Hvordan kan yrkesfag være en vei til høyere utdanning? av Svein Thore Hagen Professor, dr. ing. Fakultet for teknologiske fag Høgskolen i Telemark
Innledning Bransjeinitiativ pga behov Startet innen elektro i 2002, utvidet med Gass, Maskin og Bygg 2007 Inntakskriterium til Y-VEI: Fullført fagbrev med praksis som lærling 2
Samarbeidspartnere Sentrale organisasjoner i arbeidslivet er med på å påvirke og kvalitetssikre Y-veien Norsk Teknologi (Nelfo) Energi Norge (EBL) Norsk Industri = TBL + PIL BNL (Byggenæringens Landsforening) Telemark fylkeskommune 3
Idé Redusere et 4-årig studium (1 års forkurs + 3 år bachelor) til spesialtilpasset 3 år bachelor uten å redusere det teoretiske nivået på de uteksaminerte kandidatene Fagbrevutdannelse er likestilt med spesiell studiekompetanse 4
5
To hovedmodeller «Telemarkmodellen, erstattes de studiepoengene Y- veistudentene får fritak for og som utgjør hele emner, med kvalifiseringsemner i realfag og norsk/engelsk. Den andre hovedmodellen har store likheter med TRESS, og kvalifiseringsemnene gis som et tillegg til de ordinære emnene. Denne modellen gir institusjonen muligheter for noe samkjøring med matematikken og fysikken i institusjonens TRESStilbud. 6
Kunnskapsdepartementets Utdanningskvalitetspris for 2008 til Y-veien TA, 29/4-08 Teknisk Ukeblad nr 18/2008: 7
Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning 3 Struktur og innhold: Institusjoner som ønsker å tilby ingeniørutdanning for søkere med grunnlag i relevant fagbrev (Y-vei), jf. 3-3 i forskrift om opptak til høyere utdanning, skal utarbeide et eget tilrettelagt løp innenfor studieretningen for dette opptaksgrunnlaget. Dette løpet skal bygges opp slik at kandidatene som er tatt opp gjennom Y-vei, oppnår samme læringsutbyttet som øvrige kandidater. 8
Utviklingstrekk HiT og HiØ høsten 2002 Etter at permanent tillatelse til Y-vei forelå i 2007, hadde i 2008 følgende institusjoner Y-veitilbud innen ingeniørfag: HiT, HiØ, HiN, UiA, HiG, HiÅ Pr 2013 har i tillegg HiBu, HiSF, UiT og UiS startet Y- veisutdanning 9
Sitater fra Stortingsmelding 20 «Komiteen peker på de positive erfaringene med y-vei i ingeniørutdanningen, og at ordningen utdanner arbeidskraft som er etterspurt av næringslivet. Komiteen mener det er viktig å forbedre utdannings- og karrieremulighetene for yrkesfaglige utdanningsprogrammer, og viser til at det i St.meld. nr. 44 Utdanningslinja (2008 2009) og Meld. St. 13 Utdanning for velferd (2011 2012) kom oppfordringer til universiteter og høyskoler om å tilby y-veien for søkere med fagbrev i helse- og sosialfag.» 10
Mindretallets innstilling «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil på generelt grunnlag understreke at en forutsetning for y-veien er fagspesifikke tilrettelagte undervisningsopplegg og studieløp innen høyere utdanning noe som krever særskilte ressurser til institusjonene, og eventuelt særskilte opptaksprosesser.» 11
Samfunnsøkonomi m/telemarksmodellen Studenter sparer ett år med studier KD sparer ett år med utdanningsutgifter Samfunnet får ett år ekstra verdiskapning Er det ulemper? Stort sett nei. (30 sp omdisponerte emner) Høyere gjennomsføringsgrad Høyere karaktergjennomsnitt Mer attraktive i næringslivet 12
Fra styringsgruppe til bransjefagråd Nasjonal styringsgruppe 2002-2011 Norsk Teknologi (Nelfo) Energi Norge (EBL) Norsk Industri = TBL + PIL BNL (Byggenæringens Landsforening) Telemark fylkeskommune Bransjefagråd for bachelor ingeniørfag lokalt ved HiT 2012- Fire fagråd innen Elektro, Maskin, Bygg og Gass Jan Meen, Goodtech Projects & Services AS Jane Berit Solvi, Skagerak Kraft Jon Gunnerød, STX Grenland Industri AS Ole Kjetil Larsen, Ineos Gunnar Steen Larsen, Nelfo Telemark 13
Tre perioder for Y-vei ved HiT Prøveperioden: 2002-2007 NOKUT-evaluering Kontinuerlige forbedringsprosesser ( kaizen ) Utvidelse av Y-vei til alle studieretninger og permanent ordning: 2007-2012 Påvirkning til A-vei pga NOKUT-evaluering Ny rammeplan der Y-veien er tatt med: 2012-14
Hva er dannelse? Er det et tilbakeskritt i forhold til danning at kandidatene i Y-veien ikke har lest de samme klassiske tekstene og ikke fordypet seg i historie og filosofiske spørsmål på samme måte som de med bakgrunn fra studieforberedende fag? Skal man legge et klassisk og elitistisk syn til grunn, eller skal man også kalkulere inn den dannelse som finner sted i møte mellom mennesker på en arbeidsplass og de utfordringer man møter i samspill med kolleger som må løse felles oppgaver? 15
