Eksamen Berikelse, høsting og bearbeiding av data. Klasse: 1 BIM Kongsberg. Dato:

Klasse: 1 BIM Kongsberg Dato: 29.05.2015 Eksamen 2015 Berikelse, høsting og bearbeiding av data Denne rapporten tar for seg eksamen 2015 ved BIM-linjen i Kongsberg, hvor temaet har vært berikelse, høsting og bearbeiding av data. Prosjektet omhandler hvordan man kan berike modellen oppimot brann og rømmingsmuligheten i bygget ved hjelp av ArchiCAD, Solibri og Excel. Av: Kristoffer Gjestvang

Forord Rapporten tar for seg den eksamensoppgaven på den 1-årige BIM utdannelsen ved Fagskolen Tinius Olsen, våren 2015. Rapporten er et individuelt arbeid som er basert på et samarbeid med to andre medstudenter ved Fagskolen. Arbeidet med eksamensoppgaven gikk over 9 dager. Tema i oppgaven for eksamensperioden ble berikelse, høsting og bearbeiding av data. Underlaget som vi har fått tildelt er av tre bygninger med parkeringskjeller, hvor vi sto veldig fritt til å velge hva vi ønsket å se nærmere på under dette prosjekt. Det ble satt et krav om at man skulle samarbeide under eksamensperioden så derfor har det vært et stort fokus på samhandling og koordinering i prosjektet da dette er en stor del av BIM-hverdagen. Jeg vil takke alle som har bidratt og hjulpet meg underveis i prosjektet og ikke minst til de jeg har samarbeidet med i eksamensperioden Jonas Mondal og Ole Henrik Jordanger. Jeg vil også takke faglærer David Bakken for god veiledning igjennom hele skole året. Kongsberg, 29.05.15 Kristoffer Gjestvang

Innholdsfortegnelse Oppgavetekst... 4 Prosjektbeskrivelse... 6 Tema... 6 Problemstilling... 6 Læringsmål... 6 Dette skal leveres:... 7 Utfordringer... 7 Delmål/ milepæler... 7 Fremdriftsplan... 8 Sammendrag... 9 BIM... 10 BCF... 10 IFC og openbim... 10 Prosjektlogg... 11 Oppstart... 11 Oppstartsmøte... 11 Plan for backup og fildeling... 13 Felles backup og fildeling... 13 Individuell backup... 14 Mappestruktur... 15 Elementliste... 16 Modellering... 17 Opprette Teamwork prosjekt... 18 Etasje innstillinger... 19 GEO-referering av modell... 20 Kontrollering av nullpunkt med andre fagfelt... 25 Hotlink... 26 Yttervegger... 27 Gulv mot grunn... 29 Etasjeskiller... 29 Dekkeforkant... 29 Side 2

Brannvegg mellom boenhetene... 30 Tak... 32 Samhandling og koordinering... 33 Møtevirksomhet... 33 Informasjonsflyt... 34 IFC og BCF utveksling... 34 Fjernstyring av andre via TeamViewer... 34 Solibri Model Checker... 35 Egenkontroll av modell... 35 SMC plugin til ArchiCAD... 36 Brannkrav... 37 Berikelse av modell... 37 Høsting av informasjon... 41 Bearbeiding av data... 43 Rømning... 46 Rømningskrav... 46 Rømningsplan... 48 Utarbeiding av tegninger... 52 Import og flytting av VVS IFC i Solibri... 53 Har jeg fått svart på problemstillingen... 56 Leveranse... 57 Oppsummering og Konklusjon... 58 Kildehenvisning/ Takk til...... 59 Kilder... 59 Datablader fra Sintef Byggforsk... 59 Takk til... 59 Egenvurdering... 60 Problemstilling, rapportens utforming og egne refleksjoner... 60 GEO-referering... 61 Modell, kvalitetssikring og tegninger... 61 Samhandling og informasjonsflyt... 62 Vedlegg... 63 Side 3

Eksamen BIM-tekniker 2015 Fagskolen Tinius Olsen Eksamensperiode: Mandag 18.mai fredag 29.mai, framføring 3.juni. Tema for BIM-Kongs: «Berikelse, høsting og bearbeiding av data». Det foreligger underlagsfiler som skal benyttes. Lag en problemstilling for oppgaven din innenfor temaet. Bruk underlagstegningene som et utgangspunkt og ta gjerne egne valg i forhold til utforming. Husk at problemstillingen skal være en rød tråd gjennom hele arbeidet. Rapporten, framføringa og vedlagte filer danner grunnlaget for vurderinga. Vurderingskriterier: 1. Problemstilling Rapportens utforming samt løsningsforslag til problemstillingen og refleksjoner rundt eget arbeid. 2. Georeferering a.) Før modellering: Prosjektet skal georefereres. Lokalt nullpunkt settes til koordinatet i NTM X East Y North 66910,000 1197160,000 Kart og aksenett er vedlagt. b.) Etter modellering: I mappen Ukoordinert ligger det en IFC-fil som ikke er plassert riktig. Flytt denne i Solibri slik at den ligger rett i forhold til georefereringen i punkt 1.a Oppgi X, Y, Rotation og Pivot Point brukt i flyttingen. Når denne modellen er sammenstilt med ARK har du muligheten til å oppdage en åpenbar feil. Hvilken? 3. Modell, kvalitetssikring og tegninger Kontroll og verifisering av data, løsninger og resultater. Modellens kompleksitet og bruk av effektive modelleringsteknikker. Tegninger som forholder seg til problemstillingen med målsetting og tekst. 4. Samhandling og informasjonsflyt Det oppfordres til tverrfaglig samarbeid og simulering av samhandlingsprosesser man kan møte i reelle byggeprosjekter. www.tinius.no Side 1 av 2 FAGSKOLEN TINIUS Besøksadresse: Telefon: Foretaksregisteret: OLSEN Postadresse: Tinius Olsensgate 1, 3611 Kongsberg + 47 32 86 76 00 NO 889 731 532 Postboks 424 E-postadresse: Telefaks: N-3604 Kongsberg fto@bfk.no + 47 32 86 76 50

Leveranse: Det skal leveres to papirrapporter. Modellfilene og andre filer enn rapporten leveres på It s learning i en zippa pakke. Sammen med den zippa pakken leveres et txt-dokument som beskriver hva som er levert i den zippa pakken og hvem som står for arbeidet. Navngivingsregel for It s learninginnleveringer: Ditt navn beskrivelse. Tidsfrister: Fremdriftsplan + prosjektbeskrivelse (levert på papir og It s learning): Tirsdag 19.mai kl.15:00 Rapport (PDF og papir), samt zippa mappe med txt.fil: Fredag 29.mai kl 13:15. Framføring skjer onsdag 3.juni fra kl.08:00. Hver student får ca. 20 minutter. Rekkefølgen på framføring blir trukket fredag 29.mai før kl 15 og lagt ut på It s learning under mappa Prosjekter Eksamen. Det skal framføres individuelt. Rapporten bør inneholde: 1. Forside 2. Innholdsfortegnelse 3. Dette arket 4. Fremdriftsplan(er) med problemstilling 5. Sammendrag med konklusjon 6. Beskrivelse av arbeidet med bilder og fotografier. Legg vekt på å verifisere resultatene. 7. Oppsummering av prosjektet, svar på problemstillingen(e); refleksjoner! 8. Kildehenvisning / Takk til 9. Egenvurdering/gruppevurdering (svar på pkt 1-4 over) 10. Vedlegg (bl.a. tegninger) Lykke til! www.tinius.no Side 2 av 2 FAGSKOLEN TINIUS Besøksadresse: Telefon: Foretaksregisteret: OLSEN Postadresse: Tinius Olsensgate 1, 3611 Kongsberg + 47 32 86 76 00 NO 889 731 532 Postboks 424 E-postadresse: Telefaks: N-3604 Kongsberg fto@bfk.no + 47 32 86 76 50

Prosjektbeskrivelse Vi har i denne prosjektperioden dannet gruppen FTO Consult som består av Ole Henrik, Jonas og meg selv Kristoffer. Temaet for prosjektperioden handler om berikelse, høsting og bearbeidelse av data. Vi har fått tildelt underlag til eksamen, hvor lokalt origo skulle GEOreferere etter bestemte koordinater som var angitt i oppgaveteksten. Vi i prosjektgruppen har bestemt oss for at jeg og Jonas skal tar å modellere de to byggene som er sammenkoblet (Bygg 1 og 2) i første omgang. Ole Henrik skulle ta for seg RIB rollen og modellere opp bygg 2. Jeg skal ta for meg bygg 2 som er det øverst til høyre i underlaget. Jeg og Jonas vil benytte oss av Teamwork funksjonen som ligger inne i ArchiCAD for å effektivt modellere opp det vi skal bruke til videre arbeid. Resterende av bygningsmassen vil vi fordele oss i mellom i forhold til hvem som har tid til overs og at vi ser dette som hensiktsmessig. I forhold til temaet i eksamensoppgaven berikelse, høsting og bearbeiding av data har jeg tenkt til å berike modellen med informasjon oppimot brannmotstand og material valg på ulike objekter. Informasjonen jeg beriker modellen med rundt brann ønsker jeg å hente ut i Solibri, for så å klassifisere ulike elementer og se nærmere på hva jeg kan benytte denne informasjonen til i form av rømning og sjekke oppimot krav. Jeg ønsket også å se nærmere på hvilke muligheter jeg hadde i Solibri for å utarbeide rømningsplaner og for å kanskje benytte denne informasjonen i videre arbeid. Tema Berikelse, høsting og bearbeiding av data Problemstilling Felles problemstilling Hvordan utarbeide en BIM fra underlag som videre kan benyttes til berikelse? Individuell problemstilling Hvordan kan jeg berike modellen for å kontrollere at det er angitt riktige brannkrav på elementene og rømnings muligheter i bygget? Læringsmål Læringsmålet for denne prosjektperioden er å tilegne seg kunnskap om hvordan man kan berike modellen på en hensiktsmessig måte og benytte informasjonen videre i andre programmer til ulike formål i et prosjekt. Side 6

Dette skal leveres: - IFC filer (IFC 2x3) - Komplett SMC fil - Plan- og snitt tegninger - Tegninger på Rømningsplaner - Prosjektrapport - Modellfil fra ArchiCAD (.pln) - Elementliste Utfordringer Under dette prosjektet vil det å få plassert riktig informasjon på riktig sted på objektene slik at det kommer riktig ut i IFC, er noe jeg ikke har jobbet med så mye tidligere. Det med å benyttet den informasjonen som blir lagt på objektene, videre i andre programmer og på en fornuftig måte kan by på utfordringer. Delmål/ milepæler 19.5.2015, kl. 1500: Innlevering av kort prosjektbeskrivelse og Fremdriftsplan. 29.5.2015, kl. 1315: Innlevering av prosjektrapport og modellfiler. 3.6.2015: Fremføring Side 7

ID Aktivitetsnavn Varighet Start Slutt 1 Eksamen 2015 FTO Consult 13 dager ma 18.05.15 on 03.06.15 2 Prosjektbeskrivelse og Problemstilling 1,5 dager ma 18.05.15 ti 19.05.15 3 Fremdriftsplan 1,5 dager ma 18.05.15 ti 19.05.15 4 Møter 8 dager ma 18.05.15 on 27.05.15 5 Oppstartsmøte 4 tmr ma 18.05.15 ma 18.05.15 6 Møte for gruppen 0 dager ti 19.05.15 ti 19.05.15 7 Møte for gruppen 0 dager fr 22.05.15 fr 22.05.15 8 Møte for gruppen 0 dager on 27.05.15 on 27.05.15 9 Milepæl 12 dager ti 19.05.15 on 03.06.15 10 Innlevering av prosjektbeskrivelse og fremdriftpl. 0 dager ti 19.05.15 ti 19.05.15 11 Innlervering av projektrapport og modellfiler 0 dager fr 29.05.15 fr 29.05.15 12 Fremføring av prosjektet 0 dager on 03.06.15 on 03.06.15 13 Logg/rapport 9 dager ma 18.05.15 to 28.05.15 14 Logg og rapport skriving 9 dager ma 18.05.15 to 28.05.15 15 Modellering i ArchiCAD (ARK) 4 dager ti 19.05.15 fr 22.05.15 16 PDF/DWG underlag 1 tm ti 19.05.15 ti 19.05.15 17 Etasjeinnstillinger 1 tm ti 19.05.15 ti 19.05.15 18 ARK modell 3 dager ti 19.05.15 to 21.05.15 19 Yttervegger 5 tmr ti 19.05.15 ti 19.05.15 20 Innervegger 5 tmr ti 19.05.15 on 20.05.15 21 Tak 3 tmr on 20.05.15 on 20.05.15 22 Etasjeskiller 4 tmr on 20.05.15 to 21.05.15 23 DIV 7 tmr to 21.05.15 to 21.05.15 24 Rømningsplaner 4 tmr fr 22.05.15 fr 22.05.15 25 Tegninger på ark 4 tmr fr 22.05.15 fr 22.05.15 26 Berikelse, høsting og bearbeideing av data 3 dager ma 25.05.15 on 27.05.15 27 Breikelse av modell vegger 1,5 dager ma 25.05.15 ti 26.05.15 28 Breikelse av modell brann 1,5 dager ti 26.05.15 on 27.05.15 29 Solibri Model Checker 6 dager on 20.05.15 on 27.05.15 30 Sjekking av modeller 6 dager on 20.05.15 on 27.05.15 31 BCF presentasjoner 6 dager on 20.05.15 on 27.05.15 32 Kontroll av brannkrav 1,5 dager ma 25.05.15 ti 26.05.15 33 Rømningsanalyse 1,5 dager ti 26.05.15 on 27.05.15 34 Crash kontroll 3 tmr fr 22.05.15 fr 22.05.15 35 Rapport/vurdering i Solibri 3 tmr fr 22.05.15 fr 22.05.15 36 Utskrift og sammensetting av rapport 2 dager to 28.05.15 fr 29.05.15 37 Se igjennom rapporten og sammensetting av rappo 1 dag to 28.05.15 to 28.05.15 38 Utskrift av rapport 4 tmr fr 29.05.15 fr 29.05.15 39 Fremføring av prosjektet 3 dager ma 01.06.15 on 03.06.15 40 Forbredelse til fremføring 2 dager ma 01.06.15 ti 02.06.15 41 Fremføring 1 dag on 03.06.15 on 03.06.15 mai. sø 17. mai. ti 19. mai. to 21. mai. lø 23. mai. ma 25. mai. on 27. mai. fr 29. mai. sø 31. mai. ti 02. jun. to 04. ju 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 19.05 19.05 22.05 27.05 29.05 03.06 Aktivitet Eksterne aktiviteter Manuell aktivitet Bare slutt Prosjekt: Fremdriftsplan Milepæl Dato: ti 19.05.15 Deling Milepæl Sammendrag Ekstern milepæl Inaktiv aktivitet Inaktiv milepæl Bare varighet Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag Tidsfrist Fremdrift Prosjektsammendrag Inaktivt sammendrag Bare start Side 1

