BRANNBULLEN VELKOMMEN TIL BODØ! TEMAVEILEDER SNART KLAR. Bodøs ordfører ønsker velkommen. Regelverket: Fortsatt uavklart

FORUM FOR BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG Landets ledende forum for sikkerhet i kraftanlegg VELKOMMEN TIL BODØ! Forum for BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG, finner sted 10. - 12. februar, Radisson SAS Hotel i Bodø. Forumet tar for seg det overordnede sikkerhetsaspekt i forbindelse med all drift av kraftanlegg. Blant foredragsholderne finner vi landets ypperste ekspertise på brannog ulykkessikring. Hit kommer fagfolk fra energiverk, bedrifter, forskningsinstitusjoner, forsikringsselskaper og myndighetene. Ekskursjon går til Sjønstå kraftverk i Fauske. TEMAVEILEDER SNART KLAR Temaveiledning for brannvern i kraftforsyningen ventes å foreligge om kort tid. Denne håper bransjen vil bidra til en harmonisering av og bedre oversikt over de forskjellige lover, regler og forskrifter som i dag gjelder. Direktoratet for Brann- og Elsikkerhet (DBE) har nå overtatt som ansvarlig instans for den nye veiledningen etter NVE. Dette betyr at DBE nå blir mer sentral når det gjelder lover og bestemmelser både for elsikkerhet og brann- og eksplosjonssikring. Stein Kotheim fra DBE skal snakke om den nye Temaveilederen. Regelverket: Fortsatt uavklart Både små og store eiere og aktører i dagens energimarked oppfatter regelverket som uoversiktlig og komplisert. Mange er av den mening at opprydding, sanering og nytenkning må iverksettes fra de sentrale myndigheters side. - Det råder stor usikkerhet når det gjelder regelverk og håndteringen av disse, hevder Ole A. Westberg (bildet). Flere lover, en rekke vinklinger og dispensasjoner, fører til problemer med å etterfølge de enkelte krav og regler. Bodøs ordfører ønsker velkommen

2 Forum nord for Polarsirkelen Allerede under forrige års forum for Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg, på Hell i Nord-Trøndelag, ble det bestemt at neste skal holdes enda lenger nord. Dette både for å imøtekomme deltakerne i vår nordlige landsdel og deres behov for kortere reise, og ikke minst ønsket om å rette blikket mot og å få erfaring og kunnskap om brannsikring av fjellanlegg som de spesielle forholdene i nord representerer. Når valget falt på Bodø og Fauske har det igjen to årsaker: Bodø ligger sentralt til når det gjelder kommunikasjon fra både nord og sør og byen har gode fasiliteter når det gjelder innkvartering og foredragsmuligheter. Fauske som ligger en drøy times bilkjøring unna, har en viktig og stor kraftleverandør i Salten Kraftsamband og Sjønstå kraftverk - er så avgjort verd et besøk! Dette er altså første gang vi beveger oss så langt nord. Anledningen passer dessuten godt; dette er tiende gang dette forumet holdes. For gjennom en femtenårssperiode har arrangementet manifestert seg som det ledende innen brannforebyggende tiltak for kraftanlegg, noe over til sammen 400 deltakere gjennom denne perioden kan svare bekreftende på. Disse representerer igjen rundt 130 forskjellige bedrifter og organisasjoner, blant andre energiverk over hele landet, i tillegg til det offentlige, forsikringsbransjen, brann- og redningstjeneste, konsulenter og sist men ikke minst, utstyrsleverandører. Forumet som altså går av stabelen i Bodø og Fauske 10., 11. og 12. februar 2003 vil presentere Nord- Norges største kraftprodusent, Salten Kraftsamband AS, dennes organisering og sikkerhetstiltak. Og ikke minst blir det spennende å se hvordan de samme foranstaltninger fungerer i praksis, noe vi kan besiktige ved Sjønstå kraftverk i Fauske. Ellers legger vi opp til bred presentasjon av nye produkter, nytt fra regelverksiden og fra forskningen. Vi sikter også denne gang å få til et plenum der erfaringsutveksling mellom deltakere og foredragsholdere vil stå