stikkordet Nr. 3-4 2009 Utgitt av Norsk Skuespillerforbund
Stikkordet nr. 3/4-2009 Ansvarlig utgiver: Agnete G. Haaland Redaktør: Ida Willassen Trykk: Thure Trykk Stikkordet kommer ut fire ganger i året. Deadline neste nummer: 22. februar Forside: «Fanny og Alexander», Nationaltheatret Foto: L-P Lorentz NSFs sekretariat: Daglig leder: Kirsti Camerer Konsulenter: Inger Karin Zettergren, Ida Willassen, Johanne Kallhovd 4...retningslinjer ved bruk av agent 12...Feirer 30-årsjubileum Adresse: Welhavensgate 1, 0166 Oslo Telefon: 21 02 71 90 Faks: 21 02 71 91 Resepsjonstid: mand.- fred. 09:00-15:00 E - post: nsf@skuespillerforbund.no Web: www.skuespillerforbund.no NSFs styre: Agnete G. Haaland (styreleder) Olav Kyrresgt. 3, 0273 Oslo Tlf: 92 05 43 75 agnete@skuespillerforbund.no Hauk Heyerdahl (nestleder) Meltzersgt. 3, 0257 Oslo Tlf: 95 96 60 02 hauk1@mac.no Yngve Seterås Sydnesgt. 9, 5010 Bergen Tlf: 48 14 12 13 seteraas@start.no Toni Usman Hagegt. 50, 0653 Oslo Tlf: 97 19 68 00 toni@toniusman.com Hilde Olausson Ladeveien 6, 0275 Oslo Tlf: 22 52 24 83 o-ho@online.no Marika Enstad Maridalsveien 64 D, 0458 Oslo Tlf: 92 65 23 50 marikae@online.no Øyvind Brandtzæg Nygata 11, 7014 Trondheim Tlf: 91 58 21 60 oyvindbrandtzag@hotmail.com 8...kunstnere og produsenter sammen mot piratene 13...Skuespillersenterets vårprogram Norsk Skuespillersenter er et kompetansesenter for faglig og kunstnerisk utvikling innen scenekunst. Senteret skal bidra til tverrfaglig samarbeid mellom kunstnere, organisasjoner og miljøer innen scenekunst, fi lm, billedkunst, dans og musikk. www.skuespillersenter.no Senteret skal nå skuespillere over hele landet gjennom kurs, idéutvikling, seminarer og debatter. Nye aktiviteter legges fortløpende ut på våre hjemmesider, der du også kan melde deg på kurs. Igjen kan vi si at neste sesongs program på sentret blir større og mer omfattende enn noen gang tidligere! Vi fører videre de aktivitetene vi har Norsk Skuespillersenter Welhavens gt. 1 0166 Oslo Tlf: 22 20 65 60 post@skuespillersenter.no Velkommen til vårens program! bygd opp, og noen nye Til våren tilbyr vi, sammen med Transit forlag kommer til. Vi utvider og Norsk kulturråd, en ny mulighet til å trekke programmet og gir tilbud til enda fl ere, både i nye stemmer inn i scenekunsten. Denne hovedstaden, Bergen, Trondheim og Tromsø. gang oppfordrer vi til å skrive monologer for Leder: La oss dele, men ikke stjele Vi har begynt forhandlinger... med samarbeidspartnere i Stavanger og håper snart å Pitch der du kan fi nne nye samarbeidspart- barn og unge. Vi introduserer også Speed- 3 kunne tilby et lokalt program. nere til prosjektet ditt. Retningslinjer ved bruk av agent Skuespillersenteret... har de siste årene Dette er mitt siste program som leder for 4 gjennomført et stort antall prosesser der kunstnere har utviklet sine ideer og prosjekter. på å gjøre sentret til et møtested, til å skape sentret. Jeg vil takke alle som har vært med Prosessene på sentret har ført til utvikling nye stemmer og produksjoner, til å utvikle av nye tekster, ideer, nettverk, samarbeid og nye arbeidsmuligheter og kompetanse som Kontingent og betalingsfrister... 5 forestillinger. Flere nye stemmer kan nå bli hever kunstnerisk og håndverksmessig nivå. hørt i den norske scenekunsten. Vel møtt! Til våren vil Prøverom, Tekstlaboratoriet og Laboratoriet ha større omfang enn noen Shanti Brahmachari Mauseth til høyesterett?... gang. Med våre samarbeidspartnere videre- daglig leder 6 13 Frigi Zarganar!... 7 fører vi også tilbudet til skuespillere som ønsker å arbeide med fi lm eller voice-over og kurs om praktiske utfordringer. Ikke minst: Sentret skal fortsatt være et åpent hus og et møtested. Sentret er til for scenekunsten og Piratkopiering - en global trussel mot kunstnere... 8 Reisebrev: Telefon fra Paris...10 Nordland teater inviterer til kurs...12 Norsk Skuespillersenters program våren 2010...13 IPAT- støtter kunstnere i nød...15 Teater på trikken...16 Historisk hjørne: Per Theodor Haugen......21 Hvem er redd for Virginia Woolf?...27 Rose og kaktus...28 skuespillerne!