Sammendrag I denne prosjektrapporten er temaet vært berikelse, høsting og bearbeiding av data som tar for seg problemstillingen «Hvordan kan jeg berike modellen for å kontrollere at det er angitt riktige brannkrav på elementene og rømnings muligheter i bygget?». Modellen som er utarbeidet og benyttet til å svare på problemstillingen er modellert ut fra DWG underlag, ved hjelp ArchiCAD. Prosjektperioden har i hovedsak dreid seg som modellering i ArchiCAD 18 og hvordan jeg kunne berike modellen oppimot brann og rømning. Til sammenstilling og kontroll av brannkrav har det blitt benyttet Solibri v9.5. Rapportens hoveddel tar for seg prosjektloggen, som omhandler alt fra oppstart av prosjektet, kontroll av modell, utarbeiding av tegninger i forhold til problemstillingen, hvordan modellen har blitt bygget opp, sammenstilling med andre gruppemedlemmer, utfordringer underveis, prosjektbeskrivelse osv. Rapporten tar også for seg hvordan modellen har blitt beriket med informasjon og hvordan jeg videre har bearbeidet denne informasjonen til ulike formål. For å belyse problemstillingen «Hvordan kan jeg berike modellen for å kontrollere at det er angitt riktige brannkrav på elementene og rømnings muligheter i bygget?» har jeg benytte ArchiCAD til å berike modellen med nødvendig informasjon. Videre har jeg hente ut informasjonen i Solibri og bearbeide dataen i Excel for å kontrollere at alle elementene har fått riktig informasjon. I tillegg har jeg beriket modellen oppimot rømning, slik at jeg fikk benyttet en regel i Solibri hvor jeg fikk generert ut rømningsveier. Ut fra regelen fikk jeg lagret ut DXF filer som jeg videre benyttet til å utarbeide rømningsplanene. Etter endt eksamensperiode sitter jeg igjen med en del ny kunnskap som kan komme til nytte når man kommer ut i jobb og det er moro å se at BIM kan brukes til så mangt. Kristoffer Gjestvang BIM-Kongsberg Side 9

BIM BIM (Building Information Modelling /Bygningsinformasjonsmodell) er det man kaller digitale modeller av et bygg. I et byggeprosjekt har man en BIM fra hvert enkelt fagfelt som er involvert i prosjektet og hvor man har mulighet til å kombinere disse modellene til en tverrfaglig BIM. Fordelen med BIM er at man lettere kan eliminere feil tidlig i prosessen og dermed spare tid og resurser på endringer underveis i byggeperioden. I arbeidet med en BIM, modellerer man opp en bygning i 3D, som gjør det mulig å trekke hente ut informasjon, mengder, utarbeide tegninger og detaljer fra modellen uten at man måtte gjøre en rekke revideringsarbeid i andre visninger i modellen. Skulle det skje endringer et sted i modellen, vil dette oppdatere seg i alle visninger. Det vil si at endringer ikke betyr masse ekstra arbeid slik det ville blitt med tradisjonell 2D tegning. BIM kan brukes til det de aller meste i en byggeprosess, alt fra anbudsrunder, beskrivelse, lover og regler, visualisering, tegninger, analyser, kalkulasjon til FDV og rivning av bygget og mye mer BCF BCF (BIM Collaboration Format) ble utviklet av Tekla og Solibri, og støttes nå av buildingsmart. BCF er en funksjon for brukere av BIM-applikasjoner for å kommunisere spørsmål og henvise de til spesifikke objekter i IFC-modeller. Feilmeldingene kan finnes ved hjelp av Solibri Model Checker, men må håndteres i vært enkelt programvare modellen er utarbeidet i. Ved å bruke BCF kan du åpne originalen av BIM-modellen og se akkurat samme visning som du har i IFC-modellene. Her kan man løse feilmeldingen, angi status som låst i BCF og senere eksportere en ny IFCmodell til neste felles koordinering. 1 IFC og openbim IFC (Industry Foundation Classes) er et nøytralt internasjonalt openbim format som brukes til å dele detaljerte modellere mellom forskjellige aktører og de involverte i et prosjekt uavhengig av programvare og programvareleverandør. 1 CAD-Q.com, BIM Collaboration Format: http://www.cad-q.com/no/nyheter/bim-collaboration-format-bcf-forrevit (21.05.15) Side 10

Prosjektlogg Oppstart Oppgaveteksten til eksamensprosjektet fikk vi utdelt mandag 18.5.2015 kl. 08:00, hvor det var en liten gjennomgang av oppgaveteksten. I oppgaveteksten stod det at vi aller helst skulle gå i sammen og danne en gruppe for å få med samhandling og informasjonsflyt inn i prosjektet som er en stor del av BIM hverdagen. Under denne prosjektperioden valgte jeg å danne et samarbeid med to andre fra klassen, Ole Henrik Jordanger og Jonas Mondal, hvor vi dannet gruppen FTO COnsult. Det ble også utdelt noen underlagsfiler som skulle benyttes i eksamensprosjektet av tre bygninger med felles parkeringskjeller. Jeg og Jonas skulle modellere opp en ARK modell ifra underlaget, mens Ole Henrik ønsket å modellere opp en RIB modell av deler av bygningene. Med dette får vi også sammenstilt og koordinert modeller fra ulike fagfelt. Etter at vi fikk utdelt oppgaven bestemte vi oss fort å ha et oppstartsmøte for å fastsette alle forutsetningene og informasjonen, slik at samarbeidet oss i mellom fungerer bra under prosjektperioden. Oppstartsmøte Etter at oppgaven var delt ut og hadde fått litt generell informasjon, startet vi prosjektet med et oppstartsmøte. I dette møte var alle gruppemedlemmene tilstede for å sette retningslinjene og strukturen i prosjektet. Vi hadde ingen møte innkalling på forhånd av dette møte. Under dette møte ble det utpekt en prosjektleder, bestemt hvor i underlaget vi skulle definere lokalt nullpunkt når vi skulle ha sammenstillingsmøter. Side 11

BIM-gjennomføringsplan Under møte diskuterte vi i felleskap og satte opp punkter på hva som var viktig å ha med i BIM-gjennomføringsplanen. Vi tok utgangspunktet i den BIM-manualen vi hadde utarbeidet i tidligere prosjekter. Følgende ble tatt med i BIM-gjennomføringsplanen for FTO Consult: - Leveranse - Prosjekt informasjon - Elementliste - Felles origo - Etasjeoppsett - Programvare, versjoner, filformater og navngivning - Fildeling og backup - Kontaktinformasjon - Felles fremdriftsplan - BIM-manual Som manual i forhold til modelleringsmetodikk og kvalitetssikring av modeller har vi blitt enige om å bruke Boligprodusentens BIM-manual v2.0 som et utgangspunkt. BIM-manualen er hentet fra: http://boligprodusentene.no/getfile.php/dokumenter/bimmanual%202.0%20boligprodusentene.pdf BIM-gjennomføringsplanen kan sees i sin helhet under vedlegg Gruppe struktur For at arbeidet skal bli mest mulig strukturert i prosjektet har vi i BIM-manualen definert de ulike ansvarsområdene, Jonas ble tildelt rollen som gruppeleder. En erfaring vi har fått fra de tidligere prosjektene er å ha en leder hvis det blir diskusjoner og går utover det vi har satt oss som mål. Men vi har hatt en forholdsvis flat lederstil i prosjektgruppen. For å få en god oversikt over de ulike ansvarsområdene utarbeidet vi et organisasjonskart Side 12

Plan for backup og fildeling Enten om man jobber i gruppe eller individuelt er det viktig å ha en backup plan, slik at man er sikret for at arbeidet ikke skal gå tapt i løpet av prosjektperioden. Felles backup og fildeling I denne prosjektperioden vil fildelingen skje via prosjekthotellet Interaxo og Dropbox. Interaxo er et webbasert prosjekthotell hvor vi har mulighet til å opprette mapper, deling av filer igjennom prosjektet. Login: https://www.prosjekthotell.com/ Administrator: Jonas Mondal (alle gruppemedlemmene har rettigheter til alle fagfeltene, opplasting av filer og mapper) I prosjektmappen som ble opprettet på Interaxo under navnet FTO Consult, var det et ferdig oppsett på mappestrukturen. Dette er noe Interaxo har laget med tanke på byggeprosjekter. Under mappen 04 Tegninger og 02 Modellfiler har hver fagfelt fått tildelt hver sin mappe til sine filer. Dette gjør det veldig oversiktlig når man skal finne frem til de ulike filene. I tillegg til prosjekthotellet har vi valgte å bruke Dropbox for rask fildeling av mindre viktige dokumenter, bilder og hyppig fildeling Side 13

Individuell backup Som individuell backup av dette prosjektet har jeg opprette en ny mappe som ligger innunder skolemappen, som jeg allerede har synkronisert opp imot OneDrive kontoen min. På denne synkroniseringen er det satt opp slik at alle endringer som blir gjort i den lokale mappen, vil også disse endringene skje i mappen på OneDrive kontoen. I tillegg til backup av skolemappen og lokalt på maskinen, har jeg valgt å kjøre en backup av prosjetmappen til en ekstern harddisk. For denne backupen har jeg valgt å benytte meg av en synkroniseringsmetode som ikke sletter filer i backup mappen hvis de blir slettet i den lokale mappen. Ved en slik backup har jeg sikret med hvis jeg skulle være så uheldig at jeg sletter noen filer undervis. Da har jeg backup av prosjektfilene på tre forskjellige steder og jeg føler meg trygg på at jeg ikke kommer til å miste noe arbeid under prosjektet. Backup av modellfilen som blir utarbeidet i ArchiCAD ved hjelp av teamwork vil jeg manuelt hver dag lagre ut en ny.pln fil lokalt på PC-en for å være sikker selv om filen er lagret på en server. Side 14

Som synkroniseringsverktøy har jeg benyttet meg av SyncToy og Oppgaveplanleggeren til Windows. I oppgaveplanleggeren har jeg definert at programmet skal starte SyncToy Daglig og at det skal utløses hver 2 time Mappestruktur Ved utforming av mappestrukturen valgte jeg å strukturere det slik at det blir lett å finne frem til de filene man skal ha, for å spare en del tid på å lete etter hvor man har lagret de forskjellige filene under prosjektperioden Side 15

Elementliste Vi har valgt å opprette en elementliste for å få en bedre oversikt og en god orden på ID merking og oppbygning av de ulike elementene. Dette gjør jobben en del lettere når man skal opprette de ulike elementene inne i ArchiCAD hvis de ikke er ferdig definert. I tillegg er det lettere å holde oversikten over alle elementene i modellen når der er flere som jobber på samme filen. Under dette prosjektet har jeg hatt fokus på å bygge opp elementene etter slik det er definert i underlaget og der det ikke er så my informasjon rundt har jeg tatt egne forutsetninger. Det at jeg vil ha med elementoppbygningen på det jeg modellerer er i forhold til brannkravene og få dette ut på tegning. I Elementlisten har vi valgt å ta med: Type, Etasje, ID, Oppbygning/sjikt, Lag, U-verdi, Tykkelse på konstruksjonen samt henvisning til eventuelt en nettside. I tillegg har vi lagt inn NS 3451 som en nedtrekks meny, slik at man fort kan finne frem til riktig lag elementet skal ligge på. Dette gjør jobben med å utarbeide elementlisten noe enklere. Det samme har vi gjort med noen av de andre kolonene som Type, Tykkelse konstruksjon og om veggen er bærende eller ikke. Elementlisten kan i ses i sin helhet under vedlegg eller ved linken nedenfor: https://docs.google.com/spreadsheets/d/1axubp40upisdk8u DCe7vRiWO13CQRTG47r5cJaUu0L4/edit?usp=sharing Side 16

