ÅRSMELDING OG REGNSKAP Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap IKS
INNHOLD 3 STYRETS ÅRSMELDING 2013 Virksomhetens art og tilholdssted Arbeidsmiljø Likestilling Verv Miljørapport Utvikling i 2013 Årsresultat og disposisjoner 5 RESULTATREGNSKAP 2013 6 BALANSE PR. 31.12.2013 8 REGNSKAPSPRINSIPPER 8 NOTER TIL REGNSKAPET 2013 11 SELVKOSTBEREGNING 2013 12 KONTANTSTRØMANALYSE 12 NØKKELTALL 13 REVISJONSBERETNING 15 OM VIRKSOMHETEN Kommunal renovasjon og slaminnsamling Næringsrenovasjon Anlegget i Årødalen Miljøstasjoner og returpunkt Kontrakter Informasjon Miljøgevinst 17 30 ÅR MED RIR 19 VEDLEGG 1 Prosentvis eieransvar 2 Representantskap og styre 3 Organisasjonskart 4 Antall abonnement og renovasjonsgebyr fordelt på kommuner 5 Avfall fra henteordning husholdning 6 Avfall til RIR-anlegget 7 Mottak miljøstasjonene 8 Omsetning miljøstasjoner 9 Avfall til andre returordninger 10 Entreprenører med kontrakt om innsamling i 2013 2 ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS
STYRETS ÅRSMELDING 2013 Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap IKS (RIR) er et avfallselskap eid av kommunene Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde og Nesset. Selskapet drives etter lov om interkommunale selskap. 2013 var RIR sitt 30. driftsår. VIRKSOMHETENS ART OG TILHOLDSSTED Selskapet skal, på vegne av medlems kom mun ene og i henhold til delegasjon, utøve den for valtningsmyndighet og de oppgaver som medlemskom mun ene har etter for urensings loven med mindre det er unntatt i kommunale vedtak. Eierne hefter for selskapets disposisjoner og kap ital kostnader i forhold til antallet inn byggere i den enkelte eierkommune. Selskapets ad min istrasjon og egendrift ligger i Årødalen i Molde kommune. I oktober 2013 ble selskapet resertifisert etter NS- EN ISO 9001:2008 (kvalitetsledelse) og NS-EN ISO 14001:2004 (miljøledelse). Selskapet har et heleid datterselskap, RIR Næring AS, som tilbyr avfallstjenester til næringslivet i det konkurranseutsatte markedet. RIR Næring er en del av Retura-samarbeidet. ARBEIDSMILJØ Arbeidsmiljøet i bedriften regnes som godt. Sykefraværet i 2013 var 2,3% mot 6,99% i 2012. Av dette er 0,4% kortidsfravær og 1,9% langtidsfravær.som langtidsfravær regnes syke fravær over 16 dager. I 2013 var det ingen HMS-avvik med personskader. LIKESTILLING Selskapet hadde ved årets utgang 16 fast ansatte, 7 kvinner og 9 menn, samt noe timebasert ekstrahjelp. Styret består av 9 medlemmer, hvorav en er valgt av de ansatte. 4 av styrerepresentantene er kvinner. VERV Plan- og markedssjef Berit Øren er styreleder i Av falls forum Møre og Romsdal, styremedlem i Miljø partnerne AS og medlem av valgkomiteen i REKOM AS. Daglig leder Jan-Egil Korseberg er styre medlem i REKOM AS. MILJØRAPPORT Å levere gode renovasjonstjenester til nesten 50 000 innbyggere i Møre og Romsdal medfører en belastning på det ytre miljø i form av støy, støv og forbruk av ikke-fornybare ressurser. Alle transport tjenester kjøpes gjennom kontrakter med entre prenører. Ved gjennomføring av anbudskon kurranser stiller selskapet krav til gode og miljøvennlige løsninger. Avfallsplassen i Årødalen drives etter vilkår gitt i utslippstillatelsen. I dag er det ingen aktivitet på an legget som genererer lukt i stor grad. Gass fra deponiet blir tatt ut gjennom gassbrønner og bren nes av i fakkel. Sigevann fra deponiet renses i eget renseanlegg. Utslipp til fjorden skjer kun for den delen av anlegget som går i overløp. Flygeavfall og opphopning av åtselsfugler kan virke negativt på nærmiljøet. Plukking av flygeav fall og avskyting av fuglebestanden utføres kontinuerlig. Egen virksomhet genererer lite avfall. Alt avfall kildesorteres og går inn i selskapets avfallshåndtering. RIR har samarbeidet med øvrige avfallsselskap i Midt-Norge og Østfoldforskning om å lage klima regnskap for de ulike selskapenes virksomhet. Regnskapet viser at RIR har et netto klimagassutslipp for de avfallstypene selskapet har henteordninger for, men bruken av tokammerbiler til innsamling bidrar likevel til gunstige klimagassresultat for flere av avfallstypene. Innsamling og behandling av avfallstypene papir og plastemballasje gir netto klimagevinst. Restavfall er den avfallstypen med høyest netto klimabelastning. Økt utsortering av plastem bal lasje og bioavfall fra restavfallet vil ha betydelig positiv virkning på klimagass ut slip pene, både ved at restavfallsmengden reduseres og at restav fallsmiksen blir renere. UTVIKLING I 2013 For RIR har 2013 vært et relativt normalt driftsår. Staben ble utvidet med økonomisjef for å sikre at virksomhetens utvikling, også som under ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 3