F O R B U N D S L E D E R E N La oss dele, men ikke stjele Vi er ekstra stolte av årets siste utsendelse til våre medlemmer: Foruten Stikkordet skal du nå ha mottatt Håndbok for skuespillere som Ida Willassen har vært redaktør for. Her finner du mye nyttig informasjon om alt fra opphavsrett til søknadstips og adresser til potensielle arbeidsgivere. Ta vare på boken sett den i hyllen ved siden av den permen hvor du oppbevarer alle kontraktene dine! (For de har du forhåpentligvis allerede satt i system?) Opphavsrett har stått i fokus i år. For første gang i historien samlet Norges utøvende og skapende kunstnere og produsenter seg om en felles kampanje for å tydeliggjøre konsekvensene av ulovlig nedlastning og fildeling «Dele, ikke stjele» (deleikkestjele.no). Som skuespillere kan vi alltid klage over at vi får for lite av den andelen produsenter for film, musikk og bøker tjener, men faktum er at hvis ikke produsentene har mulighet for å tjene noe, så vil de heller ikke skape nye jobber for oss. På styremøtet i FIA den internasjonale sammenslutningen av skuespillerforbund i november, ble det forslått at vi innfører en «dele-dag» hvert år. Denne dagen er det lov å dele. Du kan gå inn på nettet og velge ut de filmene du vil uten å betale. Du kan gå inn i en bilbutikk og hente ut den bilen du vil, eller inn i en smykkebutikk og hente ut den diamanten du liker best. En slik dele-dag ville i alle fall bevisstgjort folk, politikere og oss selv om hva ulovlig fildeling faktisk betyr i praksis! Julen er en hyggelig tid for forbundet, blant annet fordi vi da har gleden av å kunne sende blomster og portvin til alle våre pensjonister. Dette kan vi gjøre takket være en testamentarisk gave fra Johan og Alma Fahlstrøm. Julen handler om å bry seg. Vårt søsterforbund Equity i Storbritannia har satt i gang en viktig kampanje for å få frigitt skuespilleren Zarganar fra fengselet i Burma. Jeg ber dere innstendig om å signere det vedlagte kortet og sende det til Burmas statsoverhode. Husk porto! Det koster kr 12 kroner å sende, og det nytter! I 2000 klarte vi å få løslatt to andre skuespillere fra Burmas fengsler etter en tilsvarende kampanje. De to sa etterpå at ryktene om at det var en internasjonal kampanje på gang hadde sivet helt inn i fengselet og at det var dette som gjorde at de klarte å overleve. Styret for NSF har bevilget 20 000 kroner til International Performers Aid Trust (IPAT). Det viktige arbeidet de driver med, kan du lese mer om i denne utgaven av Stikkordet. I tillegg betaler vi årlig 40 000 kroner til Regnskogfondet for å kompensere for alle de forurensende flyreisene våre tillitsmenn og styrerepresentanter må ta for å rekke de møtene vi må være med på. Men noe av det vi er mest glade for, er at vi i år har klart å følge opp generalforsamlingens ønske om å styrke konfliktfondet med godt over en million kroner! Ha en solidarisk jul! Agnete G. Haaland forbundsleder 3
F O R B U N D S N Y T T Retningslinjer ved bruk av agent Norsk Skuespillerforbund har avholdt møter med de norske skuespilleragentene for å bli enige om felles retingslinjer for samarbeid mellom agenter og skuespillere. av k i r s t i c a m e r e r, d a g l i g l e d e r Dette er forbundets råd til skuespillere som vurderer å skaffe seg agent: Før du inngår kontrakt: a) Du bør alltid forsikre deg om at agenten du velger har erfaring med skuespilleres ansettelsesforhold, og særlig om han eller hun kjenner de avtaler NSF har inngått med produsent, organisasjoner og arbeidsgivere b) Du bør undersøke om agenten driver med casting ved siden av agentvirksomheten. Hvis det er tilfellet bør du overveie nøye om du ønsker en agent som ivaretar både arbeidsgivers og arbeidstakers interesser. c) Agentavtalen bør som et minimum regulere de forhold som er nevnt i denne veiledningen. d) Du bør lese gjennom retningslinjer for agentvirksomhet før du skriver under agentavtalen. e) Du bør sørge for å lese gjennom agentavtalen nøye, og eventuelt