2.2.3 Medvirkning til tortur

2.2.3 Medvirkning til tortur (1) Oversikt Det følger av strl. 2005 15 at medvirkning til tortur som omfattes av strl. 2005 174 og 175 er straffbart. Medvirkningsbegrepet er ikke endret ved vedtakelsen av straffeloven 2005. 10 9 Den forutsetning som det her bygges på, er for øvrig feil. Det er også etter norsk rett tilstrekkelig for strafferettslig medvirkningsansvar hvor skyldkravet er hensikt, at medvirkeren bistår for at hovedmannen skal oppnå den tilsiktede økonomiske vinning, jf. Rt. 2009 s. 1498 (avsnitt 16). 10 Ot.prp. nr. 90 (2003 2004) s. 410. 248

kapittel 14 medvirkningshandlinger Som redegjort for i punkt 2 ovenfor er medvirkningsansvaret etter norsk rett meget omfattende. Hvis en offentlig tjenestemann har utført en handling som fyller kravene til å være en torturhandling, skal det lite til for at personer som har bidratt på en eller annen måte, vil være strafferettslig ansvarlige som medvirkere. Det følger av forsettskravet, som også gjelder for medvirkere, jf. strl. 2005 22, at medvirkeren må være klar over (eller på annen måte ha utvist forsett) at den ansvarlige for torturen er offentlig tjenestemann. Medvirkeren må også ha utvist forsett med hensyn til vilkårene i 174 bokstav a, b eller c. (2) Norges engasjement i Afghanistan De norske styrkene i Afghanistan tar fanger. I perioden desember 2001 til april 2002 inngikk den norske spesialstyrken i den amerikanskledede Task Force K-Bar-enheten som tok 107 fanger. De fleste ble sendt til Guantanamo. 11 Forsvarsdepartementet opplyste i juni 2002 at «norske styrker har i praksis ikke andre muligheter enn straks å la amerikanske styrker ta hånd om aktuelle personer, fordi norske styrker verken er oppsatt eller utrustet til å ivareta slike oppgaver på egenhånd». 12 25. oktober 2010 opplyste oberstløytnant Joar Eidheim at norske spesialstyrker har overlevert ca. 100 fanger til afghanske myndigheter. Norske myndigheter vet ikke hvor de befinner seg, eller hvilken behandling de får. 13 13. oktober 2006 signerte forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen en avtale om utlevering av fanger til afghanske myndigheter. Fra avtalen ble inngått til februar 2010 hadde norske styrker overgitt 27 fanger til afghanske myndigheter. 14 Ifølge avtalen skal fangene behandles i samsvar med de internasjonale menneskerettigheter. 15 Dette må som et minimum bety at kravene i den felles artikkel 3 i Genève-konvensjonene og torturforbudene i SP 11 Kilde: Bøifot, Erik: Det norske militære engasjementet i Afghanistan idealisme eller egeninteresse? (2007) s. 19. 12 AmnestyNytt 30. juli 2002. Her sitert etter Bøifot, Erik: Det norske militære engasjementet i Afghanistan idealisme eller egeninteresse? (2007) s. 19. 13 Adresseavisen 25. oktober 2010. 14 Opplyst av Forsvarsdepartementet til Klassekampen 6. februar 2010. 15 Se www.regjeringen.no/nb/dep/fd/dok/andre/anbud/2006/forsvarsministeren-signertefangeavtale.html?id=270488. 249

del iv noen fellesspørsmål artikkel 7 og 10 og Torturkonvensjonens artikkel 3 skal følges. Afghanistan er imidlertid allerede bundet av disse folkerettslige forpliktelsene, slik at avtalen er uten selvstendig rettslig betydning. Forutsetningen om at fanger som overleveres til afghanske myndigheter ikke blir torturert, er urealistisk. 16 Dersom det senere skulle vise seg at overleverte fanger er blitt torturert, kan etter omstendighetene norske politiske og militære ledere ha gjort seg skyldig i medvirkning til tortur som rammes av strl. 2005 174 og 175, jf. 15. Skyldkravet er forsett, jf. strl. 2005 21. Det er ingen tvil om at det pågår en væpnet konflikt i Afghanistan som norske militære styrker deltar i. Spørsmålet er derfor om norske politiske ledere som har godtatt overlevering og personer som har deltatt i selve overleveringen, også kan bli strafferettslig ansvarlig for medvirkning til krigsforbrytelsen i strl. 2005 103 bokstav j, jf. 15. Bestemmelsen rammer den som «grovt krenker en beskyttet persons verdighet ved ydmykende eller nedverdigende behandling». FNs torturkomité anbefalte i en rapport av 5. februar 2008 17 at norske myndigheter følger nøye med på at afghanske myndigheter respekterer det folkerettslige forbudet mot tortur. (3) Aker Kværners virksomhet på Guantanamo Fra 1993 til 2006 hadde selskapet Kværner Process Services Inc. (KPSI) kontrakt med USAs forsvarsdepartement om å vedlikeholde anleggene for strøm, vann og avløp på den amerikanske marinebasen Guantanamo på Cuba. KPSI var et heleid datterselskap av Aker Kværner ASA. 18 I 2002 19 opprettet USA en fangeleir på en del av Guantanamo Bay. KPSIs vedlikeholdsarbeid omfattet også installasjoner i fangeleiren. De siste fem årene var fortjenesten ca. 700 millioner kroner. 20 16 Se bl.a. artikkel i Aftenposten 19. august 2005. 17 Conclusions and recommendations of the Committee against Torture av 5. februar 2008, se www.universalhumanrightsindex.org/documents/828/1307/document/en/pdf/text.pdf 18 KPSI var et datterselskap av et annet amerikansk datterselskap av Aker Kværner, så vidt jeg vet også heleid av Aker Kværner. Kilde: Hamarstrøm, Agnethe: Straffansvar for foretak ved medvirkningshandlinger i utlandet. Belyst ved Aker Kværners virksomhet på Guantanamo Bay (2007) s. 20. 19 Den første fangen kom fra Afghanistan til Guantanamo 10. januar 2002. Kilde: Erling Borgen. 20 Brev fra Aker Kværner til Erling Borgen 2006. Kilde: Hamarstrøm, Agnethe: Straffansvar for foretak ved medvirkningshandlinger i utlandet. Belyst ved Aker Kværners virksomhet på Guantanamo Bay (2007) s. 49. 250