sentralt. Radisson SAS Hotel i Bodø blir åsted for selve konferansen, og er et ypperlig utgangspunkt for også den sosiale delen av forumet. Hotellet ligger dessuten midt i Bodø by. Så ønsker vi deltakere fra hele landet velkommen til Bodø! Ketill Børge-Ask Norske Sivilingeniørers Forening Hva har Salten-distriktet å tilby når det gjelder installasjoner i fjellanlegg - og, hvilket faglig utbytte får deltakerne - midt i mørketida? Vårt nest største vannkraftfylke Kjell Bakken er produksjonssjef i Salten kraftsamband - Nord-Norges største kraftprodusent, og har vært sentral i tilretteleggelsen av det kommende brannforumet i Bodø. Til Brannbullen sier Bakken at det er stor konsentrasjon av kraftverk og andre installasjoner i fjellanlegg i distriktet og at Nordland faktisk er det nest største vannkraftfylket i Norge, etter Hordaland. Men det er flere kraftverk her enn i Hordaland! Landsdelens karakter, dens topografi og de spesielle forhold man arbeider under så langt nord, bør dessuten være interessant. I tillegg forholdet mellom kraftleverandører og landsdelens industri. 24 kraftverk Mer spesifikt sier Bakken at det til sammen er 24 kraftverk fra Meløy kommune i sør til Hammarøy i nord. - De store og mellomstore kraftverkene ligger i fjell. Det er også en rekke mindre kraftverk i distriktet, som gjerne ligger i dagen. Det er også flere andre typer anlegg dypt inne i fjellet i distriktet, sier han. - Alle kraftverkene som ligger i fjell har gjerne adkomstunnel på flere hundre meter. Denne er også rømningsvei i tilfelle brann i kraftverket, sier Bakken videre, og legger til at dette setter store krav til brannsikkerheten i kraftverkene, og til redningsopplegg for personell som arbeider der. Kraftverkene i fylket Bakken gir oss en kort oversikt over kraftverkene i fylket. - I sør ved Glomfjord i Meløy kommune ligger Svartisen kraftverk som eies av Statkraft. Det har landets største francisturbin på 350 MW. Årsproduksjonen i kraftverket er på 2 TWh/år. Reguleringsmagsinet Stor- Glomvann har en magasineringskapasitet på 3.400 millioner kubikkmeter. Dette er også Norges største kraftverksmagasin. I Sundsfjord i Gildeskål kommune har Norsk Hydro og Salten Kraftsamband et driftselskap for sine tre felleseide kraftverk. Det største, Sundsfjord Kraftverk, har en installert effekt på 96 MW. For tiden arbeides med innlemmelse av dette driftsselskapet i Salten Kraftsamband. I Sulitjelma i Fauske kommune, har Salten Kraftsamband fire kraftverk. Det største, Lomi kraftverk, har en installert effekt på 120 MW. Like nord for Fauske, i Sørfold kommune, har Elkem to kraftverk. Siso, det største, har installert effekt på 170 MW. I Sørfold ligger også Statskrafts kraftverk Kobbelv, med installert effekt på 300 MW. I Haraøy kommune har Nord-Salten Kraftlag tre kraftverk, sier Kjell Bakken. Ansvarlig utgiver: NORSKE SIVILINGENIØRERS FORENING Redaksjon - tekst, foto og lay out: HARALD PETTERSEN Montasje: PH Grafisk AS Trykk: MEDIA ØST TRYKK AS

3 VELKOMMEN TIL BODØ! Som ordfører i Bodø er det en glede å ønske konferansedeltakerne velkommen til fylkesdhovedstaden Bodø. Vi setter pris på at nasjonale konferanser legges til byen vår, og vi håper alle vil få et fint opphold. Bodø er Nord-Norges nest største by og har passert 42 000 innbyggere. Byen er administrasjonssenter for Nordland fylke, og er også kanskje Norges viktigste forsvarsby. Høgskolen i Bodø er en av byens hjørnestensbedrifter med vel 4000 studenter. Bodø er en by som ligger vakkert til ved Saltenfjorden. Løfter du blikket kan du se sjøen som ligger blikk stille badet i midnattssol, eller fråde hvit når vinterstormene bryter innover land. Fjellene du ser gir store muligheter for rekreasjon både sommer og vinter. Og i småbåthavna kan du rusle rundt og se på livet eller kjøpe ferske reker fra havfiskerne