Modellering I dette prosjektet har jeg benyttet meg av en templat som har utarbeidet iløpet av skoleåret med ulike typer veggoppbygninger, Fill, Zoner osv. I underlaget som er utdelt er der tre ulike bygg med kjeller. Jeg har fått tildelt bygg 2 som der det øverst til høyre Jeg har prøvd å bygge opp modellen slik jeg ville ha bygget det. Jeg har også hvert nøye med dimensjonene på komponentene som jeg har benyttet meg av i modellen, slik at det stemme over ens med det som er i underlaget etter beste evne og sørget for at elementene opprettholder TEK 10 kravene ved modellering av bygg 2. Etter hvert så jeg at jeg fikk tid til å modellere opp kjelleren slik at Jonas kunne få en mer helhet i modellen til sin sol og skygge analyse. Kjelleren har jeg ikke hatt noe stor fokus på oppbygning av elementene siden jeg har skal benytte bygg 2 i videre arbeid. Med tanke på at et av vurderingskriteriene under eksamensprosjektet er effektiv modelleringsteknikk har jeg benyttet meg av hotlink. Ved å modellere det ytre skallet i hovedmodellen og hotlink da inn det innvendig i hver leilighet Litt mer utdypende om hvordan jeg har gjort det med hotlinken kan dette leses mer om under kap. Hotlink litt lengre ned i dokumentet. Side 17

Opprette Teamwork prosjekt For å få modellert opp bygningene opp på en effektiv måte, slik at vi videre kunne jobbe med de individuelle problemstillingene valgte vi å benytte oss av samarbeidsfunksjonen Teamwork til ArchiCAD. Ved bruk av denne funksjonen har vi mulighet til å jobbe flere på samme modell. Det var jeg som fikk oppgaven med å opprette et Teamwork prosjekt for ARK. Dette ble gjort ved å åpne malfilen som vi hadde utarbeidet i gjennom skoleåret og gikk videre på Teamwork > Project > Share Videre definerte jeg hvilke server vi skulle opprette prosjektet på. Vi valgte å opprette prosjektet på skoleserveren noe vi har god erfaring fra i tidligere skolearbeid. Her opprettet vi en ny mappe (FTO Consult TØS Eksamen 2015) slik at vi hadde oversikt over de ulike modellfilene innad i gruppen. Side 18

Etasje innstillinger Før underlagene ble lagt inn og modellen ble GEO-referert ble etasjehøydene stilt inn riktig. Dette kan være greit å ha i orden før man begynner å modellere. Under oppstartsmøtet fant vi ut de ulike etasjehøydene som ble ført inn i BIMgjennomføringsplanen under kapitelet Etasjer. For å være på den sikre siden kontrollerte jeg høydene fra BIM-gjennomføringsplanen med de høydene som var i DWG underlagene, noe som stemte. Etasjehøydene ble satt ved å gå inn i Story Settings (Ctrl + 7) Etasjehøyden ble satt slik Etasjehøyden er tatt utgangpunktet i topp konstruksjonsvirke. Altså topp spongulv, bjelker ol. mens fliser, parkett ol. blir over etasjehøyden. Side 19

GEO-referering av modell Et av punktene i oppgaveteksten var at vi skulle GEO-referere prosjektets lokale nullpunkt etter angitte koordinater. De underlagsfilene vi hadde fått utdelt hadde vi tilgang til underlagsfiler i både UTM og NTM koordinater. Vi bestemte oss fort for å benytte oss av underlaget med NTM koordinater. Hvorfor NTM? Forskjellen mellom UTM og NTM er at UTM projeksjonen kan gi en feilmargin på 40cm på 1km. Dette er en ganske stor feilmargin som kan gi store problemer hvis man benytter UTM til prosjektering. Og feilmarginen blir større jo lengre vekk fra senter av sonen man kommer. Ved bruk av NTM projeksjon så er feilmarginen mye mindre og NTM projeksjonen er delt opp i mange flere soner. Feilmarginen er på 1,1cm på 1km som gir en mye bedre sikkerhet når det kommer til prosjektering og at man kan stole på koordinatene mellom ulike modeller. Hvordan har jeg gjort det? For GEO-referering av prosjektet ble dette gjort på samme måte som vi har gjennomgått i skolesammenheng. Måten dette ble gjort på var å åpne Woksheet Kartunderlag og linke inn kartunderlaget ved å gå på File > External Content > Attach Xref Man får så opp Attach Xref vinduet hvor jeg: 1. Fant frem til Kartunderlaget i NTM 2. Jeg velger å huke på for Overlay grunnet at da lagrer filen seg i prosjektet og underlaget vil følle modellfilen 3. Vi huker av for Specify On-Screen 4. Velger at den skal importeres i millimeter 5. Avslutter med Attach Side 20

Vi lag også inn aksesystemet i NTM koordinater slik at vi hadde referanse i kartet hvor bygget skulle ligge Videre ønsket vi å sette ut et koordinat objekt for å definere nullpunktet i modellen. Men for å få hele koordinater ble griden endret til 10mx10m ved å gå på Grid & Edeting Plane Options > Grids & Background Hentet så opp koordinatobjektet under Objekt Tool > Favorites > Kart-koordinatobjekt. Dette objektet er også et 3D objekt. Dette plaserte jeg slik at hele prosjektet er i posistive koordinater både i X og Y retning. Side 21

Nå ligger underlaget riktig iforhold til NTM koordinatene, men for å slippe å modellere bygget på så høye koordinater kan vi ved hjelp av funksjonen Drag Reference trekke underlaget ned til nullpunktet i ArchiCAD. Dette ble gjort ved å gå inn i ønsket etasje Gikk så ned på kartunderlaget og høyreklikker og velger Show as Trace Reference Jeg valgte så Drag Reference for å flytte underlaget ned til nullpunktet og slo av for Relative Coordinates in Tracker Videre tok jeg tak i det punktet jeg satte ut tidligere og drar den nedover mot venstre og taster inn 0 siden prosjektorigo er 0,0 Side 22

Import av terreng I underlagsmappen som vi har fått tilgang til under eksamensperioden ligger det også ved stikingsdata på terrenget. Men siden vi nå har GEO-referert prosjektet vil ikke terrenget legge seg riktig i forhold til nullpunktet. For å få dette riktig inn iforhold til prosjektets nullpunkt ble det benytte et Excel ark som gjør om koordinatene som kommer i fra.txt filen i forhold til prosjektets lokale nullpunkt. Her ligger det inne noen makroer som omgjør koordinatene iforhold til definert lokalt prosjektnullpunkt og mot export av ny data. For å endre stikningsdataen hentet jeg opp.txt filen og definerte det lokale prosjektnullpunktet vi hadde definert tidligere. Videre gikk jeg under det arket som man har mulighet til å hente ut ny stikningsdata til ArchiCAD og lagret ut en ny.txt fil. For å få inn terrenget riktig inn i modellen stelte jeg meg i kjelleretasjen siden vi har definert etasjehøyden med reelle høyder og gikk på Design > Place Mesh fom Surveyors Data.. Side 23

Før jeg fikk inn terrenget måtte jeg definere om hvilken enhet man vil importere inn terrenget i og hvor man vil plassere det. Her valgte jeg meter > Original location > OK Terrenget la seg riktig i forhold til det definerte prosjekt nullpunktet Side 24

Kontrollering av nullpunkt med andre fagfelt For å sjekket at alle i prosjektgruppen hadde samme origo plassering, ble vi enige om å plassere ut en søyle av en eller annen størrelse i senter av origo. Vi ble enige om at objektet skulle merkes med IDen Origo Alle eksporterte så ut en IFC av søylen og delte filen i Dropbox mappen som hadde blitt opprettet. Videre ble IFC filen fra de ulike gruppemedlemmene lastet opp i Solibri. Denne regelen sjekker at alle modellene inneholder en nullpunkts objekt som skal kontrolleres Hvilke som helst komponent med navn Origo skal inneholde: X = 0mm, Y = 0mm og i tillegg at skulle være global topp = 11.10m, global bunn 8.10m I tillegg sjekket regelen at søylen sto i riktig etasje Når sjekken ble kjørt fikk jeg opp en feil. Feilen var at søylen til RIB gikk over flere etasjer og at den lå i feil etasje i forhold til det vi ble enige om i oppstartsmøtet. Etter noen småjusteringer ble det kjørte en ny sjekk om søylen stemte med definert origo Side 25

Hotlink Siden vi ikke har all verdens av tid i dette prosjektet og et av vurderingskriteriene er effektiv modelleringsteknikk har jeg benyttet meg av Hotlink. Ved bruk av Hotlink får man fort modellert opp de ulike leilighetene og hvis det skulle være noen endringer som, trenger man bare å endre det i en leilighet istedenfor alle av samme type. Måten jeg gjorde dette på var å først modellere det ytre skallet slik at jeg hadde ytterveggene å forholde meg når jeg utarbeidet hotlink filen Modellen for en boenhet er modellert i en egen.pln fil som da er linket inn i hovedfilen. Dette ble gjort ved å gå på Place Hotlinked Module > valget ønsket lag > valgte filen jeg ønsket Jeg definerte så etasjen jeg ønsket at hotlinken skulle starte fra og deretter plassere ute hotlinken på riktig sted i modellen. Dette ble gjort med alle leilighetene i bygg 2. Nedenfor er ferdig resultat når hotlinkene er plassert ut i hovedmodellen Det at jeg har benyttet hotlinken har gjort at arbeidet med å få opp modellen har gått forholdsvis fort og vi kan arbeide videre på de individuelle problemstillingene. Side 26

Yttervegger I løpet av skole året og tidligere prosjekter har jeg tilegnet meg kunnskap iforhold til komponenter som opprettholder kravet. Men for å være på den sikre siden har jeg dobbeltsjekket dette oppimot Byggforsk og Glava. Jeg gikk inn og fant kravet til u-verdi i TEK 10 2 som er en U-verdi på 0,18 W/(m2K) med isolasjon (λ = 0,037 W/(mK)). Videre gikk jeg inn på Glava sine sider og fant ut at jeg måtte ha total tykkelse på isolasjon på 250mm 3. Jeg har valgt å bygge opp veggen med innvendig påfôring, slik at teknisk installasjon ikke bryter dampsperren. Oppbygningen på veggen er 200mm isolasjon, og påfôring 50mm isolasjon med inntrukket dampsperre. Løsningen på veggen ble hentet fra Datablad 523.002 Yttervegger over terreng 2 Forskrift om tekniske krav til byggverk: http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2010-03-26-489?q=u-verdi 14-3.Energitiltak (06.02.15) 3 Glava.no, Yttervegger: http://www.glava.no/bygg/bygningskonstruksjoner/yttervegger/innvendig-paforing/ (06.02.15) Side 27

Vinduer og dører i yttervegg Før jeg satte ut vinduene i modellen gikk jeg inn i Byggforsk for å finne den mest optimale plasseringen av vinduer/dører i veggen. Ved å se på kulebroveridene til hvor vindu/døren blir plassert, vil man oppnå en like så god kuldebro verdi ved å plassere vinduet jevnt med vinsperren, enn om vi hadde plassert den for langt inne i veggen. Faren for fuktighet i veggen øker, jo lengre inn i veggen man setter vinduet/døren. Men igjen hvis man setter vinduet/døren for langt ut kan dette medføre seg et stort varmetap. Løsningen på veggen ble hentet fra Datablad 471.017 Kuldebroer Jeg valgte å bruke løsningen med å plassere vinduene/dørene jevnt med vindsperren. For at dette skulle blir riktig i modellen, ble ytterkant på vinduet satt til Wall Core og avstanden 0mm Da ble vinduet jevnt med vinsperren Side 28

Gulv mot grunn Dekket ble bygget opp med en total tykkelse på 380mm, hvor av 2x150mm trykkfast isolasjon ned mot grunn, dampsperre og på støp på 80mm. ID merkingen av elementene ble definert i tillegg til at det ble definert Position, Element Classification, Structural Function og Layer ID merkingen på de ulike elementene kan ses i elementlisten som kan leses i sin helhet under vedlegg. Løsningen på gulvoppbygningen ble hentet fra Datablad 521.111 Golv på grunn Etasjeskiller Etasjeskilleren mellom etasjene er bygget opp med 200mm betong, 20mm trinnlydplate, to lag med 13mm gulvgips og til slutt parkett. Jeg har også valgt å benytte himling av gips, men denne har jeg tegnet som et eget element som består av lydbøyer og to lag med 13mm gips. Løsningen på etasjeskille ble hentet fra Glava.no Betongdekke med flytende gulv og plategulv Dekkeforkant For å modellere slik jeg ville ha bygget det og for å få en bra modellstruktur har jeg modellert med dekkeforkanter. I følge BIM-manualen til Boligprodusentene skal man la ytterveggene gå opptil etasjeskilleren og lage en egen dekkeforkant som kun består av vindsperren, sløyfer og kledning. Hvis vi ikke hadde laget en egen dekkeforkant ville kan fått feil mengder i forholdt til arealet på veggen. Dekkeforkanten består kun av vindsperre, utlekting og kledning. Side 29