kapittel 14 medvirkningshandlinger Det er på det rene at fanger på Guantanamo ble utsatt for tortur som beskrevet i en FN-rapport fra 2006, se s. 190. Aker Kværner ASA ble anmeldt for medvirkning til tortur 18. mars 2006, men Riksadvokaten bestemte at det ikke skulle iverksettes etterforskning. I det følgende skal jeg drøfte om KPSIs vedlikeholdsarbeid etter sin art er straffbart for Aker Kværner som foretak. Det aktuelle alternativet er straffbar medvirkning til tortur. 21 De aktuelle handlingene faller inn under norske domstolers jurisdiksjon etter strl. 1902 12 nr. 3 eller 4 og gjør det også etter strl. 2005 5 første ledd bokstav c, se s. 47. Jeg forutsetter at ingen som arbeidet for KPSI som ansatte eller som selvstendig næringsdrivende selv utførte torturhandlinger. Jeg forutsetter videre at vedlikeholdsarbeidet fortsatte etter at ansatte og ledelsen i KPSI og ledelsen i Aker Kværner var blitt klar over at fangene ble utsatt for tortur. Det forelå altså forsett både hos ansatte og ledelsen i KPSI og hos ledelsen i Aker Kværner. At KPSIs vedlikeholdsarbeid isolert sett var lovlig, er det ingen tvil om, men det er ikke avgjørende for et eventuelt medvirkningsansvar. Det er også klart at formålet med KPSIs vedlikeholdsarbeid ikke var å fremme torturen på Guantanamo, men heller ikke det er avgjørende. Det er grunn til å regne med at torturen på Guantanamobasen ville ha blitt gjennomført selv om KPSI hadde avsluttet vedlikeholdsarbeidet så snart KPSI og/eller ledelsen i Aker Kværner fikk kjennskap til torturen. KPSIs vedlikeholdsarbeid var i så fall ingen nødvendig betingelse for at torturen kunne eller ville ha blitt gjennomført. Men heller ikke dette medfører at KPSIs handlinger ikke kan være straffbar medvirkning. Det sentrale spørsmålet i relasjon til om Aker Kværner er strafferettslig ansvarlig for medvirkning til tortur, er om handlingene som det er ønskelig å motarbeide tortur (eller andre alvorlige legemskrenkelser) er alvorlige nok til at vedlikeholdsarbeid på basen skal omfattes av medvirkningsansvaret. Tortur er ansett som en meget alvorlig straffbar handling. Dette er bakgrunnen for at forbudene mot tortur i EMK artikkel 3, SP artikkel 21 Det er ikke nødvendig å relatere drøftelsen til brudd på bestemte straffebud som gjelder fysiske skader på person som gjaldt da torturen ble utført eller som gjelder etter straffeloven 2005. Forsettlig medvirkning til legemskrenkelser (kroppsskader) var straffbart i hele den perioden KPSI drev vedlikeholdsarbeid på Guantanamo, og noen av krenkelsene var utvilsomt torturhandlinger i dagjeldende straffelovs forstand. 251

