Norsk Vann Årskonferanse 6.-7. september 2016 Prosjekt om bachelorutdanning i VA-teknikk Oddvar Lindholm prof. em. NMBU
Fra undersøkelser i 2013 av RIF og Norsk Vann
Bachelorutdanningen i VA-teknikk i dag er i i hovedsak en del av Bygg-utdanningen. Navnet på studielinjene hvor det fins VA-fag er f.eks: Anleggsteknikk Teknisk planlegging Plan og infrastruktur Bygg Miljø, plan og infrastruktur Teknisk planlegging e.l.
Lærersituasjonen I all hovedsak er det 1 person som er fast ansatt og aktiv i VA-faget Mange leier inn gjesteforelesere til spesielle temaer NTNU Ålesund (HIALS) har ansatt 3 fast ansatte innen VA i sin nye plan
VA-læreboka til Norsk Vann brukes som hoveddelen av det VA-teknikk-relaterte pensumet. Ca. 300 400 sider av dens ca. 630 s. settes opp som pensum. Det som unntas fra pensum er i hovedsak store deler av: -renseteknikken -vannkjemi -gjenvinning av avløpsvann og avsalting av sjøvann
Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning - Innhold 30 studiepoeng fellesemner (FE) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram. 50 studiepoeng programemner (PE) som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram. 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TSE) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner. 30 studiepoeng valgfrie emner (VE) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden
10 studiepoeng er vanlig for et emne 1 st.p. = 30 timers innsats for student 10 st.p. = 300 timers innsats Ett studieår = 60 st.p. = 1800 timer
Antall Bachelor-utdannede per år med ett eller flere VA-emner og bacheloroppgave i VA-teknikk Oppgitt til Norsk Vann i 2015 = 43 Oppgitt til OL i 2016 = 76
Forslag til mulige tiltak for lærestedene Når man planlegger en helhetlig bachelorutdanning i VA-teknikk, er det viktig å lage et studieopplegg som gir kandidatene en god overgang til et eventuelt senere masterstudium i VA-teknikk. Man bør derfor unngå unødvendige faglige overlappinger av betydning mellom et slikt bachelorstudie og et evt. videregående masterstudie. Man bør legge til rette slik at man kan ta en masterutdanning i løpet av 2 år etter en bacheloreksamen. Høgskoler og universiteter må etablere mer faste samarbeidsrutiner om det faglige opplegget og studentenes evt. overgang fra bachelorstudiet til masterstudiet. Lærestedet bør ha kontakter internasjonalt med tanke på studentutveksling.
Forslag til mulige tiltak for lærestedene Nettbasert undervisning blir mer viktig, som supplement til vanlig undervisning. En bachelorutdanning bør være mer praktisk orientert enn en mastergrad. Bachelorutdanningen bør være basert på «best practise» fra kommunalteknikken. Pensum bør ta hensyn til kommende utfordringer som klimaforverringer, infrastrukturbehov som fortettinger i byene og økt migrasjon bidrar til, energiutfordringer, etc. Tilgang til felt- og laboratoriefasiliteter for VA-fagene er viktig.
Forslag til mulige tiltak for lærestedene En fremtidig helhetlig bachelorutdanning i VA-teknikk bør ha mer om prosjektering av VA-ledninger, pumpestasjoner og ulike typer kummer, samt planlegging av VA-systemene i boligfelt. Undervisning i bl.a. NS 3420 (beskrivelse og kalkulasjon av bygge- og anleggsarbeider, inkludert tekniske installasjoner) er derfor viktig i en bachelorgrad. DAK-kunnskap er viktig med bl.a. bruk av f.eks. NOVAPOINT og AUTODAK. Utarbeidelse av anbudsbeskrivelser og anbudstilbud bør også være sentrale temaer. Pensum bør ha med emner som tilsvarer VA-lærebokas (Norsk Vann) stoff om ledninger, transport av vann og avløp og overvann, samt grunnelementene i rensekapitlene i VA-læreboka, og et hydraulikkemne.