Brannvegg mellom boenhetene I mellom leilighetene skal det være en brannvegg som forhindrer at hvis det skulle starte å brenne at det ikke sprer seg videre til de andre leilighetene. For å finne en vegg som opprettholder kravene måtte jeg først finne frem til hvilke krav som kreves på veggen. For å finne ut kravet på veggen må man vite hvilke risiko- og brannklasse bygget kommer under. I veiledningen til TEK 10 4 finnes det tabeller hvor man enkelt kan finne ut hvilke risiko- og brannklasse bygget kommer under. Vi ser at bygget havner i Risikoklasse 4 og Brannklasse 2 Videre sto det under preaksepterte ytelser brannceller at boenheter går under denne kategorien. Under Brannmotstand bygningsdeler og på Branncellebegrensende bygningsdel ser vi at veggen må opprettholde et krav på EI 60 4 Direktoratet for byggkvalitet http://dibk.no/no/byggeregler/gjeldende-byggeregler/veiledning-omtekniske-krav-til-byggverk/ (12.04.2015) Side 30

Skillevegg av tre Oppbygningen på veggen er 48x98mm x2 stk, 100mm isolasjon, og jeg velger å benytte to lag 13mm gipsplater. Løsningen som er hentet fra Byggforsk opprettholder et brannkrav på EI60. Jeg har valgt å benytte 98mm istedenfor 73 da jeg synes 73 blir litt spinkelt og ved bruk av 98mm synes jeg man får et bedre resultat. Veggen vil fortsatt opprettholde brannkravet. Løsningen på veggen ble hentet fra Datablad 520.322 Brannmotstand for vegger Skillevegg i betong Det ble benyttet betongvegger som skillevegger der hvor vi hadde mulighet til å kjøre veggen hele veien igjennom bygget. Ved å benytte betongvegger i deler av bygget bidrar til at bygget blir stivere. I underlaget er det tegnet 300mm vegger og fra tidligere erfaringer vet jeg at 120mm betongvegg opprettholder et brannkrav på REI30. For å se hva en betongvegg på 300mm opprettholder gikk jeg inn på Byggforsk, datablad 520.306. Her så jeg at det kunne være REI 240, men dette forutsetter at det er minst 30mm armeringsoverdekning Tabell 21 er hentet fra Datablad 520.306 Brann- og seksjonering vegger i større bygninger Side 31

Tak Takoppbygning For å opprettholde opprettholder kravet til TEK 10 5 som er en U-verdi på 0,13 W/(m 2 K) på tak, må det isoleres 270mm isolasjon (λ = 0,037 W/(mK)) Løsningen jeg valgt å bruke er takkonstruksjon med 270mm isolasjonen over betongdekket på 200m og tilslutt sveisemembran på toppen. Løsningen er hentet fra Glava sine hjemmesider Avslutning tak Taket over blokkene er kompakte tak. Det flate taket skal da ha innvendig nedløp, utenom nødoverløp for å unngå is problemer om vinteren. Så for at man skal få klemt membranen må man bygget opp en parapet (kanten langs taket). For å lage denne profilen benyttet jeg meg av Profile Manager i ArchiCAD hvor jeg lastet ned DWG filen av detaljen og la denne som underlag å tegne etter. Løsningen på veggen ble hentet fra Datablad 544.204 Tekking med asfalttakbelegg eller takfolie 5 Forskrift om tekniske krav til byggverk: http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2010-03-26-489?q=u-verdi 14-3.Energitiltak (12.10.14) Side 32

Samhandling og koordinering Dette har vært et prosjekt som har basert seg samarbeid og koordinering igjennom hele prosjektet. Etter at oppgaveteksten var delt ut hadde vi et oppstartsmøte hvor vi blant annet opprettet en BIM-gjennomføringsplan. Denne har hjulpet oss til at koordineringen har gått forholdsvis bra. I fremdriftsplanen som vi satte opp i oppstartsmøte ble vi enige om å ha en tidlig sammenstilling hvor vi hadde lagt inn underlaget og kjørte så en kontroll av origo. Ved å kjøre en tidlig sammenstilling har bidratt til at arbeid videre i prosjektet har gått mer på individuell produksjon, istedenfor å bruke mye tid til og koordiner hvor modellene er i verden. Møtevirksomhet Under prosjektperioden har vi hatt noen møter som har gått på koordinering, fremdrift og finne løsning på problemer/utfordringer vi har støtt på underveis. Vi har hatt møtene på skolen, samt via nett. Oppstartsmøtet og det andre sammenstillingsmøte hadde vi god struktur igjennom møte, men brukte en del ekstra tid en planlagt og finne ut hva folk ønsket å gjøre i eksamensperioden. I etterkant av prosjektet har det vært greit og brukt den ekstra tiden på disse møtene, da koordineringen og ansvarsområdene var satt på forhånd. Etter vært møte har det blitt utarbeidet et møtereferat hvor vi har byttet på hvem som har vært referent. På denne måten får alle vært innom dette og vi har fått dokumenter det som vi har blitt enige om. Møtereferatene ses i sin helhet under vedlegg. Google Hangout Vi har også hatt noen møter via nett hvor vi benyttet oss av Google Hangout, noe som fungerte veldig bra. Her hadde man muligheter til å vise dokumenter til andre og vise ulike problemer, noe som er veldig bra. Side 33

Informasjonsflyt Under dette prosjektet har fildeling gått veldig greit. Vi har benyttet oss av både Dropbox og noe Interaxo som fildeling og felles backup. Interaxo har vi benyttet til å legge ut møtereferater, styringsdokumenter, IFC filer og relevant informasjon før og etter møtene vi har hatt. Noe som var bra med Interaxo var at vi fikk beskjed på mail om det hadde blitt lagt ut noen nye filer. Etterhvert som prosjektet pågikk ble Dropbox mer og mer benyttet, siden vi følte at Dropbox var mer egnet ved hurtig fildeling i et hektisk prosjekt. Dette er noe som jeg synes har fungert bra. IFC og BCF utveksling Ved å se tilbake på mitt samarbeid opp imot de andre på gruppen har det det vært knyttet til IFC og noe BCF. Vi ble enige tidlig i prosjektet at vi skulle utarbeidet BCF filer før de ulike møtene hvis det var noe som skulle tas opp, og at vi da brukte tiden vi hadde til rådighet så effektivt som mulig. Utveksling av IFC filer under prosjektet gått på å få sammenstilt modellene med de andre gruppemedlemmene. Siden jeg og Jonas har jobbet på samme modellfil har det kun blitt eksportert ut en IFC fil ved koordineringsmøtene vi har hatt. Fjernstyring av andre via TeamViewer Under prosjektet har jeg for det meste jobbet hjemmene fra. Jeg har blitt kontaktet av noen medstudenter som har lurt på noen ting. Det er ikke alltids like lett å forklare noen over telefon. Derfor har det blir benyttet TeamViewer for og kanskje finne svar på problemet. Ved å benytte TeamViewer fikk jeg hjulpet de som hadde problemene. I slike prosjekter kan det være greit å hjelpe andre eller få hjelp istedenfor at man skal bruke masse tid hvis man ikke finner ut av det. Dette viser også av folk er løsningsorienterte. Side 34

Solibri Model Checker Egenkontroll av modell Underveis i modelleringen og i prosjektet har jeg hatt jevnlig kontroll av modellen. I løpet av skoleåret har det blitt utarbeidet regelsett til å kontrollere modell oppimot sjekklistene til Boligprodusentenes BIM- Manual. Det har også blitt tatt i bruk noen regler som andre har utarbeidet, men har da tilpasset reglene prosjektet. Regelsettet tar for seg å sjekke modellen for riktig IFC type til modellstrukturen i modellen. Reglene er definert slik at reglene tar for seg de ulike punktene i sjekklisten til Boligprodusentenes BIM-Manual. Ved kjøring av dette regelsettet i Solibri, ser hva fort hva som er feil og man enkelt kan kontrollere modellen for feil før leveranse og samhandlingsmøter. Etter at regelsettet er kjørt og hadde gått over de feilene som dukket opp har man mulighet til å lagre ut en rapport over de feil og mangler regelsettet finner. Ved å gå på Report > Excel > Save Report.. Da får man en fin oversikt over hva som er OK og hva som er feil i modellen. Ved hjelp av denne rapporten var det enkelt å kontrollere modellen og enkelt å fylle ut sjekklistene. Det ble avduket noen feil i modellen. Det var noen feil som gikk på ID-merking, etasjetilhørighet og noen elementer overlappet hverandre. Det er fortsatt noen feil i modellen. For mer kommentarer og feil jeg fant i modellen kan sees under vedlegg i sin helhet. Side 35

SMC plugin til ArchiCAD SMC plugin er en toveis kobling med dirkete kommunikasjon mellom Solibri Model Checker og ArchiCAD. Dette gjør det mulig å markere ut de feilene man finner i Solibri i modellfilen i ArchiCAD. Etter at pluginen er lagt inn har man fått en ny fane i ArchiCAD som heter SMC For at Solibri og ArchiCAD skulle kommunisere sammen måtte jeg gå på SMC > Export to SMC Da åpnet Solibri seg og jeg hadde da mulighet til å kjøre de ulike kontrollene jeg skulle modellen for. Når jeg hadde funnet de ulike feilene og skulle markert ut de elementene det gjaldt i ArchiCAD måtte jeg velge problemet med feil på elementene og legge de til i Selection Basket Videre måtte jeg gå inn i ArchiCAD og velge Get Selection Basket From SMC (All Storeys) Vi får da markert de elementene som jeg fant feil på i Solibri i ArchiCAD og kan enkelt endre opp i feilen Side 36

Brannkrav Berikelse av modell Første delen av problemstillingen min handler om å berike modellen med relevant informasjon oppimot brannkrav. Her har jeg benyttet veiledninger til beregninger og preaksepterte løsninger fra Glava.no, lovdata.no og Sintef Byggforsk. De ulike kravene og hva de ulike elementene opprettholder kan man lese mer om under kap. Modellering og under hvert enkelt element. Jeg har kun tatt for meg det jeg har modellert som er kjelleren og bygg 2, hvor bygg to er der jeg vil ha hovedfokuset. Når man skal berike modellen er det viktig å se på hvor man skal legge informasjonen i modellen og hvordan programmet man skal hente ut informasjonen leser den samme informasjonen. Til høsting ønsket jeg å benytte meg av Solibri for å hentet ut informasjon eller kontrollere at det som er lagt inn er riktig informasjon. I ArchiCAD ligger det allerede inne parametere som man kan legge inn informasjon rundt brannkrav For å lettere skille de ulike elementene med ulike brannkrav benyttet jeg meg av classification i Solibri. Dette gir også muligheten til å enkelt kontrollere modellen visuelt, for at alle elementene har fått riktig brannkrav. Under utarbeidingen av classification hvor jeg da hadde lagt inn informasjonen på brannkravet inn under Psetet FireRating, så jeg fort at å utarbeide klassifiseringen var en stor jobb og siden jeg måtte definere alle brannkravene på hvert enkelt objekt type. For å gjøre jobben med å hente ut informasjonen enklere, så jeg nærmere på hvordan jeg kunne laget egen Pset som jeg kunne finne under alle objekttypene. I tillegg ville jeg ha fått en lang liste når jeg skulle høstet data fra modellen og det hadde blitt veldig uoversiktlig. Side 37

Måten jeg løste dette på var å lage nytt Pset med ulike parametere oppimot brann under et IFC parameter som var lik for alle. På denne måten kunne jeg hente den samme informasjonen fra samme IFC gruppe istedenfor fra der det vanligvis hentes fra som Pset_Wallcommon, Pset_Slabcommon osv. For å legge til nye Pset gikk jeg under File > File Special > IFC 2x3 > IFC Sheme Setup.. De nye Psetene som ble opprette la jeg først inn under Pset_FireRatingProperties. Men siden det allerede ligger inne noen Pset fra tidligere var det veldig uoversiktlig hvor skulle legge dette inn hen Jeg valgte så å legge inn den samme informasjonen under IfcElement og lagde da et eget Pset som jeg kalte for Brannklassifisering. Dette gjorde at jeg hadde mulighet til å finne frem til disse under alle objekttypene og fikk en fin oversikt over de ulike informasjons parametere. Side 38

Ved oppretting av de ulike parameterne valgte jeg å lage et parameter for hver bokstav av brannklassifiseringen, samt til dokumentasjon. Grunnen til dette var at elementer har ulike brannbenevnelser og for å enkelt kunne legge inn de riktige kravene. På denne måten kunne jeg enkelt i etterkant hente ut denne informasjonen og kontrollere dette oppimot brannkravene som objektene skal opprettholde. Jeg synes det ble mer oversiktlig og lett å finne fram i rapporten i ITO som man kan leser mer om under Brann og berarbeiding av data. For å opprette de nye parameterne gikk jeg på New Property/Classifisering Property type er satt til Singel Value siden jeg kun ønsker å ha en verdi i parameteret. Value type er satt til IfcText siden jeg ønsker å skrive inn verdien. For parameteret C som går på om døren er selvlukkende eller ikke har jeg valgt å benytte IfcBoolean. Da har jeg mulighet under Manage IFC Properties til å definere True/False. Side 39

