FORVALTNINGSREVISJON AV ETIKK RETNINGSLINJER OG PROSESSER

Like dokumenter
Etiske retningslinjer for ansatte i Eidsberg Kommune.

ETISKE RETNINGSLINJER

RANDABERG KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER OKTOBER Etiske retningslinjer. Randaberg kommune. Elevregler på Harestad skole Foto: Ove Tennfjord

RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - ETIKK, ENDELIG GODKJENNING

ETISKE RETNINGSLINJER I MODUM KOMMUNE

Etiske retningslinjer folkevalgte ETISKE RETNINGSLINJER. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE

Etiske retningslinjer for Alstahaug kommune. Forslag

ETISKE RETNINGSLINJER I MODUM KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret den , sak 71/16

Etiske retningslinjer for Vestby kommune

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.

Etiske retningslinjer

Verdier og etisk reglement for Tingvoll kommune

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte

Etiske retningslinjer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NEDRE EIKER KOMMUNE

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Mandal kommune. Etiske regler For ansatte og folkevalgte i Mandal kommune. Vedtatt av bystyret:

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

vvv Et levende øyrike ETISKE RETNINGSLINJER FOR KARLSØY KOMMUNE Behandling: AMU 5/ Vedtatt kommunestyret 15/

Etiske retningslinjer

Retningslinjer for varsling

Deanu gielda-tana kommune

Etiske retningslinjer i Trysil kommune

Etiske regler for ansatte og politikere i Molde kommune

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Kongsberg kommune.

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I AUDNEDAL KOMMUNE

Etiske regler. for. CatoSenteret

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Loppa kommune

Etiske retningslinjer. gjeldende for politikere og ansatte i. Skiptvet Kommune

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i VFK. Sist godkjent dato:

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Etiske retningslinjer. gjeldende for. politikere, ansatte og oppdragstakere i Skiptvet Kommune

ETISKE RETNINGSLINJER

1. Retningslinjene. Vedtatt: Kommunestyret/ k-sak 82/09 Dato:

ETISK VEILEDER. for ansatte i Akershus fylkeskommune

Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme. Ski kommunestyre , Kari Hesselberg, KS

Hvorfor er dette viktig?

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Molde kommune

Deanu gielda - Tana kommune

Rutine for varsling av kritikkverdige forhold

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE

HJELP TIL Å HANDLE OG VELGE RIKTIG

Evenes kommune ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0

Etiske retningslinjer i Vigo IKS

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hustadvika kommune

Varsling.

ETISKE RETNINGSLINJER

HELSE NORD. Møtedato: 15. desember 2009

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER. For personer i tjeneste for Nordland fylkeskommune

Etiske retningsl injer

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalg Dato: kl. 11:00. Sted: Formannskapssalen. Saker til behandling

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014

Etterlevelse av etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Etiske retningslinjer for Sykehusinnkjøp HF

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Gjennomgang av system og rutiner

Etiske retningslinjer Forfatter: Hilde Lærum Versjon: 1.3 Godkjent av: Halvard Helgesen ID: 1096 Gyldig fra: Revisjonsfrist:

ABCD. Nøtterøy kommune. Forvaltningsoppdrag. Etiske retningslinjer. Februar 2010

Arbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker

Etiske retningslinjer

Retningslinje i høgskolens kvalitetssystem

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Etiske retningslinjer Hurdal kommune

ARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER

Etiske retningslinjer Våler Kommune januar 2017 side 1

Varsling av kritikkverdige forhold

Varslingsrutine i NOAH AS

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Værøy kommune

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

ETISKE RETNINGSLINJER OG RETNINGSLINJER FOR VARSLING I RINGEBU KOMMUNE

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : kl. 17.

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune

Rutine for intern varsling i Kvinesdal kommune

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

PROSEDYRE FOR HÅNDTERING AV VARSEL OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD

HVORFOR ETISKE REGLER?

ETIKK OG LEVEREGLER FOR ANSATTE OG FOLKEVALGTE I ANDEBU KOMMUNE

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune. hjelp til å ta de riktige valgene

Varslingsveileder for Norsk Gjenvinning-konsernet

KONTROLLUTVALGET I SANDNES INNKALLES TIL MØTE 12. DESEMBER 2008 KL PÅ MØTEROM 3, RÅDHUSET

PROSJEKTPLAN. Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken

INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007.

VARSLINGSREGLEMENT SAUHERAD KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR ETIKK, HABILITET OG VARSLING I HOLE KOMMUNE

Etiske retningslinjer. for folkevalgte og ansatte

Arbeidsmiljøutvalg og HMS-arbeid. OU-kurs for Den norske kirke (rettssubjektet) høst 2019 vår 2020

RUTINE FOR EKSTERN VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD

Etikk Retningslinjer, prosesser og risikostyring

Varslingsrutiner ved HiST

Etikk i. Filmkraft Rogaland as Orgnr.: Arkitekt Eckhoffs gate STAVANGER

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Transkript:

FORVALTNINGSREVISJON AV ETIKK RETNINGSLINJER OG PROSESSER RANDABERG KOMMUNE JANUAR 2010

Forsidefoto: Rogaland Revisjon IKS. Motiv fra Bø i Randaberg.

INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 6 Rapporten... 8 1.1 Innledning... 9 1.1.1 Formål og problemstillinger... 9 1.1.2 Revisjonskriterier og metode... 10 1.2 Faktabeskrivelse... 11 1.2.1 Hovedlinjer i kommunens etikkarbeid... 11 1.2.2 Kommunens etiske retningslinjer... 11 1.2.3 Tiltak for økt etisk bevissthet og kompetanse... 15 1.2.4 Etiske utfordringer i kommunen... 22 1.2.5 Risiko for etisk kritikkverdige forhold... 25 1.2.6 Varsling om kritikkverdige forhold... 29 1.2.7 Økonomisk og regnskapsmessig mislighetsrisiko... 35 1.3 Helhetlige vurderinger... 37 Vedlegg... 39 Etikk - 3 - Randaberg kommune

SAMMENDRAG Som leverandør av noen av samfunnets mest sentrale tjenester og som en av distriktets største arbeidsgivere, har Randaberg kommune et spesielt samfunnsansvar. Det har de siste årene vært tiltagende fokus på etikk og moral på den ene siden, og faren for korrupsjon og misligheter på den andre. Kontrollutvalget i Randaberg har valgt å igangsette en forvaltningsrevisjonen om disse temaer. Rapporten gjennomgås status i kommunen med hensyn til forekomst av etiske retningslinjer, og prosesser i tilknytning til utvikling og etterlevelse av dem. Videre belyser prosjektet elementer knyttet til etisk risiko. Informasjonsinnhentingen har vært en kombinasjon av dokumentanalyse, spørreundersøkelse til alle ansatte og møter med ledelsen. Sammenligninger gjøres med tilsvarende undersøkelser i Stavanger, Sandnes, Strand og Rogaland fylkeskommune. Etiske retningslinjer ble første gang vedtatt i Randaberg kommunestyre i 1995, og revidert i 2006. Samme år utviklet man dialogkort med etiske dilemmaer som et verktøy for etisk refleksjon, kombinert med ledertrening og drøftinger på arbeidsplassene. Kommunen var tidlig ute. Vi ser ikke behov for å foreslå endringer i retningslinjene, men observerer at de kun gjelder ansatte og ikke folkevalgte. Kjennskapen til de etiske retningslinjene er totalt ikke spesielt høy, så de bør gjøres mer tilgjengelige for kommunens ansatte. Retningslinjene oppleves av mange ikke å angå deres arbeidssituasjon. Det er samme bilde vi ser i de andre undersøkte kommuner. Virksomhetsledere og medarbeidere er opptatt av konkrete yrkesetiske problemstillinger i sin arbeidssituasjon, ikke minst de som jobber i nær kontakt med brukerne. Det er gjennom konkrete, lokale diskusjoner de fleste får sin kunnskap om etikk. Mange tar selv initiativ til diskusjonene, og de fleste mener diskusjonene er nyttige. Innsatsen på etikk-området var nok større i 2006 og 2007 enn de siste par årene. Dette vitner om at etikk som område er komplekst, og at sentrale initiativer kan renne ut i sanden over tid. Etikk krever kontinuerlig oppmerksomhet og systemer, men også noen skippertak innimellom. Spørsmålet kommunen kan stille seg er om det nå er tid for nye initiativer. Da kan kommunen godt jobbe med etiske dilemmaer tettere relatert til forutsetningene på den enkelte arbeidsplass. Videre kan man vurdere signerte erklæringer ved nyansettelser og å få inn etikk i malen for medarbeidersamtaler. Kommunen har inntatt regler om varsling i sine etiske retningslinjer. Varslingskulturen er god nok til at mange velger å varsle om kritikkverdige forhold. En del ansatte oppgir at de har varslet i løpet av de to siste årene. Et stort flertall av de som har varslet har ikke opplevd noen negative, personlige konsekvenser av varslingen. Vi ser behov for å tydeliggjøre prosedyren for varsling, men også å jobbe mer langsiktig med å utvikle trygghet i organisasjonen. Etikk - 4 - Randaberg kommune

