Plukkanalyse restavfall 2012

RoAF IKS Plukkanalyse restavfall 2012 - Husholdninger - Gjenvinningsstasjoner Desember 2012 ROAF Plukkanalyse 2012 side 1/37

Prosjektnr.: 100525-912 Rapportdato: 21.12.2012 Distribusjon: Tittel: Plukkanalyse restavfall 2012, husholdninger og gjenvinningsstasjoner Forfatter(e): Marit Borge-Skar Antall sider: 36 Antall vedlegg: 2 Oppdragsgiver: ROAF Kontaktperson: Erik Trandem Utdrag: Det er gjennomført plukkanalyse for restavfall fra husholdning og restavfall fra gjenvinningsstasjon på Bøler. Analysen ble gjennomført i november 2012. Plukkanalyser for restavfall husholdning omfatter 3 ulike typer boligområder henholdsvis, blokkbebyggelse, enebolig tett bebyggelse og enebolig spredt bebyggelse. Plukkanalysen gir sammensetning av restavfall kategorisert i 24 ulike hovedtyper avfall. Det ble gjennomført en utvidet analyse av plastemballasjen i restavfallet, for å vurdere potensiale for materialgjenvinning. Blokkbebyggelse har felles beholderløsning, mens enebolig bebyggelsen har hver husstand egne beholdere. I ROAF er våtorganisk avfall og plastemballasjen i dag riktig å legge i restavfallet. Det er sortert totalt ca. 1 150 kilo restavfall. Sorteringsanalysen for restavfall gir følgende hovedresultat for et vektet snitt av alle boligtypene: Gjennomført plukkanalyse for restavfall gav følgende resultater: Mengden våtorganisk avfall utgjør ca. 52,3 vekt %, eller ca. 112 kg/innbygger. Plastemballasje utgjør ca. 10,7 vekt % eller ca. 23 kg/innbygger som således representerer potensiale for utsortering av plast til gjenvinning i det nye anlegget (inklusiv bæreposer til restavfall). Omlag20 vekt % eller ca. 41,5 kg/innbygger er avfallsfraksjoner hvor innbyggerne har et tilbud om kildesortering: 1. Papir/papp/kartong egnet for gjenvinning utgjør ca. 8,6 vekt % eller 18,5 kg/innb. 2. Glass- og metallemballasje i restavfallet utgjør henholdsvis 3,1 og 2,1 vekt %, totalt ca. 10 kg/innb. 3. Det er registrert forholdsvis lite farlig avfall og EE-avfall i restavfallet, dette utgjør til sammen ca. 1,4 vekt % eller ca. 1,8 og 3,9 kg/innb. 4. Klær som kunne gått til ombruk, utgjør ca. 3,6 vekt % Ikke gjenvinnbart, brennbart restavfall utgjør ca. 18 vekt %, Det består hovedsakelig av bleier, ikke egnet gjenvinnbart papir, plast, treverk og annet. Dette er fraksjoner som er egnet til energigjenvinning. Ikke brennbart restavfall utgjør ca. 2,3 vekt % vektet snitt. Plukkanalyse av restavfall fra gjenvinningsstasjon gjelder for 2 containere fra Bøler, total ca. 1550 kilo avfall. Nærmere 50% av avfallet har et tilbud for utsortering og kan dermed betraktes som feilsortering. Det omfatter papir/papp, plastfolie, klær og noe metall som kan materialgjenvinnes eller gå til ombruk. Om lag 37% av avfallet var i svarte søppelsekker og ble sortert separat. Innholdet av farlig avfall og EE-avfall var begrenset og utgjorde kun 1,3% inkl XPS og vinylbelegg. Emneord: Plukkanalyse, restavfall, husholdninger og gjenvinningsstasjon Fylke: Kommune(r): Akershus Prosjektleder: Frode Syversen Kontrollert av: Frode Syversen ROAF Plukkanalyse 2012 side 2/37