Forslag til mulige tiltak for lærestedene De fleste ansatte ingeniører i kommunene har en bachelorgrad (ingeniør). Det er derfor viktig at disse kandidatene får et grunnlag innen offentlig forvaltning og kommunal planlegging, samt hvordan VA-teknikken griper inn i samfunnet og basis i lover og regelverk. En styrket dialog med det lokale næringslivet er viktig. F.eks. lokale næringslivringer slik den NTNU i Trondheim har. Dette er viktig med tanke på gjesteforelesninger, bedriftsbesøk, for å få forslag til bacheloroppgaver og lokal veiledning av disse. Fagkompetansen på undervisningsstedene må utnyttes på tvers av linjene.
Forslag til mulige tiltak for lærestedene Forslag til minimumspensum i bachelorutdanningen Det bør være et felles pensum som sikrer et felles minimumsnivå innen VA i en bachelorgrad. Mengden av VA-pensum bør være gradert etter typen av bachelorlinje, for de studentene som skal arbeide i VA-sektoren.
Forslag til mulige tiltak for lærestedene Alt. A) Minimum av VA-pensum på en bygglinje med noe VA-fag. Her bør ett par studiepoeng innen hydromekanikk/hydrostatikk, gjerne som del av et fysikkemne eller mekanikkemne, være pensum. Videre bør følgende stoff i VA-læreboka være pensum (eller tilsvarende): Utgave nr. 2 2014. Kapitlene: 3, 6, 7, 9, 10, 11, 12, 13, 15, 16. (dvs. bokas stoff om hydraulikk, ledningsteknikk, transport av avløp, vann og overvann) Det bør også inngå en oversiktlig innføring i behandling og rensing av vann og avløp (f. eks. s. 160-178, s. 179-201, s. 225-230, s. 230-236, s. 410-443). Videre bør det i et annet tverrfaglig emne, inngå en helhetlig innføring i kommunalteknisk infrastruktur som veg, vann, avløp, renovasjon, etc.
Forslag til mulige tiltak for lærestedene Alt. B) Minimum av VA-pensum på en bygglinje som rekrutterer til VA-sektoren = Alt. A) + Det bør undervises i prosjektering av VA-ledninger, rørarrangement og kummer (med DAK-verktøy), anbud og anbudsbeskrivelser for VA-anlegg og de relevante delene av NS 3420. Videre bør man forelese om kommuneplaner på ulike nivåer og annet kommunalt regelverk knyttet til VA-infrastruktur. Bacheloroppgaven må tas på et VA-teknisk tema.
Forslag til mulige tiltak for lærestedene Alt. C) Minimum på en ren VA-bachelorlinje er som alt. B) + f.eks emnene vist i tabell 6 Tabell 6 gir et eksempel på emner i en fremtidig og helhetlig VAbachelorutdanning. Den røde teksten viser emnene som har VAteknikk i seg. De andre er viktige støttefag eller basisfag.
Noen mulige tiltak Norsk Vann kan bidra til å gjennomføre Det hadde vært gunstig med en databank for øvingsoppgaver og eksamensoppgaver. Noen har prøvd dette tidligere, men dette har ikke fungert bra da ansvaret har blitt pulverisert. Hvis Norsk Vann engasjerer seg her, vil dette kunne lykkes bedre. En databank for innleverte bacheloroppgaver innen VA bør opprettes. Norsk Vann ville kunne gjøre en viktig jobb her. Det er behov for en database med tilbud fra kommuner og konsulenter om potensielle bacheloroppgaver, der det er lokale veiledere i kommunen eller konsulenten. Denne kan igjen etableres i Norsk Vann, eller Norsk Vann kan bidra til å finne en god løsning.