Ut fra respondentenes observasjoner på sin egen arbeidsplass det siste året, viser det seg at etisk risiko særlig knytter seg til følgende forhold: Brudd på yrkesetiske retningslinjer og normer, særlig kontakten med brukerne; brudd på taushetsplikt; habilitetsspørsmål; mobbing, trakassering og diskriminering. Randaberg skiller seg her ikke fra andre kommuner. Omfanget av rapporterte brudd, tilsier at vi anbefaler kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å bringe ned omfanget. Randaberg er ikke spesielt mer utsatt for misligheter enn andre kommuner, og har heller ikke hatt saker av den størrelsesorden som er blitt kjent fra Østlandet de senere årene. Vi velger i rapportens vedlegg å drøfte problematikken relativt inngående, slik at leserne er seg bevisste de utfordringer de står overfor. Oppsummerte anbefalinger Synliggjøre kommunens etiske retningslinjer bedre på intranett og internett Utarbeide opplæringstiltak tilpasset behovene i de forskjellige fagmiljøene. Tiltakene bør særlig legge til rette for systematiske diskusjoner på arbeidsplassene Iverksette tiltak som reduserer de mest rapporterte etikkbrudd, nemlig brudd på yrkesetiske retningslinjer og normer, brudd på taushetsplikt, habilitetsproblemer, og forekomsten av mobbing, trakassering og diskriminering Ivareta varslerens behov for konfidensialitet, trygghet og kunnskap om resultatet av sitt varsel. Iverksette aktiviteter for å bygge opp tilliten til varslingssystemet og legge til rette for en god organisasjonskultur Med hensyn til styring av mislighetsrisiko, anbefaler vi kommunen å fortsette det forebyggende arbeidet, og da særlig: o Øke de ansattes forståelse for og kunnskap om regler og retningslinjer, tydeliggjøre arbeidsbeskrivelser, åpne beslutningsprosesser og sikre gode kontrollrutiner i form av arbeidsdeling, tilgangskontroller mv. o Legge til rette for en åpen og god organisasjonskultur der ansatte er trygge på at de kan varsle om kritikkverdige forhold uten negative konsekvenser for dem selv o Sikre at ledelsen til enhver tid er oppdatert på mislighetsrisikoen i kommunen Etikk - 5 - Randaberg kommune

RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannen har 27.1.2010 avgitt følgende uttalelse til rapporten. Rapporten er interessant lesning. Revisjonens observasjon av at fokuset på etikk var på sitt høyeste det året kommunen jobbet med revisjonen av retningslinjene og det påfølgende året, er riktig. Etter det har andre utfordringer, blant annet rekrutteringssituasjonen, overtatt noe av fokuset. Revisjonen er en nyttig påminnelse om diskusjonene rundt etiske dilemmaer hele tiden må holdes levende. En kommentar knyttet til den lave svarprosenten: Kort tid før Rogaland revisjon gjennomførte sin spørreundersøkelse på nett, hadde kommunen gjennomført en medarbeiderundersøkelse også den på nett. Det ble her jobbet svært aktivt for å få en høy svarprosent. Dette lyktes vi med og fikk en svarprosent på 84. Det er et kjent fenomen at det kan oppstå tretthet i forhold til å besvare spørreskjemaer, noe som kan være en medvirkende årsak til revisjonens lave svarprosent. En annen forklaring kan være at det høye antallet e-poster som Rogaland revisjon sendte ut, 917, forteller at også midlertidig ansatte og vikarer med e-postadresse mottok skjemaet (det er ca 850 fast ansatte i kommunen). Det er grunn til å anta at midlertidig ansatte og vikarer har lavere motivasjon for å besvare spørreundersøkelser enn fast ansatte. Rådmannen vil ellers gi nærmere kommentarer til følgende punkter: - Trygghet for å varsle - Tekniske tjenester vs Helse og omsorg - Diskusjon som læringsform Trygghet for å varsle For å sikre innbyggerne riktig behandling, og for å unngå varsling i massemedia påhviler det organisasjonen et krav om å gjøre det enkelt å varsle internt. Lederne må være seg bevisst måten varslinger blir tatt imot på, og må jobbe med trygghet og tillit slik at terskelen for å varsle blir lavest mulig. Dette ble fremhevet i diskusjonene etter at retningslinjene var utarbeidet. Revisjonen kan tyde på at vi har lykkes med dette. Rådmannen registrerer at varslingskulturen oppleves bedre blant ansatte i Randaberg enn i andre kommuner. Faktisk skårer Randaberg høyest av alle de undersøkte kommuner på spørsmålet om de ansatte mener det er kultur for å varsle om etisk kritikkverdige forhold. Etikk - 6 - Randaberg kommune

Tilsvarende på spørsmålene Kultur for å skjule og Frykt for represalier (figur 7 Dersom ansatte på din arbeidsplass ikke varsler, hva mener du er årsaken til dette? ) svarer våre ansatte lavere enn gjennomsnittet. Dette er gledelig lesning. Mest kultur for varsling finner vi innen Helse og omsorg, lavest innen Tekniske tjenester. Det bringer oss over til neste tema som bør kommenteres. Tekniske tjenester vs Helse og omsorg Ansatte innen Helse og omsorg er de som mest kjenner på etiske problemstillinger knyttet til ambisjoner og ressursmessige begrensninger. Undersøkelsen kan tyde på at de ansatte setter seg høye mål med hensyn til å gi brukerne god og respektfull behandling - og at målene ikke alltid oppleves å bli nådd. De ansatte forteller om hyppige diskusjoner rundt taushetsplikt og pårørendes informasjonsbehov. Våre etiske retningslinjer gjenspeiler kanskje ikke de relasjonelle dilemmaene godt nok. De ansatte innen Helse og omsorg opplever at det er for stort fokus på økonomiske forhold. Det kan se ut til at ansatte i Tekniske tjenester mer definerer etikk i retning av smøring og korrupsjon. De gir uttrykk for at dette er et lite problem og (som følge av det?) viser også mindre interesse for etiske spørsmål. Etikk er et vidt begrep og det er viktig at hvert tjenesteområde definerer hva som er viktigst å jobbe med. Når dette er sagt kan det være grunn gå dypere inn i refleksjonene rundt etikk i Tekniske tjenester. Diskusjon som læringsform I rapporten slås det fast: Diskusjoner om etisk vanskelige problemstillinger er i dag viktigste kilde til kunnskap om etikk. Dette har ligget til grunn for arbeidet med etikk etter utarbeidelsen av retningslinjene i 2006. Retningslinjene i seg selv har begrenset verdi, det er diskusjonene og refleksjonene rundt etiske dilemmaer som utvikler vår kunnskap om etikk. Dette var grunnen til at vi utarbeidet de såkalte dialogkortene. Det mest aktuelle av dialogkortene, er kanskje Jokerkortet hvor det står: Diskuter et etisk dilemma som dere mener kan bli aktuelt for oss som er ansatt i Randaberg kommune. Her kan den ansatte løfte en problemstilling som hun har opplevd vanskelig, selv om problemstillingen kanskje ikke går inn i en smal definisjon av etikk. Om det er dialogkortenes fortjeneste eller ikke, forteller revisjonsrapporten at hele 78% av de ansatte i Randaberg kommune svarer at Diskusjon om etiske dilemmaer er det tiltaket som mest har økt bevisstheten om etiske problemstillinger. Til slutt: Vi finner de foreslåtte forbedringstiltakene gode, praktiske og lett gjennomførbare. Etikk - 7 - Randaberg kommune