direkte fra båtene. På vinterstid kan du lett se havørna som sirkler over havna på jakt etter bytte. Dette er bare noen av stemningene vi kan by på. Bodø er også kulturbyen med spennende tilbud hele året, fra musikkfestuke til gammelpopfestival. Av programmet ser jeg at konferansedeltakerne også skal besøke vår nabokommune Fauske og besøke et av kraftverkene der. Kraften som produseres i Sulitjelma-fjellene er viktig for hele regionen. Den bringer klingende mynt og betyr arbeidsplasser og viktig industrivirksomhet. Bodø kommune ser fram til å være vertskap for konferansen «Brannvern og sikkerhet i kraftanlegg» i februar 2003. Vi ønsker alle konferansedeltakerne et fint opphold og et godt faglig utbytte. Med hilsen Odd-Tore Fygle ordfører Ikke bare fag... I tillegg til det faglige programmet det blir lagt opp til i Bodø og Fauske i dagene 10. - 12. februar 2003, representerer Forum for Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg også det unike at deltakerne får god anledning til å møtes innenfor en løssluppen og sosial ramme. Arrangementskomiteen har også denne gang lagt vekt på å gi deltakerne noe mer, blant annet besøk på Norsk Luftfartsmuseum, som blir rammen rundt middagen mandag 10. februar. Her vil vi få oppleve norsk flyhistorie og luftfart, bli servert nydelig mat tilpasset landsdelen og årstiden med tilbehør.noen kulturelle overraskelser vil også stå på menyen. Rabatt på flyreise! Seminardeltakerne på Forum for Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg i Bodø 10. - 12. februar 2003 får inntil 40% rabatt på flybillettene ved bestilling gjennom VIA Flyspesialisten på eget bestillingsskjema. Billettene må betales med kredittkort. Bestillingsskjema oversendes fra NIF ved påmelding. NB! Det er smart å være tidlig ute.

4 PROGRAM BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG 10. 12. FEBRUAR 2003, RADISSON SAS HOTEL, BODØ Mandag 10. februar 1030 Velkommen til Bodø Odd-Tore Fygle, ordfører i Bodø kommune 1040 Åpning av Forum for Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg Ole A. Westberg, Norconsult AS, Leder for NIFs Fagkomite for Elektro og Energi 1050 Salten Kraftsamband AS - Nord-Norges største kraftprodusent Leif Finsveen, administrerende direktør i Salten Kraftsamband AS 1100 Organisering, sikkerhetstiltak, brannvern i Salten Kraftsamband AS Inge Pedersen, beredskapskoordinator og HMS leder 1130 Sjønstå kraftverk - sikkerhetsløsninger vi har kommet frem til Tor Åge Jensen, avdelingsleder kraftverk 1200 Lunsj 1300 Avreise til Sjønstå kraftverk Omvisning og diskusjon 1730 Ankomst Radisson SAS Hotel 1830 Omvisning og middag Norsk Luftfartsmuseum Tirsdag 11. februar 0830 Nyheter på produktsiden Leverandører presenterer nye produkter innen deteksjon, alarmering og slokking 1000 Pause 1030 Hvilket regelverk forholder vi oss til? Forskrifter og tilsyn i forandring Bjarne Larsen, NVE og Stein Kotheim, DBE 1130 Ledelse, organisasjon, motivasjon, holdninger Ola M. Ødegaard, Vesta Forsikring 1215 Lunsj 1330 Myter for fall? Renessanse innen sikkerhetstiltak mot eksplosjon og brann Ole A. Westberg, Norconsult AS, leder for SEBK prosjektet 1445 FLACS Energy. Nye beregningsverktøy og modelleringer for virkningene av eksplosjoner og brann Olav R. Hansen, GexCon AS, leder for forskringsdelen av SEBK prosjektet 1545 Pause 1600 Sira-Kvina 30 år etter Tonstadulykken Sikkerhetsarbeidet fortsatt prioritert satsing Geir Vårdal, Sira-Kvina kraftselskap 1700 Hvilken hensikt har eksplosjonshindrende tiltak og slokkeanlegg i transformatorrom? Knut Ove Lien, Statkraft Geir Vårdal, Sira-Kvina kraftselskap 1800 Slutt for dagen - forfriskninger 1930 Aperetiff med kåseri, deretter middag Onsdag 12. februar 0830 Hvor riskikabelt er rømning ut av en kraftstasjon? Ole A. Westberg innleder Merking og belysning, Rolf Enersen, Exit AS Dører og beslag, John Walter Johansen, Brann & Sikkerhet AS Hva kan profesjonelle brannfolk utrette?, Alfred Sture Johansen, Bodø brannvesen 1000 Pause - utsjekking fra hotellrom. 1030 Deltakernes erfaringer innen sikkerhetstiltak - inviterte innlegg - diskusjon 1130 Avslutning