RIR har lagt bak seg sitt 30. driftsår, og mye har endret seg siden dette bildet ble tatt 21. oktober 1983. leveran dør for RIR Næring AS, ble godt ivaretatt. Det er fra myndig hetenes side en stadig økt oppmerk som het mot riktig og rasjonell anvendelse av skatte betalernes/innbyggernes penger. For RIR gjør dette seg utslag gjennom forslag til nye regler for selvkost og gebyrberegning. Kommunene vedtok på våren ny forskrift for renovasjon. Det er innledet et samarbeid med Molde Vann og Avløp KF for å utvide tilbudet til eier kommunene innenfor tilsyn og kontroll av avløp i spredt bebyggelse. Ny forskrift for slam tømming er derfor utsatt inntil vi ser hva som skal ligge i denne tjenesten. Styret har igangsatt en strategiprosess for vurdering av virksomhetens framtid, spesielt med sikte på neste anbudsperiode (okt. 2016) for innsamling. ÅRSRESULTAT OG DISPOSISJONER Resultatet for 2013 viser et overskudd på kr 1.714.856. Årets overskudd anbefales avsatt til disposisjonsfond. KETIL SORTHE styreleder HANNA VALVED KORSVIK nestleder MERETE KRISTIN EGGE styremedlem ANNHILD VIKEN SUNDE styremedlem PER HÅVARD KLAUSET styremedlem ROLF-INGE PEDERSEN HJELSETH styremedlem ANN ELIDA SOLHEIM styremedlem OLA TJELLE styremedlem JONAS WILKENS ansattes representant JAN-EGIL KORSEBERG daglig leder 4 ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS
RESULTATREGNSKAP 2013 RIR IKS 2013 RIR IKS 2012 Noter Konsern 2013 Konsern 2012 DRIFTSREGNSKAP DRIFTSINNTEKTER 33 428 843 33 999 623 Salgsinntekter 1 38 400 388 34 349 704 57 800 617 55 250 009 Driftstilskudd 2 57 800 617 55 250 009 91 229 460 89 249 632 Sum driftsinntekter 96 201 005 89 599 713 DRIFTSKOSTNADER - - Varekostnader 3 369 114-9 780 008 9 408 257 Lønnskostnader 3 9 837 058 9 465 307 1 154 319 1 198 450 Godtgjørelse 4 1 154 319 1 198 450 56 085 221 54 837 710 Innsamling og behandling 5 56 085 221 54 837 710 5 567 412 5 297 628 Administrasjon, info 5 567 412 5 297 628 8 319 630 8 508 623 Drift og vedlikehold 8 319 630 8 508 623 461 068 253 387 Sluttbehandlingsavgift 461 068 253 387 5 395 647 4 851 371 Avskrivning 5 395 647 4 851 371 929 4 550 Tap på fordring 929 4 550 2 692 997 - Tapsavsetning 6 2 692 997 - Andre kostnader 7 566 413 472 301 89 457 231 84 359 976 Sum driftskostnader 93 449 808 84 889 327 1 772 229 4 889 656 Driftsresultat 2 751 197 4 710 386 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER 922 401 688 997 Renteinntekt/aksjeutbytte 8 1 000 882 753 554 979 774 1 231 711 Rentekostnad 981 483 1 235 327 (57 373) (542 714) Netto finansposter 19 399 (481 773) 1 714 856 4 346 942 Resultat før skatt 2 770 596 4 228 613 - - Skattekostnad (295 673) 33 054 1 714 856 4 346 942 Årsresultat 9 2 474 923 4 261 667 ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 5
BALANSE PR. 31.12.2013 RIR IKS 2013 RIR IKS 2012 Noter Konsern 2013 Konsern 2012 EIENDELER EIENDELER ANLEGGSMIDLER Utsatt skattefordel 1 762 33 054 20 299 682 20 622 014 Tomter og bygninger 20 299 682 20 622 014 21 278 128 17 725 173 Maskiner og anlegg 21 278 128 17 725 173 136 683 125 291 Inventar og utstyr 136 683 125 291 1 463 198 1 414 273 Aksjer og andeler 1 383 698 1 334 773 43 177 692 39 886 751 Sum anleggsmidler 10 43 099 954 39 840 305 OMLØPSMIDLER 5 232 823 6 062 786 Kundefordringer 11 6 610 266 8 829 651 - - Andre fordringer 110 731 75 708 25 335 496 23 237 087 Bankinnskudd, kontanter 12 27 283 512 24 420 514 30 568 319 29 299 873 Sum omløpsmidler 34 004 508 33 325 873 73 746 010 69 186 624 SUM EIENDELER 77 104 462 73 166 178 6 ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS
RIR IKS 2013 RIR IKS 2012 Noter Konsern 2013 Konsern 2012 EGENKAPITAL 7 240 899 2 893 957 Annen egenkapital 8 769 643 4 507 976 1 714 856 4 346 942 Årsresultat 2 474 923 4 261 667 8 955 755 7 240 899 Sum egenkapital 13 11 244 566 8 769 643 GJELD LANGSIKTIG GJELD 7 859 042 7 859 042 Bundet etterdriftsfond 7 859 042 7 859 044 45 262 830 42 592 670 Gjeld til kredittinstitusjoner 45 262 830 42 592 670 53 121 872 50 451 712 Sum langsiktig gjeld 14 53 121 872 50 451 714 KORTSIKTIG GJELD 5 689 361 9 328 414 Leverandørgjeld 15 6 494 621 11 757 863 1 860 375 1 435 638 Offentig gjeld 16 1 860 375 1 456 997 Betalbar skatt 264 381 4 118 647 729 961 Annen kortsiktig gjeld 17 4 118 647 729 961 11 668 383 11 494 013 Sum kortsiktig gjeld 12 738 024 13 944 821 73 746 011 69 186 624 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 77 104 462 73 166 178 Ketil Sorthe styreleder Hanna Valved Korsvik nestleder Merete Kristin Egge styremedlem Annhild Viken Sunde styremedlem Per Håvard Klauset styremedlem Rolf-Inge Pedersen Hjelseth styremedlem Ann Elida Solheim styremedlem Ola Tjelle styremedlem Jonas Wilkens ansattes representant Jan-Egil Korseberg daglig leder ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 7
NOTER TIL REGNSKAPET REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet for Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap IKS er utarbeidet i overensstemmelse med kapittel 4 og 5 i regnskaps loven og god regnskapsskikk. Det medfører at av skrivning av anleggsmidler føres i resultatregn skapet og innvirker på drifts resul tatet. Mange av anleggsmidlene i selskapet er finansiert ved bruk av tidligere overskudd. Ved overgangen til regnskapsloven settes disse anleggsmidlenes verdi til kroner 1,00. Ned skriv bare verdier blir da anleggs midler finansiert med lån. Disse anleggsmidlene er nedskrevet etter beregnet levetid. PENSJONSFORPLIKTELSER Tariffestet tjenestepensjonsordning for selskapets ansatte er dekket gjennom for sikringsavtale med Kommunale Landspensjons kasse. Pensjonsordningen er basert på lineær opptjening, hvor regnskapsført årlig pensjons kostnad er lik påløpt pensjonspremie. De ansatte har rett til AFP etter gjeldende regler. Bedriften har en utjevnings ordning gjennom KLP som sikrer jevne utgifter og ingen store svingninger. Fremtidige for pliktelser ved innbetalt pensjons premie og reguleringspremie vil variere etter lønnsveksten. Ved overskudd i premiefondet hos KLP har RIR IKS bestemt at i stedet for fradrag i årets innbetaling avsettes overskuddet til fond. Vårt premiefond i KLP er i dag på kr 1.041.097. Dette er en likviditetsreserve og kan komme til fradrag i kommende regninger. Vår totale premiereserve er på kr 14.881.119 pr. 31.12.2012 (tallet for 2013 er ikke beregnet fra KLP). KONSERNDANNELSE I konsernregnskapet til RIR IKS inngår RIR IKS og datterselskapet RIR Næring AS. Konserninterne transaksjoner og mellomværende er eliminert ved konsolideringen. NOTE 1 Salgsinntekter Salgsinntekter RIR IKS 33 428 843 Salgsinntekter RIR Næring AS 20 296 020 Salgskostnader RIR Næring AS (15 324 475) Salgsinntekter konsernet 38 400 388 NOTE 2 Drifttilskudd Eide kommune 3 849 132 Fræna kommune 12 141 888 Gjemnes kommune 3 655 826 Midsund kommune 2 595 225 Molde kommune 27 860 513 Nesset kommune 3 875 391 Aukra kommune 3 822 642 Sum driftstilskudd 57 800 617 NOTE 3 Lønnskostnader Lønn, honorarer 6 851 728 Arbeidsgiveravgift 1 359 776 Pensjonskostnader KLP 1 284 504 Forsikringer og diverse godtgjørelser 284 000 Sum lønnskostnader i RIR IKS 9 780 008 Godtgjørelse styret RIR Næring AS 50 000 Arbeidsgiveravgift RIR Næring AS 7 050 Lønnskostnader i konsernet 9 837 058 8 ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS
NOTE 4 Godtgjørelse til daglig leder, styre- og representantskap og revisor Styre og representantskap 384 408 Renovasjonssjef 719 911 Revisors godtgjørelse 50 000 Sum godtgjørelse RIR IKS 1 154 319 NOTE 5 Innsamling og behandling av avfall Driftsavtale miljøstasjoner 1 987 310 Innsamling slam 5 448 877 Innsamling/transport avfall + diverse utstyr 33 790 010 Behandling avfall 14 859 024 Sum innsamlings-/behandlingsutgifter RIR IKS 56 085 221 NOTE 6 Tapsavsetning Forventet tap på Eurec pakkemaskin 1 790 400 Forventet forsinkelsesrente for forsinket innbetaling av offentlige avgifter 902 597 Sum tapsavsetning RIR IKS 2 692 997 NOTE 7 Andre kostnader Driftskostnader RIR Næring AS 566 413 Andre kostnader i konsernet 566 413 NOTE 8 Renteinntekt og aksjeutbytte Renteinntekt/aksjeutbytte RIR IKS 922 401 Renteinntekt/aksjeutbytte RIR Næring AS 78 481 Renteinntekt/aksjeutbytte i konsernet 1 000 882 NOTE 9 Årets overskudd Driftsoverskudd 2012 RIR IKS 1 772 229 Finansinntekter/utgifter RIR IKS -57 373 Årets overskudd RIR IKS 1 714 856 Driftsoverskudd RIR Næring AS 1 055 740 Resultat før skatt i konsernet 2 770 596 Skattekostnad RIR Næring AS 295 673 Resultat etter skatt i konsernet 2 474 923 NOTE 10 Anleggsmidler Bokført verdi pr 01.01.2013 39 886 750 Tilgang 2013 8 686 589 Avskrivninger 2013 (5 395 647) Bokført verdi pr. 31.12.2013 RIR IKS 43 177 692 RIR IKS sine aksjer i RIR Næring AS (100 000) Aksjer i RIR Næring AS 20 500 Sum anleggsmidler i konsernet 43 099 954 Opprinnelig kostpris på anleggsmidlene ved inngangen til 2013 var ca. 62,1 mill. ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 9
NOTE 11 Kundefordringer Kundefordringer er satt opp etter bokført verdi og består i hovedsak av RIR Næring AS og våre 7 medlemskommuner. Disse anses ikke som usikre. Kundemassen i RIR Næring er næringsdrivende i våre 7 medlemskommuner. Kundefordringer RIR IKS 5 232 823 Kundefordringer RIR Næring AS 3 654 733 RIR Næring AS skyldig RIR IKS (2 277 290) Netto kundefordringer i konsernet 6 610 266 NOTE 12 Bankinnskudd og kontanter Kasse 5 000 Bankinnskudd 17 471 454 Bankinnskudd fond 7 859 042 Sum bankinnskudd/kontanter i RIR IKS 25 335 496 Bankinnskudd RIR Næring AS 1 948 016 Bankinnskudd/kontanter i konsernet 27 283 512 NOTE 13 Egenkapital Disposisjonsfond 6 465 770 Egenkapitalinnskudd Nesset 396 000 Egenkapitalinnskudd Aukra 379 129 Siste års overskudd 1 714 856 Egenkapital pr. 31.12.2013 RIR IKS 8 955 755 Annen egenkapital i RIR Næring AS 2 288 811 Sum egenkapital i konsernet 11 244 566 NOTE 14 Langsiktig gjeld Lån Kommunalbanken AS Lån pr. 31.12.2013 45 262 830 Bundet etterdriftsfond 7 859 042 Langsiktig gjeld 31.12.2013 RIR IKS 53 121 872 NOTE 15 Leverandørgjeld Leverandørgjeld RIR IKS 5 689 361 Leverandørgjeld RIR Næring AS 3 082 550 RIR Næring AS skylder RIR IKS (2 277 290) Leverandørgjeld i konsernet 6 494 621 NOTE 16 Skatt og avgift Offentlige avgifter RIR IKS 1 860 375 Offentlige avgifter i konsernet 1 860 375 NOTE 17 Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld RIR IKS 4 118 647 Annen kortsiktig gjeld i konsernet 4 118 647 10 ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS
SELVKOSTBEREGNING 2013 RIR HOVEDOVERSIKT KOSTNADER HUSHOLDNINGSRENOVASJON Kjerneprodukt 52 227 317 Tilleggsytelser Støttefuksjoner 10 162 870 Sum 62 390 187 INNTEKTER KJERNEPRODUKT HUSHOLDNINGSRENOVASJON Drifttilskudd Aukra -3 822 642 Drifttilskudd Eide -3 849 132 Drifttilskudd Fræna -12 141 888 Drifttilskudd Gjemnes -3 655 826 Drifttilskudd Midsund -2 595 225 Drifttilskudd Molde -27 860 513 Drifttilskudd Nesset -3 875 391 Inntekt miljøstasjoner -2 264 859 Inntekt deponi - Salg fraksjoner -2 513 865 Andre inntekter -706 525 Selvkostfond 895 679 Sum -62 390 187 HOVEDOVERSIKT KOSTNADER SLAM (PRIVAT) Kjerneprodukt 3 764 063 Tilleggsytelser Støttefunksjoner 712 822 Sum 4 476 885 Inntekter kjerneprodukt slam Ordinære tanker -3 697 435 Ekstratømming -287 590 Kommunale tanker Selvkostfond -491 860 Sum -4 476 885 HOVEDOVERSIKT KOSTNADER SLAM (KOMMUNAL) Kjerneprodukt 1 199 743 Tilleggsytelser Støttefunksjoner 287 726 Sum 1 487 468 Inntekter kjerneprodukt slam Ordinære tanker - Ekstratømming - Kommunale tanker -1 608 528 Selvkostfond 121 060 Sum -1 487 468 ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 11