Innhold 1. INNLEDNING...4 2. BESKRIVELSE AV OMRÅDER OG PRØVEUTTAK...5 2.1 HENTEORDNING MED RENOVASJONSBILER....5 2.2 RESTAVFALLSKONTEINERE FRA GJENVINNINGSSTASJONEN PÅ BØLER....6 3. GJENNOMFØRING AV PLUKKANALYSE RESTAVFALL...7 3.1 GJENNOMFØRING GENERELT...7 3.2 GJENNOMFØRING PLUKKANALYSE RESTAVFALL HUSHOLDNING - HENTEORDNING....7 3.2.1 Detaljert analyse for plastemballasje... 10 3.2.2 Inndeling i avfallskomponenter restavfall husholdning... 10 3.3 GJENNOMFØRING SORTERING AV RESTAVFALL GJENVINNINGSSTASJON... 12 4. RESULTAT FRA PLUKKANALYSENE... 13 4.1 GENERELT... 13 4.1.1 Restavfall husholdning... 13 4.1.2 Restavfall gjenvinningsstasjon... 13 4.2 RESULTAT FOR INNSAMLET RESTAVFALL I UTVALGTE OMRÅDENE... 14 4.2.1 Sammensetning av innsamlet restavfall fordelt på avfallskomponentene.... 14 4.2.2 Sammensetning av restavfall fordelt i hovedgrupperinger etter dagens ordning.... 15 4.2.3 Sammensetning av restavfall fordelt på hovedgrupperinger ved innføring av utvidet kildesortering og sentralsortering.... 17 4.2.4 Sortering av hardplast emballasje... 18 4.2.5 Sortering av plastfolie... 21 4.3 RESULTATER FRA PLUKKANALYSE GJENVINNINGSSTASJONEN... 22 5. OPPSUMMERING... 26 6. VEDLEGG... 28 6.1 VEDLEGG 1: KOMPONENTINNDELING FOR PLUKKANALYSE ROAF.... 28 6.2 VEDLEGG 2: TABELLER OG DIAGRAMMER... 32 ROAF Plukkanalyse 2012 side 3/37

1. Innledning Plukkanalysen er en oppfølging fra tilsvarende plukkanalyse utført i november 2010, som da ble utført av Hjellnes Consult as. Den nye analysen omfatter de samme boligområder og følger i hovedsak inndeling av avfallet i kategorier for å få en godt grunnlag for å sammenligne resultatene. Det gjelder både restavfall samlet inn fra husholdninger og restavfall fra gjenvinningsstasjoner. ROAF stod for utvelgelse av områder og innhenting av restavfallet, samt at de stilte lokaler og mannskap til disposisjon for gjennomføring av plukkanalysene. ROAF har vedtatt å bygge et mekanisk sentral sorteringsanlegg for restavfall som blant annet omfatter utsortering av poser med matavfall, plast og metall til materialgjenvinning. Utsortert plastemballasje til materialgjenvinning vil omfatte PE-folie og hard PET, PE-HD og PP. Plukkanalyse av restavfallet fra husholdninger og gjenvinningsstasjon skal gi viktig informasjon for videre planlegging. ROAF vil med analysen også å se om det er merkbare forskjeller i sammensetningen av avfallet fra boligblokker med felles beholderløsning, eneboliger i tettbebygd strøk og enebolig i spredt bebyggelse med egen beholder. Dagens systemløsning omfatter ikke kildesortering av matavfall/våtorganisk avfall og plastemballasje, som medfører at disse fraksjonene i all hovedsak følger restavfallet til forbrenning. Noen abonnenter har hjemmekompostering. 3 kommuner har henteordning for plastemballasje, men de inngår ikke i de områder som er en del av analysen. ROAF har beholderløsning for restavfall og egne beholdere for kildesortering av papp/papir ved husstandene. Det er tilbud om levering/innsamling av glass- og metallemballasje og klær ved kommunenes returpunkter og gjenvinningsstasjoner. På gjenvinningsstasjonene er det også tilbud om levering av fler andre fraksjoner. Formålet med begge plukkanalysene av restavfall kan oppsummeres i følgende punkter: Grunnlag for å fastslå sammensetning av restavfall og vurdere hvor godt dagens kildesortering med henteordning og returpunkt/gjenvinningsstasjon fungerer Kartlegge EE-avfall og farlig avfall, for å se hvor stor andel av disse avfallsfraksjonene som er på avveie. Grunnlag for å vurdere andel matavfall og våtorganisk avfall som potensiale for biologisk behandling Oppdatert grunnlag for å vurdere mengden plastemballasje til materialgjenvinning. ROAF Plukkanalyse 2012 side 4/37