RAPPORTEN Etikk - 8 - Randaberg kommune

1.1 INNLEDNING 1.1.1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Befolkningens tillit til folkevalgte og offentlig ansatte er en forutsetning for et velfungerende lokaldemokrati. Tillit skapes særlig gjennom offentlighet, innsyn og åpenhet i prosesser og beslutningsunderlag, og har direkte innvirkning på kommunens omdømme. KS påpeker i sin prosessveileder om etikk og samfunnsansvar 1 at I en kommune med godt omdømme øker de folkevalgtes handlingsrom, og det gjør det mulig for kommunen å fylle rollen som en god tjenesteyter, samfunnsutvikler, forvaltningsmyndighet og arbeidsgiver. Det har de siste årene vært tiltagende fokus på etikk og moral på den ene siden og faren for korrupsjon og misligheter på den andre. Noe av bakgrunnen for dette er de mange sakene som har vært framme i media, om ledere som ikke har vært bevisst nok sitt sosiale ansvar. Formålet med dette prosjektet er for det første å gjennomgå status i kommunen med hensyn til forekomst av etiske retningslinjer, og prosesser i tilknytning til utvikling og etterlevelse av dem. For det andre skal prosjektet søke å belyse viktige elementer knyttet til mislighets- og korrupsjonsrisiko. Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte 17.4.2009. I tillegg til formålet, framgår det også av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan arbeider kommunen for å forankre og sikre gode, etiske holdninger og handlinger? o Status for etiske retningslinjer: Er de nedtegnet, klargjørende, veiledende, tydelige og fullstendige? o Status for prosesser, kommunikasjon, dialog mellom ansatte i kommunen o Hvilke tiltak iverksettes når det avdekkes brudd på kommunens etiske retningslinjer, eventuelt når det foreligger mistanke om regulære lovbrudd? o Hvordan håndteres varslere i kommunens regelverk, og i praksis? I hvilken grad er kommunen utsatt for risiko for økonomiske og regnskapsmessige misligheter, og hvordan styres risiko? 1 KS prosessveileder i arbeidet med etikk, samfunnsansvar og antikorrupsjonsarbeid i kommunen. Hvordan forankre og sikre gode, etiske holdninger?, KS, november 2006 Etikk - 9 - Randaberg kommune

1.1.2 REVISJONSKRITERIER OG METODE Rogaland Revisjon finner å måtte understreke at prosjektet ikke har kartlagt den faktiske, etiske framferd blant kommunens ansatte, ei heller søkt å avdekke konkrete tilfeller av lovbrudd. Det er ingen gransking av enkeltsaker som ligger til grunn, men en gjennomgang av hvordan man arbeider, eller bør arbeide med integrering av etikk i organisasjonen. Vi har ikke tatt for oss eksterne misligheter hvor tredjeparter, for eksempel organiserte kriminelle grupper, uærlige selskaper eller personer, tilegner seg penger fra en offentlig etat eller en offentlig organisasjon, enten ved å motta pengebeløp de ikke er berettiget til, eller ved å la være å betale penger de skylder. Vi har i prosjektet konsentrert oss om kommunalt ansatte, ikke folkevalgte. Dagens etikkreglement gjelder for øvrig kun ansatte, ikke folkevalgte. Revisjonskriterier er krav eller forventninger som revisjonen bruker for å vurdere funnene i undersøkelsene. De skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, for eksempel lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet har vi brukt lovverk, KS hjelpemidler for etikkarbeidet i kommunesektoren, og andre eksterne kilder, samt kommunens egne føringer for etikkarbeidet. De konkrete kriteriene vil bli omtalt i de delene av faktabeskrivelsen de hører hjemme, og er gitt en nærmere beskrivelse i Vedlegg. Metodisk har vi kombinert dokumentanalyse, fellesmøter og spørreundersøkelse i dette prosjektet. Tilsvarende undersøkelser er tidligere gjennomført i Stavanger, Sandnes, Strand og Rogaland fylkeskommune 2. Der dette er hensiktsmessig, vil vi også trekke fram resultater herfra. En nærmere omtale av metodebruken og anvendte begreper foreligger i rapportens Vedlegg. For den som ikke leser vedleggets omtale av metode, vil vi bare kort kommentere at et spørreskjema som ble sendt på e-post til 917 kommunalt ansatte, oppnådde en svarprosent på kun 24. Det er klart under det vi ønsker det skal være, og betyr at tolkninger ikke skal trekkes langt. De 219 ansattes meninger bør likevel tillegges vekt. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. 2 Les artikler fra Rogaland Revisjon IKS i Kommunal Rapport - papirutgave nr. 33/2008 og nettutgaven 14.10.08, samt Kommunerevisoren nr. 6, 2008, samt nyhetsoppslag på www.rogaland-revisjon.no Etikk - 10 - Randaberg kommune

1.2 FAKTABESKRIVELSE 1.2.1 HOVEDLINJER I KOMMUNENS ETIKKARBEID At alt en gjør skal kunne slås opp i media, kan være en rettesnor til etisk god adferd. KS viktigste råd for å lykkes i arbeidet med etiske utfordringer kan oppsummeres i følgende punkter, og vurderes for Randaberg utover i rapporten: Tabell 1 KS råd for å lykkes i arbeidet med etiske utfordringer (jf prosessveileder, se vedlegg) Etabler arenaer for etisk refleksjon La prosessen gå over tid - kultur utvikles ikke gjennom skippertak Forankre etikkarbeidet hos ledelsen avklar roller, ansvar og ledelsens oppfølging av prosessene Forankre arbeidet i strategier og handlingsplaner Ha dialog på og mellom alle nivåer i organisasjonen Sikre kjennskap til lover og regler Skap enighet om hvilke adferdsnormer som skal gjelde Randaberg kommune har i mange år hatt regelverk hvor etikk har inngått, og har bygget opp sentrale verdier som støtter dette: Trivsel, kvalitet og service står sentralt. Etiske retningslinjer forelå allerede i 1995. Reviderte retningslinjer 3 ble vedtatt i Randaberg kommunestyre 15.06.2006, etter en prosess som involverte ansatterepresentanter og administrativ ledelse. Varsling er omtalt som del av de etiske retningslinjene. Kommunens visjon er Sammen skaper vi den grønne landsbyen. Kommuneplanen (2007-2020) tar med utgangspunkt i visjon og verdier opp tema som etikk, likestilling og tilrettelegging for at innbyggerne aktivt skal delta i utviklingen av kommunen og lokaldemokratiet. Verdier som trygghet, tillit, toleranse, likeverd og respekt er også omtalt i planen. Det arbeides med å realisere målene i kommuneplanen om Den Grønne Landsbyen. Målene tar særlig utgangspunkt i verdier som nærhet mellom kommunen og dens innbyggere og hensynet til det grønne miljø og energibruk. Ulike klimatiltak er iverksatt. Randaberg er sertifisert som Fairtrade-kommune i 2008 i sitt virke for rettferdig handel. 1.2.2 KOMMUNENS ETISKE RETNINGSLINJER Vi vil i denne seksjonen gjennomgå kommunens etiske retningslinjer. Innhold, form og tilgjengelighet drøftes i henhold til anbefalinger fra blant andre KS og NHO. 3 Retningslinjene er fra august 2009 gjort tilgjengelig på kommunens nettsider som en nedlastbar pdf-fil. Etikk - 11 - Randaberg kommune