Etter at alle parameterne var utarbeidet var jobben med å berike modellen med riktig informasjon mye lettere. Måten dette ble gjort på var ved hjelp av Find & Select (Ctrl + F) funksjonen i ArchiCAD. Ved å angi elementtype og ID merking som søkekriterier kunne jeg enkelt finne frem til de ulike elementene, jeg skulle legg inn informasjon på. Ved å berike modellen var det veldig tidsbesparende å ha laget en detaljert elementliste med brannkravene og linker iform av dokumentasjon. Side 40

Høsting av informasjon Classification For å hente ut den informasjonen som har blitt lagt inn i modellen oppimot brann har jeg utarbeidet en classification hvor jeg enkelt kan skille elementene med ulike brannkrav. Dette gir også muligheten til å enkelt kontrollere modellen visuelt, for at alle elementene har fått riktig brannkrav. For å klassifisere elementene etter brannkravene lagde jeg da en Classification Names etter kravene Kravene som ble satt opp var EI30 til REI240 med hver sin farge Under Classification Rules fanen ble det opprettet regler som gikk på at elementene som skulle få en classifisering skulle inneholde enten brannkrav i forhold til bæreevne (R), Integritet (E) eller Røyktetthet (Sa) Side 41

Resultatet av classification ble senes slik ut Kun ved en visuell sjekk kan man se at vinduene og dørene i den ene fasaden har feil informasjon. Grunnen er at man ikke skal ha et lavere brannkrav på vinduer eller dører enn hva veggen skal opprettholde. Orange = Dører = EI30 Blå = Vegg = EI60 Information Tackoff (ITO) For å benytte informasjonen som er lagt inn i modellen til bearbeiding av data utarbeidet jeg en ITO. Den informasjonen jeg ønsket å benytte videre oppimot brannkravene, ID-name, Type, Farge og dokumentasjonene. ITO ble utarbeidet på følgende måte: Jeg valgte at ITO skulle kun hente opp elementer fra ARK modell og at han skulle ta for seg klassifiserte elementer Side 42

Bearbeiding av data ITO Mal Før jeg eksporterte ut ITOen lagde jeg meg en mal hvor jeg hadde mulighet til å sjekke informasjonen som var lagt inn i modellen opprettholdt brannkravet. I malen la jeg til alle brannkravene, farge, ID-nam osv. Grunnet til at jeg la inn parameter for hver bokstav i ArchiCAD er at nå har jeg mulighet i ITO malen å få en beskrivende tekst og få skilt de ulike tallen. Også gir det etter min mening en bedre oversikt over f.eks. hva REI står for de som ikke er veldig inne i brannkrav og benevnelser. Jeg lag også inn et eget ark som hentet opp informasjon fra det første arket som informasjonen fra Solibri legger seg, for kontroll av brannkrav. Jeg fikk ikke til at Solibri la inn den samme informasjonen på to ark. Arket som går på kontroll oppimot brannkrav hentet jeg nødvendig informasjon fra arket Solibri legger informasjonen sin inn og la til noen formler slik at kontrollen blir enklere. Side 43

Formelen under sier at FINN.RAD(søkeverdien; skal finne igjen i ID-Brannkrav celler A1 til B24; i kolonne 2; og USANN står for nøyaktig treff i forhold til søkeverdien). Resultatet er at man får opp kravet som elementet skal ha som videre skal bruke til å kontrollere om informasjon som er definert er riktig. I tillegg har jeg lagd en regel slik at cellen blir enten rød eller grønn. Dette har jeg gjort ved å formatere bare cellen som inneholder og så satt opp hvis teksten inneholder OK skal det vise fargen grønn. Det samme har jeg gjort for rød Side 44

De første gangene jeg kjørte kontrollen fant jeg noen feil. De feilene jeg fant var blant annet at ikke alle opprettholdt kravene og jeg så også at en del vegger hadde fått samme ID merking men med ulik type. Denne kontrollen har bidratt til at jeg har fått kontrollert at elementene har fått tildelt riktig brannkrav, samt at de har riktig ID merking. Sluttresultatet ble senes ut slik og ble brukt i flere tilfeller til kontroll av modell Side 45

Rømning Den andre delen av problemstillingen er rette mot rømningsmulighetene i bygget. Her har jeg sett nærmere på om rømningsmulighetene i bygget opprettholder krav som stilles i TEK 10 6 og da hvordan man kan lage rømningsplaner ved bruk av modellen som er opparbeidet. Jeg har kun tatt for meg bygg nr. 2, hvor det er her jeg har hatt hovedfokuset under eksamensperioden. Ved berikelse av modell opp imot rømning så jeg litt nærmere på hvilke muligheter jeg hadde i Solibri til å kontrollere kraven og utarbeide rømningsplaner, samt hva jeg må berike modellen med av informasjon og geometri. Rømningskrav Berikelse av modell For å kontrollere kravene til rømning ble det utarbeidet egne regler for å kontrollere dette. Ved berikelse opp imot regelsettet la jeg inn informasjon på trappene i form av ID merking for å skille de ulike rømningsveiene Høsting av informasjon Krav jeg ønsket å sjekk i modell 11-14: Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted må være maksimalt 30 m når det finnes flere trapper eller utganger. Med mindre branncellene også har direkte utgang til sikkert sted, må svalgangen utføres slik at den tilfredsstiller forutsetningene om to uavhengige rømningsveier. Svalgangen må derfor ha minst to trapper til terreng, en i hver ende. Avstanden mellom trappene må ikke være over 60 m, jf. figur 4 7 Hvordan ble dette gjort? For å sjekke avstandene mellom trappen opprettet jeg et regelsett som sjekket dette for meg. 6 Direktoratet for byggkvalitet http://dibk.no/no/byggeregler/gjeldende-byggeregler/veiledning-omtekniske-krav-til-byggverk/ (27.05.15) 7 Direktoratet for byggkvalitet http://dibk.no/no/byggeregler/gjeldende-byggeregler/veiledning-omtekniske-krav-til-byggverk/ (27.05.15) Side 46

For reglene som skulle sjekke avstandene benyttet jeg SOL/222/3.0. Nedenfor ser man en av de reglene hvor jeg har sagt at regelen skal sjekke avstanden mellom Røming-02 og Rømning-03 og avstanden skal være maks 60m. I forhold til noen mindre krav har jeg valgt å opprette en Manuel sjekk hvor jeg får opp en feilmelding på de elementene som skal sjekkes. Det som skal sjekkes på de markerte elementene er listet opp i Description og vil komme opp under Info ved kjøring av regelen Side 47

Rømningsplan Berikelse og høsting av modell Når det gjelder å få ut rømningsplaner fra Solibri måtte jeg berike modellen med soner, samt dører som blir definert som rømningsvei. Jeg laget et eget lag for rømningssoner for å kunne skru av disse sonene uavhengig av soner som ble benyttet til andre formål. Jeg opprettet først soner i alle rom i alle leiligheter, og eksporterte ut en IFC med standard translator og kjørte reglen. Men jeg fikk ikke regelen til å fungere og fikk hele tiden opp en feilmelding på at det ikke fantes noen Space i modellen og sonene ble markert ut med rødt Jeg testet ut ulike måter og ulike type soner i modellfilen uten hell. Etter mye om og men kom jeg over en video på youtube.com 8 som var enkel å følge og hvor jeg da måtte velge IFC eksport COBie 2 Export Etter å ha eksportert ut en ny IFC fil fungerte regelen utmerket. Det jeg oppdaget nå var at det kun ble laget rømningsplan ut fra hver leilighet og ikke ned til bakkeplan fra de øverste etasjene 8 Solibri Egress Analysis, https://www.youtube.com/watch?v=krcyky7eidi (25.05.15) Side 48

For at jeg skulle få rømningsplan for hele veien ned opprettet jeg soner ute på svalgangen og ned trappeløpene Selv etter at jeg hadde opprettet nye soner ble resultatet akkurat det samme som tidligere Den eneste måten jeg fikk til at rømningsplanen gikk hele veien ned fra de øverste etasjene var å sette opp en liten vegg og en dør rett ved trappen i 1.etasje Jeg prøvde å definere noen av sonene som exit sones, men uten hell. Resultatet av de ferdige rømningsanalysene fra Solibri ble senes ut slik Side 49

Bearbeiding av data Etter at rømningsanalysene er ferdig utarbeidet har man mulighet til å dobbeltklikke på hammeren ved siden av regelen. Her har man mulighet til lagre ut bilder av plantegningene eller man kan lagre de ut som dxf filer som kan benyttes til videre arbeid av rømningsplanene Nedenfor har jeg lagt inn dwf filen inn i 1.etasje i modellen som jeg lagret ut fra Solibri. Dxf filene ble lagt inn på egne worksheets som jeg kunne legge som trace for å videre utarbeide rømningsplaner. Side 50

Etter at alle dwf filene var lagt inn begynte jeg å tegne opp rømningsveien for så å sette ut relevante brann symboler. For at dette skulle bli bra ut på tegning lagde jeg en egen master/utskriftsark hvor man jeg la inn en overskrift, forklaring av symbolene og en liten branninstruks. I tillegg laget jeg en liten modell ved hjelp av Fill verktøyet for å få en liten indikasjon på hvilket bygg man er i Sluttresultatet ble senes ut slik I tillegg ønsket jeg å lage rømningsplan i 3D visning for det er enkelte tilfeller det er lettere å se det i trede og siden vi holder på med 3D modeller ønsket jeg å se nærmere på hvordan man kunne bruke 3D til rømningsplaner. Jeg gikk inn i 3D og fant en fin posisjon jeg øsnket at rømningsplanen skulle være i, høyreklikket og valgte New 3D Document form 3D Side 51

Da fikk man et arbeidsview for det 3D viewet jeg ønsket hor jeg kunne utarbeide rømningsplanen Utarbeiding av rømningsveiene i 3D ble gjort på akkuratt samme måte som planvisningene. Sluttresultatet av rømningsveiene i 3D ble senes ut slik Resultatet av en av rømningsplanene kan du se i sin helhet under vedlegg. Utarbeiding av tegninger De tegningene jeg har valgt å utarbeide viser hvilke vegger som opprettholder ulike krav med en fargebeskrivelse og er da merket ut i planvising for å enkelt kunne finne frem. For å visualisere de ulike kravene på tegning ble det benyttet Mark-Up Tools i ArchiCAD. Jeg har tatt utgangspunktet i en layout som jeg har utarbeidet igjennom skoleåret og lagt inn gruppens logo i tittelfeltet. Jeg har også lagt fasader og snitt ut på tegninger for å få et inntrykk av hvordan bygget ser ut hvis man ikke har tilgang til IFC filen eller modellfilen. Resultatet av en av tegningene kan du se i sin helhet under vedlegg. Side 52

Import og flytting av VVS IFC i Solibri En del av eksamensoppgaven er at man skal sammenstille ARK med en VVS modell i Solibri. Men siden ARK modellen er GEO-referert må man flytte modellen slik at de ligger på samme sted. Måten jeg har gjort dette er på følgende måte: Ved endring av lokaliseringspunktet i Solibri av VVS modellen flytter man kun lokalisering i programmet og ikke på IFC filen. Ved import av VVS modellen så jeg at den ligger litt utenfor ARK modellen For å flytte benyttet jeg et Excel ark som regner ut hvor mye man må flytte modellen ved å angi noen koordinater fra de ulike modellene. Dette Excel arket er utarbeidet av Magnus Edvardsen. For å finne forskjellen mellom de to modellene åpnet jeg DWG-underlaget av VVS modellen som fulgte med i eksamensoppgaven og åpnet dette i DDS viewer. Jeg målte så avstanden mellom to punkter jeg hadde i DWG-underlagt I ARK modellen satte jeg ut to Koordinatobjekter i de samme punktene som jeg målte i VVS underlaget hvor jeg da fikk de riktige koordinatene Side 53

De overnevnte koordinatene ble så lagt inn i Excel arket i feltene om det var modellen man skulle flytte eller den man skulle flytte modellen til Etter at dette var gjort gikk jeg så inn i Solibri under Model fanen Høyreklikk på rørmodellen og velg Move or Rotate Models Jeg gikk så inn igjen i Excel arket og hentet ut de nye koordinatene og så hvor hen dem skulle føres inn i Solibri for at modellen skulle bli riktig. Side 54

Vi ser da at rørmodellen har plassert seg riktig inn i Ark modellen Feil i IFC-fil VVS I tillegg til å flytte IFC VVS ukoordinert skulle man finne en åpenbar feil i modellen. Etter å ha sett over modellene fant jeg en feil i forhold til at toalettene i bygg 3 (lengst nederst til høyre) står inne i veggen. I tillegg kjørte jeg en duplikat test for å se om det kunne være flere feil i modellen. Denne regelen ble satt opp slik at jeg kontrollerte Sanitary Terminal mot objekt og Sanitary Terminal Her fant jeg en feil i bygg 2 (øverst til høyre) hvor det var duplikat at et toalett, og dette var modellert med to ulike objekter Videre så jeg at det manglet et toalett i den ene leiligheten lengst mot nord i bygg 1 Side 55