sende en kopi til og søke råd hos NSF, før du skriver under. f) Du bør ikke operere med flere agenter samtidig uten å opplyse dem om dette. g) Du bør opplyse agenten din om alle forhold som er av betydning for deres avtale. Du må for eksempel orientere agenten din om eventuelle oppdrag du skaffer deg på egen hånd, før du skriver under på den aktuelle agentavtalen. h) Som skuespiller må du være klar NSFs ledelse i møte med agentfimaene Pullmann og Actors agent. over at du i ditt forhold til agenten opptrer som oppdragsgiver. Du har selv et eget ansvar for å vurdere kvaliteten av agentens råd. Gode råd til avtalens innhold: a) Din samarbeidsavtale med agenten bør alltid være skriftlig. b) Agentavtalen bør som et minimum inneholde bestemmelser om agenthonorar, avtalens varighet, oppsigelsesfrister, agentens og dine egne særlige forpliktelser. c) Du bør forsikre deg om at det er tydelig avtalt i hvilket omfang agenten skal involvere seg i allerede inngåtte engasjementsavtaler. d) Du bør være oppmerksom på omfanget av agentavtalen, og i hvilken grad denne begrenser deg. Har du for eksempel mulighet til å skaffe deg oppdrag på egen hånd, og vil i så fall agenten kreve honorar for dette? e) Du bør aldri akseptere en bestemmelse om at du er forpliktet til å betale agenthonorar for engasjementsavtaler som inngås etter agentavtalens opphør. f) Royalty og vederlag for videreutnyttelse som utbetales via Norsk Skuespillerforbund, jfr Tariffavtalens bestemmelser, skal agenten ikke ha andel av. g) En grunnlegende regel når du inngår avtale med agent er aldri å akseptere vilkår som er dårligere enn NSFs tariffavtaler. Dette bør stå i avtalen. Når det gjelder andre rettigheter, bør dette stå i avtalen: «Skuespilleren har ikke overdratt sine rettigheter til sin andel av eventuelle vederlag ved avtale- eller tvangslisens slik som vederlag for viderespredning av radio- og TV-signaler via kabel, satellitt eller bredbånd, biblioteksvederlag, vederlag for privatkopiering og lignende. Andre rettigheter til fremtidige anvendelser som ikke er nevnt i avtalen, kan ikke utnyttes uten særlig avtale mellom partene.» h) Avtalen må ha bestemmelser om frister for oppsigelse. Du bør alltid si opp avtalen skriftlig. Er du i tvil om innholdet i avtalen din, ta kontakt med Skuespillerforbundet. 4
F O R B U N D S N Y T T Kontingent og betalingsfrister Det innføres nye kontingentsatser fra og med januar 2010. av i n g e r k a r i n z e t t e r g r e n ø k o n o m i k o n s u l e n t Årlig inntekt som skuespiller Per år Per halvår 0 150 000 kroner 2 400 1200 150 000 250 000 kroner 3 600 1800 250 000 350 000 kroner 4 500 2250 Over 350 000 kroner 5 280 2640 Student ved godkjent teaterhøgskole* 550 275 Frilanser utland * 1 320 660 Student, ikke teaterhøgskole * 1 320 660 Pensjonist, medlem i over 25 år - - Pensjonist, medl. i mindre enn 25 år 550 275 Passivt medlem* 1 320 660 Det må søkes spesielt om å få betale etter følgende kategorier(*): Student: ved godkjente teaterhøgskoler, i Norge og utlandet. Frilanser utland: forutsetter medlemskap i annet lands skuespillerforbund. Student, ikke teaterskole: for skuespillere som studerer til et annet yrke Passivt medlemskap: forutsetter at man ikke arbeider som skuespiller og gis i maksimalt 6 år. Passivt medlemskap gir reduserte medlemsfordeler. Finanskrisen har virkelig slått til her i landet også, uansett hva overbetalte finansrådgivere måtte finne på å påstå. Vi ser det ikke minst på alle ubetalte kontingentfakturaer i år. Det er flere enn noensinne, og nå er det kun noen få dager igjen av året Kjære medlemmer, vi gjentar og gjentar, både skriftlig og muntlig, at om dere har betalingsproblemer, bare ta kontakt med oss, så får dere utsettelse. Men det betinger at dere tar kontakt! Kravet forsvinner som kjent ikke om man legger fakturaen nederst i regningsbunken NSFs lover sier at om kontingenten ikke er betalt 6 måneder etter forfall, regnes medlemmet som uttrådt av forbundet. Vi