5 En konferanse for Forum for BRANNVERN OG SIKKERHET I KRAFTANLEGG, finner sted 10. - 12. februar, Radisson SAS Hotel, Bodø. Forumet tar for seg et overordnet sikkerhetsaspektet i forbindelse med all drift av kraftanlegg. Blant foredragsholderne finner vi landets ypperste ekspertise på brann- og ulykkessikring. Hit kommer fagfolk fra energiverk, forskningsinstitusjoner, forsikringsselskaper, leverandører og myndigheter. Forumet henvender seg først og fremst til personell i bedrifter som har med brann- og sikkerhetsforebyggende arbeid å gjøre. Videre vil brannvernledere, planleggere og driftspersonell i energiselskaper, konsulenter og leverandører av utstyr ha utbytte av et slikt arrangement. Utstilling Også under årets brannsikkerhetsforum vil det bli invitert til en utstilling, hvor leverandører av utstyr skal vise fram siste nytt innenfor sikringsverktøy, alarmtjenester, slukkeutstyr m.m.. Sosialt Trivsel og sosialt samvær. Innslag som ikke bare handler om faglige ting. Kultur og underholdning blir viktige innslag under årets forum. Med kommunikasjon på dagsorden Atle Wahl fra Gjensidige forsikring har vært en gjenganger på de siste brannsikringskonferansene til NIF. - Vi må bli flinkere til å kommunisere, sier han. Og det å kommunisere er Wahl dyktig til. Som en innsiktsfull foredragsholder og med evne til å anskueliggjøre aktuelle problemstillinge, er han også en god underholder. Ikledd morsomme historier, evner den idrettsinteresserte trønderen å kommunisere med forsamlingen om ofte innfløkte problemstillinger. - - Denne gang kommer jeg «bare» som tilhører, sier Wahl. Men kjenner vi ham rett vil han ikke forholde seg taus av den grunn. - Viktig med denne type konferanser, sier Wahl. Og særlig at de arrangeres regionalt. Ikke minst blir det spennende denne gang med de erfaringer man har i Salten-området, Som en av nøkkelpersonene i det såkalte SEBK-prosjektet (Sikkerhetstiltak mot eksplosjon og brann i kraftanlegg), har dette ført til at han har fått anledning til å erkjenne at mye tenkning og arbeid står igjen når det gjelder brannsikring. - Rømningsveiene er et sentralt stikkord. En brann inne i et fjellanlegg kan vare lenge. Dagens såkalte rømningsrom kan bare gi trygghet for personell i maksimum et par Praktiske opplysninger timer. Fra brannmannskap har vi hørt at det er forsvarlig kun å bevege seg 25-50 meter inn i en tunnel der det er røyk. Hva da med en tunnel som er flere kilometer lang og det befinner seg folk langt inne i fjellet...? Et annet problem som opptar Wahl er slitasje og vedlikehold av utstyr. - Mye av maskinparken i dagens kraftstasjoner begynner å bli gammelt. Vi regner at vi i dag har 200 kraftstasjoner som er ekspolsjonsutsatt på grunn av gammelt utstyr, blant annet turbiner der deler kan løsne og fare veggimellom. På en konferanse som dette blir det nok å ta fatt i, sier Atle Wahl som også legger til at bransjen må bli enda flinkere til å kommunisere, dele felles erfaringer når det gjelder sikkerhetsarbeid. Derfor er disse NIF-konferansene så viktige. Brann og forsikring Brannsikkerheten i kraftanleggene er også viktig i forhold til forsikringsselskapene. I dialogen mellom forsikringsselskapet og den forsikrede vil kostnadene med henblikk på investering og drift nødvendigvis bli satt i fokus og danne grunnlag for riktige beslutninger og forhåpentligvis også danne grunnlag for en premie som er tilpasset anleggets sikkerhetsnivå. Noen forsikringsselskap vil be om at visse krav til utførelse og drift er ivaretatt som forutsetning for deres kontrakt med energiselskapet. Spesielt blir det satt krav til kvalitativt vedlikehold. Nr: 34902020 Tid: 10.