del iv noen fellesspørsmål 7 og Torturkonvensjonens artikkel 2 er absolutte, at tortur kan innebære en forbrytelse mot menneskeheten, jf. Roma-vedtektenes artikkel 7 nr. 1 bokstav f, at tortur er en krigsforbrytelse, jf. Roma-vedtektenes artikkel 8 nr. bokstav a punkt ii, og at strafferammen for tortur i straffeloven 2005 er henholdsvis 15 års fengsel ( 174, «vanlig» tortur) og 21 års fengsel ( 175, grov tortur). Det er derfor også svært viktig å motarbeide tortur. Høyesterett har fastslått at straffbar medvirkning i form av unnlatelse er straffbart i saker som gjelder atskillig mindre alvorlige handlinger enn det her gjelder, se punkt 2.1 ovenfor. Det er derfor ingen tvil om at Aker Kværners unnlatelse av å stanse vedlikeholdsarbeidet var straffbar medvirkning til tortur. Riksadvokaten avgjorde 27. november 2007 at Aker Kværner ikke skulle etterforskes. Han viste til strpl. 224 første ledd som bestemmer at etterforskning skal foretas når «det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold». Han konkluderte med at det ikke forelå rimelig grunn til å etterforske. Dette begrunnet han med: 22 «1. Det er tvilsomt om ansatte i datterselskapet KPSI har medvirket til straffbare forhold som skal ha funnet sted på Guantanamo Bay. 2. Uansett er det svært tvilsomt om Aker Kværner ASA, gitt en annen konklusjon på punkt 1, vil kunne rammes etter de norske reglene om foretaksstraff.» Begge konklusjonene er uholdbare. Å vedlikeholde en fangeleir hvor det foregår tortur, er klart medvirkning til straffbare forhold i straffelovens forstand (konklusjonens punkt 1). Riksadvokatens konklusjon om at det er «svært tvilsomt» om Aker Kværner omfattes av foretaksansvaret i strl. 1902 48 a, som svarer til strl. 2005 27 (konklusjonens punkt 2), innebærer at foretaksansvaret ikke gjelder for Aker Kværner i det foreliggende tilfellet. Minst ett av vilkårene for foretaksansvar i medhold av strl. 1902 48 a må i så fall ikke være oppfylt. 23 Siden KPSIs vedlikeholdsarbeid var straffbar medvirkning til tortur, og siden ledelsen i Aker Kværner må ha vært klar over at fanger på Guantanamo ble torturert, gjenstår bare vilkåret om at KPSI må ha handlet «på vegne av» Aker Kværner. KPSI var 100 prosent eid av Aker Kværner. Det er derfor ikke tvilsomt at KPSI handlet 22 Riksadvokatens vedtak ligger på www.visit-johansen.net/dokumenter/akerkvarnerriksadvokat27112007.pdf 23 Om vilkår for foretaksansvar generelt, se Eskeland, Ståle: Strafferett (2006) s. 349 366. 252

kapittel 14 medvirkningshandlinger på vegne av Aker Kværner. 24 Statsadvokaten, som Riksadvokaten viser til, la i sin uttalelse 25 til grunn at Aker Kværner hadde liten mulighet for instruksjon av og kontroll med KPSI. Dette er åpenbart ikke riktig, siden Aker Kværner eide KPSI. Aker Kværner besluttet da også å nedlegge KPSI i 2006 etter at selskapet ikke fikk forlenget kontrakten med USAs forsvarsdepartement. Det er uten betydning at KPSI var et datterselskap under andre datterselskaper som også var eid av Aker Kværner. Riksadvokatens standpunkt innebærer at KPSI handlet bare på vegne av seg selv, og ikke på vegne av Aker Kværner. Hvis Aker Kværner hadde vært en fysisk person og ikke et selskap, er det åpenbart at personen ikke hadde kunnet unnslippe strafferettslig ansvar ved å opprette KPSI som formelt ansvarlig for vedlikeholdsarbeidene. Et hovedhensyn bak foretaksansvaret er at straff for foretak er nødvendig for å motvirke alvorlig kriminalitet. Riksadvokatens standpunkt underminerer dette hovedhensynet og kan derfor heller ikke godtas av den grunn. 26 (4) Konklusjon Aker Kværner kunne straffes etter norsk rett for medvirkning til de straffbare handlingene som torturen innebar. Derimot kunne KPSI ikke straffes etter internasjonal strafferett fordi internasjonal strafferett bare gjelder for fysiske personer, ikke for foretak. 2.2.4 Medvirkning til terrorhandlinger (1) Oversikt Det følger av strl. 2005 15 sammenholdt med bestemmelser i straffeloven 2005 kapittel 18 at medvirkning til terrorhandling er straffbart. Dessuten inneholder strl. 2005 i 136 og 137 bestemmelser om handlinger som utvilsomt etter sin art er medvirkning i strl. 2005 15 s forstand, men som er selvstendige straffbare forhold uten hensyn til om handlingene kan straffes som medvirkningshandlinger. 24 Jf. Bratholm, Anders og Magnus Matningsdal: Straffeloven med kommentarer, Del 1, Almindelige bestemmelser, 2. utg. (2003) s. 400. 25 Statsadvokatens innstilling ligger på http://www.visit-johansen.net/dokumenter/detnasjonalestatsadvokatembetet20092007.pdf. 26 I forarbeidene er det rimeligvis også lagt til grunn at et morselskap som hovedregel er strafferettslig ansvarlig for handlinger foretatt av et datterselskap, se NOU 1989:11 s. 18 med henvisning til Ot.prp. nr. 26 (1987 1988) s. 5 6. 253