Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Like dokumenter
Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

28. august Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Grunnleggende ferdigheter

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Årsplan i naturfag 9.klasse

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

04. september Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Årsplan Naturfag 2015/2016

/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Årsplan i naturfag 9.klasse

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

Fagrapport Naturfag 2014/2015

Årsplan Naturfag 2016/2017

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 10. årstrinn

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

ÅRSPLAN I NATURFAG. Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Årsplan i naturfag 9.klasse

Lokal læreplan i naturfag 8

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Årsplan i naturfag 9. klasse skoleåret 2015/2016

Fag: Naturfag Årstrinn: 10.trinn Lærere: Marit L. Ramstad. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Årsplan i naturfag 2016/2017

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Transkript:

5. September 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Side 2 av 14 Kompetansemål Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport 2. innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk 3. skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene 4. forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen 5. identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk 6. følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 7. forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien 8. beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding 9. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv 10. forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene 11. undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene 12. observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner 13. gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen

Side 3 av 14 Kropp og helse Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 14. beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen 15. beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår 16. formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort 17. forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges 18. gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 19. beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg 20. undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder 21. vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet 22. undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger 23. undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper 24. planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff 25. undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder 26. forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til 27. bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser 28. forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på

Side 4 av 14 29. gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon 30. gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt 31. gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker 32. gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Teknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 33. utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling 34. teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn 35. beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser Naturfag: Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn (2013/2014) Kjennetegnene er laget for å gi læreren støtte til å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Inndelingen i kategoriene «gjengi og anvende», «kommunisere og argumentere» og «undersøke og vurdere» er ment som verktøy for å kunne gjøre dette på tvers av hovedområdene i læreplanen. Karakteren 2. Eleven Karakterene 3 og 4. Eleven Karakterene 5 og 6. Eleven Gjengir og anvender - reproduserer noe fagstoff og inkluderer enkle sammenhenger - refererer naturfaglige fakta fra tekster - bruker fagkunnskaper i enkelte situasjoner og oppgaver - formulerer enkle sammenhenger - beskriver og forklarer sentrale naturfaglige sammenhenger - oppsummerer naturfaglig innhold i tekster og identifiserer hovedideer - bruker fagkunnskaper i kjente situasjoner og oppgaver - bruker teori i delvis riktige - forklarer komplekse naturfaglige sammenhenger med korrekt faglig språk - kommenterer naturfaglig innhold i tekster og skiller mellom meninger og fakta - bruker fagkunnskaper i nye

Side 5 av 14 mellom teori og observasjoner fra forsøk og feltarbeid forklaringer av resultater fra forsøk og feltarbeid situasjoner og oppgaver - bruker teori riktig til å tolke og forklare resultater fra forsøk og feltarbeid Kommuniserer og argumenterer - framstiller fagstoff, resultater og argumenter med hverdagslige ord, illustrasjoner og begreper - uttrykker relevante synspunkter og gjengir andres faglige synspunkter - beskriver spørsmål som angår miljø og bærekraft - framstiller fagstoff, resultater og argumenter med relevant bruk av faglige begreper, eksempler og illustrasjoner - utdyper faglige synspunkter og gir relevant respons på andres faglige synspunkter - identifiserer utfordringer knyttet til bærekraft i spørsmål som berører miljø - framstiller faglige forklaringer, resultater og argumenter strukturert og presist, med støtte i relevante observasjoner, eksempler, fakta og illustrasjoner - tydeliggjør styrker og svakheter i egne og andres faglige resonnementer - bruker fagkunnskap om bærekraft for å vurdere argumenter i spørsmål som berører miljø Undersøker og vurderer - gjennomfører strukturerte undersøkelser med hjelp og veiledning, bruker delvis utstyr og teknikker riktig - gjennomfører strukturerte og åpne undersøkelser med noe veiledning, bruker vanlig utstyr og teknikker riktig - gjennomfører strukturerte og åpne undersøkelser nøyaktig og selvstendig, viser fortrolighet med utstyr og teknikker - formulerer enkelte kjennetegn på undersøkelser og rapporter - finner og benytter fagstoff og oppgir enkelte kilder - formulerer kjennetegn på gode undersøkelser og rapporter, og gir eksempler på bruk av argumentasjon i forskning - finner og bearbeider relevant fagstoff fra ulike kilder og oppgir - bruker kjennetegn på gode undersøkelser og rapporter til å vurdere eget arbeid og forklarer viktigheten av argumentasjon i forskning - sammenholder relevant fagstoff fra ulike kilder og bruker det konstruktivt

