiget, skal RF-59 Aksjer og fondsandeler mv. 2015 vedlegges. Post 757 Skattemessig gevinst/tap ved realisasjon av finansielle valutakontrakter Denne posten er bare aktuell for valutakontrakter som inngås fra og med 1. januar 20. Realisasjon av valutakontrakter som er inngått før 20, skal beskattes fullt ut og føres i post 7.
Gevinst eller tap ved realisasjon av valutakontrakter inngått 1. januar 20 eller senere, skal inntektsføres eller fradragsføres forholdsmessig etter beregnet finanskapitalandel basert på eiendelenes verdi fastsatt ved inntektsårets avslutning, jf. sktl. 8-15 tredje ledd. Dette innebærer at beregnet finanskapitalandel i post 424 ikke kan anvendes. I stedet må det foretas en ny beregning basert på forholdet mellom ets balanseførte finanskapital pr. 32. og totalkapitalen. Som valutakontrakter anses valutaterminavtaler og valutaopsjonsavtaler. Gevinst føres med positivt fortegn i høyre kolonne, mens tap føres med negativt fortegn. Selskapet henstilles om å redegjøre for beregningen av finanskapitalandel 32. i et eget vedlegg. Post 758 3 % inntektsføring av inntekt som er skattefri etter sktl. 2-38 3 % av utbytte som er skattefri etter sktl. 2-38, skal anses som skattepliktig finansinntekt, jf. sktl. 2-38 sjette ledd. Utbytte fra aksjer/andeler som nevnt i skatteloven 8-11 første ledd d-g skal ikke medtas i beregningsgrunnlaget. Post 760 Andel av skattemessig finansoverskudd/finansunderskud d fra underliggende Her føres andel av skattemessig finansresultat fra underliggende deltakerliknede er. Beløpet fremkommer på deltakeroppgaven RF- 1221 post 13 for KS, ANS mv. og RF-1246 post 6 for NOKUS. Post 765 Inntektstillegg for høy egenkapital Beløpet overføres fra post 345. Post 768 Fra og med 2014 skal inntekter fra aktivitet i forbindelse med solidaransvar som nevnt i skipsarbeidsloven 2-4 tredje ledd og omsorgsplikter som nevnt i skipsarbeidsloven kapittel 8 skattlegges som finansinntekt. Som skattepliktig inntekt anses bare inntekt knyttet til solidaransvar overfor arbeidstakere og oppdragstakere i andre i konsernet som er knyttet til virksomhet som ikke kan utøves innenfor ordningen, eller arbeid om bord på fartøy som ikke omfattes av sktl. 8-11 første ledd a og b. Post 770 Sum finansinntekt/ finansunderskudd Aksjeet skal overføre netto finansinntekt/finansunderskudd til selvangivelsen RF-28 post 231. Ansvarlige er og kommanditter skal overføre netto finansinntekt/-underskudd til soppgaven RF-1215 post 207. NOKUS skal overføre netto finansinntekt/-underskudd til soppgaven RF-1245 post 425. Post 780 Inntekt fra gevinst- og tapskonto Beløpet overføres fra post 616, og skal føres med positiv verdi. Post 788 Inntekt fra basisordningen Post 788 er bare aktuell for er som i 20 valgte basisordningen for oppgjør av latente gevinster pr..2007 ved overgang til ny rederiordning. Basisordningen innebærer at et blir beskattet for fastsatt gevinst pr..2007 når midlene deles ut fra et, eller ved at ets realkapitalandel er redusert. Utdelinger fra et anses først tatt fra overgangsgevinsten, og skal inntektsføres så lenge et har gjenværende overgangsgevinst. Videre skal et inntektsføre en andel av gevinsten dersom ets realkapitalandel for det aktuelle inntektsåret er redusert, jf. overgangsregelens tolvte ledd. Realkapitalandelen skal sammenholdes med gjennomsnittlig realkapitalandel for inntektsårene 2007-2009. Inntektsføring skal bare foretas dersom ets realkapitalandel pr. 32. over to inntektsår er lavere enn den gjennomsnittlige realkapitalandelen for inntektsårene 2007-2009. Det oppfordres til at et gir en nærmere redegjørelse for endringer i realkapitalandel og eventuell utdeling i vedlegg til selvangivelsen. Post 792 Sum øvrig inntekt Postene 780-788 summeres og overføres selvangivelsen RF-28 post 262. Side 9