MANDAL RÅDHUS UNIVERSELL UTFORMING Bestilt av Mandal kommune, Bydrift Dokument type Rapport Dato 31-08-2016 MANDAL RÅDHUS VURDERING AV TILTAK FOR UNIVERSELL UTFORMING Rambøll Henrik Wergelandsgt. 29 Pb 116 N-4662 Kristiansand T +47 99 42 81 00 F +47 38 12 81 01 www.ramboll.no
universell utforming Revisjon 01 Dato 31.08.2016 Utført av ÅVF/ØSA Kontrollert av GWE Godkjent av Beskrivelse GWE Rapport og kalkyle Ref. 1350013682-008
universell utforming INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 2. Krav til universell utforming av byggverk 1 2.1 Universell utforming 1 2.2 Byggverk for publikum 2 2.3 Arbeidsbygning 2 2.4 Hovedløsningen 2 2.5 Dimensjoneringsgrunnlag 2 3. Vurdering av dagens situasjon 3 4. Forslag til tiltak 4 4.1 U etasje: 4 4.2 1etasje: 4 4.3 2etasje: 4 4.4 Forklaring på dimensjonering av toalett/garderobe ansatte 4 5. Oppsummering 5 6. kalkyle 5 6.1 Sammendrag kr 5
universell utforming 1 av 5 1. INNLEDNING Mandal kommune har tatt kontakt med Rambøll Norge AS for å få utarbeidet en oversikt over utgifter i forbindelse med arbeidet med å gjøre rådhuset i Mandal universelt utformet. Bygningen Ble tatt i bruk i 1978. Den har en del løsninger som ikke samsvar med dagens minimumskrav til tilgjengelighet og universell utforming. Rådhuset må vurderes med tanke på bevegelseshemning, orienteringshemning og miljøhemning. Målet er å gjøre bygningene så tilgjengelig som mulig for alle i samsvar med regelverket så langt det er mulig. I følge lovverket, kan dette samtidig vurderes i sammenheng med hvor omfattende ombyggingen og de økonomiske konsekvensene vil bli. «Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.» 2. KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING AV BYGGVERK I lovkravet kommer det klart fram at offentlige bygg skal være universelt utformet. Samtidig må det gjøres en god faglig vurdering for å sikre at kostnadene ikke blir uforholdsmessig store i forhold til forbedringspotensialet. 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming fra: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne). «Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.» Dette er den overordnete målsetting i lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Målsettingen sier klart at det må gjøres vurderinger og at intensjonene ikke er å pålegge virksomhetene uforholdsmessige kostnader. Når det gjelder de konkrete målsatte krav til universell utforming kommer dette frem i Plan- og bygningsloven, og enda mer konkret i Byggteknisk forskrift. 2.1 Universell utforming Definisjonen som legges til grunn i byggesaksdelen i Plan- og bygningsloven, er formulert som følger: Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Begrepet universell innebærer inkluderende og likeverdig. I betegnelsen fysiske forhold skilles det mellom menneskeskapte forhold og naturen. Som menneskeskapt inngår bearbeidete og
universell utforming 2 av 5 opparbeidete byggverk og uteområder. Et fjell vil eksempelvis ikke være menneskeskapt, men utgjøre en del av naturen. (ot.prp nr. 45 2007-2008) Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være slik at de kan brukes av flest mulig på en likestilt mulig måte. 2.2 Byggverk for publikum Med byggverk for publikum menes alle typer bygninger og anlegg der publikum har tilgang. Bygninger kan være kulturhus, kino, offentlige kontor, legekontor, butikk, overnattingsbygg, stasjonsbygninger og lignende. Anlegg kan være sportsarenaer, bensinstasjoner, brygger, utendørs badeanlegg og lignende. 2.3 Arbeidsbygning Arbeidsbygning er byggverk med arbeidsplasser, for eksempel kontor, fabrikk, verksted, museum, bibliotek, skoler og lignende. Arbeidsbygning er ofte byggverk for publikum og omvendt. 2.4 Hovedløsningen I praksis innebærer universell utforming, at det ikke lenger er tilstrekkelig med tilrettelagte løsninger for enkelte grupper. Det skal være én løsning hovedløsningen og den skal være brukbar for flest mulig. Det skal ikke være nødvendig å etablere egne innganger for rullestolbrukere. Alle som benytter byggverket skal kunne benytte samme inngang, samme heis/løfteinnretning og så videre. 