Side 6 av 14 kildeinformasjon i eget arbeid, praktiserer regler for kildehenvisning og vurderer kilders kvalitet og interesser Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse enn det som gjort greie for ovenfor. Tre kompetansemål går igjen i årsplanene for alle tre år: 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport 2. innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk 6. følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger

September August Side 7 av 14 Mnd Uke Tema Mål (fra Kunnskapsløftet) Litteratur/ ressurser Vurdering (hvordan) Kjennetegn på høy måloppnåelse 33 34 35 36 37 38 39 40 Celler og arv 3. skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene 4. forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen 5. identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk 7. forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien 8. beskrive oppbygningen av dyreog planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding 9. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv Vi ser på tøffeldyr i mikroskop, s. 42 Arvelige egenskaper hos mennesker s. 44 Vanlig celledeling s. 43 Blodtypeforsøk (nett) Icell (app på ipad) Grubletegning om genetikk: Små fisk (naturfag.no) Memory med genetikk og arv Viten.no Nrktv.no/skole (søk genetikk ) Seldas stammor og Hvorfor ser vi ut som vi gjør? Eksempler på vurderingsmet oder: - skriftlig prøve - muntlig aktivitet - praktisk arbeid - fagtekster - foredrag - Kunne lage for eksempel en brosjyre om celler og arv. - Kunne reflektere over hvorfor ting skjer (sammenhengen mellom årsak og virkning). - Kunne reflektere over hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen. - Gjengir, begrunner og utdyper på en svært grundig måte. - Forklarer komplekse naturfaglige sammenhenger med korrekt faglig språk. - Bruker begrepene på en god måte i sine forklaringer. - Bruker fagkunnskaper i nye situasjoner og oppgaver. - Framstiller faglige forklaringer strukturert og presist, med støtte i relevante eksempler, fakta og illustrasjoner.

November Oktober Side 8 av 14 41 HØSTFERIE 42 Seksualitet 14. beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen 43 44 45 15. beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår 16. formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort Legebesøk og helsesøster. Besøk av MSOstudenter Anonym boks med spørsmål til legen/mso. Grubletegning: http://www.naturf ag.no/grubleoppga ve/vis.html?tid=1 265922 Animasjon forsterutvikling: http://nhi.no/gravi ditetsoraklet/anim asjoner/fosterutvi kling-31986.html Eksempler på vurderingsmet oder: - skriftlig prøve - muntlig aktivitet - praktisk arbeid - fagtekster - foredrag - Reflekterer over problemstillingene muntlig og skriftlig på en god måte. - Kunne reflektere og beskrive sammenhengen fra reduksjonsdeling til fosterutvikling og fødsel - Gjengir, begrunner og utdyper på en svært grundig måte. - Forklarer komplekse naturfaglige sammenhenger med korrekt faglig språk. - Bruker begrepene på en god måte i sine forklaringer. - Bruker fagkunnskaper i nye situasjoner og oppgaver. - Framstiller faglige forklaringer strukturert og presist, med støtte i relevante eksempler, fakta og illustrasjoner. 46 Energi og krefter 47 29. gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon 30. gjøre forsøk og enkle Stoler du på energiloven? s. 114 På skråplanet s. 112 - Kunne gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, og sammenhengen mellom disse. - Kunne forklare hvordan traffikkutstyr beskytter mot skade.