KONTANTSTRØMANALYSE (TALL I 1000 KRONER) RIR IKS NÆRING KONSERN Likviditetsbeholdning 1. januar 23 237 1 183 24 421 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter: Årets resultat 1 715 760 2 475 Ordinære avskrivninger 5 396 0 5 396 Endring kundefordringer 830-209 621 Endring leverandørgjeld -3 639-25 -3 664 Endring andre omløpsmidler og andre gjeldsposter 3 813 239 4 053 Netto kontantstrøm fra driften (A) 8 115 765 8 879 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Investert i varige driftsmidler 8 638 0 8 638 Andre investeringer (aksjer) 49 0 49 Salg av varige driftsmidler 0 0 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (B) 8 687 0 8 687 Kontantstrøm fra finans aktiviteter Ny langsiktig gjeld -5 235 0-5 235 Nedbetalt langsiktig gjeld 2 565 0 2 565 Netto kontantstrøm fra finans aktiviteter (C) -2 670 0-2 670 Netto endringer i likvider 2 098 765 2 863 Likvidbeholdning 31. desember 25 335 1 948 27 284 Spesifikasjon av likviditetsbeholdning pr. 31. desember Kontantbeholdning 5 5 Bankinnskudd fond 7 859 7 859 Bankinnskudd 17 471 1 948 19 419 Sum 25 335 1 948 27 284 NØKKELTALL 2013 2012 Omsetning 91 mill 89 mill Resultat 1,7 mill 4,3 mill Investeringer 8,6 mill 2,3 mill Egenkapitalprosent (egenkapital i % av totalkapital) 12,1% 10,5% Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler/kortsiktig gjeld)* 2,6 2,6 Antall fast ansatte 16 14 * Likviditeten er selskapets evne til å betale sine forpliktelser etterhvert som de forfaller. Likviditetsgrad 1 bør være 2 eller mer. Egenkapitalen er noe lav, forklaringene her er at vår byg nings masse og maskinpark er avskrevet og står bokført med en meget lav verdi. 12 ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS
REVISJONSBERETNING ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 13
14 ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS
OM VIRKSOMHETEN KOMMUNAL RENOVASJON Romsdalshalvøya Interkommunale Reno vasjonsselskap IKS (RIR) ivaretar husholdnings renovasjon, hytterenovasjon og slaminnsamling for sine sju eierkommuner. Kildesortert mat avfall, papir, plast emballasje og restavfall hentes hjemme hos husholdningene. Selskapet drifter i tillegg ulike bringeordninger for andre avfalls typer som måtte oppstå i hjemmet. Alt avfall som samles inn fra husholdningene blir lastet om i Årødalen i Molde, før det sendes videre for behandling ved andre anlegg. Av det innsamlede husholdningsavfallet havner ingenting opp på deponi. Innsamlede mengder framgår av tabell 5 i vedlegg. Totalt 5960 septiktanker og slamanlegg tømmes hvert annet eller fjerde år. Innholdet fraktes direkte til behandlingsanlegg uten videre omlasting. All innsamling og transport av avfall er tjenester RIR kjøper av entreprenører gjennom langsiktige kontrakter. Selskapet har også kontrakter med sel skaper som mottar og videreforedler sorterte avfalls typer. Lengden av kontraktene fremgår av tabell i vedlegg. NÆRINGSRENOVASJON Et heleid datterselskap, RIR Næring AS, opererer i det konkurranseutsatte markedet, med salg av av falls tjenester til næringslivet i Romsdal og på Nord møre. Dette selskapet har ingen egne ansatte, men kjøper tjenester både fra mor selskapet og andre samarbeidspartnere. Sel skapet er en del av Returakjeden. ANLEGGET I ÅRØDALEN RIR-anlegget i Årødalen er en sentral del av virksomheten. Det meste av avfallet som samles inn i RIR-regi blir fraktet inn hit. Her blir det omlastet på større biler og transportert ut igjen til behandlings anlegg i inn- og utland som råvare for ny produksjon. Restavfall, treverk og hageavfall blir kvernet før uttransport. Plast og papp blir presset til baller samme dag som det kommer inn til anlegget og sendes fortløpende videre. Papir blir mellomlagret den tiden det tar å samle inn nok til å fylle en bil. Avfallsdeponiet er fortsatt i drift, men i lite omfang. I dag brukes det kun til ikke-brennbart avfall, hovedsakelig fra næringsvirksomhet. I en egen telthall på området presses plastemballasje og papp til baller før uttransport. ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 15