Har jeg fått svart på problemstillingen Felles problemstilling Hvordan utarbeide en BIM fra underlag som videre kan benyttes til berikelse? Arbeidet oppimot felles problemstilling føler jeg at vi har fått utarbeidet en bra modell med utgangspunkt for berikelse. Fra min side har jeg benyttet elementer etter slik jeg ville bygget det, men jeg har ikke veldig stor erfaring fra hvordan ting blir løst på større byggeplasser da jeg for det meste har erfaring fra mindre bolig prosjekter. Ved bruk av Teamwork og Hotlink fikk vi opp modellen forholdsvis fort og kunne starte med å berike modellen i forhold til egne problemstillinger. Litt i forhold til hvordan modellen er utarbeidet fra underlag kan man jo lese under modellering. Underlagene var det ikke alltid like lett med å tyde hvordan det skulle være noe som har bydd på utfordringer, men vi har da løst det etter beste evne. Individuell problemstilling Hvordan kan jeg berike modellen for å kontrollere at det er angitt riktige brannkrav på elementene og rømningsmuligheter i bygget? For å svare på den individuelle problemstillingen har jeg beriket modellen med relevant informasjon oppimot brann i modelleringsprogrammet ArchiCAD. Igjennom hele eksamensperioden har jeg testet og feilet for å teste koblingen mellom ArchiCAD, Solibri og Excel for å kontrollere at det som er lagt inn i modellen stemmer over ens med kravene som stilles. Hvordan jeg har løste det for å kontrollere brannkravet synes jeg resultatet ble bra. I forhold til rømning har jeg benyttet Solibri sin rømningsanalyse hvor jeg måtte berike modellen med ulike soner og litt informasjon på hvilke dører som var rømningsdører og ikke. Etter at reglen var kjørt og Solibri hadde generert rømningsplaner hadde man mulighet til å hente ut dxf underlag, noe som gjorde jobben med å utarbeide rømningsplaner. Det ble også her mye testing og feiling for å komme frem til slutt resultatet. Jeg vil si meg alt i alt god for nøyd med resultatet og jeg føler at jeg har fått svart på problemstillingen. Side 56

Leveranse I den zippa mappen som blir levert digitale ligger det: - IFC filer (IFC 2x3) - Komplett SMC fil - Komplett prosjektrapport med vedlegg - Excel ark på kontroll av brannkrav - Modellfil fra ArchiCAD (.pln) Modelle filen fra ArchiCAD har jeg og Jonas Mondal utarbeidet sammen for å kunne bruke denne videre til individuelle problemstillinger. Jeg har hatt i oppgave å modellere opp bygg 2 og kjelleren. I kjelleren er det ikke hatt stort fokus på detaljering og løsninger opp imot krav, siden hovedfokuset og arbeidet med å svare på problemstillingen har vært rettet mot bygg 2. Resterende dokumenter har blitt utarbeidet av meg selv Kristoffer. Det ligger ved to SMC filer. Grunnen til dette er at ved utarbeiding av rømningsplanene tok jeg kun for meg det jeg hadde modellert og for å ikke komme i konflikt med egenkontrollen av den komplette modell og det ble surr i forhold til rømningsplanen når jeg hadde to modeller med de sammen sonene på samme plass. Derfor ble det opprettet to SMC filer. Side 57

Oppsummering og Konklusjon Dette prosjektet har vært lærerik og en spennende periode som har bydd på en del utfordringer, og jeg har fått tilegnet meg mye ny kunnskap innen BIM. I denne eksamensperioden har jeg vært på gruppe med to andre BIM-studenter fra klassen. Jeg og Jonas har hatt roller som ARK hvor vi har samarbeidet ved hjelp av Teamwork i ArchiCAD for å få opp modellen for og kunne videre arbeide med individuelle problemstillinger. Ole Henrik har hatt rolle som RIB hvor vi da har fått inn samhandling og koordinering inn i prosjektet som er en stor del av BIM prosessen. Den første dagen i eksamensprosjektet ble det kjørt et langt oppstartsmøte, hvor vi satte oss ned og fikk skrevet ned retningslinjene for prosjektet. Det ble også bestem hvem som hadde de ulike ansvarsområdene i prosjektet, samt valgt en leder. Disse retningslinjene og ansvarsområdene ble skrevet ned og dannet vår BIM-gjennomføringsplanen. Det ble også laget en fremdriftsplan denne dagen, men vi så fort at det ble forskyvninger i planen. Dette var på grunn av at vi brukte lengre tid på oppstartsmøtet enn planlagt. Det ble også noen endringer i forhold til møtetidspunkter, men dette var noe vi kommuniserte bra rundt i gruppen. Som en del av å løse problemstilling benyttet jeg meg av noen ArchiCAD, Solibri, Excel. Ved å benytte ulike programmer har jeg fått sett litt på hvordan ting legger seg i IFC filen og hvordan man kan hente ut dette på en fornuftig måte. Jeg har også sett på hvordan man enkelt ved hjelp av Solibri og Excel kontrollere at de ulike komponentene har fått definert riktig brannkrav. Samarbeidet innad i gruppen synes jeg har fungert bra under hele prosjektet. Vi har hjulpet hverandre med ulike problemer og innspill til hvordan vi kan løse ting. Oppimot vært møte har vi utarbeidet presentasjoner hvis det har vært noe som skal skulle endres på eller noter ned andre punkter, noe som har fungert bra. Men dette er tidkrevende arbeid å få koordinert alle modellene. Å se tilbake på prosjektperioden føler jeg at prosjektet har bydd på mange utfordringer, noe som jeg lærer veldig mye av. Selv om det har vært utfordringer underveis føler jeg at jeg har kommet i mål med å få svart på problemstillingen. Side 58

Kildehenvisning/ Takk til... Kilder - Bimfag.no - www.boligprodusentene.no - Glava.no - Rockwool.no - Lovdata.no - Excel Ark omgjøring av Stikningsdata, Magnus Edvardsen, Lærer Fagskolen i Oslo, http://bimfag.no/forum/search.php?keywords=georef&terms=any&author=&sc=1&sf=all&sk=t&sd=d&sr=posts&st=0&ch=300&t=0&sid =29f0276f9d6995a0e5bfee4b318087a3&submit=S%C3%B8k - Excel Ark for flytting av modell i Solibri, Magnus Edvardsen, Lærer Fagskolen i Oslo Datablader fra Sintef Byggforsk - 471.017 Kuldebroer - 521.111 Gulv på grunn - 523.002 Yttervegger over terreng - 520.322 Brannmotstand for vegger - 520.306 Brann- og seksjonering vegger i større bygninger - 544.204 Tekking med asfalttakbelegg eller takfolie Takk til - Prosjektgruppen FTO Consult ved Ole Henrik Jordanger og Jonas B R Mondal for et godt samarbeid - David Bakken for et lærerikt år på BIM-linjen i Kongsberg. Side 59

Vedlegg Vedlegg nr. 1 Vedlegg nr. 2 Vedlegg nr. 3 BIM-Gjennomføringsplan Elementliste Tegninger Plan 1-4. etasje Fasade Nord og Vest Fasade Sør og Øst Snitt Rømningsplan 1 4.etasje Rømningsplan 1 4.etasje 3D Vedlegg nr. 4 Vedlegg nr. 5 Vedlegg nr. 6 Vedlegg nr. 6 Møtereferat Kontroll av brannkrav Sjekklister for kontroll av modell Solibri Rapporter Side 63

BIM-Gjennomføringsplan FTO Consult 18.05.2015

Utsending og oppdatering av BIM-gjennomføringsplan Utsendingsliste Navn: Jonas Mondal Kristoffer Gjestvang Ole Henrik Jordanger Firma/Funksjon: FTO Consult FTO Consult FTO Consult Oppdatering Dato: Beskrivelse av endring: Godkjent av: 19.5.2015 Oppdatering av punktene 1.5 1.7 Kristoffer Gjestvang 26.5.2015 Revidering av etasjehøyder Kristoffer Gjestvang FTO Consult 1

Innholdsfortegnelse 1 Mål for Gjennomføringsplan... 3 1.1 Leveranse... 3 1.2 Prosjektbeskrivelse... 3 1.3 Tema... 3 1.4 Gruppeoppbygning... 4 1.5 Prosjektlokalisering... 5 1.6 Origo:... 5 1.7 Etasje høyde:... 5 1.8 Elementliste:... 6 2 Fildeling, programversjoner, Backup og navngivning... 6 2.1 Backup og Fildeling... 6 2.2 Programmer og filformater:... 7 2.3 Navngiving:... 7 2.3.1 Filutveksling... 7 3 Prosjektfase... 8 3.1 Kontaktliste med ansvarsfordeling.... 8 3.2 Modell levering, applikasjon og fildelingsliste.... 8 3.3 Fremdriftsplan med milepæler.... 9 4 Kvalitetssikring... 10 FTO Consult 2

1 Mål for Gjennomføringsplan Grunnen til en BIM gjennomføringsplan er å koordinere arbeide mellom flere i en gruppe der man skal kunne sammenstille de ulike elementene fra ulike tegneprogrammer til en modell. Når man er flere som skal utarbeide en fullstendig modell er det veldig viktig at alle sitter med lik informasjon i forhold til nullpunkt, etasjehøyder. Samt at fildeling skjer på kompatible filformater og at alle jobber i samme versjon i tegneprogrammene. 1.1 Leveranse Etter endt prosjekt periode vil gruppen levere følgende: BIM Tegninger 1.2 Prosjektbeskrivelse Vi har i denne prosjekt perioden dannet gruppen FTO Consult som består av Ole Henrik, Jonas og Kristoffer. Vi har et fått utdelt et felles underlag hvor vi skal modellere opp en grunnmodell, som vi vidre ønsker å benytte til å få svart på de individuelle problemstillingene. Jonas og Kristoffer skal ta for se rollen som ARK og Ole Henrik skal ta for seg rollen RIB på bygg 2. Det at vi har en ARK og en RIB modell gjør at vi også får inn sammenstilling i prosjektet som er en stor del av BIM. 1.3 Tema Felles tema for denne prosjektperioden er Berikelse, høsting og bearbeiding av data FTO Consult 3

1.4 Gruppeoppbygning Prosjektleder: Jonas Mondal ARK RIB Jonas Mondal Kristoffer Gjestvang Ole Henrik Jordanger FTO Consult 4

1.5 Prosjektlokalisering Prosjektadresse: Eksamenshagen 2015 Gnr/Bnr: 77/515,77/620,77/248 Oppdragsgiver/tiltakshaver: TØS Eiendomsutvikling AS v. David Bakken +47 91 52 28 12 1.6 Origo: Prosjekt origo: X Y Z 0 0 0 Virkelighetens referansepunkt: Euref89 NTM: X Y Z 66910,000 1197160,00 0 7 moh DXF underlag filnavn: Støa_NTM.DXF 1.7 Etasje høyde: Etasje navn Etasje høyde Lokal kotehøyde Himlingshøyde Virkelighetens referansepunkt Kjeller 1000mm 7100mm 2400mm 7100mm 1.Etasje 3000mm 8100mm 2500mm 8100mm 2.Etasje 3000mm 11100mm 2500mm 11100mm 3.Etasje 3000mm 14100mm 2500mm 14100mm 4.Etasje 3000mm 17100mm 2500mm 17100mm Tak 2700mm 20100mm 20100mm FTO Consult 5

1.8 Elementliste: Elementlisten bør inneholde Etasje tilhørighet, ID, bygningsdel, koding opp imot bygningsdelstabelen (NS 3451) Elementlisten kan du finne under denne linken: https://docs.google.com/spreadsheets/d/1axubp40upisdk8udce7vriwo13cqrtg47r5cjauu0l4/ed it?usp=sharing 2 Fildeling, programversjoner, Backup og navngivning 2.1 Backup og Fildeling Fildelingen i prosjektet skal skje via prosjekthotellet INTERAXO og Dropbox, hvor det er opprettet en prosjektmappe med navn: FTO Consult TØS Adresse: https://www.prosjekthotell.com/ Administrator prosjekthotell/dropbox: Jonas Mondal Prosjekthotellet skal brukes til filutveksling ved samkjøring av de ulike fagfeltene. Dropbox vil bli benyttet til hurtig fildeling og backup av felles filer og dokumenter. Prosjektmedlemmene har også ansvar for å ha egen backup for sine filer. FTO Consult 6

2.2 Programmer og filformater: Program Solibri Archicad Revit 2015 Cad-Q DDS - Viewer Lumion AutoCAD Smart Kalk Versjon v9.5 18.0.0 2015 15.2 10 5 J.210.0.0 3.2 Oppdatering 9.5.23 5100 20140606_1530 2015.2.3.257 8/5-2014 V 5.3 Service pack 2 3.2.23 Filformat.IFC.PLN.IFC.rvt.IFC.rvt.ifc.DWG.DAE.3DSMAX.DWG.SKK 2.3 Navngiving: 2.3.1 Filutveksling Filene i prosjektet SKAL navngis slik: Ditt Navn FTO Consult TØS FTO Consult 7

3 Prosjektfase 3.1 Kontaktliste med ansvarsfordeling. Funksjon Firma Navn Mail Tlf. Programvare/filformat ARK FTO con Jonas Mondal Jonas.Mondal@gmail.com 41616164 Archicad /.Pln ARK FTO con Ole Henrik Jordanger Olehenrik6@gmail.com 94868638 Archicad /.Pln ARK FTO con Kristoffer Gjestvang Gjestvangk@gmail.com 99352075 Archicad /.Pln 3.2 Modell levering, applikasjon og fildelingsliste. Funksjon BIM bruker Oppdaterings intervaller Oppstarts dato Modell funksjon Programvare Versjon Fil utvekslings format ARK- Daglig 1.12.2014 ARK ARK-I ARK-L ArchiCAD.PLN /.IFC /.BCF FTO Consult 8