2. Beskrivelse av områder og prøveuttak 2.1 Henteordning med renovasjonsbiler. I hovedsak er plukkanalysen gjennomført i henhold til Avfall Norges Rapport: 7/2005 «Veileder for plukkanalyser av husholdningsavfall». Veilederen beskriver forskjellige metoder for gjennomføring av plukkanalyser. Det er beskrevet 3 metoder for prøveuttak i veilederen. For denne plukkanalysen er det gjort uttak av samleprøver, dvs. sortering av innhentet avfall, fra ulike områder/strata (metode 3 i veilederen). ROAF organiserte innsamling av restavfall fra 3 henteruter som var fra de områder som ved plukkanalysen i 2010. Det har vært lagt til grunn at de utvalgte områdene skal kunne representere et «gjennomsnitt» av ROAFs medlemskommuner. Resultatene fra plukkanalysen er oppskalert til å gjelde alle innbyggere i ROAF-område. Feil! Fant ikke referansekilden. viser en oversikt over utvalgte områder, som inngår i undersøkelsen. Tabell 2-1. Utvalgte boligområder for utført plukkanalyse. Boligtype Løsning Boligområde 1. Blokkbebyggelse, Felles beholdere, Løvenstad i Rælingen, Lørenskog tettbygd strøk containerbil 2. Eneboliger, rekkehus tettbygd strøk Egne beholdere, «Strømmen bilen» Gamle Skjetten og ned mot Strømmen stasjon 3. Hovedsak eneboliger spredt bebyggelse Egne beholdere, «Enmannsbil Nittedal» Område nord for Rv4 Slattum og opp mot Rulseveien i Nittedal. I følge Statistisk sentralbyrå er fordelingen av boligtyper i ROAFs medlemskommuner ca. 20 % blokk i tett bebyggelse, ca. 70 % enebolig/småhus i tett bebyggelse og ca. 10 % enebolig/småhus i spredt bebyggelse. I henhold til Hjellnes Consults rapport for gjennomført plukkanalyse november 2010 er den benyttete prosentfordelingen justert noe ved beregning av «vektet gjennomsnitt» for resultatene fra de tre områdene. Område 1 for blokkbebyggelse er vektet 20 %, område 2 for enebolig tettbygd strøk er vektet 65 % og område 3 hovedsakelig enebolig spredt bebyggelse, med noe innslag av tett bebyggelse, er vektet 15 %. Det er benyttet samme vekting i 2012 da det er ønskelig å sammenlikne resultatene fra de to analysene. I ROAFs miljø/årsrapporten for 2011 var total restavfallsmengde hentet hos abonnenter fra husholdning og mindre næring henholdsvis på 33.878 tonn og 1.048 tonn, til sammen 34.926 tonn som er benyttet som totalt innhentet mengde. Innbyggertallet i ROAFs område er oppgitt til 162.850 i 2011, dette tilsier en restavfallsmengde på 214,5 kg/innbygger som er benyttet som underlag i de videre beregningene i denne rapporten. Innsamling av restavfall fra de tre utvalgte områdene er utført med komprimatorbiler, tilhørende RenoNord As, på ordinære henteruter og tømmedager. Restavfallet hentes ukentlig i ROAF området. Innsamling fra område 1, 2 og 3 skjedde på henholdsvis 26., 27. og 28. november og ble sortert påfølgende dager. November er valgt da undersøkelsen i 2010 ble gjennomført i november, samt at det er lav sannsynligheten for å få spesielle utslag knyttet sesongvariasjoner som kan oppstå pga. ferier, vår og høst ryddinger. ROAF Plukkanalyse 2012 side 5/37

Inndeling av utsorterte avfallskomponenter fremgår av vedlegg 1. Denne følger de analyser som Mepex tidligere har gjennomført, med noen tilpasninger til analysene utført i 2010, og bygger i hovedsak på veileder fra Avfall Norge. Korreksjon for smuss og fukt i plastemballasje og annen feilsortering er ikke foretatt. 2.2 Restavfallskonteinere fra gjenvinningsstasjonen på Bøler. Det er sortert to konteinere med restavfalls fra bringeordningen på Bøler gjenvinningsstasjonen, fra lørdag 24. november. Lørdag ble valgt som oppsamlingsdag, da det ansees og være flest husholdninger som leverer denne dagen, med mindre avfall fra håndverkere og næringskunder. Restavfallet ble sortert i 24 fraksjoner, som var tilnærmet de samme 21 som ved den gjennomførte plukkanalysen i 2010, men med justering/utvidelse med noen flere fraksjoner. Fraksjonene bygger til dels på «Veileder for plukkanalyse av husholdningsavfall» (Avfall Norge 2005) og til dels på erfaringer med tilsvarende plukkanalyser og avfallsfraksjoner som normalt finnes i restavfall fra gjenvinningsstasjoner. Restavfallskonteinerne ble sortert i plasthallen ved gjenvinningsstasjon. ROAF Plukkanalyse 2012 side 6/37

