Eksperiment- og oppgavehefte
Innhold 4 Solsystemet: Hvor mye vet du om planetene i solsystemet vårt? 6 Sol og måne: Se på månen med kikkert og lag et solteleskop 8 Jordobservasjon: Se på jorda med Google Earth 10 Raketter og satellitter: Skyt opp din egen rakett 12 Fargelegg astronaut og strektegning Norsk Romsenter Postboks 113 Skøyen 0212 Oslo www.romsenter.no Ansvarlig redaktør: Marianne Moen Idé og tekst: Norsk Romsenter Trykk: Grefslie Konsept, design og layout: www.blankeark.no Redaktør: Tormod Guldvog NRS-Rapport(2006)6 1. opplag 10 000 eks., november 2006 Illustrasjoner: Klaus Arne Kuhr klauskuhr@gmail.com
Introduksjon Rommet X er et hefte med oppgaver og eksperimenter som handler om hva vi ser i rommet fra jorda, og hva vi ser på jorda fra rommet. Oppgavene er tilrettelagt for barn og unge, men alle kan finne noe som passer her. Hvis du ikke har lest Rommet, som er magasinet som Rommet X er laget til, kan du laste det ned fra Romsenterets nettside. Fasiten til alle oppgavene finnes på Internett på http: //www.romsenter.no/rommet.
gooogle earth Solsystemet Hvor mye vet du om planetene i solsystemet vårt? Velg riktig alternativ til hvert spørsmål. 1. Hvilken planet er nærmest sola? a. Merkur b. Venus c. Jorda 5. Hvilken planet har ikke måne? a. Jorda b. Venus c. Mars 2. Hvilken planet går i bane nærmest jorda? a. Merkur b. Venus c. Mars 6. Hvilken form har Melkeveien, galaksen vi bor i? a. Stjerneform b. Firkant c. Spiralform 3. Hvilken planet har kjempestore ringer som kan ses fra jorda? a. Jupiter b. Saturn c. Pluto 7. Hva befinner seg mellom planetene Mars og Jupiter? a. Saturn b. En stjerne c. Asteroider 4. Hvilken av disse planetene har to måner? a. Jupiter b. Merkur c. Mars 8. Hva heter stjernen som er nærmest jorda? a. Sirius B b. Vega c. Sola
A B C D E F Planetene Skriv riktig bokstav ved siden av navnet på hver planet. G H Mars Neptun Jorda Venus Uranus Saturn Jupiter Merkur
Se på månen med kikkert Du trenger: - En kikkert - En notisblokk - En blyant (Du kan også skaffe et månekart) Før eksperimentet: - Hva tror du at du vil se på månen? - Er månens overflate helt flat, eller er det fjell der? - Hvorfor er noen områder mørke, mens andre er lyse? Under eksperimentet: - Hva er det første du legger merke til? - Tegn det du ser i notisboken din. - Har månen de samme fargene når du ser med og uten kikkert? - Har du et månekart, kan du se om du finner igjen områder fra kartet på månen. Når du har gjort eksperimentet, kan du gjerne gjenta det i en hel måned. Da kan du følge månefasene og se hvordan den flytter seg på himmelen fra dag til dag. Månen Det nærmeste objektet på himmelen er månen. Den kan vi studere med det blotte øye - men har du en kikkert, vil du kunne gjøre mye mer. Det er lettest å studere månen når det er mørkt, siden dagslyset gjør detaljene uklare. Du kan bruke en helt vanlig kikkert - jo bedre kikkert, desto bedre kan du studere månen. For å finne ut når månen er over horisonten sett fra der du bor, kan du gå til dette nettstedet: http://www.heavens-above.com Mange aviser skriver fortsatt når månen går opp og ned, og hvilken fase den er i, så du kan prøve å finne tiden i lokalavisen der du bor. Det er som regel best å observere månen når det er fullmåne.
Lag et solteleskop Du kan lage et solteleskop med enkle hjelpemidler. Du trenger en stor, avlang pappeske, gjerne opptil 1 meter lang. Skjær ut et lite hull på 5 cm i den ene enden, og dekk dette med aluminiumsfolie som du taper fast. Stikk et lite hull i folien med en nål. Nå har du et solteleskop. Det kan lønne seg å tape et hvitt ark inne i esken i motsatt ende av der du lagde hullet. Ved å rette esken slik at hullet peker direkte mot sola, vil du kunne se et lite bilde av sola på det hvite arket inne i esken. Det kan være litt vanskelig å få esken til å peke rett mot sola. Tips: Skjær en liten åpning (kikkehull) i siden av esken, nær den enden hvor solbildet vises. Da kan du lukke lokket på esken slik at det blir mørkere inni og lettere å se solbildet.
Se jorda med Google Earth Frognerparken Foto: Google Earth Google Earth inneholder satellittbilder fra stort sett hele jorda, men ikke alle bildene er like gode. Noen områder blir utydelige når du velger for høyt detaljnivå, mens andre er sylskarpe. Dette skyldes at bildene er tatt på forskjellige dager og med forskjellige satellitter. Dette er en helt ny måte å se jorda på - et stort, elektronisk verdenskart med informasjon om mange steder og stadig oppdaterte bilder. I byer kan du se biler, og langs kysten kan du se skip. Google Earth virker på de fleste nye datamaskiner (både PC og Mac) og er en spennende måte å se hvordan satellittbilder kan brukes! Du kan hente programmet her: http://earth.google.com Kan du finne stedet du bor på i Google Earth?