I 2013 ble 1837 tonn lagt på deponi, mot 1110 året før. Økningen skyldes økte leveranser fra næringsvirksomhet. Sigevannet fra deponiet blir renset i eget renseanlegg. Etter noen driftsproblemer i løpet av året, har rense anlegget i løpet av vinteren gjennom gått en total utskifting av membraner og går nå som normalt igjen. Når den dagen kommer at deponiet skal legges ned vil RIR fortsatt ha ansvar for en for svarlig etter drift i tredve år. Selskapet setter derfor jevnlig av midler i et eget fond for dette formålet. Fondet er ved årskiftet på 7 859 042 kroner. Inne på anlegget ligger også selskapets største miljøstasjon MILJØSTASJONER OG RETURPUNKT Miljøstasjoner er små, bemannede anlegg for mottak av avfall som husholdningene ikke blir kvitt gjennom henteordningene. RIR har sju slike stasjoner, en i hver av eierkommunene. Stasjonen i Molde drives ved egendrift. De andre seks stasjonene drives på kontrakt. Miljøstasjonene tar i mot alle typer avfall, men det er hovedvekt på innlevering av treverk, hageavfall og brennbart restavfall. På miljø stasjonen i Molde sorteres brukte møbler til gjenbruk ut i sam arbeid med Ressurstjenesten i Molde kommune. Returpunkt er containere for levering av glassog metallemballasje samt klær og tekstiler. 50 slike returpunkt er spredd rundt i eierkommunene, som oftest plassert i tilknytning til dagligvare butikker eller bensinstasjoner. I tillegg har RIR 16 returpunkt for farlig avfall. Disse består av låste containere, plassert hos vertsbedrifter. Returpunktene er derfor kun tilgjengelig for publikum i vertsbedriftens åpnings tid.farlig avfall kan også leveres til alle miljø stasjoner og til en egen bil som har tre innsamlingsrunder i året. Denne innsamlingsbilen tar også imot elektrisk avfall. Det er planer om å utvide tilbudet ytter ligere i 2014, slik at også grovavfall kan leveres under disse innsamlingsaksjonene. INFORMASJON RIR legger stor vekt på holdningsskapende informasjonsarbeid, og har undervisningstilbud for skoleelever, innvandrere og andre interesserte grup per. Abonnentene får en fyldig hente kalender og kvartalsvis informasjonsavis. Sel skapet deltar aktivt i nasjonale kampanjer sammen med andre aktører i bransjen. MILJØGEVINST I selskapsavtalen spesifiseres at selskapet skal arbeide for en miljøriktig håndtering av avfallet i regionen. Denne oppgaven har siden 1999 blitt løst gjennom en stor grad av kildesortering og gjenvinning. Slik tar vi vare på ressursene i avfallet, og sikrer at farlig avfall blir håndtert på en forsvarlig måte. Avfall som kildesorteres kan materialgjenvinnes og brukes som råstoff i produksjon av nye produkter. Da begrenser vi uttaket av natur ressurser, og bruker mindre energi. RIR-anlegget har endret seg ganske mye fra dette bildet ble tatt ved utvidelsen av deponiet i 1995 16 ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS
30 ÅR MED RIR RIR har ved utgangen av 2013 lagt bak seg 30 år med avfallshåndtering. 2. januar 1984 åpnet avfallsanlegget i Årødalen i Molde, og Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap tok over ansvaret for renovasjonen i de første seks kommunene: Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund og Molde. Selskapet var resultatet av et arbeid som hadde pågått i flere år. Mange av kommunene i regionen hadde utfordringer på avfallsområdet, med mange små avfallsfyllinger som var i ferd med å bli fulle og strengere krav fra myndighetene. FORARBEIDET Allerede i 1975 innledet Molde, Fræna og Eide et samarbeid, etter at de tre kommunene hver på sin kant en tid hadde arbeidet med planer for fram tidige renovasjonsløsninger. Sammen med fylkets utbyggingsavdeling satte de ned en arbeids gruppe for å utrede felles renovasjonsordning, spesielt et felles avfallsbehandlingsanlegg. I startfasen ble flere mulige plasseringer vurdert, blant annet Årødalen, Hoem i Fræna, Vevang i Eide, Stavikdalen i Fræna og Osenområdet i Molde. Alternativene ble etter hvert redusert til to, Årødalen og Hoem, der det også ble vurdert en mulig todelt løsning med oppmaling av avfall i Årødalen og deponering på Hoem. I 1980 leverte styringsgruppen sin innstilling på at et avfallsanlegg skulle legges til Årødalen. Anlegget kunne enten bygges og drives av Molde kommune som i sin tur kunne selge tjenester til øvrige kommune, eller så kunne de tre kommunene stifte et interkommunalt selskap. I 1981 ble så interimstyret for Romsdalshalvøya interkommunale renovasjonsselskap dannet. I den