Olje og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo E post: nve@nve.no Sandane, 17. desember 2015 KLAGE PÅ NVE SITT VEDTAK OM IKKJE Å GJE KONSESJON TIL BREMANGERLANDET VINDKRAFTVERK MED TILHØYRANDE 132 kv NETTILKNYTING Kort om prosjekt og tiltakshavar (BVAS) søkte den 15.8.2011 om konsesjon for å bygge og drive Bremangerlandet vindkraftverk (BV) med inntil 80 MW installert effekt. BV er lokalisert i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane fylke. På bakgrunn av eit omfattande vindmålingsprogram er gjennomsnittlig vindhastighet berekna til 9,1 m/s i 80 meters høgde, med forventa produksjon på ca 280 GWh (3500 fullasttimar). Vindkraftverket er planlagt tilknytt den konsesjonsgjevne 132 kv lina Ålfoten Deknepollen, via ein om lag 10 km lang 132 kv radial frå Rugsundøy og fram til Bremangerlandet (konsesjonssøkt av SFE Nett). I Ålfoten møter regionalnettet det nye 420 kv sentralnettet, som er planlagt ferdigstilt i 2016. Tiltakshavar for det aktuelle vindkraftverket er BVAS, eit prosjektselskap som er heileigd av Vestavind Kraft AS. Vestavind Kraft AS er eigd av Svelgen Kraft Holding AS, som igjen er eigd av SFE Produksjon AS, Tafjord Kraftproduksjon AS og Sognekraft AS. I bakgrunnen er selskapa eigd av kommunar og fylkeskommunar på Vestlandet. NVEs vedtak / avslag Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) avslår herved konsesjonssøknad av 15.08.2011 fra Bremangerlandet vindpark AS om å bygge og drive Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane. Som følge av avslaget, avslås også konsesjonssøknad av 17.03.2014 fra SFE Nett om å bygge og drive 132 kv produksjonsradial fra vindkraftverket til omsøkt koblingsstasjon på Rugsundøy. Vedtakene er fattet i medhold av energiloven av 29.06.1990 nr. 50 og delegering av myndighet fra Olje og energidepartementet i brev av 27.11.2013. 1
NVE har gjort en helhetlig avveining av fordeler og ulemper ved vindkraftverket. Bremangerlandet vindkraftverk er etter NVEs vurdering et svært godt vindkraftprosjekt når det gjelder forventet produksjon og tekniske forhold. De viktigste negative virkningene av tiltaket er knyttet til landskap og friluftsliv. Det er også usikkerhet rundt virkninger for Norkrings hovedsender i planområdet. Virkningene av Bremangerlandet vindkraftverk alene er likevel ikke så store at de er tillagt avgjørende vekt i konsesjonsspørsmålet. Det har vært tungtveiende at det foreligger flere konsesjoner for vindkraftutbygging i regionen. Dersom samtlige prosjekter med konsesjon i regionen blir realisert, vil de samlede visuelle virkningene bli store. Etter NVEs vurdering vil Bremangerlandet vindkraftverk bidra til å forsterke de samlede visuelle virkningene i regionen ytterligere. NVE konstaterer at Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har fremmet innsigelse til søknaden på grunn av virkninger for fugletrekk, hekkelokaliteter for rovfugl, landskap med store naturverdier og reduksjon av sammenhengende INON fra fjord til fjell. Bremanger kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune er positive til tiltaket BVAS si grunngjeving av klagen Også BVAS meiner BV er eit særs godt vindkraftprosjekt, og vi har stor tru på at prosjektet kan realiserast innan den norsk svenske elsertifikatmarknaden. NVE understrekar i sitt vedtak at verknadane av BV åleine ikkje er så store at dette er tillagt avgjerande vekt i konsesjonsspørsmålet. NVE har ved avslaget lagt avgjerande vekt på dei samla visuelle verknadane dersom alle konsesjonsgjevne prosjekta i regionen vert realisert. Den regionen som vert rørt av dei visuelle verknadane er deler av ytre Nordfjord og deler av ytre Sunnfjord. Når det gjeld folk sin oppleving av visuelle verknader for landskapet er det i fyrste rekkje nær verknaden som vert opplevd som konfliktfylt. Topografien i regionen vil kamuflere vindkraftverka i ein slik grad at det kan stillast spørsmål ved realinnhaldet i omgrepet «visuell sumverknad». Omsynet til visuelle sumverknader står i mange tilfelle i motsetning til samfunnet sin interesse av å samle energianlegg til avgrensa områder. Samling av anlegg i «klynger» vil gje vinstar med omsyn