-12. februar 2003 Sted: Komité: Kontakt: Deltakeravgift: Hotellutgifter: Radisson SAS Hotel, Bodø Ole A. Westberg, Norconsult AS Leder NIFs Fagkomité for elektro/energi Ketill Børge-Ask, NIF Ketill Børge-Ask, NIF e-post: ketill.borge-ask@nif.no Kr. 6.800,- for medlemmer av NIF - for ikke-medlemmer kr. 7.800,-. Avgiften inkluderer dokumentasjon, ekskursjon, forfriskninger, ekskl. hotellopphold. 9/10 februar kr. 700,- rom frokost 10/12 februar 2.260,- inkl. 2 overnattinger med frokost, 2 lunsjer, 2 middager, kaffepauser. Dagpakke ikke-boende kr. 395,- pr. dag Middag ikke-boende kr. 350,- egen påmelding Påmelding: Norske Sivilingeniørers Forening (NIF), Servicekontoret, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Tlf.: 22 94 75 61 / 60 Telefaks: 22 94 75 02 / 44 e-post: registrering@nif.no Påmeldingsfrist: 10. januar 2003 Ved avbestilling etter 3. februar 2003 må full avgift betales. Avbestillingsgebyr kr. 1.200,- etter påmeldingsfristens utløp. Flyreise til Bodø: Seminardeltakerne oppnår 40% rabatt på flybillet tene ved bestilling gjennom VIA Flyspesialisten på eget bestillingsskjema. Billettene må betales med kre dittkort. Bestillingsskjema oversendes fra NIF ved påmelding. NB! Det er smart å være tidlig ute. For oppfølgende informasjon og eventuell påmeldingvia internett se vår adresse på internett: http://home.pixelduck.com/nif/arr/arr.cfm?id=1008

6 Ny Temaveilder like om hjørnet Temaveiledning for brannvern i kraftforsyningen ventes å foreligge om kort tid. Denne håper bransjen vil bidra til en harmonisering av og bedre oversikt over de forskjellige lover, regler og forskrifter som i dag gjelder. Arbeidet har pågått siden 1999 og har vært ute på høring i diverse berørte instanser før den nå, i løpet av få måneder, blir offentliggjort. Etterlengtet Bransjen har lenge etterlyst en slik veiledning og en klarere oversikt over det, etter manges mening, kronglete og uoversiktlige regelverk man skal forholde seg til når det gjelder brannog eksplosjonssikring i kraftanlegg. Nå er det kun en siste finpuss, først og fremst på bakgrunn av den nye Brannloven som trådte i kraft 1. juli i år, som skal til før Veiledningen blir tilgjengelig. Temaveiledningen skal omfatte alle objekter innen kraftforsyningen, både anlegg i fjell og utendørsanlegg, og er anerkjent av og veiledende for alle involverte myndigheter på ethvert nivå. Hovedfokus i utarbeidelsen av temaveiledningen har vært større anlegg i fjell/under dagen, men den kan også benyttes som rettesnor i forbindelse med brannsikring av mindre anlegg, og anlegg i dagen. Veiledningen skiller mellom tiltak som skal gjennomføres, der det henvises til aktuell lovog/eller forskriftshjemmel, og tiltak som bør gjennomføres, som er forslag til tiltak og løsninger. DBE overtar Direktoratet for Brann- og Elsikkerhet (DBE) har nå overtatt som ansvarlig instans for den nye veiledningen etter NVE. Dette betyr at DBE nå blir mer sentral når det gjelder lover og bestemmelser både for elsikkerhet og brannog eksplosjonssikring. BEHOV FOR SAMORDNING - Det har vært stort behov for bedre samordning av regelverket innenfor brann- og eksplosjonssikring. Krav om dette fra bransjen har vært berettiget. Sier Stein Kotheim fra Direktoratet for Brann- og Elsikkerhet, Region Midt Norge. Han vil på Forumet for Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg i Bodø orientere om den nye rollen som DBE får innen brannsikkerhet og om den nye veiledningen som vil foreligge i løpet av vinteren/våren 2003. - Det er å håpe at denne veiledningen vil gi brukerne bedre oversiktig og lettere og mer håndterbart regel- og lovverk å forholde seg til. Det hele blir i alle fall mer samordnet