2.5 Dimensjoneringsgrunnlag Ved planlegging og utførelse av byggverk som skal ha universell utforming, må det tas hensyn til at personer med funksjonsnedsettelse kan ha reduserte muligheter for å mestre utfordringer som bruken av byggverket innebærer. Nedsatt fysisk kraft og bevegelse, nedsatt syn eller nedsatt hørsel, påvirker evnen til å mestre utfordringer. Ved prosjektering av universell utforming benyttes et dimensjoneringsgrunnlag basert på personer med ulik funksjonsevne. I dimensjoneringsgrunnlaget er nedsatt kraft og bevegelse, nedsatt syn og nedsatt hørsel innarbeidet. Nedsatt fysisk håndkraft hos person med funksjonsnedsettelse vil eksempelvis være dimensjonerende for hva som kan tillates av åpningskraft på dør og betjeningspanel for at byggverket skal være universelt utformet. Personer som ikke kan kommunisere ved stemmebruk og personer som er ømfintlige for inneklimafaktorer, inngår også i dimensjoneringsgrunnlaget. Når det prosjekteres med utgangspunkt i personer med funksjonsnedsettelse, gir dette gode løsninger for de fleste. Aldersbetinget kan barn og eldre også ha problemer med å oppfatte omgivelsene og orientere seg. Bevegelseshemmede omfatter blant andre rullestolbrukere, mennesker som er avhengige av å gå med krykker eller gåstol, kortvokste, mennesker med revmatisme, hjerteproblemer, nedsatt balanseevne og nedsatt kraft i arm/hånd og bein. Mange, blant annet eldre, kan, i tillegg til redusert bevegelsesevne, ha lengre reaksjonstid, redusert syn, hørsel og hukommelse. Det viktigste for bevegelseshemmede er; trinnfrihet, korte avstander, slake stigningsforhold, lave rekkehøyder, jevnt underlag, bevisst arealfordeling samt redusert behov for kraft ved betjening av dører, betjeningspanel og lignende. Orienteringshemmede omfatter blinde og svaksynte, døve og andre hørselshemmede. Synsnedsettelse omfatter personer som er blinde eller har ulike former for svaksynthet. Personlige hjelpemidler for disse gruppene er førerhund og hvit stokk, som benyttes til veifinning og for å unngå hindringer. Stokk benyttes også til registrering av ledelinjer som; kantstein, markeringer og lignende. Bruk av lyd og annen følbar fysisk utforming er virkemidler som gjør omgivelsene lettere å bevege seg i. Blinde trenger fysiske ledelinjer, gode lydforhold og fysisk varsling av adkomstveier, innganger, trapper osv. Det viktigste for svaksynte er at detaljer i miljøet er synlige og tydelige; som markeringer, god belysning, kontrastfarger og kontraster i materialbruk.
universell utforming 3 av 5 Hørselshemmede omfatter personer som er døve eller har ulike former for redusert hørsel. Personlige hjelpemidler er høreapparat og tekstkommunikasjonsmidler. Oppfattelse av tale og signaler kan være vanskelig og støy kompliserer oppfattelse av lydsignaler. De viktigste virkemidlene for å bedre lydforholdene er; romutforming, akustisk regulering, redusert bakgrunnsstøy og lydog taleoverføringsutstyr. Mennesker med forståelseshandikap/hukommelsessvikt har behov for omgivelser som er enkle å oppfatte og har en gjenkjennelig utforming. Informasjon kan for eksempel gis med symboler uten bruk av tekst, der dette er mulig. Mange av de aktuelle tiltakene for denne gruppen kan være sammenfallende med tiltak for syns- og/eller hørselshemmede. Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriftene, medmindre byggverket eller del av dette, etter sin funksjon, er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. I Sintef byggforskseriens blad 220.312 deles kravsnivåer til tilgjengelighet i bygninger inn i tre nivåer: 1. Minimumskrav for nye bygninger 2. God tilgjengelighet 3. Svært god tilgjengelighet 3. VURDERING AV DAGENS SITUASJON Etter opplysningene vi har fått fra kommunen, er det i dag rundt 18 mannlige og rundt 36 kvinnelige ansatte. I tillegg bruker publikum bygningen når de har kontakt med Tjenestetorvet, saksbehandlere og politikere. Det foregår også noe møtevirksomhet i bygningen. Ved befaring av rådhuset, kommer det tydelig frem at det er en del barrierer og hindre som gjør bygget mindre