Desember Side 9 av 14 48 beregninger med arbeid, energi og effekt 49 31. gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker Energioverføring s. 111 Trening du kan stole på s. 113 - Kunne forklare hva vi mener med energi. - Bruker begrepene på en god måte i sine forklaringer. - Bruker fagkunnskaper i nye situasjoner og oppgaver. - Framstiller faglige forklaringer strukturert og presist, med støtte i relevante eksempler, fakta og illustrasjoner. 50 Lys og syn 32. gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Disseksjon av storfeøyer s. 144 Refleksjon i krumme speil s. 139 Lysbryting i glass s. 140 Totalrefleksjon i Eksempler på vurderingsmet oder: - skriftlig prøve - muntlig aktivitet - praktisk arbeid - fagtekster foredrag - Kunne reflektere over hvorfor ting skjer (sammenhengen mellom årsak og virkning). - Kunne reflektere over hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen. - Gjengir, begrunner og utdyper på en svært grundig måte. - Forklarer komplekse naturfaglige sammenhenger med korrekt faglig språk.

Side 10 av 14 51 glass s. 141 Lysbryting i linser s. 142 - Bruker begrepene på en god måte i sine forklaringer. - Bruker fagkunnskaper i nye situasjoner og oppgaver. - Framstiller faglige forklaringer strukturert og presist, med støtte i relevante eksempler, fakta og illustrasjoner. - Behersker sjangeren laboratorierapport. - Kan teste holdbarheten til egne hypoteser. 52 JULEFERIE

Februar Januar Side 11 av 14 Mnd Uke Tema Mål (fra Kunnskapsløftet) Litteratur/ ressurser Vurdering (hvordan) Kjennetegn på høy måloppnåelse (Udir) 1 Lys og syn fortsetter 2 Se ovenfor Se ovenfor 3 4 5 Organisk kjemi 6 7 21. vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet 22. undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger 23. undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper Forsøk 1, 2 og 3 s. 169 173 Eksempler på vurderingsmet oder: - skriftlig prøve - muntlig aktivitet - praktisk arbeid - fagtekster - foredrag - - Gjengir, begrunner og utdyper på en svært grundig måte. - Forklarer komplekse naturfaglige sammenhenger med korrekt faglig språk. - Bruker begrepene på en god måte i sine forklaringer. - Bruker fagkunnskaper i nye situasjoner og oppgaver. - Framstiller faglige forklaringer strukturert og presist, med støtte i relevante eksempler, fakta og illustrasjoner. 24. planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff 25. undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder

April Mars Side 12 av 14 8 VINTERFERIE 9 Organisk kjemi 10 fortsetter Se ovenfor Se ovenfor Se ovenfor 11 12 Veier til god helse 13 14 17. forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges 18. gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin Bakterier i mikroskop s. 203 Bakterie på deg selv og på skolen s. 203-204 - Reflekterer over problemstillingene muntlig og skriftlig på en god måte. - Gjengir, begrunner og utdyper på en svært grundig måte. - Kan presentere argumenter og underbygge disse både muntlig og skriftlig. 15 PÅSKEFERIE 16 Energi for fremtiden 17 26. forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til 28. forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på Eksempler på vurderingsmet oder: - skriftlig prøve - muntlig aktivitet - praktisk arbeid - fagtekster - foredrag - Reflekterer over problemstillingene muntlig og skriftlig på en god måte. - Gjengir, begrunner og utdyper på en svært grundig måte. - Kan presentere argumenter og underbygge disse både muntlig og skriftlig.

Juni Mai Side 13 av 14 18 Den levende Tellus 19 10. forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene Al Gore: An inconvenient truth 11. undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene 12. observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner 13. gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen 20 Repetisjon 21 22 23 24 25 Eksamensperio de: Uke 20-24 I disse ukene vil vi legge til rette for repetisjon av temaer/områder. - Kropp og helse - Fenomener og stoffer - Mangfold i naturen - Forskerspiren - Teknologi og design Lærebøker fra 8.- 10.trinn Eventuell annen faglitteratur: Eureka Se på tidligere forsøk Animasjoner på viten.no, tellus.no, lokus123.no Muntlig framføring og deltakelse Eventuell muntligeksam en. Viser høy grad av muntlig framstillingsevne. Kan bruke digitale hjelpemidler (eks.power-point) i muntlig framlegg. Viser evne til å kunne se sammenhenger mellom de ulike temaene vi har jobbet med på 8.trinn, 9.trinn og 10.trinn

Side 14 av 14