er sjelden så strenge, og de som står med restanse får flere purringer, både i posten og som e-post. Men dette krever mye ressurser og oppfølging, og nå må vi begynne å bli så strenge som lovene egentlig pålegger oss. Vi har fått noen tilbakemeldinger på forfallsdatoene vi bruker, som er i januar/februar og juli. Grunnen til dette er at inntektene da blir ført på riktig år. Men er åpne for flere synspunkter. Kanskje skal vi endre til januar og juni? I år var det mulig å betale uten faktura for de som ikke behøvde å få den på papir, og dette sparte oss for mye arbeid og porto. Bør vi fortsette med det? Generalforsamlingen 2009 vedtok en liten økning i kontingentsatsene med virkning fra 1. januar 2010. Satsene finner dere i tabellen til venstre. 5
F O R B U N D S N Y T T Mauseth til høyesterett? Andre november ble det klart at Gørild Mauseth med støtte fra Norsk Skuespillerforbund anker dommen fra Borgarting lagmannsrett der NRK ble frifunnet for brudd på åndsverksloven. av I d a W i l l a s s e n I Oslo tingrett ble NRK i fjor dømt til å betale erstatning og oppreisning til Gørild Mauseth for å ha brutt åndsverkloven som verner hennes framføring av en hovedrolle i filmen «Brent av frost». NRK anket imidlertid avgjørelsen, og i en dom 30. september ga Borgarting lagmannsrett NRK medhold. Sitatrettens grenser Bakgrunnen for saken er at NRKprogrammet Store Studio i mars 2007 viste deler av en samleiescene fra «Brent av frost» i forbindelse med omtale av parodifilmen «Kill Buljo». Programmet ble også lagt ut på nettet. Sitatretten slår fast at det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk «i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger». Mauseth og Norsk Skuespillerforbund mener at sitatet som ble brukt i Store Studio gikk lenger enn hva som er nødvendig, da det i tillegg til scenen som parodien bygget på, ble tatt med en del som viste skuespilleren frontalt naken. NRK visste at Mauseth ikke ønsket dette klippet brukt i annen sammenheng enn i selve filmen. NRK viste ikke hensyn når de likevel valgte akkurat dette klippet til bruk i underholdningsøyemed, og dermed er heller ikke god sitatskikk overholdt. Viktig avklaring av loven Lagmannsrettens dom ankes fordi Agnete Haaland, Gørild Mauseth og advokat Eirik Djønne under rettsakens første runde. Foto: Jan Petter Lynau retten ikke har vurdert de sentrale rettslige spørsmålene, om god sitatskikk og formålsavgrensningen var i ivaretatt. Retten overlater avgrensningen av sitatretten til en redaksjonell vurdering. Setter redaksjonelle vurderinger åndsverkloven til side? De prinsipielle spørsmålene i denne saken har betydning for alle skapende og utøvende kunstnere. Skuespillerforbundet stiller seg derfor bak en anke. Det er viktig at vi har en sitatrett i Norge, men for kunstnernes del er det avgjørende at denne brukes på riktig måte. Domstolen må avklare hva som er tillatt innenfor sitatrettens grenser, sier leder i Norsk Skuespillerforbund Agnete G. Haaland. Det avgjøres i løpet av desember om saken kommer opp i retten. 6
U T E N R I K S Frigi Zarganar! Den burmesiske komikeren Zarganar har fått en dom på 37 år etter å ha rettet kritikk mot landets militærstyre. Nå kan du bidra i en internasjonal kampanje for å få ham løslatt. o v e r s at t av j o h a n n e k a l l h o v d Stikkordet har tidligere skrevet om den burmesiske komikeren, skuespilleren og filmregissøren Zarganar. Han er Burmas kanskje mest populære samfunnssatiriker - et svært risikabelt yrke, ettersom landet styres av en militærjunta med tradisjon for nådeløs undertrykking av opposisjonen. Zarganars engasjement og virke har allerede fått ham fengslet fire ganger: I 1988 tilbrakte han ett år i det beryktede Insein-fengselet. I 1990 ble han idømt fire års fengsel for å holde politiske taler i forbindelse med valget der Aung Sun Suu Kyi vant. I 2006 ble Zarganar på ubestemt tid forbudt å opptre offentlig. Arrestert for å drive nødhjelp I 2008 ble Burma rammet av syklonen Nagris. I Irrawaddy-deltaet ble en million mennesker hjemløse, opp mot 200 000 mennesker døde, og en av Burmas viktigste jordbruksområder ble totalskadet. Katastrofen er ansett som den verste i landets historie. På tross av skadeomfanget nektet regjeringen å ta imot nødhjelp fra organisasjoner som FN og WHO. Etter katastrofen organiserte Zarganar rundt 400 frivillige fra den burmesiske underholdningsbransjen for å hjelpe til i den syklonrammede regionen. 