3. Gjennomføring av plukkanalyse restavfall 3.1 Gjennomføring generelt Sortering ble utført av personell fra ROAF under ledelse av rådgivere fra Mepex. Følgende personer deltok i sorteringsarbeidet: ROAF: Erik Trandem, Tor Henye, Kirsti Fjeld, Jan Andre Ruud og Vegard Aasdalen. Mepex: Marit Borge-Skar Frode Syversen fra Mepex var til stede ved sortering av første konteiner fra gjenvinningsstasjon og ved oppstart av detaljert sortering av plastemballasje. Det var tilgjengelig batteridrevne friskluftsmasker med støvfilter og ABE-filter om noen ønsket å benytte disse, men alle valgte å benytte støvmaske med ventil. Forøvrig ble det benyttet, hansker og engangs kjeledresser. Utetemperaturen, på dagtid, lå på i underkant av 0 o C i den aktuelle perioden. De ansatte på ROAF har deltatt i all sortering av avfall og tilhørende praktisk arbeid med uttak av prøver og bortkjøring av avfall etter sortering. De involverte fra ROAF har vist stor velvilje og lagt forholdene godt til rette, slik at plukkanalysene ble gjennomført uten praktiske problemer. 3.2 Gjennomføring plukkanalyse restavfall husholdning - henteordning. Renovasjonsbilen med restavfallet fra utvalgt område ble tippet på gulvet i omlastingstasjonen. Det var gitt beskjed om å redusere komprimeringstrykket i bilen for å gjøre sorteringen noe enklere. Hjullaster blandet avfallet (bæreposene) forsiktig, før det ble fylt fire 660 liters avfallsbeholdere, fra forskjellige steder i haugen. Operasjon ble gjort separat for hvert av de utvalgte områdene. Beholderne ble veid før sortering og hvert område ble sortert og veiet for seg. Prøveuttak og sortering er utført med små tilpasninger i henhold til NRFs «Rapport nr. 7/2005. Veileder for plukkanalyser av husholdningsavfall. Kapitel 2.2.3 Prøveuttak og sortert etter vedlegg 4: Nærmere beskrivelse av avfallsfraksjonene: Nivå 3-25 fraksjoner. Se benyttet sorterings mal vedlegg 1. Figur 3-1 viser innkommet restavfall fra blokkområde, blandet med hjullaster og uttak av prøver fra haugen til plukkanalyse. Plukkanalysen av restavfall, fra renovasjonsbilene, ble i sin helhet gjennomført innendørs i vaskehallen på ROAFs anlegg på Bøler. ROAF Plukkanalyse 2012 side 7/37

Figur 3-1. Restavfall fra blokk område tippet for uttak av sorteringsprøver. Det ble vektlagt at sorteringen skjedde så likt som mulig, som utførte plukkanalyser i 2010, for å kunne sammenligne resultatene. Alle som deltok i plukkanalysen, fra ROAF, fikk i forkant en orientering med gjennomgang av de utvalgte avfallsfraksjoner som skulle sorteres, samtidig som det ble foreta avklaringer underveis mens sorteringen pågikk. Sortering ble utført på stort bord, trukket med plast. Restavfallet ble sortert i 23 fraksjoner, med noen undergrupper, totalt 28 fraksjoner, se vedlegg 1. Finstoff er ikke sortert som egen fraksjon i disse analysene. Finstoffet ble fordelt skjønnsmessig etter hva det inneholdt, hovedsakelig i annet brennbart avfall eller matavfall. Avfallsbeholdere, 120 liter med sekk, ble merket og satt rundt sorteringsbordet, mens for fraksjoner med mindre volum ble det benyttet 20 liters merkede plastbokser. Figur 3-2 viser oppsett av sorteringsbord og beholdere. ROAF Plukkanalyse 2012 side 8/37

Figur 3-2. Oppsett av sorteringsbord og beholdere. Det ble benyttet en elektronisk vekt oppad til 60 kg, med en oppløsning på 0,01 kg og en pallevekt oppad til 600 kg med oppløsning 0,01 kg. De 28 utsorterte avfallsfraksjonene, ble veid separat fra hvert område. Dette for å se om der var innbyrdes forskjeller mellom de forskjellige boligtypene og områdene. Det ble benyttet sekker i beholdere for å forenkle veiing av avfallet og tømming av beholdere. Det ble foretatt en avstemming av inngående mengde restavfall til sortering mot vekt av sortert avfalls fraksjoner for å avdekke mulige feil ved veiingene. Tabell 3-1viser innveid mengde innsamlet restavfall, uttatt restavfallsmengde til sortering og mengden av avfallsfraksjonene etter sortering for de 3 separate område. Vekttapene er innenfor de feilmarginer som kan forventes knyttet til vekttap under sortering, samt tilfeldige feil pga. oppløsning på vekt. Tabell 3-1. Oversikt over innsamlet og sortert restavfallsmengde. Boligtype Innsamlet avfall - tonn Restavfall før sortering kg 1. Blokkbebyggelse, Ikke pålitelig tettbygd strøk registrering 2. Eneboliger, rekke tettbygd strøk 3. Eneboliger spredt bebyggelse Avfallsfraksjoner etter sortering kg 406,7 406,5 4,64 367,1 365,3 4,74 365,0 364,1 ROAF Plukkanalyse 2012 side 9/37

