Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid, uavhengig av helsetilstanden. Utdanningsnivået er viktig med svekket helse lite er det mer sannsynlig at man er mindre yrkesaktiv enn om man hadde høy. En av velferdsstatens utfordringer vil være å få en større del av befolkningen til å arbeide lenger unngå tidlig tilbaketrekning fra arbeidslivet. Befolkning ens generelle helsetilstand påvirker muligheten til å arbeide lenger, har stor betydning for bruken av helse- omsorgstjenester. En beskrivelse av hva som kjennetegner de nordiske velferdsstatene, hvilke utfordringer de møter, er nærmere presentert i første artikkel i dette nummeret av Samfunnspeilet. Kort oppsummert peker vi på en økning i antall eldre i befolkningen som følge av at folk lever lenger at det fødes færre barn. Elisabeth Nørgaard Elisabeth Rønning Figur 1. egenvurdert kronisk sykdom nedsatt funksjonsevne, etter land. Personer 16 år.. Indikatorene knyttet til helse bygger på den europeiske levekårsundersøkelsen (EU-SILC), (se tekstboks). I denne undersøkelsen stilles det spørsmål om egenvurdert helse (se tekstboks), kronisk sykdom nedsatt funksjonsevne. Svarene kan gi en indikasjon på befolkningens helsetilstand vil så belyse potensialet for å øke eller unngå nedgang i sysselsettingen i årene som kommer. Andelen med dårlig helse påvirker dessuten velferdsstatens utgifter til behandling ulike stønader knyttet til uførhet. Hovedinntrykket når vi ser på indikatorene om egenvurdert kronisk sykdom nedsatt funksjonsevne, er at det er mange med god helse i Norden. peker seg ut med lavest andel som vurderer sin helse som god, høyeste andeler som har kronisk sykdom, sterk eller noe nedsatt funksjonsevne (se figur 1). 9 8 7 6 4 helse Kronisk sykdom Nedsatt funksjonsevne Datagrunnlaget EU-SILC er en utvalgsundersøkelse regulert av EU (kommisjonen, rammeverksforordning EC No. 1177/3) koordinert av Eurostat. EU-SILC er forankret i det europeiske statistiske system (ESS). Formålet med EU-SILC er å danne grunnlag sammenlignende statistikk om inntektsfordeling sosial ekskludering på europeisk nivå, spesielt som ledd av EUs samarbeid for å bekjempe sosial ekskludering. Som alle utvalgsundersøkelser er så resultater basert på EU-SILC beheftet med usikkerhet. Retningslinjene setter imidlertid krav til utvalgsstørrelser, slik at usikkerheten skal være minst mulig i alle land som gjennomfører undersøkelsen. Aggregerte tall basert på EU-SILC gir derfor nokså sikre anslag. For mer informasjon, se http://epp.eurostat.ec.europa.eu Egenvurdert helse Vurderingene av sykdom funksjonsevne er subjektive vil kunne variere med hva som regnes som «normalt» for en gruppe eller i et land. Indikatorene sier ikke noe om faktiske forekomster av ulike diagnoser i de forskjellige landene, enkelte ulikheter er ikke nødvendigvis uttrykk for faktiske helseforskjeller. Elisabeth Nørgaard (t.v.) er økonom fagdirektør i Statistisk sentralbyrå, Avdeling for personstatistikk. (elisabeth.norgaard@ssb.no) Elisabeth Rønning er sosiol seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for levekårsstatistikk. (elisabeth.ronning@ssb.no) Samfunnsspeilet 4/13 13
Figur 2. Dårlig egenvurdert kronisk sykdom nedsatt funksjonsevne, etter land kjønn. Personer 16 år.. 6 4 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Dårlig helse Kronisk sykdom Nedsatt funksjonsevne Kvinner sykere enn menn? Statistikk analyser basert på norske data har vist at kvinner oftere enn menn rapporterer om helseproblemer (SSB 8) har høyere sykefravær (SSB 13). Det samme bildet får vi når vi sammenligner med de andre nordiske landene. Alle de tre indikatorene gir et bilde av at flere kvinner enn menn ser ut til å ha helseproblemer (se figur 2). Det er en særlig høy andel kvinner i som svarer at de har kronisk sykdom ( prosent) eller nedsatt funksjonsevne (3 prosent). hadde den høyeste andelen kvinner som rapporterte om dårlig egenvurdert helse (9 prosent), her er forskjellene mellom landene kjønnene relativt små. Eldre holder seg friske lenger? Helse sykdom henger sammen med alder. Jo eldre man er, jo flere sykdommer plager må man vanligvis leve med. Indikatorene viser at det er i de eldste aldersgruppene at helseproblemene er størst. Når indikatoren for egenvurdert helse Figur 3. Dårlig egenvurdert etter land alder. Personer 16 år. 6. - - - - - - - - - - 4-4- 4-4- 4-6 - 9 år - 9 år - 9 år - 9 år - 9 år 6-6- 6-6- 6-7 år 7 år 7 år 7 år 7 år 14 Samfunnsspeilet 4/13