42 landsbyer fikk hjelp av hans team. Etter dette ble han kontaktet av utenlandske journalister. Fjerde juni 2008 ble han arrestert for sine uttalelser til pressen. I november samme år ble han idømt 59 års fengsel for det juntaen kaller «brudd på den offentlige orden». Etter en anke ble dommen redusert til 37 år i fengsel. Kritisk helsetilstand ICAF (International Committee for Artists Freedom) jobber nå for å skape internasjonal oppmerksomhet rundt Zarganars sak. I 2008 nominerte ICAF ham til prisen «Freedom to Create», en pris han vant. Den finansielle støtten som fulgte med prisen har vært til hjelp for familien hans, og gitt ham tilgang på mat og medisiner i fengselet. På tross av dette er Zarganars helsetilstand kritisk. Han sitter i Myitkyina-fengselet nord i Kachin-provinsen, nesten 1 400 km fra familien sin. ICAF har startet en kampanje for å få løslatt den burmesiske komikeren, skuespilleren og filmregissøren Zarganar (48). Burmesiske fanger er helt avhengige av familien sin for å skaffe mat og andre nødvendigheter. ICAF mener at fengslingen av Zarganar er i strid med FNs menneskerettigheter, og jobber for at han skal bli løslatt og de trenger din hjelp. Vedlagt dette bladet finner du et postkort. Bruk det, og la de burmesiske generalene få vite at verden følger med på deres behandling av Zarganar. Et internasjonalt samfunn av kunstnere kan ikke bli stående uvirksomt mens en av deres egne forfølges og mishandles. Burma har siden 1992 vært under militært styre, til sterk internasjonal kritikk. Aung San Suu Kyi ble valgt som statsminister i 1990, men ble nektet å tiltre stillingen av militæret, som holder henne i husarrest. Zarganar (48), burmesisk skuespiller og filmregissør, sitter fengslet etter å ha vært kritisk til myndighetene i internasjonal presse. Organisasjonen ICAF (International Committee for Artists Freedom) har startet en kampanje for å få ham løslatt. Du kan støtte kampanjen for lølatelse på en rekke måter, ved å sende et kort eller et brev til Burmas statsoverhode. Les mer på www.freezarganar.org 7
Alliansen mellom kunstnere og produsenter har kommet sent på plass, men dette blir en av de viktigste saker på FIAs og kunstnerorganisasjonenes dagsorden i tiden fremover. Sunn skepsis:keira Knightley og Johnny Depp har all grunn til å være misfornøyde med den økende piratvirksomheten - også den på nett. (Foto fra «Pirates of the Caribbean - At World s End», Walt Disney Studios.) Piratkopiering - en global trussel mot kunstnere AV k i r s t i c a m e r e r En voksende piratindustri var et av de sentrale temaer på møte i FIAs eksekutivkomité i London i november. Når den digitale teknologien nå er i ferd med å overta etter den analoge produksjonen, er adgang til piratkopiering av musikk, film, tv-produksjoner og bøker blitt mye enklere. Industrien på sin side har ikke vært flinke nok til å tilby attraktive og rimelige betalingstjenester for produksjoner, og piratkopiering har spredd seg som ild i tørt gress. Dette har allerede ført til enorme tap for kulturindustrien. Internasjonal mafiavirksomhet FIA fikk mange eksempler på dette under novembermøtet. Piratkopier av film er ute på markedet bare ett døgn etter filmfremvisning. Det skjer som oftest ved at uvedkommende setter opp opp et filmkamera skjult i kinolokalet, som tar opp filmen fra filmlerretet. Lyden får de ved å plugge seg inn i system for hørselshemmede. Bare noen timer etter filmens premiere er 8