3.2.1 Detaljert analyse for plastemballasje Plastemballasjen ble først sortert ut som gjenvinnbar PE-folie, annen folie og hardplast. Hard plastemballasje, fra hvert av områdene, ble så satt til side og sortert i spesifikke plastkomponentene, i etterkant. PE-folie ble også ettersortert for å fjerne evt. innhold av annen folie og laminater. Plast har internasjonale plastkoder for forskjellige plastkomponenter, som vist i Tabell 3-2. Tabell 3-2. Oversikt over plastkomponenter med tilhørende plastkoder. Tallkode Bokstavkode - komponent Tallkode Bokstavkode - komponent 01 PET, Polyetylen Terphthalate 05 PP, Polypropylene 02 PE-HD High Density 06 PS, Polystyrene Polyethylene (HD-PE) 04 Low density Polyethylene (LDPE) 07 Other (ofte polykarbonat eller ABS) Hardplasten ble sortert i plastkomponentene som vist i Tabell 3-2, i tillegg ble laminat og svart plast sortert som egne komponenter. Tilgjengelig teknologi vil ikke skille ut svarte komponenter. Beholderne ble merket med plastkomponentenes tall og bokstavkode. Det ble også hengt opp eksempler av emballasje på de forskjellige beholderne. Mye av emballasjen er merket med tall eller bokstavkode som bidro til å forenkle sorteringen. 3.2.2 Inndeling i avfallskomponenter restavfall husholdning Det er lagt vekt på en entydig inndeling av avfallsfraksjonen i plukkanalysen. Det skilles mellom avfallsfraksjoner hvor publikum har et tjenestetilbud for kildesortering, med henteordning eller returpunkt/gjenvinningsstasjon og avfall som hører hjemme i restavfallet. Det ble lagt vekt på å vurdere hva som i praksis kan inngå i eksisterende løsning for kildesortering og nytt anlegg er i drift og ny løsning er innført. Det ble totalt skilt mellom 28 typer avfall, jfr. oversikt i vedlegg 1, Tabell 6-1. Videre ble det lagt vekt på å presisere hva som hører hjemme i hver kategori for å redusere mulighet for gråsoner. Et naturlig utgangspunkt var den sorteringsveiledning som gis husstandene, men den er ikke alltid tilstrekkelig detaljert. I det følgende gis det en kort oversikt over de ulike avfallskomponentene, med kommentarer til hvordan sortering ble utført i praksis. Tabell 6-1 i vedlegg 1 gir en nærmere spesifikasjon. Emballasje til restavfallet Restavfall fra ROAF skal emballeres i vanlige bæreposer eller avfallssekker og regnes som nødvendig emballasje for avfallet. Disse posene/sekkene ble definert som egen komponent i plukkanalysen. Dette er ikke å betrakte som en feilsortering. Denne mengden er tatt med i vurdering av potensialet for materialgjenvinning av plastemballasje. Våtorganisk avfall Analysen skiller mellom to typer: matavfall og komposterbart papir. Det er avfall som i dag skal følge restavfallet med mindre man har hjemmekompostering. Dette er avfalls - ROAF Plukkanalyse 2012 side 10/37

fraksjoner som er et potensiale for biologisk nedbrytning. Planterester og hageavfall inngår ikke i denne fraksjonen da det ikke vil være ønskelig for et biogass anlegg. Papir Analysen skiller mellom trykksaker/skrivepapir, brun papp/papir -fiber emballasje, kartong, papiremballasje og drikkekartong, samt en kategori for lite/ikke gjenvinnbart papir. Drikkekartong som er full eller inneholdt mye rester inngår ikke i komponenten, men ble sortert som matavfall. Plast Analysen skiller først mellom 5 kategorier plast. Det er skilt mellom plastemballasjene inndelt i PE-folie og annen folie og hardplast, andre plastprodukter og isopor/skumplast. Norske panteflasker ble i tillegg skilt ut som en egen komponent, men er siden sortert og veid inn sammen med etter/finsorteringen av hardplast. Hardplastemballasjen ble i etterkant sortert i henhold til plasttyper: PP, PE-HD, PET, PS, laminat og svart komponenter. Tekstiler Analysen skiller mellom hele klær og sko egnet for ombruk og andre tekstiler, herunder ødelagte klær som hører hjemme i restavfallet. Glass Analysen skiller mellom glassemballasje som skal kildesorteres og annet glass som ikke skal inngå i glassinnsamlingen. Glass som ikke er emballasje regnes som restavfall. Metall Analysen skiller mellom metallemballasje som skal kildesorteres, med unntak av panteemballasje, og annet metall som evt. skal leveres til mottak. Metall som ikke er emballasje regnes som restavfall selv om det kunne vært levert til gjenvinningsstasjon. Farlig avfall Analysen har skilt mellom farlig avfall i emballasje og tom emballasje for farlig avfall. EE-avfall Elektriske og elektroniske artikler Øvrig restavfall Analysen skiller mellom følgende hovedkategorier for øvrig restavfall; bleier/bind, annet brennbart og annet ikke brennbart, hageavfall og planterester. ROAF Plukkanalyse 2012 side 11/37