Jorda sett fra verdensrommet Det er ikke alltid like lett å kjenne igjen ting når vi ser dem ovenfra. Hva ser du på bildene? Sett riktig bokstav i hver rute. Elveutløp Regnskog som forsvinner Afrika Vinterstormer på havet Fjell i Sør-Afrika Hardangerfjorden Oase i ørken Isbre på Grønland A B C D E F G H
Romfergeoppskyting Foto: Kennedy Space Center 1 5 Skyt opp din egen rakett Du trenger: bakepulver og teskje vann i en kopp eller mugge en sylinder med lokk, feks en filmboks e.l. (ikke skrulokk) papir og saks en pappskive Skynd deg å sette på lokket, og hold det fast! Bruk begge hendene for å ikke ødelegge raketten. Rist raketten og sett den på bakken. Hvis alt går som det skal, vil raketten ta av og løfte seg opp i været. 2 3 Bake pulve Klipp ut papirdeler som vist på illustrasjon nr 1. Lim lokket fast på pappskiven. Klipp tre hjørner av et ark, brett dem, og fest dem med tape nederst på raketten. Dette blir rakettens styrefinner. Hell 2-3 ts bakepulver i sylinderen. Hell deretter vann i, slik at sylinderen blir nesten full (men ikke helt full). Dersom du ikke får det til, prøv å eksperimentere med ulike mengder bakepulver og vann. Hvis lokket går av for tidlig, er sylinderen for full. Det går også an å bruke pulver som løses opp i vann og bruser (for eksempel Nyco fruktsalt). Det gir bedre effekt. 4 10
Satellitter En satellitt består av mange deler. Først og fremst må den ha en kropp som alle instrumentene kan monteres på. Inne i kroppen oppbevares drivstoff og elektronikk. Satellitten må ha solcellepaneler. Disse sitter ofte på vinger som strekker seg ut på hver side. Satellitten må også ha antenner for å kunne motta og sende data til og fra jorda. Det er mange typer satellitter, og hvordan de ser ut avhenger av hva de skal gjøre og hvor høyt over bakken de skal gå. Hvilke deler er det på satellitten? Hvilke deler sitter hvor på satellitten? Her er åtte ting. Skriv bokstaven til fire av dem ved siden av riktig tall i boksene rundt satellitten. A B C D Solcellepanel Jetmotor Instrumenter Atomkraftmotor E F G H Satellittkropp Speil Høyttaler Antenne 11
Lim inn bilde 12 Fargelegg astronauten og Selma. Hvis du vil, kan du lime inn et bilde av ditt eget ansikt inne i hjelmen til astronauten. Hvilket flagg synes du astronauten bør ha på armen sin?
2 1 22 3 21 20 19 18 4 5 6 7 17 8 16 Begynn på 1 og trekk en strek fra tall til tall. Hva blir dette? 9 15 14 13 10 12 11 13
4. Hvor lang tid bruker jorda på å gå rundt sola en gang? a. Et døgn b. En uke c. Et år Romquiz 1. Hvem var det første mennesket på månen? a. Buzz Aldrin b. Neil Armstrong c. John Glenn 2. Hvor mange nordmenn har vært på månen? a. 1 b. 2 c. Ingen 3. Hvilken planet kalles den røde planet? a. Jupiter b. Mars c. Jorda 5. Hva heter romskipet som skal ta over når romfergen ikke lenger brukes? a. Ares b. Orion c. Apollo 6. Hva var Mir? a. En russisk rakett b. En russisk måneferd c. En russisk romstasjon 7. Kan vi bruke satellitter til å finne oljesøl i havet? a. Ja b. Nei c. Bare når det ikke er overskyet 8. Hvordan holder astronautene seg rene på romstasjonen? a. De dusjer! b. De vasker seg i badekar c. De bruker våtserviett og svamp 14
Norsk Romsenter Norsk Romsenter holder til i Oslo. Romsenteret er en del av Nærings- og handelsdepartementet. En av Romsenterets viktigste oppgaver er å bistå organisasjoner og bedrifter som jobber med industri og forskning som har noe med utnyttelsen av rommet å gjøre. Norsk Romsenter passer på statens eierskap i Andøya Rakettskytefelt på Andøya, og i Kongsberg Satellite Services, som har satellittstasjoner i Tromsø, på Svalbard og i Antarktis. Romsenteret deltar også i internasjonalt samarbeid og er Norges representant i den europeiske romorganisasjonen, ESA. Les mer om Norsk Romsenter på www.romsenter.no Oslo: Norsk Romsenters hovedkontor Andøya: Andøya Rakettskytefelt ALOMAR NAROM Tromsø, Longyearbyen (Svalbard) og Antarktis: Konsberg Satellite Services 15