1.2.2.1 INNHOLD Kommunens felles etiske retningslinjer kan bare i begrenset grad gå ned i yrkesetiske problemstillinger innenfor de ulike fagområdene, ettersom dette ville bli uhensiktsmessig omfattende. Som både NHO og KS påpeker, er det likevel viktig at retningslinjene så langt som mulig oppleves som relevante for medarbeidernes hverdag og de utfordringer og dilemmaer som kan oppstå. 4 NHO oppfordrer også til å si noe om hvordan retningslinjene vil bli fulgt opp, og konsekvenser av brudd på retningslinjene. Arbeidsgiverorganisasjonen for privat sektor mener grove og gjentatte brudd bør kunne være oppsigelsesgrunn. Mildere reaksjoner bør imidlertid være hovedregelen, så vel som positiv tilbakemelding når regelen etterleves. Målet er en god bedriftskultur, ikke at ansatte skal skjule sine feil av frykt for konsekvensene. I Randaberg kommunes etiske retningslinjer er det ingen omtale av eventuelle sanksjoner ved brudd. Imidlertid framholdes betydningen av at innbyggerne har tillit til folkevalgte og kommunalt ansatte, av åpen og redelig saksbehandling, og forventninger om et inkluderende og respektfullt arbeidsmiljø. Erfaringene fra Rogaland Revisjons tidligere etikkundersøkelser i Rogaland 5, samt forvaltningsrevisjoner av tre kommuner i Midt-Norge 6 viser at de etiske retningslinjene i stor grad konsentrerer seg om å gi detaljerte instrukser for temaene smøring og korrupsjon. Tema som berører mellommenneskelige relasjoner, forvaltning av natur og miljø og andre store oppgaver som kommunen har ansvar for, er ofte fraværende. Dette til tross for at flertallet av de ansatte i en kommune jobber med mennesker, og at mange av disse brukerne er sårbare for utnytting og nedsettende adferd. Natur- og miljøforvaltning er også viktigere enn noensinne. Forholdet mellom kommunen og innbyggerne, mellom kommunen og dens ansatte og kollegiale forhold har hovedfokus i Randabergs etiske retningslinjer. Aktsomhet knyttet til økonomiske forhold omtales i en egen seksjon mot slutten av dokumentet. Kommunenes Sentralforbunds veileder i etikkarbeid presenterer en sjekkliste for emner og problemstillinger som kan inngå i de etiske retningslinjene (se Vedlegg). Kommunene anmodes av KS om å ta med de emner den finner relevante. For flere kommuner vil enkelte tema være mer utførlig omtalt i andre dokumenter enn de etiske retningslinjene. Vår gjennomgang av Randaberg kommunens etiske retningslinjer viser at de mest sentrale temaene i KS sjekkliste er berørt, herunder: Grunnlaget for etiske retningslinjer o Kommunens verdier - trivsel, kvalitet og service 4 www.nho.no/article.php?articleid=2196&categoryid=93 5 Gjennomført i Stavanger, Sandnes, Strand og Rogaland fylkeskommune 6 Konjakk nei takk vin ja takk, av Anna Ølnes, Kommunal Rapport nr. 14/2008 og Kommunerevisoren nr. 3, 2008 Etikk - 12 - Randaberg kommune

Forholdet til eksterne interessenter (brukere, innbyggere, samarbeidspartnere m.fl.) o Betydningen av folkevalgtes og ansattes adferd for befolkningens tillit og holdninger til kommunen o Forventninger til profesjonell opptreden i tråd med god forvaltningsskikk o Åpenhet og redelighet i saksbehandlingen, taushetsplikt Forholdet til interne interessenter (ansatte og folkevalgte m.fl.): o Lojal opptreden overfor de folkevalgte, arbeidsgiver og mellom ansatte i alle ledd o Forholdet til kolleger respekt, forbud mot mobbing og trakassering o Habilitet, biverv og engasjement i interesse- eller politiske organisasjoner o Forvaltning av kommunens verdier - på en mest mulig rasjonell og økonomisk måte, og i tråd med etiske prinsipper o Tilbud om gaver, representasjon, reiser m.v. fra leverandører o Ansattes rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold Punkt 4 i de etiske retningslinjene - Habilitet og forutsigbarhet i saksbehandlingen anmoder folkevalgte og ansatte om å være åpne omkring biverv og/eller engasjement i interesse- eller politiske organisasjoner som kan ha betydning for tjenesteutøvelsen i form av inhabilitet eller brudd på lojalitetsplikten. KS anbefaler ansatte å registrere seg i styrevervregisteret. En referanse til dette registeret kan være hensiktsmessig i denne sammenheng. Ved utgangen av 2009 var 21 personer fra Randaberg registrert der. KS nevner ytringsfrihet som et aktuelt tema for de etiske retningslinjene. Randaberg har et eget skriv om dette temaet, der også lojalitet og varsling inngår som tema. 7 Hvordan de ansatte skal forholde seg til media, er beskrevet i kommunens informasjonsstrategi. For tillitsvalgte/verneombudet stilles det i de etiske retningslinjene krav om at de har et gjennomtenkt forhold til saker som ytres her. Natur og miljø er et annet tema KS mener det kan være aktuelt å ta opp i de etiske retningslinjene. Randaberg adresserer dette temaet blant annet i kommuneplanen og på sine internettsider. Temaet er i fokus gjennom arbeidet med Grønn landsby -målsettingene, som vi var inne på tidligere. De etiske retningslinjene bør, i henhold til KS, inneholde definisjoner av sentrale begreper som moral, etikk og samfunnsansvar. Med hensyn til at retningslinjene skal forstås og etterleves av samtlige av kommunens ansatte, er det viktig at betydningen av disse begrepene klargjøres best mulig. Tilsvarende undersøkelser i andre kommuner viser at mange ansatte er lite familiære med nettopp begrepet etikk. Referanser til konkrete lover, forskrifter eller andre relevante kilder til økt kunnskap om etikk og samfunnsansvar kan være nyttige både for å ansvarliggjøre og bevisstgjøre den enkelte ansatt. Randabergs etiske retningslinjer inneholder referanse til forvaltningsloven, offentlighetsloven, kommuneloven og særlover, samt en generell referanse 7 Arbeidstakers ytringsfrihet og lojalitetsplikt (20.04.2006) Etikk - 13 - Randaberg kommune