3.3 Gjennomføring sortering av restavfall gjenvinningsstasjon Det ble valgt ut to konteinere av restavfall fra gjenvinningsstasjonene på Bøler fra lørdag 24. november som ble sortert påfølgende mandag. Konteinerne ble tippet på gulvet i plasthallen ved gjenvinningsstasjonen. Det ble plassert merkede 660 og 120 liters beholder rundt haugen. Alt løst avfall ble ut sortert først, mens alle svarte søppelsekker ble talt opp, veiet og sortert på sorteringsbord. Metoden ble valgt for å lette sorteringsarbeidet, også med tanke på å få informasjon om innholdet i sekkene. Det ble sortert på 24 fraksjoner + rest som ble veid for seg. Tabell 6-2 i vedlegg 1 viser en oversikt over de 24 avfallsfraksjonene som ble sortert. Før oppstart av plukkanalysen ble det gjort en gjennomgang av avfallsfraksjonene, men det ble også utført avklaringer underveis. Figur 3-3 viser deler av avfall fra tippet konteiner og oppsamling av sorte søppelsekker. Figur 3-3 viser deler av avfall fra en av konteinerne og utsortering av sorte søppelsekker. For plukkanalysen fra gjenvinningsstasjonene var det viktig å kartlegge innhold av feilsorterings i restavfallskonteinerne, som skulle vært kastet i andre konteinere på gjenvinningsstasjonen. ROAF Plukkanalyse 2012 side 12/37

4. Resultat fra plukkanalysene 4.1 Generelt 4.1.1 Restavfall husholdning For restavfall fra husholdning er resultatene fra plukkanalysene presentert slik at de viser innholdet av avfallsfraksjoner for boligblokker, enebolig tett bebyggelse og enebolig spredt bebyggelse, samt vektet snitt i forhold til bolig sammensetning. Dette for å se om det er markante forskjeller mellom de forskjellige utvalgte områdene. Resultatene sammenliknes med resultater oppnådd fra plukkanalysen i 2010. Resultatene for vektet snitt er presentert som diagram og tabeller i hovedteksten. I vedlegg er det supplerende resultatene i form av utfyllende tabeller og diagrammer. Resultatet fra plukkanalysen er også presentert i hovedkategorier sortert etter dagens ordning og ROAFs framtidig kildesortering/henteordning, maskinell sortering og bringeordning (returpunkter og gjenvinningsstasjoner). Resultatene er presentert i tabell og som diagram. Tabell 4-1 viser hovedkategoriene for avfallsfraksjonene etter dagens og framtidig sorteringsordning. Tabell 4-1. Hovedkategoriene for avfall etter dagens og framtidig sorteringsordning. Dagens ordning Papir/papp/ kartong Glass- og metallemballasje Hele klær Farlig avfall og emballasje FA EE-avfall Hageavfall, tre Annet metall Restavfall Fremtidig ordning Papir/papp/ kartong Glass- og metallemballasje Hele klær Farlig avfall og emballasje FA EE-avfall Hageavfall, tre Annet metall Plastemballasje: folie og hardplast Annen plast Matavfall, tørkepapir og liknene Restavfall 4.1.2 Restavfall gjenvinningsstasjon For restavfallet fra gjenvinningsstasjonen er det lagt vekt på å presentere resultatene i henhold til feilsorteringsprosent i forhold til ROAFs tilbud på gjenvinningsstasjonen. Dette for å kartlegge tap av potensiell materialgjenvinning. Ut fra to sorterte restavfallskonteinere er det vanskelig å trekke slutninger og trender, da grunnlaget blir alt for lite. Av den samme årsak blir det også vanskeligere å trekke slutninger ved å sammenligne resultatene fra plukkanalysen i 2010. ROAF Plukkanalyse 2012 side 13/37