når denne funksjonen legges inn hos oss, sier Kotheim, som sammen med Per Gunnar Rød har vært ansvarlig for utarbeidelsen av den nye Temaveiledning for brannvern i kraftforsyningen. Stein Kotheim fra DBE skal snakke om den nye Temaveilederen som kommer om kort tid. SEBK- PROSJEKT Betydelige resultater Ole A. Westberg, Norconsult, har ledet SEBKprosjektet siden 1999. Etter flere års diskusjoner i norske fagmiljøer om tiltak til forbedring av personsikkerhet og restverdisikring ved ulykker i kraftforsyningsanlegg, ble utviklingsprosjektet SEBK (Sikkerhetstiltak mot brann og eksplosjon i kraftanlegg) igangsatt i 1999. Hensikten var å identifisere og beregne virkningene av eksplosjoner i oljedamp eller dets spalteprodukter i forbindelse med krafttransformatorer, samt å se på tiltak for å begrense skadevirkningene ved eksplosjon eller brann i kraftanlegg. Ole A. Westberg er leder av SEBKprosjektet. Han sier til Brannbullen at prosjektet ble igangsatt på initiativ fra Norconsult som etter anbefaling fra SINTEF fikk med seg GexCon i Bergen som utførende innen utredning og uttesting. Erfaringsdata og resultater fra arbeider GexCon har utført for oljeindustrien er tatt med i prosjektet. - Prosjektet har hatt støtte fra alle store og ledende energiselskaper i Norge og flere energiselskaper og forskningsinstitutter i utlandet. NVE og DBE har gitt prosjektet sin støtte. Hovedsponsorer har vært Norges forskningsråd, Statkraft og NVE, sier Westberg. Stikkord for SEBK-prosjektet SFT har med henvisning til SEBK-prosjektet gitt generell dispensasjon for bruk av Halon i fjellanlegg frem til 31.12.2002 for eksplosjonsundertrykkende anlegg. SEBK prosjektet har tatt mål av seg til å finne frem til gode nok alternativer. Det er økende fare for alvorige transformatorhavarier på grunn av aldring i komponenter og på grunn av endrede driftsforhold med bevisst bruk av overlast og hyppige endringer av last som følge av kortsiktige strømprisvariasjoner. Eksplosjonstrykket er i eksponentiell grad økende ved turbulensdannelse. Turbulens forårsakes i hovedsak av transformatorrommets utforming og mekaniske installasjoner i rommet. SEBK fullskala testene med eksplosjonshindrende initiering av transformatorrommet basert på FE36 (HFC-236fa) gass har vist lovende resultater. Det har ikke lyktes å frembringe oljedampeksplosjon etter initiering, selv med fremprovosering av kraftige eksplosive blandinger av gasser og oljedamp. SEBK fullskala testene med eksplosjonshindrende initiering av transformatorrommet med dekomprimering av overopphetet vann under trykk har vist lovende resultater. Eksplosjonstrykket ble sterkt redusert etter initiering selv med fremprovosering av kraftige eksplosive blandinger av gasser og oljedamp. Resultatet ble altså ikke så vellykket som ved bruk av FE36 gass. Da FE36 gass imidlertid er en klimagass og avgiftsbelagt, vil SEBK anse resultatene ved bruken av vann som det mest lovende eksplosjonshindrende tiltak hittil i prosjektet. Konvensjonelle slokkeanlegg i transformatorrom basert på CO2, andre slokkegasser, deluge, vanntåke, etc, kan forårsake økt turbulens og eksplosjonstrykk dersom røropplegg, dyser og andre anleggsdeler inne i transformatorrommet er fremtredende. Dette kan føre til kraftigere eksplosjon og skadeutvikling. Det bør derfor stilles spørsmål ved hensikten med slike anlegg. Det er også nærliggende å tro at en oljedampeksplosjon vil kunne sette et konvensjonelt brannslokkeanlegg ut av funksjon. SEBK konkluderer med at papirisolasjonens mekaniske og kjemiske tilstand er avgjørende for transformatorens motstandsdyktighet mot aldring og fare for elektrisk overslag og lysbuedannelse. Spesielt må det fokuseres på forekomstene av vann. rikasjonsog materialfeil kan forårsake overslag selv også om transformatoren er av nyere dato.