til de lover, forskrifter og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet. Ovennevnte begreper defineres ikke i retningslinjene. En definisjon av etikk er for øvrig gitt i kommuneplanen (2007-2020). 1.2.2.2 FORM: KLARGJØRENDE, VEILEDENDE OG TYDELIGE? Som et verktøy for å påvirke adferd og kultur i organisasjonen, bør de etiske retningslinjene ifølge både NHO og KS være enkle å forstå konkrete, trekke klare grenser som ikke krever juridisk eller annen spesialkompetanse begrenset i omfang, slik at de er lette å sette seg inn i og enkle å følge opp Retningslinjene skal hjelpe den enkelte medarbeider til å utøve godt etisk skjønn og praksis i sitt arbeid. De bør være generelle nok til å dekke alt og hindre smutthullsetikk, samtidig som de må være spesifikke nok til å hindre misforståelser, og sette klare grenser der dette er hensiktsmessig og mulig. Informasjon om forhold som ikke eksplisitt er nevnt i dokumentet bør kunne gis via andre kilder, for eksempel ved henvendelse til oppgitte kontaktpersoner og dokumenter. Randabergs etiske retningslinjer er delt inn i 12 hovedtema. Enkelte tema tas opp i flere seksjoner, i ulike sammenhenger. Dette gjelder blant annet tema som lojalitet og varsling. Overskriftene varierer mellom påbud som Saksbehandlingen skal være åpen og redelig og mer tematiske formuleringer som Tillitsvalgte og verneombudenes rolle. Det framkom i spørreundersøkelsen og intervjuene i Randaberg kommune ingen spesielle synspunkter på retningslinjenes form. 1.2.2.3 TILGJENGELIGHET TIL ETISKE RETNINGSLINJER Dersom forventningene er at de ansatte skal ha et aktivt forhold til de etiske retningslinjene, er første steg på veien at de er lett tilgjengelige. De må med andre ord være enkle å lokalisere og hente fram Ligger retningslinjene på intranettet, innebærer dette at man bør kunne få tilgang til dokumentet eller den elektroniske koblingen til dette på et høyest mulig lenkenivå med utgangspunkt i hovedsiden Ettersom etikk ofte inngår som en eksplisitt del av en rekke styringsdokumenter, kan en kopling til de etiske retningslinjene fra de elektroniske dokumentene også være hensiktsmessig. For ytterligere tilgjengelighet bør både retningslinjer og relaterte dokumenter og saker være Etikk - 14 - Randaberg kommune

lett søkbare på sidenes søkefunksjon, med mulighet for treff på flere søkeord En virksomhets internettsider er for mange i dag deres første møte med virksomheten. Kommunens interessenter er mer enn noen gang opptatt av og bevisste på dens samfunnsansvar og etiske omdømme. Dersom ambisjonen er å aktivt kommunisere retningslinjene til publikum, leverandører, samarbeidspartnere og øvrige interessenter, vil det være rimelig å forvente at de er tilgjengelige for publikum på kommunens internettsider En kommune kan velge å distribuere etiske retningslinjer til alle ansatte elektronisk og/eller i form av et papirhefte. Elektronisk distribusjon er relativt raskt og kostnadseffektivt i forhold til utsendelse på papir. En problemstilling her er imidlertid at mange ansatte har begrenset tilgang til PC, intranett og egen e-post, som følge av stillingstype/arbeidssituasjon. Også for dem som er mindre fortrolige med teknologien, vil et papirdokument kunne fungere som et lett tilgjengelig oppslagsverk. Elektroniske dokumenter er imidlertid atskillig raskere og mindre ressurskrevende å oppdatere, og gjør det enklere å sikre at det kun foreligger én, felles versjon av dokumentet til enhver tid. En kombinasjon av de to formatene gir de ansatte mulighet til å søke informasjon på flere måter. Randaberg kommunes etiske retningslinjer er gjort tilgjengelige både på intranett og internett (på internett siden august 2009). Enkelte i kommunen gir uttrykk for at retningslinjene er vanskelige å finne på intranett. 1.2.2.4 REVISORS VURDERINGER Retningslinjene er revidert forholdsvis nylig (2006). En rekke sentrale emner er omtalt og vi har ikke særlige kommentarer til innholdet. Derimot rapporteres retningslinjene å ikke være godt nok tilgjengelige, selv om dette også kan ha sammenheng med ansattes ønske om å lete dem opp på intranettet eller internettet. Vi nevner ellers også at prosedyrer for varsling nok kan tydeliggjøres, jf det vi omtaler senere i rapporten. 1.2.3 TILTAK FOR ØKT ETISK BEVISSTHET OG KOMPETANSE 1.2.3.1 ERFARINGER FRA ANDRE KOMMUNER Rogaland Revisjon gjennomførte i 2008 og 2009 identiske spørreundersøkelser i Randaberg, Sandnes, Stavanger, Strand og Rogaland fylkeskommune. Det har gitt oss svar fra 4022 kommunalt ansatte. Videre har vi hatt møter og intervjuer med en lang rekke ledere og tillitsvalgte. Vi vil ut over i rapporten sammenligne Randaberg med resulta- Etikk - 15 - Randaberg kommune

tene fra alle undersøkte enheter. Likhetstrekkene er flere enn ulikhetene. Tallmaterialet fra Randaberg ligger i rapportens vedlegg, og vi presenterer utvalgte figurer på de neste sider. Undersøkelsene våre bekrefter også mye av det vi ser i andre deler av landet (se faktaboks), om at mange ansatte har liten kjennskap til kommunens vedtatte dokumenter som omhandler verdier og etiske retningslinjer. Særlig gjelder dette fagarbeidere og assistenter, samt et betydelig antall personer som jobber med barn og unge, og helse- og sosial-, pleie- og omsorgstjenester. Undersøkelsene våre viser at et flertall av respondentene er mest opptatt av og opplever størst risiko knyttet til områder som de undersøkte kommunene knapt har berørt i sine etiske retningslinjer. Særlig opplever respondenter som jobber innen tjenester med tett brukerkontakt, at retningslinjene i liten grad retter seg mot de mer relasjonelle problemstillingene de selv møter i arbeidshverdagen. De opplever at det er for stort fokus på økonomiske forhold og det man kan omtale som smøring og korrupsjon. For svært mange ansatte dreier etikk seg mest om å gi brukerne et tjenestetilbud med god kvalitet og respektfull behandling i et åpent og tillitsfullt arbeidsmiljø. De etiske dilemmaene opptrer særlig i møtet med brukerne og i skvisen mellom ambisjoner og ressursmessige begrensninger. TNS Gallup gjennomførte medio 2007 en spørreundersøkelse på oppdrag for KS1, som så på omfang, utvikling og arbeid mot leverandørpåvirkning og korrupsjon i en rekke kommuner og fylkeskommuner. 1760 toppledere ble spurt. Undersøkelsen viser at 74 prosent av lederne mener det er trukket opp klare retningslinjer når det gjelder håndtering av gaver, bevertning og lignende. Likevel har under halvparten av disse kommunene gjennomført samlinger der grenselinjene i forhold til korrupsjon har blitt diskutert. Nær 17 prosent av lederne mener det i egen kommune ikke er trukket opp klare retningslinjer i forhold hva som er uønskede og ulovlige handlinger. Resultater som peker i samme retning, finner vi i forvaltningsrevisjoner av arbeidet med etikk i tre kommuner i Midt-Norge. Disse kan oppsummeres i tre punkter: Ansatte har jevnt over lite kjennskap til at det finnes etiske retningslinjer i kommunen, eller særskilte etiske retningslinjer for deres virksomhet Diskusjoner rundt etikk og etiske dilemma er så å si fraværende i de ulike virksomhetene i kommunen Høy etisk standard blir ofte forstått som ja, takk til vin og nei, takk til konjakk I motsetning til resultatene fra Midt-Norge (se boks), viser undersøkelsene våre at selv om kjennskapen til de vedtatte styringsdokumentene jevnt over er lav, har mange ansatte et stort engasjement for etiske problemstillinger knyttet til sitt fag- og tjenesteområde. Den viser også at det nettopp er gjennom diskusjoner et klart flertall av de ansatte faktisk får sin kunnskap om etikk. Ikke minst gjelder dette innen sektorer der de ansatte jobber i nær kontakt med brukerne. Teknisk sektor skiller seg derimot ut ved at respondentene herfra oppgir noe mindre fokus på etiske problemstillinger og etisk kompetanseheving enn de øvrige sektorene. 1.2.3.2 KJENNSKAP TIL ETISKE RETNINGSLINJER I RANDABERG Undersøkelsen i Randaberg kommune viser at kjennskapen til kommunens verdier og de etiske retningslinjene blant respondentene totalt sett er moderat, med en gjennomsnittsverdi på 3,4 på skala fra 1-6. Intervjuer med ledere og tillitsvalgte bekrefter dette. Etikk - 16 - Randaberg kommune