4.2 Resultat for innsamlet restavfall i utvalgte områdene 4.2.1 Sammensetning av innsamlet restavfall fordelt på avfallskomponentene. Resultatet fra plukkanalysen er vist i Tabell 4-2, og viser restavfallets sammensetning i prosent for de ulike boligtypene og beregnet som vektet snitt for hele ROAF og tilhørende kg/innbygger. I vedlegg 2 er resultatene også presentert som stolpediagram. Tabell 4-2. Sammensetning av restavfallet fra de forskjellige boligtypene vekt % og kg/innbygger. Avfallsfraksjoner Vekt % Blokk Vekt % Enebolig Vekt % Spredt beb. Vekt % vektet snitt Vektet snitt kg/innbygger Foreskrevet emballasje/bæreposer 4,2 2,5 2,5 2,9 6,2 Matavfall 39,5 50,5 42,7 47,1 101,1 Planterester/hageavfall 2,2 2,3 1,0 2,1 4,4 Komposterbart papir 4,2 5,8 3,7 5,2 11,1 Lesestoff, skrivepapir etc. 6,1 3,4 4,2 4,0 8,7 Kartongembalasje 1,7 2,3 1,8 2,1 4,5 Bølgepapp/brun papp 0,6 0,2 0,5 0,4 0,8 Papirembalasje 0,4 0,7 0,3 0,6 1,2 Drikkekartong emballasje 1,5 1,7 1,2 1,6 3,4 Annet papir, lite gjevninnbart 1,8 0,8 0,7 1,0 2,2 Plastfolie - PE 2,4 2,4 2,4 2,4 5,2 Annen folie 1,7 1,7 1,6 1,7 3,6 Emballasje hard plast 3,9 3,5 4,7 3,7 8,0 Isopor/skumplast 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 Andre plastprodukter 1,2 0,7 1,2 0,9 1,9 Hele klær og sko 1,3 0,9 0,8 1,0 2,1 Andre tekstiler 2,0 1,7 4,7 2,2 4,8 Glassemballasje 1,9 2,6 4,6 2,7 5,9 Annet glass 0,0 0,1 0,8 0,2 0,4 Metallemballasje 1,2 2,3 1,5 1,9 4,1 Annet metall 1,0 0,7 0,5 0,7 1,6 EE-avfall 0,6 1,0 0,4 0,8 1,7 Farlig avfall 0,4 1,0 0,0 0,7 1,5 Farlig avfall, tom emballasje 0,4 0,3 0,2 0,3 0,6 Bleier og bind 10,2 5,1 6,2 6,3 13,4 Tre 1,5 0,1 0,7 0,4 0,9 Annet brennbart 6,4 3,2 7,3 4,5 9,6 Annet ikke brennbart, uorganisk 1,7 2,5 3,8 2,6 5,5 Sum 100 100 100 100 214,5 Figur 4-1 viser en sammenligning av resultatene for 2012 og 2012 angitt som vektprosent for vektet gjennomsnitt for ROAF. Beregnet mengde restavfall innhentet fra husholdning i 2012 var 214,5 kg/innbygger mens 230 kg/innbygger er benyttet i rapporten for 2010. Sammenstillingen er vist i vedlegg 2 som tabell, da er også vektet snitt som kg/innbygger tatt med. ROAF Plukkanalyse 2012 side 14/37

Figur 4-1. Sammenstilling av restavfallets sammensetning for 2010 og 2012. Resultatene fra plukkanalysen i 2010 og 2012 viser en økning i mengde matavfall som utgjør ca. 9 kg/innbygger. For de andre avfallsfraksjonene er det noen mindre variasjoner. 4.2.2 Sammensetning av restavfall fordelt i hovedgrupperinger etter dagens ordning. Tabell 4-3 og Figur 4-2 viser resultatet av plukkanalysen som % vektet snitt og kg/innbygger sammenstilt i hovedgrupperinger eller dagens sorteringsordning. ROAF Plukkanalyse 2012 side 15/37

Tabell 4-3. Hovedgruppering av avfallet etter dagens innsamlings / sorteringsordning. Fordeling dagens ordning Returordning Gjenvinning % veket snitt Vektet snitt kg/innbygger Papir/papp/ kartong Henteordning Matrial gj. 8,6 18,5 Glass- og metallemballasje Returpunkt Matrial gj. 4,7 10,0 Hele klær Returpunkt Matrial gj. 1,0 2,1 Farlig avfall og emballasje FA Gjenvinningst. / forhandler Energi gj. 1,0 2,2 EE-avfall Gjenvinningst. / forhandler Matrial gj. 0,8 1,7 Hageavfall, tre Gjenvinningst./Hente (i restavfall) Matrial gj. 2,5 5,4 Annet metall Gjenvinningst./Hente (i restavfall) Matrial gj. 0,7 1,6 Restavfall, riktig sortert Henteordning Energ gj./ deponi 80,7 173,0 Sum 100,0 214,5 Figur 4-2. Avfallets hovedgrupperinger etter dagens sorteringsordning som vektet snitt. Resultatene viser en feilsortering på ca. 20 % eller 41,5 kg/innbygger etter dagens tilbud. Papir/papp/kartong og glass/metallemballasje utgjør henholdsvis 8,6 % og 4,7 % som potensial for økt materialgjenvinning. EE- avfall og farlig avfall utgjør til sammen 1,8 %. I 2010 var feilsorteringsprosenten var på 25,5 % eller 58,7 kg/innbygger. Papir/papp/ kartong og glass-/metallemballasje utgjorde da henholdsvis 9,3 % og 5,5 %. EE-avfall og farlig avfall utgjorde 2,2 %. Eksempler på feilsortert EE-avfall er vist i Figur 4-3 og Figur 4-3 viser feilsortert spesialavfall. ROAF Plukkanalyse 2012 side 16/37