ID AktivitetsmAktivitetsnavn Varighet Start Slutt 1 FTO Consult Eksamenshagen 2015 13 dager ma 18.05.15 on 03.06.15 2 Milepæl 1 Fremdriftsplan 2 dager ma 18.05.15 ti 19.05.15 3 Oppstartsmøte 0 dager ma 18.05.15 ma 18.05.15 4 BIM Gjennomføringsplan 2 dager ma 18.05.15 ti 19.05.15 5 Milepæl 1 Fremdriftsplan 2 dager ma 18.05.15 ti 19.05.15 6 Milepæl 2 Hoved 9 dager ti 19.05.15 fr 29.05.15 7 Opparbeidelse av Elementliste 3 dager ti 19.05.15 to 21.05.15 8 Milepæler 9 dager ti 19.05.15 fr 29.05.15 9 Oppstartsmøte modell 0 dager ti 19.05.15 ti 19.05.15 10 Status møte 0 dager on 27.05.15 on 27.05.15 11 Sluttkontrol ARK og RIB modeller 0 dager fr 22.05.15 fr 22.05.15 12 Milepæl 2 Hoved 0 dager fr 29.05.15 fr 29.05.15 13 BIM Modelering 4 dager ti 19.05.15 fr 22.05.15 14 ARK Jonas Bygg 1 og 3 4 dager ti 19.05.15 fr 22.05.15 15 RIB Ole Henrik Bygg 2 4 dager ti 19.05.15 fr 22.05.15 16 ARK Kristoffer Bygg 2 4 dager ti 19.05.15 fr 22.05.15 17 Milepæl 3 Fremføring 3 dager ma 01.06.15 on 03.06.15 18 Forbredelse til fremføring 2 dager ma 01.06.15 ti 02.06.15 19 Milepæl 3 Fremføring 0 dager on 03.06.15 on 03.06.15 18. mai. 15 25. mai. 15 01. jun. 15 s m t o t f l s m t o t f l s m t o t 18.05 19.05 22.05 27.05 29.05 03.06 Aktivitet Eksterne aktiviteter Manuell aktivitet Bare slutt Prosjekt: Fremdriftsplan 18.05.20 Dato: ti 19.05.15 Deling Milepæl Sammendrag Ekstern milepæl Inaktiv aktivitet Inaktiv milepæl Bare varighet Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag Tidsfrist Fremdrift Prosjektsammendrag Inaktivt sammendrag Bare start Side 1

4 Kvalitetssikring Før utveksling av filer skal de ulike fagfeltene kontrollere modellene slik at de oppfyller kriteriene i sjekklistene til Boligprodusentenes BIM-Manual 2.0 http://boligprodusentene.no/getfile.php/dokumenter/bimmanual%202.0%20boligprodusentene.pdf FTO Consult 10

Type ID Oppbygning/sjikt Lag/NS 3420 Bærende Brann Lyd U-verdi Tykkelse konstruksjon Henvisning 21--Grunn og fundamenter 21--Grunn og fundamenter Dekke grunn 80mm Påstøp Dampsperre 150mm Trykkfast iso 150mm Trykkfast iso 252- Gulv på grunn JA 80mm 25--Dekker 25--Dekker D-01 200mm betong 251- Frittbærende dekker JA REI240 200mm http://www.glava.no/bygg/ 25--Dekker D-02 150mm betong 251- Frittbærende dekker JA REI180 150mm http://www.glava.no/bygg/ 25--Dekker D-03 350mm betong 251- Frittbærende dekker JA REI240 350mm http://www.glava.no/bygg/ 25--Dekker D-04 185mm betong trappetrinn 282- Utvendige trapper JA REI240 185mm http://www.glava.no/bygg/ 25--Dekker D-05 1100mm trykkfastisolasjon 251- Frittbærende dekker NEI 1100mm 25--Dekker D-06 250mm trykkfast isolasjon 251- Frittbærende dekker NEI 250mm 25--Dekker Himling-01 13mm gips 256- Faste himlinger og overflatebe NEI A2-s1, d0 13mm http://bks.byggforsk.no/do 25--Dekker D-07 300mm 253- Oppforet gulv, påstøp NEI 300mm 22--Bæresystemer Søyler 22--Bæresystemer S-1 100x100mm betong 222- Søyler JA 100mm 22--Bæresystemer Bjelker/dragere 22--Bæresystemer B-1 100x300mm betong 223- Bjelker JA 100mm 28--Trapper, balkonger m.m. 28--Trapper, balkonger m. Trapp-01 Innvendig trapp leilighet tre 281- Innvendige trapper NEI 28--Trapper, balkonger m. Rømningstrapp-02 Utvendig betongtrapp 282- Utvendige trapper NEI 28--Trapper, balkonger m. Rømningstrapp-03 Utvendig betongtrapp 282- Utvendige trapper NEI 28--Trapper, balkonger m. Rekkverk-01 Glass rekkverk 28--Trapper, balkonger m. Rekkverk-02 Trerekkverk spiler Annet Ramper Rampe-01 300mm nedkøringsrampe 722- Trapper og ramper i terreng JA 300mm Ramper Rampe-02 200mm rullestolrampe 722- Trapper og ramper i terreng JA 200mm 26--Yttertak 26--Yttertak Tak-01 Membran 270mm trykkfast iso. 200mm betong 264- Takoppbygning JA 200mm 26--Yttertak Tak-02 Ingenlag opp byggning 264- Takoppbygning JA 200mm 26--Yttertak 23--Yttervegger Tak-03 287- Andre rekkverk, håndlister og fendere 287- Andre rekkverk, håndlister og fendere 148mm bjelke uisolert 22mm spon Menmbran 264- Takoppbygning JA 148mm 23--Yttervegger YV-01 22mm Stående kledning 36mm Utlekting 23mm Utlekting 9mm GU gips 198mm Bindingverk heltre isolert 2mm Dampsperre 48mm Påfôring heltre isolert 15mm branngips 242- Ikke-bærende innervegger NEI EI60 198 mm http://download.rockwool. 23--Yttervegger YV-02 Ingen lag oppbygning - klima vegg 232- Ikke-bærende yttervegger NEI EI60 350 mm http://download.rockwool. 23--Yttervegger YV-03 Ingen lag oppbygning - Bod vegg 232- Ikke-bærende yttervegger NEI 150 mm 23--Yttervegger YV-04 Bodvegg 232- Ikke-bærende yttervegger NEI 98 mm 23--Yttervegger YV-05 Betong 231- Bærende yttervegger JA REI180 200 mm http://www.glava.no/bygg/ 23--Yttervegger YV-06 Ingen lag oppbyggning - Lukket rekkverk 231- Bærende yttervegger JA 100m 23--Yttervegger Takkant Kant rundt taket 198mm + 48 mm 232- Ikke-bærende yttervegger NEI 198 mm http://bks.byggforsk.no/do 23--Yttervegger Gesims Ingen lag oppbyggning 232- Ikke-bærende yttervegger NEI 350 mm

Type ID Oppbygning/sjikt Lag/NS 3420 Bærende Brann Lyd U-verdi Tykkelse konstruksjon Henvisning 23--Yttervegger Splitt Fasade - 01 50x50mm trevirke 232- Ikke-bærende yttervegger NEI 50 mm 23--Yttervegger Splitt Fasade - 02 Ingen lag oppbyggning 232- Ikke-bærende yttervegger NEI 100 mm 24--Innervegger 24--Innervegger 24--Innervegger 24--Innervegger IV-01 IV-02 IV-03 2x13mm Gips 98mm bindingsverk 50mm luftespalte 98mm bindingsverk 2x13mm Gips 242- Ikke-bærende innervegger NEI EI60 98 mm http://bks.byggforsk.no/do 13mm Gips 123mm bindingsverk 13mm Gips 242- Ikke-bærende innervegger NEI EI60 123 mm http://bks.byggforsk.no/do 13mm Gips 98mm bindingsverk 15mm rupanel 12mm membran 12mm fliser 242- Ikke-bærende innervegger NEI EI30 98 mm http://bks.byggforsk.no/do 24--Innervegger IV-04 2x13mm Gips 98mm bindingsverk 15mm rupanel 12mm membran 12mm fliser 242- Ikke-bærende innervegger NEI EI60 98 mm http://bks.byggforsk.no/do 24--Innervegger IV-05 2x13mm Gips 98mm bindingsverk 2x13mm Gips 242- Ikke-bærende innervegger NEI EI60 98 mm http://bks.byggforsk.no/do 24--Innervegger IV-06 Ingen lag oppbyggning - Betong 2411 Bærende innervegger betong JA REI240 300 mm http://www.glava.no/bygg/ 24--Innervegger IV-07 Betong 2411 Bærende innervegger betong JA REI240 200 mm http://www.glava.no/bygg/ 24--Innervegger IV-08 Betong 2411 Bærende innervegger betong JA REI240 350 mm http://www.glava.no/bygg/ 24--Innervegger IV-09 Ingen lag oppbyggning 242- Ikke-bærende innervegger NEI 150mm 24--Innervegger IV-10 Ingen lag oppbyggning 242- Ikke-bærende innervegger NEI 350mm 234-Vinduer ID Oppbygning/dimensjon NS 3420 Brystningshøyd Brann Lyd U-verdi Henvisning 234-Vinduer V-01 10x25 234- Vinduer, dører, porter 0mm EI60 234-Vinduer V-02 10x15 234- Vinduer, dører, porter 1000mm EI60 234-Vinduer V-03 10x15 /u sprosse 234- Vinduer, dører, porter 1000mm 234-Vinduer HV-03 10x15 Hjørne vindu 234- Vinduer, dører, porter 1000mm 234-Vinduer V-04 10x14 234- Vinduer, dører, porter 1100mm 234-Vinduer V-05 23x22 234- Vinduer, dører, porter 300mm 234-Vinduer V-06 18x25 234- Vinduer, dører, porter 0mm 244-Innder Dører 244- Innerdører ID-01 9x21 244- Vinduer, dører, foldevegger 244- Innerdører SD-01 7x21 244- Vinduer, dører, foldevegger 244- Innerdører SD-02 9x21 244- Vinduer, dører, foldevegger 234-Utvendige Dører 234- Utvendig dører SDY-01 25x30 234- Vinduer, dører, porter EI60 234- Utvendig dører YD-01 14x25 med glass sidefelt 234- Vinduer, dører, porter EI60 234- Utvendige dører YD-02 10x25 Balkongdør Glass 234- Vinduer, dører, porter 0mm EI60 234- Utvendige dører YD-03 10x21 Dobbeldør 234- Vinduer, dører, porter 0mm EI60 234- Utvendige dører YD-04 9x21 Balkongdør glass 234- Vinduer, dører, porter 0mm EI60 234- Utvendige dører YD-05 10x21 234- Vinduer, dører, porter 0mm EI60 234- Utvendige dører YD-06 10x25 Balkong dør med side felt glass 234- Vinduer, dører, porter 0mm EI60 234- Utvendige dører YD-07 10x25 234- Vinduer, dører, porter 0mm EI60 234- Utvendige dører YD-08 20x25 Dobbel Balkongdør 234- Vinduer, dører, porter 0mm EI60

Type ID Oppbygning/sjikt Lag/NS 3420 Bærende Brann Lyd U-verdi Tykkelse konstruksjon Henvisning 234- Utvendige dører YD-09 20x25 skyvedør balkong 234- Vinduer, dører, porter 0mm EI60