Figuren under viser at andelen som krysset av svaralternativene, for hhv. Ledere og ikke-ledere. Lederne oppfatter seg klart som mer kunnskapsrike enn ikke-ledere. Vi finner i Randaberg ikke spesielt store forskjeller mellom sektorene i kommunen, selv om ansatte innen våre kategorier barn og unge og teknisk trekker ned snittet noe. Figur 1 Hvor god kjennskap har du selv til kommunens vedtatte dokumenter som omhandler verdier og etiske retningslinjer? (Skala 1 (Lav) til 6, samt "Vet ikke", som er fjernet fra prosentueringen her) Ikke leder Leder 30 % 28 % 25 % 20 % 15 % 23 % 12 % 18 % 18 % 12 % 16 % 22 % 18 % 20 % 10 % 5 % 0 % 7 % 6 % 1 Lav 2 3 4 5 6 Høy Vi finner i store trekk det samme bildet andre steder, med et samlet snitt i alle våre undersøkelser på 3,3. Samtidig påpeker ansatte også i Randaberg på at selv om mange er lite kjent med kommunens etiske retningslinjer, er de like fullt opptatt av gode holdninger og respektfull adferd i sitt arbeid, ikke minst innenfor tjenesteområder med tett brukerkontakt. En ansatt i Randaberg sier det slik: Etikk er et tema som alltid er veldig viktig. Det er viktig med veiledning i gruppe eller individuelt - alt etter hvilken funksjon man har. Jeg kjenner ikke til at kommunen har utarbeidet retningslinjer for etikk. men det betyr ikke at jeg ikke er opptatt av det. Det er helt grunnleggende i all min jobbutøvelse. Det var mye fokusert på i min utdannelse. 1.2.3.3 GJENNOMFØRTE TILTAK FOR ØKT ETISK BEVISSTHET OG KOMPETANSE Ansatte ble i spørreundersøkelsen spurt om hvilke tiltak de selv hadde gjennomgått på sin arbeidsplass. Vi fant at kunnskap om etikk i hovedsak tilegnes på følgende måter: 78 prosent har deltatt i diskusjoner om etiske dilemmaer relevante for sitt arbeid 60 prosent har fått informasjon om verdier/etiske retningslinjer i annen sammenheng Etikk - 17 - Randaberg kommune

26 prosent har fått informasjon om verdier/etiske retningslinjer ved ansettelse, 22 prosent av respondentene har fått opplæring eller gått på kurs hvor etikk har vært tema, og 24 prosent har berørt etikk i sine medarbeidersamtaler. Dette er det samme bildet som vi ser i andre kommuner, jf illustrasjonen under. Figur 2 På din arbeidsplass, hvilke tiltak har du selv gjennomgått for å få økt bevissthet og kompetanse i forhold til etiske problemstillinger? (Flere kryss mulige, svaralternativene Ja, Nei og Vet ikke. Figuren viser andelen Ja av alle svar) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 4.1: Informasjon ved ansettelse 26 % 26 % 4.2: Informasjon i annen sammenheng 60 % 58 % 4.3: Diskusjon om etiske dilemmaer 4.4: Opplæring/kurs 22 % 23 % 78 % 70 % Randaberg Alle 4.5: Medarbeidersamtale 24 % 23 % 4.6: Andre tiltak 12 % 15 % Hovedbildet er det samme i alle sektorer, men her er noen ytterpunkter: 94 % i helse, sosial, pleie og omsorg har deltatt i diskusjoner, mot 56 % i teknisk sektor. 11 % i teknisk har deltatt på opplæring/kurs, det halve av andre sektorer. 6 % i teknisk har hatt etikk eller etiske problemstillinger som del av sin siste medarbeidersamtale, 23-27 % i de andre sektorene. Etikk er et omfattende begrep som griper inn i svært mange av kommunens styringsdokumenter. Randaberg kommune har selv identifisert følgende dokumenter som mest sentrale med hensyn til etikk: Etiske retningslinjer Dialogkort med etikk som tema Randaberg den foretrukne arbeidsplassen Rekrutteringsstrategi Rekrutteringsplasser i Randaberg kommune Seniorpolitiske tiltak Retningslinjer for bruk av tilretteleggingstilskudd Personalhåndbok Arbeidsreglement og retningslinjer ved rusmiddelproblematikk Etikk - 18 - Randaberg kommune

Videreutvikling Håndbok for fagstiger i Randaberg kommune Utviklingspermisjon for ledere Lønnspolitiske retningslinjer Arbeidstakers ytringsfrihet og lojalitetsplikt Innkjøpsreglement Reglement for finansforvaltning Det er disse dokumentene vi har brukt i rapporten. Vi har i tillegg vurdert følgende dokumenter, tilgjengelige på kommunens internettsider: Kommuneplan 2007-2020 Kommunens informasjonsstrategi Handlingsplan for likestilling Etikkortene eller dialogkortene framstår som genuint for Randaberg, og noe vi har anbefalt andre kommuner å vurdere. Det er en pakke med laminerte kort, som hver inneholder en eller flere problemstillinger eller etisk dilemma fra den kommunal hverdagen. Hensikten er å trekke et kort om gangen og diskutere det i fellesskap på arbeidsplassen. Fra vårt møte med tillitsvalgte i kommunen noterte vi oss følgende forhold: Taushetsplikten er noe som opptar mange av de tillitsvalgte/ansatte. Ekstra utfordringer her knyttet til at Randaberg er en liten kommune lett å snakke for mye, lett å identifisere anonyme brukere. Respekt for brukere/publikum er også viktig. De vanskeligste etiske dilemma virker å forekomme innenfor sosiale/ omsorgstjenester, både med hensyn til brukere og pårørende. Innenfor teknisk sektor er det særlig gaver og andre økonomiske problemstillinger som nevnes, og disse oppleves som lite problematiske. En utvikling her ift. at det blir færre tilbud om gaver m.v. Kultur for å varsle lite utviklet i kommunen (men hva er behovet?). Små forhold kan gjøre dette ekstra utfordrende varsling vs. sladring. Kjenner best til eksterne varslingshistorier med negativt utfall for varsleren. Kommunens etiske retningslinjer (dokumentet) er lite kjent og tilgjengelig blant de ansatte. Etikk er sjelden oppe som eget tema, men etiske dilemma drøftes når de oppstår. Etikk inngår fagutdanningen og profesjonen til en rekke ansatte. Etikkåret var da man hadde fokus på temaet. Dialogkort virker å være i begrenset bruk ute i organisasjonene, mer blant ledere i sentral kommuneadministrasjon. Det siste forholdet synes også å være tilbakemeldingen fra lederintervjuene vi hadde. Alle avdelingsledere har fått dialogkortene utlevert. Hvor ofte dialogkortene er i bruk Etikk - 19 - Randaberg kommune