Flere spørsmål om dannelse Hva med den dannelse som skjer i møte med kunder eller de krav til faglighet som er nedfelt i forskrifter, lover og regler? Hva med dannelse i forhold til relasjoner og avtaler i arbeidslivet skjer det bedre i noen timer samfunnsfag på en skole enn gjennom yrkespraksis? 16
Antall søkere til HiT Y-veien via Lokalt opptak (LO) i perioden 2002-2014 350 Antall primærsøkere LO 300 250 200 150 100 50 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 År 17
Fullføringsprosent etter normert tid Y-VEIEN, Elektro Fullføringsprosent 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2002-2005 2003-2006 2004-2007 2005-2008 2006-2009 2007-2010 2008-2011 2009-2012 2010-2013 2011-2014 18
Type bacheloringeniør for de ulike studieretninger ved Y-veien, HiT-TF Linje Studieretning Periode Suksess? ELEKTRO: Elektronikk 2002-2008 Nedlagt Elkraftteknikk 2002-2014 Ja Informatikk og automatisering 2002-2014 Ja BYGG: Byggdesign 2007-2014 Ja Plan og infrastruktur 2012-2014 Kanskje KJEMI: Gass- og energiteknologi 2007-2014 Kanskje MASKIN: Maskinteknisk design 2007-2014 Delvis 19
KiTT SB vinner Ferd-prisen i NM, Oslo april 2011 20
Yngeniøren fra NHO-magasinet nr 2, 2012 Tony Lefsaker hadde ingen planer om å bli ingeniør. Men han angrer definitivt ikke. Yrkesfag er ikke til hinder for å ta høyere studier. Tony Lefsaker er for eksempel både snekker og ingeniør. 21
forferdelig moro! av Ivar-André Næss, markedsansvarlig i KITT SB At tre tømrere og en industrirørlegger skulle stikke av med både Ferd- og innovasjonsprisen under bedriftsnavnet KiTT SB, hersket det stor tvil om innad i bedriften i forkant av årets NM for studentbedrifter. Allerede fra dag én har KiTT stått på egne ben og utført alt på egenhånd, uten hjelp fra eksterne. Vi føler det er på tide at vi er litt bevisste med å gi creds til oss selv for den innsatsen vi faktisk har gjort. 22
23
24
25
Konklusjon Alle resultater, innspill fra bransjeforeninger og tilbakemeldinger fra våre Y-VEIstudenter tyder på at HiT gir en skreddersydd og framtidsrettet ingeniørutdanning. Studentene er spesielt ettertraktet av bedrifter med stort behov for ingeniørarbeidskraft. Y-VEIEN er utvidet til å gjelde andre ingeniørfag fom. 2007. Tilsvarende tiltak er satt i gang for våre ordinære ingeniørstudier 26
Referanser 1. T. Clausen, S.T. Hagen, H. Hasleberg, J.H. Aarnes, "Recruiting Engineering Students from Vocational School" (Lead paper), 6th UICEE Annual Conference on Engineering Education, Cairns, Queensland, Australia, 10-14 February, 2003. 2. T. Clausen, S.T. Hagen, H. Hasleberg, "Recruiting competence from vocational school - Paradise Regained?" (Lead paper), 7th UICEE Annual Conference on Engineering Education, Mumbai, India, 9-13 February, 2004. 3. S.T. Hagen, "Electrical engineering programme based on vocational school", International Conference on Engineering Education, Gainesville, FL, USA, 16-21 October 2004. 4. T. Clausen, Vocational School Interdisciplinarity as a Key to Success, Frontiers in Education Conference (FIE, Savannah, GA, USA), 20-23 October 2004. 5. T. Clausen, R. T. Holta, Industry/college cooperation on undergraduate student project as a college revenue source, Proc., 10th UICEE Annual Conference on Engineering Education, p. 199-202, Bangkok, Thailand, 19-23 March, 2007. 6. T. Clausen, Benefits of Engineering Education Recruitment from Vocational School, Proc. ReflekTori 2007, Tekniikan opetuksen symposium, Helsinki University of Technology, p. 115-117, Espoo, Finland, 3.- 4.12.2007. 7. T. Clausen, S.T. Hagen, An Engineering Education Response to a Globalising World, World Transactions on Engineering and Technology Education, Vol. 8, No 1, 2010. 8. B.M. Aakre, S.T. Hagen, Fra fagbrev til ingeniør et didaktisk perspektiv, Uniped, Vol. 34, nr 1, s. 5-20, 2011. 9. T. Clausen, S.T. Hagen, Results of the Cooperative Learning Program at Telemark University College, Norway, 41th ASEE/IEEE frontiers in Education Conference, Rapid City, SD, USA, 12.-15.okt, 2011. 27