til samordna bygging av infrastruktur og effektiv drift av anlegga. Aktive næringsklynger er ofte også arena for ny næringsutvikling. BVAS si oppfatning er at energistyresmaktene tidlegare har lagt vekt på samling av vindkraft i klynger, t.d. Fosen og Bjerkreim. I motsetnad til desse klyngene, der kommersielle avgjerder er avhengige av mange aktørar, vil den aktuelle klynga i ytre Nordfjord vere tufta på uavhengige kommersielle prosjektavgjerder. Kartutsnittet nedanfor viser dei konsesjonsgjevne og driftssette vindkraftprosjekta i Sør og Midt Norge. Som det går fram av kartet er det grunn til å påpeike at det er betydeleg større vindkraft tettheit og landskapsmessig sumverknad i andre regionar enn i ytre Nordfjord/ Sunnfjord (for eksempel Bjerkreim / Sør Rogaland og Fosen). Det er dessutan langt mellom vindkraftprosjekta langs kysten både nord og sør for Bremangerlandet. 2
Kart: Oversikt over utbygde og konsesjonsgjevne vindkraftverk (kjelde: NVE 3.12.2015) Vestavind Kraft (VK), eigaren bak BVAS, har dei siste 10 åra drive vindkraft prosjektutvikling langs Vestlandskysten. VK har gjennom lokalt og regionalt eigarskap hatt ein strategi om å opptre reieleg og ansvarleg. Ei rekke planar som er blitt vurdert krevjande å realisere er i tidleg fase blitt trekte; Fedje, Eide på Sotra, Radøy, Ytre Sula, Folkestad, Staveneset og Sandvikhornet. Nokre få gode prosjekt er blitt utvikla vidare fram til konsesjonsstadiet. Til dømes fekk VK i 2014 konsesjon frå NVE for Hennøy vindkraftverk i Bremanger kommune (35 MW), eit prosjekt der verken vindkraftverk eller nettilknyting vart påklaga til OED. 3
VK har investert betydelege ressursar på å få vidareutvikle BV fram mot konsesjon og realisering. Det er mellom anna utført eit måleprogram dei seinare åra der tre målemaster har målt vind på sju ulike punkt i det omsøkte planområdet. Som NVE skriv i sitt vedtak: Vi legger til grunn at tiltakshaver har gjennomført et omfattende vindmåleprogram, og at det foreligger god informasjon om vindforholdene. Produksjonsberegningene er derfor sikre sammenliknet med mange vindkraftprosjekter NVE har hatt til behandling. Utforminga av BV har teke lang tid, med førehandsmelding i 2006 og konsesjonssøknad i 2011. BVAS har nytta tida godt til å forme eit prosjekt med fornuftige tekniske løysingar, i samråd med grunneigarane, vertskommunen, SFE Nett og NVE. Mellom anna vil ei realisering av BV føre til opprusting av eksisterande vegar i ytre Bremanger, som er eit viktig samfunnsøkonomisk bidrag for kommune, lokalbefolkning og næringsinteressene i området. Inntekter og arbeidsplassar både i anleggsfasen og driftsfasen er også verdsette bidrag til kystkommunen. Når det gjeld BV konstaterer BVAS at NVE har handsama dei ulike prosjekta i regionen med ulik prioritet langs tidsaksen. NVE sette frist for aktørane å levere konsesjonssøknader innan august 2011, og i den runden søkte tiltakshavarane bak følgjande prosjekt om konsesjon: Guleslettene (160 MW), Hennøy (35 MW), Vågsvåg (24 MW) og Bremangerlandet. Vågsvåg fekk konsesjon frå NVE etter 2 år og 10 mnd, Guleslettene og Hennøy etter 3 år og 2 mnd, medan Bremangerlandet sist fekk sitt vedtak 4 år og 4 mnd etter at søknad vart innsendt. Innan BV fekk sitt vedtak var NVE si akseptgrense for visuell landskapspåverknad nådd, slik at dette prosjektet fekk avslag. For BVAS verker det urimelig at denne u proporsjonale sakshandsamingstida har ført til at dei øvrige vindkraftprosjekta, i motsetning til BV, synes å ha unngått eit hinder med omsyn til «visuelle sumverknader». Etter BVAS si meining vert det overordna nasjonale målet om ny fornybar energi i dette tilfelle obstruert av subjektive storleikar som «visuelle sumverknader». BVAS stiller seg spørjande til korleis visuelle sumverknader vert handsama på transparent og fagleg fundert måte. BVAS har levert søknad og utgreiingar i tråd med NVE sine til kvar tid gjeldande krav til konsekvensutgreiing, og vi har frå vår side lagt til rette for rask og effektiv sakshandsaming. Vi opplever at den lange sakshandsamingstida hjå NVE for dette prosjektet, der vi føler oss skuldlause, har bidrege til at det gode BV