= 2006 = 2007 = 2008 Legalt marked Ulovlig kopiering Ulovlig nedlasting Dystre tall: Diagrammet over viser forskjellene mellom lovlig kopiering, piratkopiering og ulovlig nedlasting i Spania. Tallene er oppgitt i millioner enheter. (Kilde: FIA). filmen tilbudt på nett. Ikke lenge deretter er den i salg som DVD. Bilde og lyd blir ikke perfekt, like fullt selges pakker med kopier av kjente TV-serier og filmer i en emballasje som er til forveksling lik originalen. Marokkos representant i FIA kunne fortelle at det i hans land omtrent bare omsettes piratkopier av film og musikk, og at virksomheten drives av regulære mafiabander. Ulovlig kopiering og distribusjon er blitt en attraktiv inntektskilde for internasjonal mafiavirksomhet. Enorme tap for kunstnere Piratvirksomhet fører til enorme tap for produsentene. Skal det bekymre kunstnerne? Ja, fordi utøvende kunstnere er avhengige av produsenter med god økonomi, ellers blir det ingen ny produksjon. Så i kampen mot piratvirksomheten stiller produsenter og utøvende og skapende kunstnere på samme lag. Sterke produsenter betyr mer arbeid for kunstnere. Denne alliansen er blitt tydelig i saken mot Telenor, der det blir spørsmål om Telenor som internettilbyder kan pålegges å blokkere kunders tilgang til nettjenesten The Pirate Bay. De som saksøker Telenor er en blanding av produsentorganisasjoner og kunstneres opphavsrettsorganisasjoner. Bevisstløst publikum Blant publikum er det blandede reaksjoner. Svært mange synes det er flott med alle tilbudene over nett, og er ikke «I kampen mot piratvirksomheten stiller produsenter og utøvende og skapende kunstnere på samme lag.» så oppmerksomme på konsekvensene av gratis nedlasting av ulovlige kopier på nett. Mange ser det som helt greit å «stjele» fra de store, stygge produsentene som slett ikke har vært så greie med kunstnerne. I Sverige er det til og med opprettet et Piratparti, som har fått ett medlem inn i Europa-parlamentet. Dette viser hvor viktig det er for produsenter og kunstnere å gå sammen om å gjøre konsekvensene av piratkopiering kjent. Det haster også å få tilfredsstillende betalingstjenester på plass, til en pris som publikum er villig til å betale.
Telefon fra Paris Jeg må minne meg selv om at jeg har vært med i et eventyr, sier Per Tofte som plutselig spilte mot divaen Isabelle Adjani. av p e r t o f t e Det var i den tida jeg egentlig bodde i Rabat i Marokko. Men da jeg fikk denne telefonen, en formiddag sommeren 2000, var jeg hjemme i Oslo en snartur. Det ringte fra Paris: Michel Feller, en av de nærmeste medarbeiderne til filmregissøren Luc Besson. Kunne jeg tenke meg en rolle i «La Dame aux Camélias»? Ikke film, men teater. Hundre forestillinger i Théatre Marigny på Champs Élysées med Isabelle Adjani i tittelrollen. «Vi sender manus med fly i dag, du får det i morgen. Du må bestemme deg fort. Send CV og bilder. Og du må møte til audition for instruktøren i Paris». Neste formiddag kom ganske riktig et bud på døra med manus. Rollen var le duc de Bassano, den eldre, meget velstående adelsmannen som underholdt den mest feterte av alle gledespikene i Paris, «Kameliadamen», med alt hun trengte for å briljere i sosietetslivet. Jeg så fort at dette var en rolle jeg kunne gjøre, ringte Paris og takket ja. (Her må jeg skyte inn at dette Paris-eventyret mitt egentlig er en lang historie, men spalteplass tillater bare bruddstykker.) Jeg forberedte meg til audition, tok morgenflyet til Paris, avla prøven, returnerte med siste fly til Oslo og med avtale om at jeg skulle spille rollen. Temperamentsfull stjerne Forestillingen var imøtesett med uvanlig stor forventning. Det var Isabelle Adjanis store comeback på scenen etter femten år og et trettitalls filmer i Europa og Amerika (blant disse «Camille Claudel» som også har vært vist i Norge). Hun hadde allerede mottatt flere Oscar-nominasjoner og var den eneste med fire César-priser (fransk Oscar). Det var tydeligvis få filmstjerner franskmennene var så betatt av som henne. Hennes siste opptreden på