tilgjengelig: Heisen er ikke universelt utformet; døren slår igjen for raskt, lysåpning er for smal, bryterpanel ikke tilpasset. Bredden og «logistikk» på døråpninger, hovedinngang mot nord, er ikke tilfredsstillende. Terskler i en del av de nyere dørene De fleste dørene har smalere lysåpning enn de forskriftsmessige 900 mm. En del av disse har heller ikke fritt sidefelt ihht TEK10 Det finnes ikke universelt utformet toalett for publikum og ansatte. Garderobene for ansatte er ikke tilgjengelig eller universelt utformet Håndløper i to ulike høyder i trapp mangler Det mangler ledelinjer i korridorgulv og endringsvarsling ved trapp og andre steder Det er underdekning på antall toaletter i forhold til anbefalinger fra Sintef byggforsk
universell utforming 4 av 5 4. FORSLAG TIL TILTAK Etter befaring og registrering, foreslår vi flere tiltak. Disse vil sammen føre til at rådhuset, så langt det er mulig og utfra byggets forutsetninger, nærmer seg å være universelt utformet. De vedlagte plantegningene viser en del av tiltakene. I tillegg kommer de tiltak som er ramset opp nedenfor. Heisen må byttes ut, den må være universelt utformet. Dette, sammen med utskifting av inngangsdørene mot nord samt dører mellom trapperom og kontorlokalene, vil i stor grad bidra til å gjøre alle etasjene og funksjonene i bygget tilgjengelig. I tillegg må det monteres doble håndløpere på begge sider i trapp i ulike høyder. Disse kan monteres på eksisterende toppbord. Intervall på renhold og rens av ventilasjonsanlegg (miljøhemming) må utføres regelmessig i hele bygningen. 4.1 U etasje: Nytt UU-toalett for publikum og ansatte Flere og bedre lydisolerte toaletter til ansatte og publikum Ombygging av garderober til universelt utformet for ansatte Bytte av dører og fjerning av terskler Ledelinjer og varsler i belegg. Kontrastmarkering trappetrinn og taktile varselfelt Kontrastfarger rundt dører 4.2 1etasje: Bytte av dører og fjerning av terskler Ledelinjer og varsler i belegg Kontrastmarkering trappetrinn og taktile varselfelt Kontrastfarger rundt dører 4.3 2etasje: Bytte av dører og fjerning av terskler Ledelinjer og varsler i belegg Kontrastmarkering trappetrinn og taktile varselfelt Kontrastfarger rundt dører 4.4 Forklaring på dimensjonering av toalett/garderobe ansatte Tabell 22 Anbefalt utstyrsmengde for arbeidsbygninger Maks antall Kvinner Menn arbeidstakere Antall Antall Antall Antall Antall på arbeid klosetter servanter klosetter urinaler servanter samtidig 1 5 1 1 1 1 1 6 15 2 2 1 1 1 16 30 3 3 2 1 2 31 45 4 4 2 2 2 46 60 5 5 3 2 3 61 75 6 6 3 3 3 76 90 7 7 4 3 4 91 100 8 8 4 4 4 >100 Som for 100 kvinner pluss ett klosett og én servant for hver 25 flere enn 100 Som for 100 menn pluss ett klosett, ett urinal og én servant for hver 50 flere enn 100 Fra byggforskserien, blad 379.201Toaletter for ansatte og publikum
universell utforming 5 av 5 5. OPPSUMMERING 3 a. Aktivitets- og rapporteringsplikt Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Rådhuset i Mandal vil, med de foreslåtte tiltakene, fremstå som et bygg som er universelt utformet, i langt større grad enn slik det fungerer i dag. Noen av løsningene innfrir ikke kravene til universell utforming, men de ligger på et nivå som er svært nærme tilgjengelig utformet og i relativt stor grad universelt utformet. Om de foreslåtte endringene får uforholdsmessige store kostnader for kommunen, vil det være mulig å gjøre utbedringene i flere byggetrinn og etter en prioriteringsliste. De foreslåtte tiltakene for hele bygget må, komme først, som; heis og håndløpere i trapp. Hovedinngangsdører mot nord og ledelinjer og varselfelt er også viktig. Når det gjelder bytte av dører og fjerning av terskler kan dette utsettes på noen av kontorene Om ønskelig. 6. KALKYLE 6.1 Sammendrag KR 1. Rigg og drift 347 000 2. Bygningsmessig 1 623 000 3. VVS-tekniske inst 260 000 4. Elektro 0 6. Heis 500 000 Sum 2 730 000 7. Planlegging.adm 360 000 Sum 3 090 000 8. Margin reserve 450 000 Sum prosjektkostnader eks. mva 3 540 000 Se eget vedlegg med detaljert kalkyle
universell utforming 1-1 VEDLEGG 1 PLANTEGNINGER