Dagens regelverk: UOVERSIKTELIG Både små og store eiere og aktører i dagens energimarked oppfatter regelverket som uoversiktlig og komplisert. Mange er av den mening at opprydding, sanering og nytenkning må iverksettes fra de sentrale myndigheters side. Det er eier og bruker av kraftanleggene som stilles til ansvar for brannsikkerhetetstiltakene i egne anlegg. Når det gjelder bygging og modernisering, er alt som forlanges en gjennomtenkt design med tanke på brannsikkerhet og en sikker drift. Eiers ansvar og utvisning av skjønn anses som meget viktig. I alvorlige forsikringsoppgjør vil det utviste skjønn komme i fokus og ikke nødvendigvis strikt lesning av regelverket. Energiloven - Som eier og bruker burde det vært bare Energiloven å forholde seg til, sier Ole A. Westberg til Brannbullen. - Men i praksis er ikke dette tilstrekkelig. For planleggere og ansvarlige aktører innen kraftforsyningen må man forholde seg til samtlige lovverk for å være på den sikre siden. Lovene vedtas av Stortinget i Flacs nært samarbeid med det departement loven håndteres av. Departementet utgir så forskrifter i henhold til regelverk for Lover og Forskrifter. Usikkerhet - Det råder stor usikkerhet når det gjelder myndighetens regelverk og håndteringen av disse, understreker Westberg. Flere lover, en rekke vinklinger og dispensasjoner, fører til problemer med å etterfølge de enkelte krav og regler. Samordning og integrasjon er her påkrevet. I dag er det store mangler blant annet hvordan de ulike lovverk skal tolkes. Det er overlatt for mye til skjønn, understreker Westberg. Oljeindustrien har, som en viktig del av sin beredskap, kjørt simuleringsprogram innen eksplosjon og brann i 20 år. Det såkalte Flacs-programmet er nå også konvertert til å simulere eksplosjon og brann i tunneler. Bedriften GexCon har blant annet vært engasjert i Sør Afrika og testet ut programmet i tunneler der. Gjennom SEBK-prosjektet og midler fra offshore-industrien, er det nå også utviklet modeller for kjøring i fjellanlegg. Olav R. Hansen i GexCon vil på Brannvern og sikkerhet i kraftanlegg redegjøre for simuleringsprogrammet. 7 Gjeldende regler og forskrifter En rekke lovverk er i dag relevante når det gjelder brann- og eksplosjonssikring av energiverk. Sentrale her er: Energiloven NVE har påleggsmyndighet med hjemmel i Energiloven. Det innebærer at de har fullmakt til å påse at gjeldende regelverk, hjemlet i samtlige lover som omhandler brannvern, blir fulgt. Energiloven kan inneholde supplerende bestemmelser til Brannloven eller Plan- og bygningsloven. Det gjelder konstruksjonen av anlegget og organisering/drift av anleggene Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven som i dag gjelder er ny av 1. juli 1997 og er vesentlig endret fra tidligere lovverk. Den er underlagt Regional- og kummunaldepartementet og Miljøverndepartementet. Kommunestyrets myndighet kan ikke delegeres til brannstyret eller brannvesenet, men kommunen kan benytte brannvesenet som utøvende organ. Brannloven Kommunaldepartementet har opprettet Direktoratet for Brann- og Elsikkerhet (DBE) som faglig instans og forvalter av brannloven. DBE har tilsynsmyndighet sammen med det regionale/lokale branntilsyn. De har myndighet til å pålegge eieren