for tiden, er varierende. Ledergruppen har som mål trekke fram et kort en gang i måneden for drøfting der. Mange er opptatt av forholdet mellom varsling vs. sladring Er opptatt av at de har en kultur der de kan gi hverandre tilbakemelding på hva som (ikke) fungerer. Barn og familie opplyser at kommunen kjøpte inn bok til alle avdelingsledere om taushetsplikt på tvers av fagområdene. Fra kulturområdet hører vi at det har vært en generell opprydding ift. næringslivet og sponsing. Mer formalisering av kulturbransjen og der er retningslinjer for tildeling av kulturmidler. I helse og omsorg gjennomføres årlig en faguke med aktuelle tema. Holdninger og etikk inngår som en del av temaene her. Fra skole framheves det at skolesjef har medarbeidersamtaler med rektorene etiske problemstillinger tas opp i disse møtene. Fra en skole hører vi om inngått samarbeidsavtale mellom lærerne om måten man skal forholde seg til/snakke med hverandre osv. Avtalene bidrar til å bevisstgjøre hverandre. Avsnittene ovenfor er neppe uttømmende, men eksempler på gjennomførte tiltak og dokumenter hvor etikk inngår. Mange framhever at nye retningslinjer i 2006, dialogkort og etikkseminarer i 2007 var viktige og omfattende. Etikk var da også eget tema i lederutviklingsprogrammet. Man har jobbet mindre aktivt med dette de siste årene. 1.2.3.4 BETYDNINGEN AV DE ULIKE TILTAKENE Oslo kommunerevisjon gjennomførte i 2005 en forvaltningsrevisjon av etiske normer og regler knyttet til økonomiforvaltning 8 i ni virksomheter i Oslo kommune. Undersøkelsen viste at man i de fleste virksomhetene ikke hadde noen systematisk gjennomgang eller internt arbeid knyttet til etiske temaer. Det var derfor en viss risiko for at medarbeidernes etiske bevissthet ikke var tilstrekkelig med hensyn til å ivareta kommunens etiske verdier i sitt arbeid. Manglende systematikk i arbeidet med etikk gir også signaler om ledelsens prioritering av dette. I spørreundersøkelsen ba vi de ansatte i Randaberg rangere en rekke vanlige tiltak for å øke bevissthet og kompetanse om etikk. Alle tiltak viste seg å være viktige, men tre skiller seg ut: Informasjon om etiske retningslinjer på kommunens nettsider (snitt 5,2) Diskusjoner om etiske dilemmaer relevante for den enkeltes arbeid (5,2) 8 Etiske normer og regler knyttet til økonomiforvaltning, rapport 27/2005, Kommunerevisjonen, Oslo kommune, desember 2005 Etikk - 20 - Randaberg kommune

Informasjon om etiske retningslinjer ved ansettelse (snitt 5,0) Diskusjoner om etiske dilemmaer er både en sentral kilde til kunnskap i dag, og noe de ansatte selv mener er viktig. Som vi har sett, har kommunen informasjon både på intranett og internett, men vi tolker ansatte i Randaberg slik at de ikke ligger tilgjengelige nok. De andre tiltakene vi spurte om fikk også høy oppslutning. Det gjaldt underskriving av retningslinjer, opplæring/kurs, og integrering i medarbeidersamtalen. Merk her at kommunens mal for medarbeidersamtaler ikke har stikkord som spesielt omtaler etikk. Mange respondenter kom med enkeltstående innspill til tiltak og forhold de mener er viktige for å øke bevisstheten og kompetansen på etikk, utover de som ble forelagt dem i undersøkelsen. Oppsummert handler det om å rydde tid systematisk på personalmøter, og i løpende dialoger på arbeidsplassen. Respondentene i teknisk sektor ligger lavere enn andre ansatte i kommunen på vurderingene av et flertall av tiltakene, og det framkom heller ingen andre forslag fra dem. Resultatene viste ingen større forskjeller mellom ledere og ikke-ledere. Bildet er det samme i de andre kommunene. 1.2.3.5 REVISORS VURDERINGER Etikk er praksis, ifølge idéhistoriker Guttorm Fløistad 9, og den daglige prosessen man har gjennom mellommenneskelige relasjoner, er det som skaper etiske holdninger. Han framhever at det å skape trivsel på arbeidsplassen er viktig i denne sammenhengen. Undersøkelsen viser at mange ansatte har et bevisst forhold til sentrale verdier og etikk i kommunen, men at kjennskapen til selve dokumentet med de felles, etiske retningslinjene ikke er særlig høy. Diskusjoner om etisk vanskelige problemstillinger er i dag viktigste kilde til kunnskap om etikk, og et tiltak de ansatte selv mener er viktig. Våre spørreundersøkelser og intervjuer i Randaberg og i andre kommuner tyder på at bevissthet og fokus på yrkesetikk er noe høyere blant respondenter som har tett kontakt med brukerne, altså ansatte innen Barn og unge, og innen respondentkategorien Helse, sosial, pleie og omsorg. At respondentene her ikke kjenner like godt til retningslinjene som sådan, kan si noe om den faktiske, etiske bevisstheten, men også om hvor effektivt retningslinjene er formidlet og gjort tilgjengelig innenfor disse sektorene, samt hvor relevant innholdet oppleves å være for de ansatte her. Teknisk sektor vurderer kunnskapstiltak som mindre viktige enn andre sektorer og har ingen innspill til hvordan man bør jobbe med etikk på arbeidsplassen. Det ser ut til å være behov for et ekstra fokus på forankring av etikkarbeidet innen denne sektoren. En 9 Kommunerevisoren nr.1 2009; Fagdag om etikk og varsling av Anne Gråberg, Revisjon Midt-Norge Etikk - 21 - Randaberg kommune

av få kommentarer fra teknisk lød som så: Mange går også litt i lås når ordet etikk dukker opp pga. manglende forståelse. Da er det svært vanskelig å gjennomføre samtaler om etikk. 10 Et hovedinntrykk er at Randaberg gjorde mye i 2006 og 2007, men at det har vært mindre fokusert innsats på etikkområdet de siste par årene. 1.2.4 ETISKE UTFORDRINGER I KOMMUNEN I kommuner gjelder at feiltrinn på alle nivåer - også politiske - er svært synlige, og lett kan tolkes som et uttrykk for de rådende holdninger i ledelsen generelt. De etisk vanskelige situasjonene, eller dilemmaene, utgjør risikoområder som kan kreve et ekstra fokus fra kommunens side. Problemet består ikke i at de eksisterer, men i en eventuelt manglende evne til å identifisere og håndtere dem på en god måte. 1.2.4.1 I HVILKEN GRAD OPPLEVER ANSATTE ETISK VANSKELIGE SITUASJONER? Mer enn hver tredje respondent opplever i til dels stor grad etisk vanskelige situasjoner i sitt arbeid (verdi 5 og 6). Samtidig sier hver fjerde respondent at de i liten grad (verdi 1 og 2) opplever det samme. Spennvidden i kommunen er altså stor og snittet er noe over midten på skalaen (3,7 mot midtpunkt på 3,5). Det er ingen vesentlig forskjell mellom ledere og ikke-ledere når det gjelder dette spørsmålet. Derimot finner vi klare forskjeller mellom sektorer, både i Randaberg og ellers. Det illustreres i figuren under. Figur 3 I hvilken grad opplever du etisk vanskelige situasjoner i ditt arbeid? (Skala 1 (Liten grad) til 6 samt "Vet ikke", som er fjernet fra prosentueringen her) 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 3,9 3,6 Ansatte innen sektorer 1,0 som betjener innbyggerne direkte, det vil si de som Barn og unge HSO, PLO Teknisk Sentral oa jobber med barn og unge, helse-, sosial-, pleie- og omsorgstjenester, oppgir i klart størst grad at de opplever etisk vanskelige situasjoner. I sistnevnte gruppe mener over halvparten av respondentene at de i stor grad møter etisk vanskelige situasjoner. Minst vanskeligheter finner vi innen tekniske tjenester, og i sentraladministrasjonen, ifølge respondentene fra disse sektorene. 4,4 Randaberg 4,2 Alle 2,6 2,5 2,8 2,8 10 Merk likevel at kun 18 respondenter oppgir at de jobber i teknisk, mot 38 i sentraladministrasjon og annet, 54 med helse, sosial, pleie og omsorg og 109 respondenter i barn og unge. Etikk - 22 - Randaberg kommune