Type Vegg Brannkrav Farge 40 400 1 379 1 420 358 1 020 2 254 1 020 149 1 420 2 411 1 020 149 1 420 2 411 1 020 149 1 420 2 360 1 420 149 1 020 2 462 1 020 149 1 420 2 411 1 020 149 1 420 2 360 1 420 149 1 020 1 431 FTO Trestender 123 mm, isolert, 1x gips to sider FTO Trestender 98 mm BAD, isolert, gips en side, membran plate, fliser FTO Trestender 73 mm, isolert, 2x gips, to sider FTO Trestender B 98 mm BAD, isolert, gips en side, membran plate, fliser FTO Trestender 198 mm, 48 mm Utf, 23 mm lekt, 30mm lekt, ståendekld. inv. FTO Dekkeforkant, 22mm liggende kl. 23 mm lekt, 22 vinsp. FTO Trestender 123 mm, isolert, 1x gips to sider EI30 EI30 EI60 EI60 EI60 EI60 EI60 2 000 105 Heis 5,9 m 2 FTO Trestender 98 mm x2, isolert, 2x2 platekl. EI60 Betong REI240 2 000 10 x 21 YD-03 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 Rømningsdør 14 x 25 V-01 10 x 25 V-01 10 x 25 Rømningsdør 14 x 25 V-01 10 x 25 Rømningsdør 14 x 25 V-01 10 x 25 Rømningsdør 14 x 25 Rømningsdør 14 x 25 V-01 10 x 25 V-01 10 x 25 Rømningsdør 14 x 25 V-01 10 x 25 Rømningsdør 14 x 25 Rømningsdør 14 x 25 V-01 10 x 25 16 x 188 = 3 000 Bh. 0 Bh. 0 16 x 188 = 3 000 Bh. 0 16 x 188 = 3 000 Bh. 0 16 x 188 = 3 000 16 x 188 = 3 000 Bh. 0 Bh. 0 16 x 188 = 3 000 Bh. 0 16 x 188 = 3 000 16 x 188 = 3 000 Bh. 0 17 x 174 = 2 950 17 x 174 = 2 950 11 050 102 Gang 9,4 m 2 ID-01 7,8 m 2 7,8 m 2 ID-01 102 Gang 9,4 m 2 7,8 m 2 ID-01 102 Gang 9,4 m 2 7,8 m 2 ID-01 102 Gang 9,4 m 2 102 Gang 9,4 m 2 ID-01 7,8 m 2 7,8 m 2 ID-01 102 Gang 9,4 m 2 7,8 m 2 ID-01 102 Gang 9,4 m 2 102 Gang 9,4 m 2 ID-01 7,8 m 2 7 050 7 050 ID-01 Oppholdsrom 6,0 m 2 ID-01 Oppholdsrom 6,0 m 2 ID-01 Oppholdsrom 6,0 m 2 ID-01 Oppholdsrom 6,0 m 2 ID-01 Oppholdsrom 6,0 m 2 ID-01 Oppholdsrom 6,0 m 2 ID-01 Oppholdsrom 6,0 m 2 ID-01 Oppholdsrom 6,0 m 2 40 400 40 400 40 400 1 900 900 356 1 020 2 254 1 020 159 900 2 921 1 020 159 900 2 921 1 020 159 900 3 390 900 149 1 020 2 462 1 020 159 900 2 921 1 020 159 900 3 390 900 149 1 020 1 431 10 x 25 10 x 25 YD-05 YD-05 17 x 174 = 2 950 17 x 174 = 2 950 10 x 21 YD-03 15 025 11 000 1 750 2 275 102 Gang/Hall 6,1 m 2 16 x 188 = 3 000 YD-04 9 x 25 SD-01 7 x 21 SD-02 ID-01 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 Stue/Kjøkken 24,3 m 2 7,8 m 2 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 7,8 m 2 7 x 21 SD-01 SD-02 ID-01 YD-04 9 x 25 YD-03 10 x 21 102 Gang/Hall 6,1 m 2 Stue/Kjøkken 24,3 m 2 16 x 188 = 3 000 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 7,8 m 2 7 x 21 SD-01 SD-02 ID-01 YD-04 9 x 25 YD-03 10 x 21 102 Gang/Hall 6,1 m 2 Stue/Kjøkken 24,3 m 2 16 x 188 = 3 000 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 7,8 m 2 7 x 21 SD-01 SD-02 ID-01 YD-04 9 x 25 YD-03 10 x 21 102 Gang/Hall 6,1 m 2 Stue/Kjøkken 24,3 m 2 16 x 188 = 3 000 102 Gang/Hall 6,1 m 2 16 x 188 = 3 000 YD-04 9 x 25 SD-01 7 x 21 SD-02 ID-01 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 Stue/Kjøkken 24,3 m 2 YD-03 10 x 21 7,8 m 2 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 7,8 m 2 7 x 21 SD-01 SD-02 ID-01 YD-04 9 x 25 YD-03 10 x 21 102 Gang/Hall 6,1 m 2 Stue/Kjøkken 24,3 m 2 16 x 188 = 3 000 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 7,8 m 2 7 x 21 SD-01 SD-02 ID-01 YD-04 9 x 25 YD-03 10 x 21 102 Gang/Hall 6,1 m 2 Stue/Kjøkken 24,3 m 2 16 x 188 = 3 000 102 Gang/Hall 6,1 m 2 16 x 188 = 3 000 YD-04 9 x 25 SD-01 7 x 21 SD-02 ID-01 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 Stue/Kjøkken 24,3 m 2 YD-03 10 x 21 7,8 m 2 17 x 174 = 2 950 17 x 174 = 2 950 11 000 GNR/BNR: TEGNET AV: Arkitekten KG 28.05.15 PROSJEKT: Eksamenshagen 2015 TEGNINGEN VISER: KONTROLLERT AV: Plan 1 og 2. Etasje DATO: POSTNR: BYGGEKOMMUNE: 77/515 77/620 77/248 3611 Kongsberg Rev. DATO: # FORMAT: A3 TEGNING NR.: A22- SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 STATUS: MÅLESTOKK: Planer brann 1:200 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 1 250 2 900 2 100 2 900 2 100 2 900 2 100 2 900 2 100 2 900 2 100 2 900 2 100 2 900 2 100 2 900 1 250 40 400 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 TILTAKSHAVER: TØS Eiendomsutvikling AS GSEducationalVersion GSPublisherEngine 349.34.36.100

Type Vegg Brannkrav Farge Bh. 1 000 Bh. 1 000 10 x 15 V-02 10 x 15 V-02 1 379 1 420 150 1 020 2 462 1 020 149 1 420 2 411 1 020 149 40 400 1 420 1 410 1 020 2 480 1 020 1 430 1 420 149 1 020 2 462 1 020 149 1 420 1 410 1 020 2 480 1 020 1 430 1 420 149 1 020 1 431 FTO Trestender 98 mm BAD, isolert, gips en side, membran plate, fliser FTO Trestender 123 mm, isolert, 1x gips to sider FTO Trestender B 98 mm BAD, isolert, gips en side, membran plate, fliser FTO Trestender 73 mm, isolert, 2x gips, to sider FTO Trestender 123 mm, isolert, 1x gips to sider FTO Trestender B 98 mm BAD, isolert, gips en side, membran plate, fliser EI30 EI30 EI30 EI60 EI60 EI60 FTO Trestender 98 mm x2, isolert, 2x2 platekl. EI60 YD-01 14 x 25 Gang 9,1 m 2 SD-02 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 102 7,8 m 2 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 SD-02 YD-01 14 x 25 Sovreom 7,8 m 2 102 Gang 9,1 m 2 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 SK-02 YD-01 14 x 25 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 7,8 m 2 102 Gang 10,0 m 2 9,9 m 2 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 9,9 m 2 YD-01 14 x 25 102 Gang 10,0 m 2 SK-02 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 7,8 m 2 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 SK-02 YD-01 14 x 25 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 7,8 m 2 102 Gang 10,0 m 2 9,9 m 2 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 9,9 m 2 YD-01 14 x 25 102 Gang 10,0 m 2 SK-02 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 7,8 m 2 17 x 174 = 2 950 FTO Trestender 198 mm, 48 mm Utf, 23 mm lekt, 30mm lekt, ståendekld. inv. FTO Dekkeforkant, 22mm liggende kl. 23 mm lekt, 22 vinsp. Betong EI60 EI60 REI240 17 x 174 = 2 950 SD-01 7 x 21 7 x 21 SD-01 7 x 21 SD-01 SK-02 SK-02 SD-01 7 x 21 7 x 21 SD-01 SK-02 SK-02 SD-01 7 x 21 11 000 ID-01 ID-01 105 ID-01 ID-01 105 105 ID-01 ID-01 105 11 000 Stue/Kjøkken 24,3 m 2 Stue/kjøkken 24,3 m 2 Stue/Kjøkken 38,1 m 2 Stue/Kjøkken 38,1 m 2 Stue/Kjøkken 38,1 m 2 Stue/Kjøkken 38,1 m 2 Bh. 1 000 10 x 15 V-02 Bh. 1 000 10 x 15 V-02 SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 Bh. 0 Bh. 0 SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 Bh. 0 Bh. 0 SDY-01 29 x 25 10 x 25 V-01 10 x 25 V-01 10 x 25 V-01 10 x 25 V-01 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 1 250 2 900 2 100 2 900 2 100 2 900 2 380 1 020 300 1 020 2 380 2 900 2 100 2 900 2 380 1 020 300 1 020 2 380 2 900 1 250 40 400 40 400 1 379 1 420 358 1 020 2 254 1 020 149 1 420 2 411 1 020 149 1 420 2 411 1 020 149 1 420 2 360 1 420 149 1 020 2 462 1 020 149 1 420 2 411 1 020 149 1 420 2 360 1 420 149 1 020 1 431 10 x 25 YD-05 10 x 25 YD-05 YD-01 14 x 25 V-02 10 x 15 V-02 10 x 15 YD-01 14 x 25 V-02 10 x 15 YD-01 14 x 25 V-02 10 x 15 YD-01 14 x 25 YD-01 14 x 25 V-02 10 x 15 V-02 10 x 15 YD-01 14 x 25 V-02 10 x 15 YD-01 14 x 25 YD-01 14 x 25 V-02 10 x 15 Bh. 1 000 Bh. 1 000 Bh. 1 000 Bh. 1 000 Bh. 1 000 Bh. 1 000 Bh. 1 000 Bh. 1 000 17 x 174 = 2 950 17 x 174 = 2 950 17 x 174 = 2 950 Gang 9,1 m 2 SD-02 SD-01 7 x 21 102 7,8 m 2 SD-02 Sovreom 7,8 m 2 102 Gang 7 x 21 SD-01 9,1 m 2 102 7,8 m 2 SD-02 7 x 21 SD-01 Gang 9,1 m 2 SD-02 Sovreom 7,8 m 2 102 Gang 7 x 21 SD-01 9,1 m 2 Gang 9,1 m 2 SD-02 SD-01 7 x 21 102 7,8 m 2 SD-02 Sovreom 7,8 m 2 102 Gang 7 x 21 SD-01 9,1 m 2 102 7,8 m 2 SD-02 7 x 21 SD-01 Gang 9,1 m 2 102 Gang 9,1 m 2 SD-02 SD-01 7 x 21 Sovreom 7,8 m 2 17 x 174 = 2 950 GNR/BNR: TEGNET AV: KONTROLLERT AV: DATO: POSTNR: Arkitekten KG 28.05.15 BYGGEKOMMUNE: 77/515 77/620 77/248 3611 Kongsberg Rev. DATO: # 11 000 ID-01 ID-01 ID-01 ID-01 ID-01 ID-01 ID-01 ID-01 11 000 PROSJEKT: Eksamenshagen 2015 FORMAT: A3 Stue/Kjøkken 24,3 m 2 Stue/kjøkken 24,3 m 2 Stue/Kjøkken 24,3 m 2 Stue/kjøkken 24,3 m 2 Stue/Kjøkken 24,3 m 2 Stue/kjøkken 24,3 m 2 Stue/Kjøkken 24,3 m 2 Stue/kjøkken 24,3 m 2 TEGNINGEN VISER: Plan 3 og 4. Etasje TEGNING NR.: A22-102 YD-06 SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 SDY-01 29 x 25 STATUS: MÅLESTOKK: Planer brann 1:200 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 10 x 21 YD-03 TILTAKSHAVER: TØS Eiendomsutvikling AS 1 250 2 900 2 100 2 900 2 100 2 900 2 100 2 900 2 100 2 900 2 100 2 900 2 100 2 900 2 100 2 900 1 250 40 400 GSEducationalVersion GSPublisherEngine 349.34.36.100

1:200 Fasade Nord GNR/BNR: TEGNET AV: KONTROLLERT AV: DATO: POSTNR: BYGGEKOMMUNE: 77/515 77/620 77/248 3611 Kongsberg Arkitekten KG 28.05.15 Rev. DATO: # PROSJEKT: Eksamenshagen 2015 TEGNINGEN VISER: Fasade Nord og Vest STATUS: FORMAT: A3 TEGNING NR.: A40- MÅLESTOKK: Fasader 1:200 1:200 Fasade Vest TILTAKSHAVER: TØS Eiendomsutvikling AS GSEducationalVersion GSPublisherEngine 349.34.36.100

1:200 Fasade Sør GNR/BNR: TEGNET AV: KONTROLLERT AV: DATO: POSTNR: BYGGEKOMMUNE: 77/515 77/620 77/248 3611 Kongsberg Arkitekten KG 28.05.15 Rev. DATO: # 1:200 Fasade Øst PROSJEKT: Eksamenshagen 2015 TEGNINGEN VISER: Fasade Sør og Øst STATUS: TILTAKSHAVER: FORMAT: A3 TEGNING NR.: A40-102 MÅLESTOKK: Fasader 1:200 TØS Eiendomsutvikling AS GSEducationalVersion GSPublisherEngine 349.34.36.100

22 34 22 +20,10 Takplan Det.01 +20,10 Takplan 276 198 15 49 +17,10 4. Etasje +17,10 4. Etasje +14,10 3. Etasje +14,10 3. Etasje +11,10 2. Etasje +11,10 2. Etasje +8,10 1. Etasje +8,10 1. Etasje 1:100 Snitt A GNR/BNR: TEGNET AV: KONTROLLERT AV: DATO: POSTNR: Arkitekten KG 28.05.15 BYGGEKOMMUNE: 77/515 77/620 77/248 3611 Kongsberg Rev. DATO: # PROSJEKT: Eksamenshagen 2015 TEGNINGEN VISER: Snitt A STATUS: FORMAT: A3 TEGNING NR.: A30- MÅLESTOKK: Snitt 1:100 TILTAKSHAVER: TØS Eiendomsutvikling AS GSEducationalVersion GSPublisherEngine 349.34.36.100