fordeles på aldersgrupper, ser vi en antydning til friskere eldre. For å finne mer enn prosent som rapporterer om dårlig helse i 6, må vi opp i en alder på år for de fleste av de nordiske landene. Det ser ut til at dette i har forskjøvet seg til aldersgruppen 6 år i,. For gjelder det samme for aldersgruppen 7 år (se figur 3). Endringene i indikatoren for kronisk syke nedsatt funksjonsevne gir ikke et like entydig bilde av friskere eldre. Høy = god helse? Det er i flere studier påpekt at helse varierer med, jo høyere man har, jo bedre helse rapporteres det om (se for eksempel Elstad 8, Eurostat,, Statistics in focus ). Dette gjelder så for de indikatorene vi har brukt. Det er større andeler med god helse blant dem som har høyere når vi sammenligner med dem som har grunn eller videregående. Forskjellene gjelder alle de nordiske land. Det er så en lavere andel blant dem med høyere som rapporterte om kronisk sykdom nedsatt funksjonsevne (se figur 4). De høyeste andelene for alle de tre indikatorene finner vi blant dem med grunn som høyeste. Rapporten «Utfordringer for den nordiske velferdsstaten sammenlignbare indikatorer» Rapporten er finansiert av Nordisk Socialstatistiske Komite (NOSOSKO). Rapporten er en oppdatering til dels en utvidelse av en tilsvarende rapport fra 9 (Normann, Rønning Nørgaard 9). Begge rapportene er tilgjengelige her: www.nom-nos.dk NOSOSKO ble opprettet i 1946 er en permanent komité under Nordisk ministerråd. Formålet med NOSOSKO er både å koordinere de nordiske landenes statistikk på det sosiale området å utføre sammenlignende utredninger beskrivelser av både innhold omfang av ulike sosiale ordninger. Frisk yrkesaktiv Yrkesaktiviteten kan variere med helsetilstanden, vi ser så at det er en høyere andel med god helse som er yrkesaktive, sammenlignet med dem som har dårlig helse (se tabell 1). har den høyeste andelen med god helse som er yrkesaktive, 8 prosent i, men så i er andelen 8 prosent eller. Arbeidsliv sysselsetting blir så beskrevet nærmere i artikkelen Er det arbeid til alle i Norden? i dette nummeret av Samfunnspeilet. Utviklingen i yrkesaktivitet har vært noe ulik i de nordiske landene, med sterkest utslag på hvor andelen yrkesaktive har gått ned dette gjelder Figur 4. Dårlig egenvurdert kronisk sykdom nedsatt funksjonsevne, etter land. Personer 16 år.. 6 4 Dårlig helse Kronisk sykdom Nedsatt funksjonsevne Samfunnsspeilet 4/13
Tabell 1. Yrkesaktivitet, etter egenvurdert helse kjønn. Personer -64 år. 6. 6 Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner helse 78 83 74 8 81 79 Verken god eller dårlig helse 63 7 6 6 69 6 Dårlig helse 28 3 23 31 37 26 helse 77 8 74 73 77 69 Verken god eller dårlig helse 64 6 63 8 6 6 Dårlig helse 31 32 26 28 23 helse 84 88 79 77 82 71 Verken god eller dårlig helse 7 88 63 62 6 6 Dårlig helse 32 48 22 23 34 17 helse 84 88 8 8 87 83 Verken god eller dårlig helse 68 71 6 67 73 6 Dårlig helse 33 4 24 34 3 34 helse 86 88 83 83 86 81 Verken god eller dårlig helse 66 66 6 69 71 67 Dårlig helse 43 49 38 42 38 44 Kilde: EU-SILC, User Database. Tabell 2. Yrkesaktivitet fordelt på heltid deltid, etter egenvurdert helse. 6. 6 Heltid Deltid Heltid Deltid helse 68 7 Verken god eller dårlig helse 2 11 2 12 Dårlig helse 19 9 22 helse 68 8 67 6 Verken god eller dårlig helse 7 7 49 9 Dårlig helse 7 18 7 helse 74 9 6 11 Verken god eller dårlig helse 63 12 47 Dårlig helse 19 13 18 helse 74 76 9 Verken god eller dårlig helse 4 14 3 14 Dårlig helse 26 7 23 11 helse 69 17 68 16 Verken god eller dårlig helse 44 22 48 21 Dårlig helse 23 16 Kilde: EU-SILC, User Database. både for dem med god verken god eller dårlig helse dem med dårlig helse. Vi kan antagelig se dette som et utslag av finanskrisen. Det er et generelt trekk at det er en høyere andel yrkesaktive menn enn kvinner, uavhengig av hvordan helsen blir vurdert. Uavhengig av hvordan helsen blir vurdert, faller yrkesaktiviteten i, i går yrkesaktiviteten opp for både menn kvinner, med unntak for menn med god