forbindelse ble også andre kommuner i regionen invitert til å delta. Midsund og Gjemnes valgte å bli med fra starten. Mot slutten av 1983 gikk også Averøy kommune inn i selskapet. Så da startskuddet for renovasjon i RIR-regi gikk i 1984 var det seks kommuner med på eiersiden. De første årene ble selskapet administrert fra Molde kommune. Først i 1996 ble en egen admini strasjon skilt ut og flyttet inn i et nybygg på avfallsanlegget i Årødalen. NOEN KOMMER, NOEN GÅR Den første utvidelsen av selskapet kom i 1994, da Nesset kom inn som ny eierkommune. Åtte år senere, ved årsskiftet 2002-2003, gikk Averøy ut av selskapet og meldte seg i stedet inn i Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap. I januar 2006 ble Aukra kommune det hittil fersk este medlemmet av RIR. I 2010 ba ordførerne i Averøy og Fræna de to og til dette bildet ble tatt i samme retning i 2013. Anlegget er nå tilpasset en ganske annen drift enn da det åpnet i 1984. ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 17
renovasjonsselskapene i Nordmøre og Romsdal om å utrede muligheten for en fusjon. Etter en serie juridiske, økonomiske og logistiske vurderinger kon kluderte selskapene høsten 2013 med at tiden ikke var inne for en fusjon, men at de i stedet ville legge til rette for et tettere samarbeid. Et av de bærende prinsippene i sam arbeidet var at alle abonnenter skulle ha like vilkår. Samme pris, henterutiner og informasjon. Fram til opprettelsen av RIR var det flere områder i medlemskommunene som ikke hadde tvungen renovasjon. Dette ble det nå slutt på, tvungen renovasjon ble innført i alle de seks kommunene. På tross av likhetsprinsippet hadde de ulike eier kommunene i mange år hver sine renovasjons forskrifter. Dette endret seg i 1999 da den første felles renovasjonsforskriften ble vedtatt. I den forbindelse ble det også slutt på å ha ulike renova tører rundt i de forskjellige kommunene. All innsamling ble samlet i en kontrakt, og renovasjonsrutene begynte i større grad å gå på tvers av kommunegrensene. SORTERING OG GJENVINNING Deponiet i Årødalen var selve kjernen i selskapet da det ble dannet. De første årene var det å legge avfallet på fylling som var måten å behandle det på, uansett hva slags avfall det dreide seg om. Kildesortering og gjenvinning var ikke en ukjent tanke, men systemer for å nyttiggjøre seg avfallet lå fortsatt noen år inn i framtida. De første forsøkene med utsortering av ressurser og farlige stoffer fra avfallet kom mot slutten av åttitallet. Fra 1988 ble det gjennomført kampanjer i hele Midt-Norge for innsamling av batterier. I 1990 opprettet RIR sine første returpunkt for glassemballasje, etter at Moss Glassverk året før hadde varslet at de kunne ta i mot returglass. Kilde sorteringen startet for alvor i 1993, med utsortering av papir til gjenvinning. Denne ordningen ble gjort permanent i hele RIRområdet året etter. 1993 var også året da RIR åpnet sitt første selvsorteringsanlegg for avfall, det vi i dag kjenner som miljøstasjoner. Ut over tiåret ble det opprettet flere slike stasjoner, slik at ved årtusenskiftet hadde hver kommune fått seg sin egen miljø stasjon. Returpunktene ble flere og mer omfattende. I 1994 inngikk selskapet sin første avtale med Fretex om innsamling av klær. Samme år ble det i tillegg satt ut egne containere for innlevering av farlig avfall rundt om i kommunene. Fra 1994 ble hvitevarer levert inn separat og sendt til metallmottak. Forskrift om mottak og frasortering av elektrisk avfall kom i 1997. Kildesortering med henteordning for fire avfalls typer slik vi kjenner den i RIR-området i dag startet i 1999. Da ble RIR ett av de to første selskapene som startet med egen innsamling av plastemballasje. Innsamling av matavfall fra privat hus holdninger ble også iverksatt, etter at selskapet allerede hadde hentet inn matrester fra storhusholdning noen år. DEPONIDRIFT Å drive et avfallsdeponi er sjelden helt uproblematisk. Allerede i 1987 begynte lukt fra anlegget å bli en plage for naboene. Gjennom årene ble flere ulike tiltak prøvd ut for å redusere luktprob lemene, før det i 1997 ble bygd et anlegg for å fange