1.2.4.2 INITIATIV TIL OG NYTTEVERDI VED DRØFTINGER AV ETISKE DILEMMA I HVILKEN GRAD TAR ANSATTE SELV OPP ETISK VANSKELIGE SITUASJONER TIL DISKUSJON PÅ SIN ARBEIDSPLASS? At de ansatte selv tar initiativ til å diskutere etisk vanskelige saker med kolleger og/eller leder, kan både si noe om organisasjonskulturen og de ansattes bevissthet og fokus på etikk. Spørsmål om dette ble stilt til de som hadde oppgitt en av verdiene fra 2 til 6 i foregående spørsmål. I spørreundersøkelsen sa totalt 47 prosent 11 at de selv initierer diskusjonene i stor grad (verdi 5 og 6 på skala fra 1 og opp til 6), og snittet er 4,2. 20 prosent mener de i liten grad gjør det (verdi 1 og 2 på skalaen). Respondenter innen tekniske tjenester er de som i minst grad oppgir at de tar opp etiske problemstillinger til drøfting. Figur 4 I hvilken grad har du selv tatt disse opp til diskusjon på din arbeidsplass? (Gjennomsnitt på skala 1 (liten grad) til 6) 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 4,2 3,6 4,6 Randaberg 4,2 Alle Barn og unge HSO, PLO Teknisk Sentral oa 3,2 2,5 3,9 2,8 HVILKEN NYTTEVERDI HAR DISSE DISKUSJONENE? Fire av fem respondenter opplever diskusjonene om etiske dilemma som meget til svært nyttige (verdi 5 og 6 på skala fra 1 og opp til 6). Bare 3 prosent at de ikke er det (verdi 1 og 2). Snittet totalt er 5,0 på skalaen. Figur 5 I hvilken grad opplever du disse diskusjonene som nyttige? (Gjennomsnitt på skala 1 (liten nytte) til 6) 6,0 5,0 4,0 3,0 4,9 4,5 5,3 Randaberg 5,0 Alle 4,0 4,9 4,3 4,4 2,0 1,0 Barn og unge HSO, PLO Teknisk Sentral oa Nytteverdien oppleves som størst blant respondenter innen Helse og sosial, pleie og omsorg (snitt 5,3) og innen Barn og unge (snitt 4,8). Minst nytte ser respondenter innen Tekniske tjenester (snitt 4,0), den gruppen som selv oppgir å ta minst initiativ til diskusjonene i foregående spørsmål. Ledere oppgir i større grad enn ikke- 11 Vet ikke og ikke besvart er utelatt. N = 187 for Randaberg for dette og neste spørsmål Etikk - 23 - Randaberg kommune

ledere at de har utbytte av disse diskusjonene. Tendensen er den samme i Randaberg som i de andre kommunene. HVILKE ETISKE DILEMMA ER KOMMUNALT ANSATTE OPPTATT AV? Faglitteraturen nevner utallige etiske dilemma man kan komme over innenfor en kommunes virkeområde. En rekke etiske dilemma og risikoområder har fremkommet gjennom kommentarer i tidligere spørreundersøkelser og intervjuer i andre kommuner. En samlet oppstilling av disse er presentert i Vedlegg. Der har vi også tatt med innspill fra spørreundersøkelsen og møtene i Randaberg. Intervjuer med virksomhetsledere og tillitsvalgte i bl.a. Randaberg kommune, viser at engasjementet for etiske spørsmål er stort innenfor alle tjenesteområder. Ansatte som jobber med barn og unge, helse og sosial, pleie og omsorg ser ut til å være spesielt opptatt av dette, og da særlig av forhold som knytter seg direkte til deres fagfelt og brukerne av tjenestene. Disse sektorene oppgir få tilbud om gaver og fordeler, og innkjøp er i stor grad regulert gjennom avtaler. Ansatte her sier de opplever flest dilemma knyttet til samtykke, verdighet og tvang, samt håndtering av brukerinformasjon vedrørende taushetsplikt og pårørendes informasjonsbehov og -rett. Tjenester som knytter seg opp mot kulturforvaltning gir også inntrykk av å ha høyt fokus på etiske problemstillinger. Videre viser intervjuene i kommunene at tekniske tjenester i langt større grad eksponeres for økonomisk relaterte dilemma og muligheter for personlige fordeler. De har langt mindre direkte kontakt med brukerne, og oppgir færre dilemma med hensyn til disse. 1.2.4.3 REVISORS VURDERINGER Erkjennelsen av at man står overfor mange etiske dilemma, kan være et uttrykk for høy etisk bevissthet, ved at man klarer å identifisere situasjoner der man har et etisk ansvar. Samtidig kan det si noe om at man opplever de konkrete dilemmaene som vanskeligere å håndtere enn andre opplever dem. Det kan også fortelle noe om den faktiske forekomsten av vanskelige etiske problemstillinger, og gi et bilde av risikoen for etiske brudd. Vi har i dette hovedavsnitt sett at flest etisk vanskelige situasjoner eller dilemma opplever de respondenter som har tett brukerkontakt, det vil si de som jobber med barn og unge, helse og sosial, pleie og omsorg. Det er de samme som i størst grad selv tar de etiske dilemmaene opp til diskusjon på sin arbeidsplass, og opplever en nytteverdi av det. Ansatte i tekniske, mindre relasjonelle tjenester oppgir i mindre grad enn øvrige sektorer å stå overfor etisk vanskelige situasjoner, de tar i mindre grad opp dilemmaene til Etikk - 24 - Randaberg kommune

diskusjon når de oppstår, og nytteverdien av diskusjonene oppleves også mindre enn ansatte innen øvrige tjenesteområder. At respondenter innen tekniske tjenester vurderer samtlige tiltak som mindre viktige enn øvrige ansatte gjør, kan være et resultat av at etikk ikke i like stor grad er en naturlig del av fagutdanningen og fagområdet. Tjenester som innebærer høy grad av samhandling med brukere og generelt høyere fokus på myke verdier, kan naturlig skape et økt fokus på etiske forhold, da nettopp samhandlings- og relasjonsaspektet er en vesentlig del av etikken. I lys av at teknisk sektor historisk sett er belastet med en rekke saker vedrørende etisk kritikkverdige forhold, kunne man likevel forventet at graden av etiske dilemma var noe høyere. Det kan også tenkes at vår spørsmålsstilling oppfattes forskjellig. Vi spurte om "etisk vanskelige situasjoner", og det kan være at ordet "vanskelig" oppfattes forskjellig. Ansatte i for eksempel tekniske tjenester kan tenkes å oppleve mange situasjoner som "etiske", men ikke nødvendigvis som så "vanskelige" at de behøver å drøftes. Mulige økonomiske motivasjonsfaktorer forekommer også i større grad innenfor tekniske tjenestene, med noen av kommunens største innkjøp og rollen som en tradisjonelt attraktiv innkjøper i bransjen. Forklaringen kan være å finne blant de ovennevnte forhold, uten at vi vil tolke dette noe videre her. Vi oppfatter det slik at de vedlagte dilemmaer identifisert av kommuneansatte i Rogaland, med fordel kan utvikles som elementer i den dilemmatrening kommunen(e) jobber med, eventuelt bør jobbe med på lokalplanet i organisasjonen. 1.2.5 RISIKO FOR ETISK KRITIKKVERDIGE FORHOLD Etikk spenner over alt fra sosial samhandling med andre mennesker til overholdelse av lovverk med tilknyttede straffebestemmelser. Risiko er et produkt av sannsynligheten for at uønskede hendelser skal inntreffe og konsekvensene dersom de gjør det. 1.2.5.1 OBSERVERTE FORHOLD I RANDABERG KOMMUNE SISTE ÅR I spørreundersøkelsen for Randaberg spurte vi de ansatte om hvilke av en rekke vanlige risikopunkter de hadde observert på sin egen arbeidsplass i løpet av de to siste årene, og ba dem krysse av på Ja, Nei eller Vet ikke/ikke relevant. Av 20 identifiserte risikopunkter, var det tre som skilte seg ut med flest observasjoner i løpet av det siste året. Blant de ansatte som hadde en mening om det, fant vi at 27 prosent har opplevd brudd på yrkesetiske normer eller retningslinjer 27 prosent har opplevd brudd på taushetsplikt Etikk - 25 - Randaberg kommune