helse. Blant menn med dårlig helse i har yrkesaktiviteten gått ned i perioden 6- (se tabell 1). Jobber deltid uavhengig av formen Personer som rapporterer om god arbeider i større grad heltid enn dem som vurderer helsen sin som dårlig. Andelene som arbeider deltid, varierer ikke i like stor grad med hvordan helsen vurderes. Det kan tyde på at i valget mellom heltid deltid er det så andre faktorer enn helse som spiller inn, som for eksempel kombinasjonen av lønnet arbeid omsorgsoppgaver hjemme. Menn arbeider mer heltid enn kvinner, det gjelder uavhengig av hvordan helsen blir vurdert. Andelen menn med god helse som arbeider heltid, er høy, men varierer i fra 84 prosent i til 74 prosent (lavest) i (se tabell 2). Den tilsvarende andelen for kvinner varierer fra 68 prosent i til 4 prosent på. Kobler vi dette opp mot de demrafiske utfordringene frem målet om å få en større del av befolkningen til å arbeide, kan tallene tyde på at det er et potensial for økt yrkesaktivitet hos kvinner med god helse som arbeider deltid. Lavt snivå kortere arbeidsliv Vi har vist at de som har høy, oftere vurderer helsen sin som god, at de som har god oftere er i arbeid. Når vi kombinerer disse variablene, viser resultatene at de som har svekket helse lav, har lavere yrkesaktivitet enn dem med svekket helse høy i alle nordiske land. Dette kan tyde på at tiltak for å holde personer lenger i arbeid, selv om helsen blir svekket, særlig bør rettes inn mot personer med lav, fordi de med høyere dårlig helse i større grad allerede deltar i yrkeslivet. Dette kan bli en utfordring siden det ikke er 16 Samfunnsspeilet 4/13
urimelig å tenke seg at personer med lavere arbeider innenfor yrker som ofte kan være mer fysisk krevende, at det kan være vanskeligere å tilpasse arbeidet dersom helsen svekkes. I var forskjellen i yrkesaktiviteten mellom dem med lav god helse dem med lav svekket helse 32 prosentpoeng i (det samme som i 6), høyest i Norden (se figur ). Forskjellen mellom dem med høy god helse dem med høy svekket helse var 17 prosentpoeng. Dette er en økning fra 6 på 11 prosentpoeng, som skyldes en sterkere nedgang i yrkesaktiviteten blant personer som har svekket sammenlignet med dem med god helse. Mens 87 prosent av personer med høy god helse i undersøkelsen var i jobb både i 6 i, har andelen blant dem som har svekket helse høy, gått ned fra 76 prosent i 6 til 7 prosent i. Muligheter utfordringer Norden kommer svært godt ut på indikatorer som måler egenvurdert helse mange opplever seg selv som friske, det er tegn på at eldre beholder god helse i flere år enn tidligere. Noen felles kjennetegn byr på muligheter, andre skaper utfordringer for de nordiske nasjonene, som eldes raskt. Det er blant annet flere kvinner enn menn med god helse som jobber deltid. Her er det muligheter for å øke yrkesaktiviteten. Figur., yrkesaktive, etter helse. Personer -64 år.. 9 8 7 6 4 høy lav Svekket høy Svekket lav Et annet felles kjennetegn er at de som har høy, men redusert deltar i større grad i arbeidslivet enn dem med lav svekket helse. Personer med lav trekker seg tidligere ut av arbeidslivet. Å holde den lavt utdannede delen av befolkningen i yrkesaktivitet blir derfor viktig for å hindre at sysselsettingen går ned i årene som kommer. Referanser Elstad, Jon Ivar (8): Utdanning helseulikheter. Problemstillinger forskningsfunn, Oslo: Helsedirektoratet. Eurostat : Analysing the socioeconomic determinants of health in Europe: new evidence from EU- SILC Eurostat methodolies and Working papers. edition. Statistics in focus : Eurostat Statistics in focus 24/, Highly educated men and women likely to live longer. (http://epp.eurostat.ec.europa.eu/ cache/ity_offpub/ks-sf--24/en/ks-sf-- 24-EN.PDF) Normann Tor Morten, Rønning Elisabeth Nørgaard Elisabeth (9): Utfordringer for den nordiske velferdsstaten sammenlignbare indikatorer, NOSOSKO 9. Normann Tor Morten, Rønning Elisabeth Nørgaard Elisabeth (13): Utfordringer for den nordiske velferdsstaten sammenlignbare indikatorer, 2. utgave NOSOSKO 13. SSB (8): Helseforhold, levekårsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. SSB (13): Sykefravær (http://www.ssb.no/ arbeid--lonn/statistikker/sykefratot/kvartal/ 13-6-13) Samfunnsspeilet 4/13 17