scenen hadde endt med skandale. I rollen som Frøken Julie røk hun så uklar med Jean at hun gikk fra hele engasjementet. En avis skrev at ville man se «Kameliadamen», var det best å sikre seg billett til premieren, for det ble kanskje ikke flere forestillinger! Jeg troppet opp til første leseprøve som ble holdt på Théâtre des Variétés oppe ved Montmartre. Da jeg gikk opp trappene møtte jeg teaterdirektøren, den aldrende Jean-Paul Belmondo, med puddel. Alle hadde teksten inne allerede på leseprøven, og det var ingen sufflør. Prøvetiden var det dobbelte av hva som er vanlig. Stjernens comeback måtte helgarderes. Instruktøren, Alfredo Arias, var vennlig og tillitskapende, i miljøet kjent som utradisjonell og nyskapende. Kostymeskift i siste liten En maler fulgte prøvene og gjorde skisser. Det skulle gis ut et praktalbum av kostymene, som fortonte seg som en kolleksjon fra de store motehusene. De gangene jeg kom ut til syatelieret ved Gare de Lyon for å prøve kostymet til le duc de Bassano, ble jeg også behandlet som det passet seg overfor 10
Per Tofte som hertug Bassano i kunstneren Maxime Rebieres framstilling en hertug. Alles kostymer var i lyse og lette farger. Isabelles kjoler var selvsagt en drøm, bl.a. en praktfull påfuglkjole. Men den var meget vanskelig å spille i, skulle det vise seg... Så kom den store premieredagen. Min debut i Paris! Jeg så fram til å kunne følge mitt premiere-rituale i ro. Men denne dagen skulle bli et mareritt. Jeg ble tidlig vekket av inspisienten som ringte og fortalte at alle kostymene fra generalprøven skulle skiftes ut! Vekk med de lyse drømmekostymene. Nå skulle alt være i sort. Jeg fikk ordre om å ta drosje til et kostymeutleie langt nord i Paris. Det høljregnet og alt fortonet seg forferdelig håpløst. Hele dagen oppholdt jeg meg i kostymelageret og prøvde sorte klær. Frakk, bukser, flosshatt, støvler. Ingen ting passet. Jeg hadde for brede skuldre for de franske frakkene. Vesten var så gammel og råtten at knapphullene holdt på å gi opp. Flosshatten for liten. Da jeg omsider kom til teatret med klær som bare passet sånn noenlunde, var jeg stresset og utmattet. Det kjentes som jeg hadde en glødende jernring rundt hodet. Jeg håpet noe virkelig katastrofalt skulle skje, så premieren måtte avlyses. Men, dessverre Premiere uten instruktør Premieren, nå i sort. Alle Isabelles overdådige kreasjoner var byttet ut med en enkel, svart kjole som hun bar gjennom hele stykket. Den raffinerte kostymedesigneren og hennes hoff fra la haute couture var forsvunnet. Og jeg kom meg igjennom premieren i halvpassende klær og uten feilskjær. Hele teatret var i sterk premieremodus. Et hav av blomster, journalister som blitset i korridorene, opera-applaus med én og én av oss ut foran glipen i forteppet, deretter tutti i det lange og breie. Premierefesten fant sted i et stilig selskapshus med utsikt til den flombelyste Triumfbuen. «Le tout-paris» var der, bare ikke Alfredo Arias, instruktøren selv! Isabelle hadde røket uklar med ham og nedla forbud mot at han fikk sette sine ben i teatret etter premieren. Han kom aldri tilbake. Først i køen Dette var pyramidalt stjerneteater. Vi spilte med dronningen selv og alltid med den ærbødige distansen som hun inviterte til. Isabelle bodde på hotell hele denne tiden og ankom teatret derfra med privatsjåfør. En livvakt loset henne inn i teatret slik at ingen fikk tatt bilder av henne. Vakten sto med nøklene utenfor logen hennes hele kvelden. Jeg er full av beundring for henne som skuespiller og kollega. Alltid helt lojal og imponerende i samspillet. Og selv med all virak som var rundt henne, hadde hun en sjenerøs omtanke for oss: Overdådige premieregaver og julegaver til alle. Noen ganger inviterte hun oss ut etter forestillingen. Da ble vi, med henne i spissen, bukket inn på Paris fasjonable nattsteder. Overfalt av Isabelle Jeg hadde tre gode scener med kameliadamen. I den siste var det spesielt heftig. Som damens protektor og velgjører skulle