av kraftanlegg konstruksjonsmessige og driftsmessige tiltak. Brannloven setter krav også til kommunern når det gjelder branntekniske tiltak i kraftstasjonen. Eltilsynsloven Eltilsynsloven er underlagt Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE). DBE har myndighet til å pålegge eieren av kraftanlegg konstruksjonsmessige tiltak og å utføre tilsyn. Den mest relevante forskrift for sikkerhet mot eksplosjon og brann er FEA-F med paragrafene 25 og 26 som de mest aktuelle. Hvordan rømme en kraftstasjon... - og hva kan profesjonelle brannfolk bidra med? Blir brannfolk utnyttet godt nok når det gjelder å utarbeide beredskapsplaner og sikring mot brann og eksplosjon i fjellanlegg? Og hva kan et profesjonelt brannvesen eventuelt bidra med når man skal rømme en kraftstasjon? Brannsjefen i Bodø, Alfred Sture Johansen, vil under Forumet for Brannvern og Sikkerhet i Kraftanlegg komme med innspill, og dele sine erfaringer med deltakerne. Oversett Ved tidligere brann- og sikkerhetskonferanser har brannfolk etterlyst innspill fra energibransjen om faglige råd når det gjelder brann- og eksplosjonssikring av anlegg. Brannetaten har gitt uttrykk for at den er blitt oversett fra energiverkenes side. Samarbeid mellom energiverk og de lokale brannvesen er i det store og hele fraværende. - Søk råd og bistand ved den nærmeste brannstasjon som har kapasitet og kan yte hjelp, var anbefalingen blant annet fra den siste konferansen. Vegtunneler Bodø kommune har i dag ingen fjellbaserte kraftstasjoner. Brannsjef Alfred Sture Johansen sier til Brannbullen at hans etat har gjennom avtale med vegvesenet utarbeidet beredskapsplan når det gjelder vegtunneler. - Beredskapsplanene, både når det gjelder forebyggelse og de som går på konkrete brann-/ulykkesituasjoner, har gitt oss mange nyttige erfaringer som i aller høyeste grad både bør og kan overføres til tunneler i forbindelse med fjellanlegg. Erfaringene herfra vil Johansen dele med forsamlingen av energifolk. Videre vil han stille spørsmål som går på om dagens røykdykkeforskrifter er gode nok når det gjelder innsats i lange fjelltunneler. Forebyggende - Også en sentralt tema i alt redningsarbeid er Brannsjef i Bodø Alfred Sture Johansen innsatstid og beliggenheten i forholdet mellom brannstasjon og anlegg. Vi må også bli flinkere å vektlegge mer arbeid innen det forebyggende, sier brannsjefen i Bodø, Alfred Sture Johansen.

...og ekskursjon til: Sjønstå kraftverk i Fauske Sjønstå kraftverk ligger i Sulitjelmavassdraget i Nordland, og utnytter det nederste fallet på 126 meter fra Langvatn og ned til sjøen. Det kom på nettet i januar 1984. Middelproduksjonen er på ca. 280 GWh/år og installert effekt er på ca. 69 MW. Ovenfor dette kraftverket ligger 3 andre kraftverk på til sammen ca. 200 MW. Sulitjelmavassdraget har vært utnyttet til kraftproduksjon siden 1892 da det første kraftverket ble satt i drift. Det neste kom allerede i 1893. Påmeldingsblankett: 34903020 Brannvern og sikkerhet i kraftanlegg Fornavn:... Etternavn:... Firma:... Postadresse:... Postnr./sted:... Telefon:... Telefaks:... Fødselsår:... E-mail:... Hotell: Ja Nei Enkeltrom Dobbeltrom Medlem NIF Ankomstdag:... Avreisedag:... Middag ikke-boende: 10.2 11.2 Dato:... Underskrift:...