prosjektet har missa sin posisjon i køen mot landskapsmessige sumverknader. I tillegg er det i regionen gjeve endeleg konsesjon til dei mindre prosjekta Mehuken (25 MW), Okla (21 MW) og Testområde Stadt (10 MW). Testområde Stadt (flytande vindturbin), eit ambulerande prosjekt med tre testposisjonar, er ein del av NVE sitt vurderingsgrunnlag når det gjeld sumverknader. Testområdet vert i dag nytta til uttesting av bølgjekraft, som er visuelt lite synleg (den ombygde fiskebåten Havkraft). Etter BVAS si meining er det urimelig at NVE adderer dette testprosjektet til dei visuelle sumverknadene knytt til BV. Korvidt dei andre prosjekta i regionen som har fått konsesjon frå NVE vil la seg realisere er eit ope spørsmål. Men få eller ingen av prosjekta har fått tilsvarande skussmål frå NVE som BV: 4
NVEs beregninger viser at prosjektøkonomien er blant de aller beste av vindkraftprosjekter som er gitt konsesjon de siste årene. Fylkesmannen har levert motsegn til at BV skal få konsesjon. Vår oppfatning er at NVE i bakgrunn for vedtak ikkje vurderer dei tema som Fylkesmannen reiser som særskilt problematiske, med unntak av dei landskapsmessige negative effektane ved prosjektet. BV meiner at dersom OED vel å legge avgjerande vekt på omsynet til landskapsmessig sumverknad i endeleg avgjerd for sakene som no ligg til handsaming i ytre Nordfjord/ Sunnfjord, så må OED samanlikne samfunnsøkonomien for det enkelte prosjekt og gje konsesjon til dei beste prosjekta som har realistiske føresetnader for å verte bygde innan 2021. I den samanheng er BV ein sterk kandidat med konkurransedyktig prosjektøkonomi og avklara nettløysing som ikkje vil føre til auke i regionalnettstariffen. BV har dessutan høg grad av arealutnytting ved å gje relativt stor energiproduksjon per arealeining. Dette er eit argument dersom styresmaktene er opptekne av at energien må produserast der ressursen er best og der minst mogeleg areal vert beslaglagt. Når det gjeld sumverknader nemner vi at vedteken fylkesdelplan for vindkraft i Sogn og Fjordane har eit mål om 1000 MW vindkraft innan 2025. Prosjekta med konsesjon frå NVE summerer seg til 475 MW, der 334 MW er til klagehandsaming i OED. NVE har ikkje fleire realistiske prosjekt til handsaming i Sogn og Fjordane. Med vår kunnskap om lokale og regionale vindtilhøve, med utfordrande topografi, manglande infrastruktur og dagens rammevilkår, er vår påstand at Sogn og Fjordane fylkeskommune ikkje eingong vil nå 50 % av vindkraftmålet sitt dersom kriteriumet «visuell sumverknad» skal ha oppsettande verknad. Vi vil avslutningsvis legge til at Statnett no investerer milliardbeløp på nytt sentralnett mellom Ørskog og Sogndal, med tilkoplingspunkt i Ålfoten/Bremanger. Ambisiøse føresetnader knytt til ny produksjon av vind og vasskraft ligg til grunn for samfunnsøkonomien i nettprosjektet. Nettet har kapasitet på ca 1500 MW, og det synes samfunnsøkonomisk rett å nytte denne kapasiteten for nye konkurransedyktige vindkraftprosjekt som BV. Konklusjon Med bakgrunn i at NVE har lagt avgjerande vekt på potensielle visuelle sumverknader dersom dei konsesjonsgjevne prosjekta vert realisert, vil BVAS med dette klage på NVE sitt avslag på søknad om løyve for BV. Samanlikna med andre vindkraftklynger i Norge stiller BVAS spørsmål ved kriteria som ligg til grunn for å avgjere at det nettopp i ytre Nordfjord/Sunnfjord i sum kan verte for mykje vindkraft. BVAS meiner vidare at dersom OED skulle meine at sumverknad er eit vektig argument, så må endeleg vedtak frå OED vere tufta på ei samla oppdatert vurdering av samfunnsøkonomien for dei tre vindkraftprosjekta i Nordfjord og Sunnfjord som no ligg til klagehandsaming. 5
BVAS hevdar at det er tvillaust at BV vil ha større fordelar enn ulemper, og slik sett trygt kan gjevast løyve til å byggje og drive det omsøkte vindkraftanlegget i Bremanger kommune. BV vil med dette også klage på NVE sitt vedtak om å avslå konsesjonssøknaden frå SFE Nett om å bygge og drive 132 kv produksjonsradial frå Bremangerlandet vindkraftverk til omsøkt koblingsstasjon på Rugsundøy. Sandane 17. desember 2015 Stig M. Svalheim Styreleiar Monica L. Mundal Dagleg leiar 6