jeg oppsøke den dødsmerkede på hennes sykeleie. Hun reagerte på sin bitre skjebne, å skulle dø så ung, med et vilt raseri. Hun gjøv på meg, rev meg over ende, la seg over meg og dengte løs, storgråtende. «Ingen i fransk teater kan gråte som Isabelle Adjani», skrev en anmelder. I ettertid kan jeg jo nyte misunnelsen fra franske menn som nok gjerne skulle ha kjent den skjønne Isabelle oppå seg, selv om hun slo løs. Men mens det sto på, var det dødsens alvor. Alle forestillingene var utsolgt. Vi spilte for hundretusen tilskuere. Ofte var kvelden helt eller delvis solgt til store etater. Da lå det alltid en gave på bordet i garderobene. Vin til herrene, blomster til damene. Utenfor Isabelles losje så det ut som en blomsterbutikk, busker med orkideer og store rosebuketter. Hver kveld kom to «rosekastere» og forsynte seg av fallerte blomster der, for så å kaste dem ned over oss på scenen i applausen. Det var noe uvirkelig ved dette at jeg kom til å spille i Paris uten noen gang å ha hatt planer om det. Og nettopp i denne byen som har betydd så mye for meg opp gjennom årene. Hver kveld når jeg forlot takleiligheten min i Le Marais-strøket, og steg opp fra metroen på Champs Elysées, så den illuminerte Triumfbuen opp til venstre, de glitrende lysene i Eiffeltårnet til høyre for Place de la Concorde og den røde lykten på Marigny-teatret i parken rett foran meg, da måtte jeg minne meg selv om at jeg faktisk var med i et eventyr. 11
Jubilerer med faglig påfyll Det finnes for få tilbud om faglig påfyll for skuespillere, mener teatersjef Reidar Sørensen. Derfor har Nordland Teater invitert den russiske instruktøren Vladimir Bouchler til å holde kurs i Nordland Teaters og Vinterlysfestivalens jubileumsår. 12
Norsk Skuespillersenter er et kompetansesenter for faglig og kunstnerisk utvikling innen scenekunst. Senteret skal bidra til tverrfaglig samarbeid mellom kunstnere, organisasjoner og miljøer innen scenekunst, film, billedkunst, dans og musikk. www.skuespillersenter.no Senteret skal nå skuespillere over hele landet gjennom kurs, idéutvikling, seminarer og debatter. Nye aktiviteter legges fortløpende ut på våre hjemmesider, der du også kan melde deg på kurs. Norsk Skuespillersenter Welhavens gt. 1 0166 Oslo Tlf: 22 20 65 60 post@skuespillersenter.no Velkommen til vårens program! Igjen kan vi si at neste sesongs program på sentret blir større og mer omfattende enn noen gang tidligere! Vi fører videre de aktivitetene vi har bygd opp, og noen nye kommer til. Vi utvider programmet og gir tilbud til enda flere, både i hovedstaden, Bergen, Trondheim og Tromsø. Vi har begynt forhandlinger med samarbeidspartnere i Stavanger og håper snart å kunne tilby et lokalt program. Skuespillersenteret har de siste årene gjennomført et stort antall prosesser der kunstnere har utviklet sine ideer og prosjekter. Prosessene på sentret har ført til utvikling av nye tekster, ideer, nettverk, samarbeid og forestillinger. Flere nye stemmer kan nå bli hørt i den norske scenekunsten. Til våren vil Prøverom, Tekstlaboratoriet og Laboratoriet ha større omfang enn noen gang. Med våre samarbeidspartnere viderefører vi også tilbudet til skuespillere som ønsker å arbeide med film eller voice-over og kurs om praktiske utfordringer. Ikke minst: Sentret skal fortsatt være et åpent hus og et møtested. Sentret er til for scenekunsten og skuespillerne! Til våren tilbyr vi, sammen med Transit forlag og Norsk kulturråd, en ny mulighet til å trekke nye stemmer inn i scenekunsten. Denne gang oppfordrer vi til å skrive monologer for barn og unge. Vi introduserer også Speed- Pitch der du kan finne nye samarbeidspartnere til prosjektet ditt. Dette er mitt siste program som leder for sentret. Jeg vil takke alle som har vært med på å gjøre sentret til et møtested, til å skape nye stemmer og produksjoner, til å utvikle nye arbeidsmuligheter og kompetanse som hever kunstnerisk og håndverksmessig nivå. Vel møtt! Shanti Brahmachari daglig leder 13