Planer for oppgradering av VA i bachelorutdanningen ved de tidligere høgskolene HiØ Det er ikke realistisk med en ren VA-bachelorlinje ved HiØ. Man vil heller forsøke å kombinere bedre veg og VA pluss annen infrastruktur. (Kommunalteknikk). Norsk Vann må spille en viktig rolle for å få på plass støtte slik som Statens Vegvesen gjør. Vi trenger starthjelp for å dra i gang et bedre tilbud. NTNU/Ålesund Det er tre fast ansatte i Ålesund innen VA. Man samarbeider med Ålesund kommune om gjesteforelesere og oppgaver. Det søkte 33 studenter på den nye bachelorlinjen som starter opp høsten 2016. Av disse planlegger man å ta inn ca. 20.
Takk for oppmerksomheten!
Eksempler på typiske temaer på master i VA I masterutdanningen bør man få en større helhetlig forståelse av det totale VA-nettets funksjon og hydrauliske reaksjoner på belastninger og tiltak, oppbygging og samspill mellom de enkelte komponenter. Videre mer fokus på forståelsen av det myndighetssystemet og offentlige regelverket som i mange kommuner gir føringer for en riktig utbygging. Videre mer kunnskap om regelverk og direktiver fra EU, o.l.
Temaer på master i VA (forts.) Vannkjemi med laboratorieøvinger på analysemetoder. Mye hydraulikk (Hydrodynamikk 10 st.p. + Hydraulikk 10 st.p. + VAhydraulikk kapittelet i VA-boka. Resten av læreboka om renseteknikk som ikke ble tatt under bachelorutdanningen. Videregående stoff i renseteknikk. Egen bruk av f.eks. EPANET, SWMM, MIKE URBAN og en rensemodell. Fordypning i spesielle og aktuelle delemner, som f.eks. fremmedvann i avløpsnett-(kilder og mottiltak), LOD-overvann-flomproblemer i byer, miljøgifter i overvann, Water safety plans (Sikkerhet og beredskap, sårbarhet og risikoanalyser), No DIG, fornyelse av VA-nettet, etc.
Krav til bachelor for å begynne på en master For å komme inn på NMBUs masterlinje for Vann- og miljøteknikk bør følgende pensum fra bachelorutdanningen være på plass: Matematikk og statistikk = 30 studiepoeng Mekanikk inkl. hydromekanikk = 10 studiepoeng Fysikk og kjemi = 10 studiepoeng Økonomi = 5 studiepoeng
Eksempel på innpassing etter VA-bachelor på NMBU Semester 5 st.p. 5 st.p. 5 st.p. 5 st.p. 5 st.p. 5 st.p. 5 årstrinn vår Masteroppgaven 5 årstrinn høst THT300 Vassdragsteknikk og VA-systemer THT310 Renseteknikk vidregående 4 årstrinn vår Valgfritt emne THT280 Separate avløpsanlegg/vannhygiene Valgfritt 4 årstrinn høst Vannkjemi Valgfritt emne Valgfritt emne
Noen valgfrie relevante emner for VA-studiet på NMBU (nesten 1000 totalt ved NMBU) GEO220 Hydrogeologi 10 st GMGI102 GIS 5 st GMLM Landmåling 10 st KJM100 Generell kjemi 10 st TBA210 Geoteknikk 10 st THT100 Kommunalteknikk 5 st THT201 Laboratoriekurs 5 st THT251 Vegteknologi 10 st. THT330 Vegteknologi vidregående 15 st THT320 Miljøanalyser 5 st. THT281 Dim, og utforming av småskala VA løsn 5 st
THT282 Bærekraftige VA-systemer 10 st THT291 Avfallsteknologi 10 st THT299 Miljøteknologi Prosjektarbeid 5 st APL240 Miljø og planlegging PBL 5 st BIO130 Generell mikrobiologi 5 st BUS200 Anvendt foretaksøkonomi 5 st BUS210 Driftsregnskap og budsjettering 10 st ECN170 Miljø- og ressursregnskap 5 st JUS100 Juridisk metode og rettssystem 5 st VANN200 Hydrologi 10 st VANN220 Vannressurser og vannforsyning 5 st