Figur 4-3. Eksempel på EE-avfall. Figur 4-4. Eksempel på spesialavfall. 4.2.3 Sammensetning av restavfall fordelt på hovedgrupperinger ved innføring av utvidet kildesortering og sentralsortering. Tabell 4-4 og Figur 4-5 viser det sorterte avfallets hovedgruppering etter framtidig innsamlings/sorteringsordninger. Tabell 4-4. Avfallets hovedgruppering etter framtidig innsamlings / sorteringsordning. Fordeling etter framtidig ordning Returordning Gjenvinning % veket snitt Vektet snitt kg/innbygger Papir/papp/ kartong Henteordning/kildesortert Matrial gj. 8,6 18,5 Glass- og metallemballasje Returpunkt Matrial gj. 4,7 10,0 Hele klær Returpunkt Matrial gj. 1,0 2,1 Farlig avfall og emballasje FA Gjenvinningst. / forhandler Energi gj. 1,0 2,2 EE-avfall Gjenvinningst. / forhandler Matrial gj. 0,8 1,7 Hageavfall, tre Restavfall/gjenvinningst. Energi/matrial gj. 2,5 5,4 Annet metall Restavfall/gjenvinningst. Matrial gj. 0,7 1,6 Plastemballasje: folie og hardplast Henteordning (i restavfall) Matrial gj. 10,7 23,0 Annen plast Henteordning (i restavfall) Matrial/erergi gj. 0,9 1,9 Matavfall, tørkepepir og liknene Henteordning (i restavfall) Matrial/energi gj. 52,3 112,2 Restavfall Henteordning Energi gj. 16,8 36,0 Sum 100 214,5 ROAF Plukkanalyse 2012 side 17/37

Figur 4-5. Avfallets hovedgruppering etter framtidig sorteringsordning som vektet snitt. Analysen viser et øvre teoretisk potensiale for å redusere mengden restavfall til ca. 17%, eller 36 kg/innbygger, i forhold til dagens mengde. I praksis er det ikke mulig å oppnå et slikt resultat. I 2010 utgjorde restavfallsmengden etter framtidig sorteringsordning 15,6 % eller ca. 36 kg/innbygger. Det vi si at det ikke e noen forandring hverken i % andel eller som kg/innbygger. 4.2.4 Sortering av hardplast emballasje Etter sortering av PE-Folie, annen folie og hardplast, ble emballasjen av hardplast, sortert i PP, PS, PET, HD-PE, annen harplast/laminater og svart plast. Svart omfattet omfattet alle kategorier hardplast. Panteflasker i PET ble også skilt ut som egen fraksjon. Tabell 4-5 og Figur 4-6 viser fordelingen av de forskjellige hardplastkomponentene, som vektet snitt. Tabell 4-5 viser også vekt % for de forskjellige boligområdene. Svart komponenter er sortert som egen plastkomponent da det nye sorteringsanlegget ikke klarer å sortere ut disse. ROAF Plukkanalyse 2012 side 18/37

Tabell 4-5. Sammensetning av hardplast emballasje i restavfallet. Hardplast komponenter / Vektet snitt Blokk Enebolig tett Enebolig spredt koder vekt % vekt % vekt % vekt % Hard plast - PP (05) 17,8 12,2 18,6 22,0 Annen (07)- Laminat hard 10,1 12,2 7,6 18,2 Hard plast - PS (06) 15,0 13,4 16,1 12,1 Hard plast - PET (01) 19,6 18,5 19,5 21,4 Hard plast - HDPE/PEHD (02) 23,0 29,2 22,9 15,0 Hard plast svart (01-07) 12,4 10,9 13,6 9,2 Panteflasker -PET (01) 2,1 3,6 1,7 2,0 Sum hard plast 100 100 100 100 Figur 4-6. Restavfallets fordeling av hardplast emballasje som vektet snitt. ROAF Plukkanalyse 2012 side 19/37

Bildene som følger viser sortert plastemballasje av de forskjellige plastkomponentene, PE- HD (HD-PE), PS, PET, PP, laminat og svart plast/laminat. Tabell 4-6 viser en sammenstilling av sorterte plastkomponenter i 2012 og 2010. Tallene er ikke helt sammenlignbare da svart plast/ laminat og panteflasker ikke ble sortert som egne komponenter i 2010. I 2012 var det ingen egen definert restavfallsfraksjon etter plastsorteringen. ROAF Plukkanalyse 2012 side 20/37