opp den problematiske gassen fra fyllinga. I tillegg ble det fra 1999 slutt på å legge matavfall på fyllinga. Ved årtusenskiftet var den plagsomme lukta fra deponiet så godt som borte. Anlegget i Årødalen ble likevel ikke helt luktfritt. Fortsatt ble det behandlet septikslam på området. Endelig bukt med den såkalte RIR-lukta fikk selskapet i 2009, da slambehandlingen ble satt bort til eksterne aktører. Da gassanlegget ble bygd var det i første rekke for å fange opp den problematiske gassen og brenne den av i fakkel, slik at den ikke lengre kunne være til sjenanse. Ganske snart kom det planer på bordet for å utnytte energien i gassen på en bedre måte. I 2005 fikk anlegget tilknyttet en generator, og de kommende årene var RIR også strømprodusent. Det skulle imidlertid ikke vare lenge. Endring i både avfallsmengder og typer avfall som ble lagt på fyllinga gjorde at mengden gass gikk kraftig ned, særlig etter 2009. I 2011 var gassmengdene blitt for små til å drive generatoren, og selskapet måtte gå tilbake til å brenne av gassen i fakkel. Mengden avfall som ble lagt på deponi gikk stadig nedover på nitti- og totusentallet. Matavfall ble fjernet fra fyllinga allerede i 1999, og i 2004 ble det også slutt på å legge restavfall fra husholdninger på deponi. Fra nå av gikk alt til energigjenvinning. Et nasjonalt deponiforbud trådte i kraft i 2009. Det innebar at bare ikke-brennbart avfall kunne legges på slike deponi som i Årødalen. Alt annet avfall går fra dette tidspunktet til en eller annen form for gjenvinning, enten til nye materialer eller energi. Med dette ble også levetiden til deponiet kraftig forlenget. Det er ingen fare for at det blir fullt med det første. NYE TIDER Situasjonen er med andre ord en ganske annen i dag enn da RIR ble dannet for 30 år siden. Deponiet som i sin tid var utgangspunktet for samarbeidet mellom de første eierkommunene, er i dag bare en liten del av virksomheten til selskapet. Avfallet fra husholdningene går nå helt andre veier enn på fyllinga, og blir i størst mulig grad gjenbrukt og gjenvunnet. 18 ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS
VEDLEGG 1: PROSENTVIS EIERANSVAR Prosent Innbyggere 1.1.2013 Aukra kommune 6,7 3339 Eide kommune 7,0 3476 Fræna kommune 19,3 9614 Gjemnes kommune 5,0 2557 Midsund kommune 4,0 2010 Molde kommune 52,0 25936 Nesset kommune 6,0 2995 Til sammen 100 49927 Aukra kommune 6,7% Eide kommune 7,0% Fræna kommune 19,3% Gjemnes kommune 5,0% Midsund kommune 4,0% Molde kommune 52,0 % Nesset kommune 6,0 % ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 19
2: REPRESENTANTSKAP OG STYRE AUKRA EIDE FRÆNA GJEMNES MIDSUND MOLDE NESSET ANSATTES REPRESENTANT Representantskap Bernhard Riksfjord Helge Kjøll jr. Pål Terje Huse, vara Audhild Mork, vara Ove Silseth Anita Øyen Halås Thor Dyrhaug, vara Rune Strand, vara Nils Johan Gjendem Kjell Lode Henry Ståle Farstad,vara Eldrid Mordal Sollid, vara Odd Steinar Bjerkeset Aud Toril Gagnat Leif-Ståle Engdal, vara Jan Karstein Schjølberg,vara Einar Øien Robin Mikal Sørlie Odd Helge Gangstad, vara Bjørn Wang, vara Thorbjørn Myhre, leder Beathe Græsdal Bakken Kjell H. Danielsen Mali Grotli Gundersen,vara Sindre Pedersen,vara Sidsel Pauline Rykhus, vara Rolf Jonas Hurlen Jan Rindli Edmund Morewood, vara Kari Haga Sølvik, vara Styre Hanna Valved Korsvik Tor Magne Johansen, vara Merete Egge Ragnvald Olav Eide, vara Annhild Viken Sunde Kjell Arne Iversen, vara Ketil Sorthe, styreleder Heidi Hogset, vara Per Håvard Klauset Oddny Lisbeth Midtbø Rød, vara Rolf-Inge Pedersen Hjelseth Ann Elida Solheim Marit Røykenes Dahle, vara Elisabeth Hoem, vara Ola Tjelle Irene Glærum, vara Jonas Wilkens Solrun Fisknes, vara 3: ORGANISASJONSKART REPRESENTANTSKAP STYRE ØKONOMISJEF Finn Håkon Stølen DAGLIG LEDER Jan-Egil Korseberg MILJØ- OG KVALITETS ANSVARLIG Berit Øren PLAN OG MARKED Plan- og markedssjef: Berit Øren 2 markedskonsulenter Informasjonskonsulent DRIFT Driftssjef: Leif Roaldseth Kundemottaker 4 fagarbeidere ADMINISTRASJON Administrasjonssjef: Anita Groven Regnskapskonsulent Administrasjonskoordinator 20 ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS