Mai, 2014 Kampanjens ressursdokument fullt av faktastoff Vi har utarbeidet et dokument som samler bakgrunnsinformasjon og faktastoff som er relevant for oss som jobber med å fremme budskapet om edru båtføring. Dette dokumentet er sentralt i pressearbeidet for Klar for sjøen. Derfor er det ikke ønskelig at dokumentet distribueres eksternt, dvs. til andre enn de som er involverte parter i kampanjen. Bruk gjerne enkeltelementer i pressesaker du har i løpet av sommeren. Hold gjerne kontakten med sekretariatet AV-OG-TIL på avogtil@avogtil.no eller 23 21 45 30. Statistikkene er oppdaterte med 2013-tall, eller med de siste tilgjengelige årstall. Sentrale temaer du finner mer om i ressursdokumentet: Det er mer liberale holdninger til promillekjøring på sjøen, enn på veien. 87,5 prosent mener man bør la være å drikke alkohol når man skal føre båt, mot 98 prosent når man skal kjøre bil. Stadig oftere trenger båtførere assistanse. De siste ti årene har Hovedredningssentralene i Sør-Norge og Nord-Norge fått over 77 prosent flere meldinger om hendelser til sjøs.(det gjøres oppmerksom på Hovedredningssentralen Nord-Norge har lagt om sitt statistikkgrunnlag, og antall meldte hendelser i regionen kan være høyere enn tidligere) Av 8 766 kontrollerte båtførere i fjor, ble 168 anmeldt for å føre båt i ruspåvirket tilstand. Andelen kontrollerte med påvist promille gikk noe opp i fht. året før. De fleste dødsulykker på sjøen skjer innaskjærs i sommerhalvåret, med motorbåt. 34 personer omkom i forbindelse med bruk av fritidsbåt i 2013, 31 av disse var menn. Gode uttalelser om edru båtføring til standsbruk eller med journalist Å være klar for sjøen er å være klar i hodet. Det blir enda vanskeligere å legge til om du har drukket alkohol. Faller du i vannet med promille mister du kroppsvarme raskere enn normalt og faren for drukning øker. Vent derfor med ankerdrammen til du er fornøyd og fortøyd. Bølger og vind er en utfordring for balanse og styreevne. Ikke gjør det enda verre for deg selv ved å drikke alkohol vær klar i hodet. Nesten alle er mot promillekjøring på veien, mens langt færre har den samme holdningen til båtføring. For mange dør på sjøen som følge av promille vis alkovett også i båt. Klar for sjøen er et samarbeid mellom de viktigste aktørene som engasjerer seg for fritidsbåtlivets sikkerhet. Langs hele kysten møter du kampanjepartnere fra: Kongelig Norsk Båtforbund, Kongelig Norsk Seilforening, Norges Seilforbund, Sjøfartsdirektoratets Vis sjøvett, politiet, Kystvakten, Kystverket, AV-OG-TIL, Røde Kors, Redningsselskapet, Oslofjorden båteierunion og NORBOAT. Silje Kristin Noer Johansen, Prosjektleder for Klar for sjøen, 2014
Klar for sjøen Ressursdokument 2014 1
INNLEDNING... 3 1 BRUK AV RESSURSDOKUMENT TIL KLAR FOR SJØEN... 3 2 BÅTPARKEN, BÅTKUNNSKAP OG SIKKERHET... 4 3 OM FRITIDSBÅTER OG ULYKKER... 8 3.1 BÅTULYKKER, OMKOMNE OG ALKOHOLSTATUS... 8 3.2 HVEM OMKOMMER FRA FRITIDSBÅT, OG HVORDAN?... 9 3.2.1 KJØNN OG ALDER... 9 3.2.2 NÅR OG HVOR SKJER ULYKKENE?... 10 3.2.3 HVORDAN SKJER ULYKKENE?... 11 4 DRUKNING DER BÅT IKKE INNGÅR... 15 5 ALKOHOLENS VIRKNINGER PÅ KROPPEN... 16 6 SESONGVARIASJONER I NORDMENNS ALKOHOLFORBRUK... 17 7 HOLDNINGER OG ALKOHOLBRUK... 19 7.1 HOLDNINGER... 19 7.2 FAKTISK ALKOHOLBRUK PÅ SJØEN... 22 8 LOVREGULERING... 24 8.1 ALKOHOLBRUK PÅ SJØEN... 24 8.2 BÅTFØRERBEVIS... 25 9 BÅTFØRERKUNNSKAPER... 27 9.1 SJØVETTREGLENE... 27 9.2 OPPSUMMERING AV ENKELTE TALL OG FAKTA OM ALKOHOL, BÅT OG BADELIV... 28 9.3 GODE RÅD... 29 2
Innledning 1 Bruk av ressursdokument til Klar for sjøen Dette ressursdokumentet er sentralt i pressearbeidet i Klar for sjøen. Derfor er det ikke ønskelig at dokumentet distribueres eksternt, det vil si til andre enn de som er involverte parter i kampanjen, så lenge pressearbeidet pågår. Statistikk og ulike deler av dette dokumentet vil bli sendt sammen med pressemeldinger til utvalgte redaksjoner i løpet av kampanjen. Dersom saken og faktainformasjonen er kommet ut tidligere, kan deler av pressedekningen utebli. For å nå ut til flest mulig, er det viktig med presseoppslag for å få oppmerksomhet om kampanjen. Det er laget en plan på nyhetssaker. Vi skal ha redaksjonelle saker på i de viktigste båtmagasinene i løpet av kampanjen. I tillegg vil vi forsøke å få omtale i ukeblader og magasinflater hvor vi spesielt når ut til målgruppen. Vi vil bestrebe oss på å få gode presseoppslag i nasjonale media både i forkant av, og i løpet av Klar for sjøen-kampanjen. Enkeltsaker med gode historier fra virkeligheten vil gjøre det enklere for Klar for sjøen å bli profilert. Hvis det finnes gode eksempler på dette er det bare å ta kontakt med oss. I forbindelse med de lokale arrangementene langs kysten i løpet av kampanjeperioden vil vi få på enkelte saker med lokal tilnærming der vi har lokale samarbeidsaktører (Politiet, Redningsselskapet, båtforeninger, kommuner eller andre). Presseplanen kan bli endret underveis avhengig av gjennomslag i redaksjoner og medieutviklingen i saken samt mediesituasjonen generelt, dette er en dynamisk prosess. Pressemeldingene på sakene blir sendt ut av AV-OG-TIL, men det er svært ønskelig at samarbeidsaktørene kan bidra i pressemeldinger med faktainformasjon eller uttalelser. Det er hensiktsmessig med så god koordinering av presseutspill som mulig. Når samarbeidsaktørene har egne presseplaner og -saker, er det fordelaktig at alle holder hverandre orientert om planlagte presseutspill og andre henvendelser fra pressen. De involverte samarbeidspartene får ressursdokumentet til bruk som bakgrunnsinformasjon ved pressehenvendelser, i forbindelse med pressemeldinger og pressesaker vi sender ut. Målet er å ha et jevnt fokus på saken store deler av sommeren. Vi ser frem til mange gode presseoppslag i løpet av kampanjen! 3
Bak Klar for sjøen 2014 står et bredt samarbeid mellom: Kongelig Norsk Båtforbund Kongelig Norsk Seilforening Norges Seilforbund Oslofjorden båteierunion NORBOAT Vis Sjøvett, Sjøfartsdirektoratet Politidirektoratet Norges Røde Kors Redningsselskapet Kystvakten Kystverket AV-OG-TIL Klar for sjøen- kampanjen har vært tilstede hvor båtfolk ferdes siden oppstarten i 2004. Sammen har kampanjepartnerne fremmet sikkerhet til sjøs gjennom å sette fokus på edru båtføring. Gjennom kampanjemodellen har vi sammen nådd ut til svært mange i målgruppen. Med en repeterende tilstedeværelse over tid oppnår vi en gjentagende effekt av budskapet, og vi kan vise til gode resultater både på kjennskap og i forhold til budskapet. Målinger fra 2013 viser at 73 prosent av de spurte la merke til debatter om temaet i pressen, dette tilsvarer over tre millioner, noe denne kampanjen er en bidragsyter til. Målinger viser at 27 prosent av de spurte la merke til brosjyrer eller annet materiell om temaet, noe som tilsvarer rett over en million. Kampanjens slagord Å være klar for sjøen er å være klar i hodet har vært med siden starten i 2004. I mars 2009 ble forståelsen av kampanjens slagord Å være klar for sjøen er å være klar i hodet testet hos voksne over 15 år, og kampanjens målgruppe båtførere. I undersøkelsen ble 1102 personer stilt åpent spørsmål om forståelsen av slagordet. 67 prosent svarte at de forbinder utsagnet med alkohol og rusmiddelbruk i sammenheng med ferdsel på og ved sjøen. Blant de som førte båt en eller flere ganger sommeren før, svarte 73 prosent at de knyttet slagordet til alkohol og rusmiddelbruk. 1 Disse resultatene er svært gode, og bekrefter at bruk av slagordet er med på å fremme kampanjens budskap om edru båtføring. 2 Båtparken, båtkunnskap og sikkerhet Det finnes ikke eksakte tall på hvor mange fritidsbåter det er i Norge i dag, men beregninger gjort i Båtlivsundersøkelsen 2012 2 anslår at det finnes 752 000 fritidsbåter i Norge. Av disse er 38,7 prosent motorbåter uten overnattingsmulighet, 23,4 prosent er motorbåter med 1 Visendi AS (mars 2009), 1102 respondenter. 2 Båtlivsundersøkelsen 2012, KNBF, NORBOAT m.fl http://www.knbf.no/docs/baatlivsundersokelsen_2012_knbf.pdf 4
overnattingsmulighet, 20,2 prosent er joller eller robåter uten motor, 10,7 prosent er kano/kajakk og 7 prosent av båtparken er seilbåter. Undersøkelsen viser at 86 prosent benyttet båten i 2011, og den ble i gjennomsnitt brukt i 34 dager. Båten blir brukt mest til dag-/ettermiddagsturer (75 prosent) og fisketurer (64 prosent), mindre til helgeturer med overnatting (19 prosent), ferieturer (17 prosent) og transport til hytte, restaurantbesøk, butikker (12 prosent). I Båtlivsundersøkelsen sier 52 prosent at de alltid bruker godkjent flyteplagg. 31 prosent sier de som oftest gjør det, mens 15 prosent sier de sjelden eller aldri bruker redningsvest. Av de som sier de alltid bruker flyteplagg er det flest med liten båt uten motor og motorbåt uten overnatting. Selv om vi ser at en stor andel av den norske befolkningen er i båt i løpet av sommerhalvåret er det likevel slik at kunnskapen om båtføring er noe begrenset. Ifølge utredningen av obligatorisk båtførerbevis, viste en undersøkelse at blant kystbefolkningen var det 83 prosent av båtførerne som kjente til vikepliktsregelen når to motorbåter møter hverandre. Dette betyr altså at så mange som hver 6. båtfører ikke kjente til denne elementære regelen. Videre var det 62 prosent som oppga at de kjente til betydningen av grønne merker/styrbord og 52 prosent som oppga at de kjente til betydningen av røde merker/babord. Ca. 60 prosent av båtførerne oppga at de hadde kunnskap om lanterneføring. Det var 41 prosent som kjente til betydningen av toppmerke (peker mot dypt vann). Beregninger utført ved Transportøkonomisk Institutt har vist at folk undervurderer risikoen ved bruk av fritidsbåt. Sjansen for å omkomme som bruker av fritidsbåt er mer enn ni ganger større enn for bilbrukere, målt som antallet drepte pr time brukt til aktiviteten. Dette er stikk i strid med folks oppfatning av risikoen. Dødsrisikoen ved bruk av fritidsbåt er også større enn som fører og passasjer på lett motorsykkel, fem ganger større enn ved luftfart og elleve ganger større enn som syklist. Av alle transport- og yrkesaktiviteter som er vurdert, er den eneste transportmetoden som medfører større dødsrisiko enn bruk av fritidsbåt, å være fører av eller passasjer på tung motorsykkel. Folk undervurderer derimot ikke risikoen ved biltrafikk, slik som de undervurderer risikoen forbundet med båttrafikk. 3 Det er de yngste som opplever størst grad av utrygghet i fritidsbåt, mens menn i 40-50-årene føler seg sikrest. 4 Som vi har sett, er det også denne gruppen som over år dominerer drukningsstatistikken. 3 Transportøkonomisk institutt (Elvik, R.; Mysen. A. B.; Vaa, T.), Trafikksikkerhetshåndboken, 2000 (revidert nettutgave 2001), http://tsh.toi.no/doc594.htm#anchor_21291-190 kap. 3.7, Risiko i vegtrafikken sammenlignet med andre aktiviteter, Tabell G.3.5: Antall drepte i ulykker, million persontimer og drepte pr 100 million persontimer for ulike aktiviteter i perioden 1988-1993. Tabellen er hentet fra Fosser, S.; Elvik, R. Dødsrisiko i vegtrafikken og i andre aktiviteter. TØI notat 1038. Oslo, Transportøkonomisk institutt, 1996. 4 Bjørnskau, Torkel, Trygghet i transport, TØI rapport 702/2004, https://www.toi.no/getfile.php/publikasjoner/t%c3%98i%20rapporter/2004/702-2004/702-2004.pdf, s 7, tabell 3.2.3 Båt. Se også Brun, W. Subjective conceptions of risk and uncertainty. Thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor Philosophiae. Department of Psychosocial Science, Faculty of Psychology, University of Bergen, Bergen, 1995. 5
Politiets kontrollvirksomhet på sjøen I perioden 2004 til 2006 lå antall reaksjoner i form av forenklet forelegg eller pågripelser etter straffeprosessloven på ca. ti prosent i forhold til antallet kontrollerte fritidsbåtførere. Politiet la i tidsrommet om polititjenesten fra en observerende tjeneste til en mer oppsøkende polititjeneste på grunn av økt fritidsbåtaktivitet, noe som resulterte i en økning fra 5 216 kontrollerte førere i 2004 til 13 921 kontrollerte førere i 2006. Det økte antallet kontrollerte båtførere førte til at forenklede forelegg økte betydelig, samtidig som det ikke ble prosentvis økning av bøtelagte båtførere. Det er høy hastighet, manglende rednings- og flyteutstyr og minstealder for fører som er de hyppigste overtredelsene. 5 Tabell 8 viser antall kontrollerte båtførere, hvor mange som ble påvist beruset (alkohol eller andre rusmidler), og hvor stor andel de berusede har utgjort. Politidirektoratet antar at den økte andelen ruspåvirkede båtførere i størst grad skyldes mer målrettet og effektivt politiarbeid på sjøen, og ikke en økt andel fyllekjørere på sjøen. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kontrollerte 5216 9911 13921 10518 11260 8343 8792 8184 8365 8766 Var ruspåvirket 62 126 210 162 181 173 144 143 129 168 Prosent kontrollerte påvist ruset 1,19 1,27 1,51 1,54 1,61 2,07 1,64 % 1,75 % 1,54 % 1,9 % Tabell 1: kilde Politidirektoratet 250 Antall tatt for kjøring i beruset tilstand 200 150 100 50 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 1: Antall båtførere tatt for beruselse av politiet perioden 2004-2013. Kilde: Politidirektoratet Arbeidsgruppen bak utredning om obligatorisk båtførerbevis har et klart inntrykk av at det blir stadig flere serveringssteder langs deler av kysten, særlig i tettbygde strøk på Sørlandet og Østlandet, som også blir oppsøkt av personer i fritidsbåter. Når serveringsstedene stenger om kvelden/natten legger fritidsbåtbrukerne ut på seilas, ikke sjeldent i kombinasjon med alkohol. 5 Utredning om obligatorisk båtførerbevis, 30. april 2007, Sjøfartsdirektoratet. http://www.sjofartsdir.no/no/regelverk2/horinger2/arkiv_-_horinger/horing - _Utredning_om_obligatorisk_batforerbevis/ 6
Selv om det ikke finnes statistikk som viser i hvor stor grad fritidsbåter benyttes om natten, mener arbeidsgruppen det er en generell økning i ulykker med fritidsbåt om natten. Etter arbeidsgruppens syn er kombinasjonen mørkekjøring (som er krevende i seg selv), alkoholinntak, tett båttrafikk (i enkelte områder), mangelfull lanterneføring og høy hastighet, en svært stor risikofare. Den positive trenden i norsk økonomi har også medført at stadig flere har gått til anskaffelse av hytte/landsted, noe som også bidrar til større trafikktetthet langs kysten. Det kan også synes som om det er mer vanlig enn tidligere å benytte fritidsbåt som transportmiddel til og fra jobb. 6 Flere hendelser som krever assistanse Stadig oftere trenger båtførere assistanse. De siste ti årene har Hovedredningssentralene i Sør- Norge og Nord-Norge fått 77 prosent flere meldinger om hendelser til sjøs. Noe av denne økningen må tilskrives en omlegging av statistikkgrunnlaget for hovedredningssentralen i Nord- Norge 7. 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Til tross for nedgang i drukningsulykker fra fritidsbåt fra 2004 til 2007, målte Hovedredningssentralen i Sør-Norge en markant økning i uhell på sjøen for samme periode 8. Størst andel av hendelsene er meldt i dekningsområdet til Hovedredningssentralen i Sør-Norge. Hendelser omfatter bl.a. brann, drukningsulykke, drivende fartøy, kollisjon, ulike nødsignaler, savnede båter osv. Noe økning i skader og forsikringsutbetalinger i 2013 Etter flere år med økning i antall innmeldte skader og forsikringsutbetalinger, gikk tallene ned i 2010. I 2010 ble det utbetalt 413,6 millioner kroner i fritidsbåtforsikring i Norge, ifølge statistikk 6 Utredning om obligatorisk båtførerbevis, 30. april 2007, Sjøfartsdirektoratet. http://www.dagbladet.no/f//rapport.pdf 7 http://www.hovedredningssentralen.no/files/statistics/hrs_2013_samlet_1032014124248.pdf 7
fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Dette er en nedgang på 8 prosent fra 2009, men en økning på 47 prosent fra 2005. Antall innmeldte skader og anslåtte erstatninger gikk ned i 2012 med en økning på 2,5 prosent fra 2012 til 2013. Antall meldte skader var i 2013 totalt 9 251. Anslåtte erstatninger var på totalt 404,5 millioner. 9 I et notat utarbeidet av Gjensidige Forsikring fremgår det at skadeomfanget på lystbåter økte vesentlig i 2007. Gjensidige antok at årsaken til økningen i 2007 i hovedsak skyldes dårlig vær og mye vind. Sekundært tror man det skyldes økt fart, større båter og flere uerfarne førere på sjøen. Tidligere informasjonssjef i Redningsselskapet, Ingvar Johnsen, har påpekt at farten og motorkraften stadig øker. Når ulykker skjer, så er det nesten gitt at det er dødelig utgang. Store motorer gir store krefter. Dermed er marginene blitt svært små, og avstanden fra ulykke til dødsulykke enda mindre enn tidligere. De enorme kreftene gjør at førere knapt har en sjanse: Smeller det, så er folk praktisk talt omkommet. 10 3 Om fritidsbåter og ulykker I 2013 omkom 34 personer i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Dette er en økning på 4 omkomne fra 2012. I det påfølgende presenteres detaljer fra Sjøfartsdirektoratets statistikk 11, og utviklingen over de siste årene. 3.1 Båtulykker, omkomne og alkoholstatus Figur 2 viser utviklingen i antall druknede fra fritidsbåt og alkoholstatus på de omkomne i perioden 2001 til 2013. Det er store mørketall når det gjelder alkoholpåvirkning i denne statistikken. Det er en varierende men stor andel av ulykker der det ikke er påvist om de forulykkede har vært påvirket av alkohol eller ikke. I 2013 ble fire stykker påvist å være alkohol/ruspåvirket, men vi har ikke tilgjengelige tall på hvor mange totalt sett som ble undersøkt. 9 FNHs skadeforsikringsstatistikk: http://fnh.no/no/hoved/statistikk/skadeforsikring/kvartalsvise-statistikkpublikasjoner/skadestatistikk-for-landbasert-forsikring/ 10 Sommeren vil kreve flere liv, NRK.no, 02.06.04, http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/3827395.html 11 Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase 8
50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Antall druknede i fbm bruk av fritidsbåt, etter alkoholstatus 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ukjent Edru Alkoholpåvirket Figur 2: Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase 3.2 Hvem omkommer fra fritidsbåt, og hvordan? 3.2.1 Kjønn og alder I 2013 omkom 31 menn, noe som utgjør 91 % av det totale antall. Antall omkomne kvinner og barn har holdt seg stabilt lavt over tid og i 2013 er det ikke registrert dødsulykker med fritidsbåt hvor barn har omkommet. Det er altså svært skjev kjønnsfordeling på omkomne viser Figur 3 og nedenstående tabeller. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Menn 20 30 27 39 42 29 23 37 32 33 30 29 31 Kvinner 0 1 2 2 4 5 2 0 2 3 3 1 3 Totalt 20 31 29 41 46 34 26 37 34 36 33 30 34 Kilde: Data hentet fra Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase Tabell 2 Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase 50 40 30 20 10 0 Antall druknede, fordelt på kjønn 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kvinner Menn Figur 3: Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase 9
Det er aldersgruppen 41 år og eldre som tradisjonelt dominerer statistikken over drukning i forbindelse med bruk av fritidsbåt. I 2013 ser vi en økning i aldersgruppen 61 år og over sammenlignet med i fjor. Tabell 3 viser at det for 2013 er gruppene 41-60 år og 61 år over som klart dominerer ulykkesstatistikken. Gjennomsnittsalderen for omkomne i fritidsbåtulykker var i 2013 55 år 12. Antall omkomne etter alder år 0-10 år 11-16 år 17-25 år 26-40 år 41-60 år 61 år og mer Annet/ ukjent Totalsum 2001 3 12 5 20 2002 3 3 15 10 31 2003 1 4 2 12 10 29 2004 2 2 4 9 14 3 7 41 2005 6 9 22 8 1 46 2006 3 8 17 6 34 2007 1 2 4 9 8 2 26 2008 4 7 13 12 1 37 2009 2 1 4 12 15 34 2010 10 9 5 4 8 36 2011 1 5 6 12 7 2 33 2012 2 3 6 8 6 5 30 2013 1 6 11 14 2 34 Totalsum 5 6 46 76 162 108 28 431 Tabell 3: Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase 3.2.2 Når og hvor skjer ulykkene? De fleste dødsulykkene med fritidsbåt skjer innenskjærs i sommerhalvåret. I 2013 skjedde de aller fleste ulykker i kystfarvann, med innenskjærs som det dominerende ulykkesstedet. Vi ser også at det skjer mange ulykker på innsjøer. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 annet/ukjent 3 1 1 8 4 Elv 4 5 3 4 3 2 8 1 7 1 Havn 7 3 6 4 2 1 0 1 2 2 Innenskjærs 19 25 15 10 22 19 8 18 14 11 Innsjø 8 9 6 4 6 2 5 4 6 7 Åpent hav 0 4 4 4 3 9 7 9 1 9 Tabell 4: Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase 12 http://www.sjofartsdir.no/pagefiles/16307/pressemelding%20fritidsb%c3%a5t%202013.pdf 10
30 Drukning fra fritidsbåt, etter sted 25 20 15 10 5 Åpent hav Innenskjærs Innsjø Elv Havn annet/ukjent 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4: Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase De fleste ulykkene skjer i fint vær, med unntak av i 2008 hvor størstedelen av ulykkene forekom i kuling (værdata kan være ukjent i et varierende antall ulykker fra år til år). En stor andel omkommer tradisjonelt på sommeren. I 2013 omkom flest på sommeren (13 personer juni, juli, august) og høsten (9 personer i september oktober) Arbeidsgruppen bak utredning om obligatorisk båtførerbevis konkluderer med at det ikke er grunn til å anta at den sesongmessige fordelingen henger sammen med båtbruk i de forskjellige årstidene. 3.2.3 Hvordan skjer ulykkene? Sjøfartsdirektoratets tall viser at de fleste omkommer i forbindelse med bruk av åpen motorbåt. Slik har det vært så langt tilbake som statistikken viser. I 2013 sto ulykker med motorbåt for nesten 60 % av alle ulykker 13. Dette er en økning sammenlignet med 2012 hvor rundt 40 prosent av ulykkene skjedde med åpen motorbåt. Antall personer som omkom i forbindelse med bruk av kano/kajakk steg kraftig i 2012 i forhold til foregående år, men gikk tilbake igjen i 2013. Dødsulykker etter båttype 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ukjent/ikke oppgitt 0 3 1 2 8 3 1 1 6 Åpen motorbåt 25 19 14 18 14 8 14 10 14 Lukket motorbåt 2 2 1 4 6 3 10 2 6 Robåt/jolle 12 4 2 5 1 12 1 3 5 Seilbåt 3 1 1 3 2 0 2 3 0 Kano/kajakk 4 2 6 5 1 9 0 11 3 Gummibåt/RIB 0 3 1 0 2 1 5 0 0 Total: 46 34 26 37 34 36 33 30 34 Tabell 5: Sjøfartsdirektoratet. Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt. 13 http://www.sjofartsdir.no/pagefiles/16307/pressemelding%20fritidsb%c3%a5t%202013.pdf 11
Figur 5: Kilde Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase Sjøfartsdirektoratets tall viser at det laveste antall omkomne i forbindelse med bruk av fritidsbåt var i 2001 (20 forulykkede), og det høyeste var i 2005 (46 forulykkede). Det var i 2013 registrert totalt 29 ulykkeshendelser med dødelig utgang, med til sammen 34 omkomne. Det gjennomsnittlige tallet for antall omkomne pr. ulykke har vært stabilt i disse årene. Det har vært flest ulykker med en til to personer i båten. Antall omkomne etter årsak til ulykken Kantring og fall over bord er de vanligste årsakene til dødsulykkene. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Grunnstøting 7 2 0 8 0 6 0 Kantring 6 5 15 12 13 0 11 Fall over bord 11 15 10 6 0 12 6 Vannfylling 2 0 1 1 6 2 1 Brann/eksplosjon 0 1 0 0 0 0 0 Kollisjon med annen båt 0 0 2 1 2 0 0 Kollisjon med objekt/gjenstand 4 0 1 1 2 0 1 Annet/ukjent 4 3 8 5 13 13 11 Totalt: 34 26 37 34 36 33 30 Tabell 6: Sjøfartsdirektoratet. Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt. 12
16 14 12 10 8 6 4 2 0 Antall omkomne etter årsak 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Grunnstøting Kantring Fall over bord Vannfylling Brann/eksplosjon Kollisjon med annen båt Kollisjon med objekt/gjenstand Figur 6: Kilde Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase Flest i fart Tidligere tall fra Sjøfartsdirektoratet viser at de fleste omkommer i situasjoner hvor båten er i fart. Da forulykkede omkom var båten: 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 i fart 26 25 29 41 23 13 30 22 23 29 20 fortøyd 4 4 7 2 3 7 0 1 0 2 2 ukjent/ikke oppgitt 1 0 5 3 8 6 7 11 13 2 8 Tabell 7: Sjøfartsdirektoratet. Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt. 35 Da forulykkede omkom var båten: 30 25 20 15 10 i fart fortøyd ukjent/ikke oppgitt 5 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 7: Kilde Sjøfartsdirektoratet, Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt. 13
Situasjoner Over årene er det under kjøring av båt og fiske fra båt at de fleste ulykkene har skjedd. I 2013 var det, i de tilfellene hvor situasjonen forut for ulykken er kjent, også fiske og kjøring som dominerte ulykkesstatistikken. Antall omkomne etter situasjon for ulykken: 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Annet/ukjent 11 6 10 10 11 7 8 20 Kjøring 14 10 21 14 15 25 5 7 Sportsutøvelse 2 0 0 0 4 0 5 1 Fiske 6 8 4 10 6 1 11 6 Fortøying 1 2 2 0 0 0 1 0 Tabell 8: Kilde Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase 30 25 Antall omkomne etter situasjon 20 15 10 5 Fortøying Fiske Kjøring Sportsutøvelse Annet/ukjent 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 8: Kilde Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase En intern arbeidsgruppe i Sjøfartsdirektoratet vurderte i 2007 14 årsaker til dødsulykker og assistansebehov med fritidsbåter. Den konkluderte med at den typiske dødsulykken har følgende karakteristikker: Det er en mann Han er rundt 50 år Han benytter jolle, robåt eller åpen motorbåt Han er alene i båten Han er innaskjærs Det er bra vær Han faller over bord Han benytter ikke flyteutstyr 14 Utredning om obligatorisk båtførerbevis, 30. april 2007, Sjøfartsdirektoratet. http://www.sjofartsdir.no/no/regelverk2/horinger2/arkiv_-_horinger/horing - _Utredning_om_obligatorisk_batforerbevis/ 14
At fritidsbåtulykker med små båter ofte får tragisk utfall kan skyldes at: Den forulykkede faller i sjøen og ikke klarer å komme seg om bord igjen Den forulykkede blir fysisk skadet i et sammenstøt Den forulykkede ikke får hjelp tilstrekkelig raskt Den forulykkede ikke har fokus på egen sikkerhet og ikke benytter flyteutstyr Den forulykkede har dårlige svømmeferdigheter Det er vanskelige klimatiske forhold, for eksempel lav vanntemperatur Den forulykkede har drukket alkohol 4 Drukning der båt ikke inngår I følge Statistisk Sentralbyrå er det en stor andel av drukningsulykkene som ikke innebærer bruk av båt (sjøtransport i grafen under). Det er flere som omkommer i forbindelse med bading, fall i sjø osv., enn i forbindelse med bruk av fritidsbåt, se Figur 9. Siden 2004 er antall druknede både med og uten sjøtransport mer enn halvert. Dette er gledelig, men i 2012 lå tallet på druknede likevel noe høyere enn i 2008 og 2010. Også hva drukning unntatt sjøtransport gjelder ser vi er skjevhet i kjønnsfordelingen som gjenspeiler den vi ser ved ulykker med fritidsbåt, jfr. Tabell 2. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Druknede menn 63 69 56 38 36 61 29 45 37 Druknede menn ved sjøtransport 38 27 19 26 11 17 18 24 13 Druknede kvinner 19 13 9 14 7 10 6 10 8 Druknede kvinner ved sjøtransport 1 0 0 1 0 1 2 2 2 Totalt 121 109 84 79 54 89 55 81 60 70 60 50 40 30 20 Druknede menn Druknede menn ved sjøtransport Druknede kvinner Druknede kvinner ved sjøtransport 10 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 9: Kilde: SSB Tabell: 03498: Dødsfall av ulykker, etter kjønn, alder og dødsårsak 15
5 Alkoholens virkninger på kroppen Alkohol setter i gang flere reaksjoner i kroppen. Mange av dem kan oppleves positivt, som at humøret stiger og at vi slapper av. Men selv små mengder alkohol gir også en følelse av at kroppen er varmere enn den egentlig er. Følelsen oppstår fordi blodkarene i huden utvider seg, og gir huden større gjennomstrømning av blod. Følgene er at varmetapet til omgivelsene blir større. 15 Er man omgitt av vann, går varmetapet fortere enn om man er omgitt av luft, man får hurtig lavere kroppstemperatur i vannet enn i en båt eller på et svaberg. Synker kroppstemperaturen med 2-3 grader, er man som regel ikke i stand til å ta vare på seg selv, alkoholpåvirket eller ikke. Etter hvert som kroppstemperaturen synker ned mot +32 C, vil man gradvis miste bevisstheten. Det som er risikoen med alkohol og bading, er at alkoholpåvirkning sterkt reduserer kroppens evne til å opprettholde kroppstemperaturen, nedkjølingstiden går raskere, og følgelig blir overlevingstiden i vann reduseres til omtrent det halve. I tillegg fører alkohol i blodet til at sentret som regulerer kroppstemperaturen ikke reagerer normalt på vanlige signaler. Dette gjør at berusede personer har lettere for å fryse i hjel enn personer som ikke er påvirket av rusmidler. 16 Forskere ved fmri-gruppen ved Psykologisk fakultet og Haukeland universitetssykehus har funnet ut at viktige områder i hjernen i større grad blir påvirket av et promillenivå på 0,8 enn hva som tidligere har vært kjent. Alkoholpåvirkningen gir nedsatt funksjon i de fremre hjernedelene som styrer impulskontroll, oppmerksomhet og reaksjonsevne. Disse områdene i hjernen er viktige når bil- eller båtførere skal avgjøre om det for eksempel er nødvendig å svinge unna farer eller bremse ned. Selv ved relativt lavt promillenivå på 0,8 promille, viser det seg at hjernen ikke er intakt slik som man har behov for når man skal kjøre båt eller bil. De områdene i hjernen som får redusert funksjon ved påvirkning av alkohol, vil begrense båtførerens evne til å ta avgjørelser som kan være utslagsgivende når man ferdes med høy fart på havet, sier forskerne. 17 Alkoholpåvirkning gir også nedsatt reaksjonsevne og reduserer evnen til å tenke klart og fornuftig. For å kunne vurdere en situasjon korrekt er det viktig å holde seg edru. For eksempel er det vanskelig å bedømme avstand i vann i edru tilstand, og det blir ikke enklere hvis man er alkoholpåvirket. Man vet at berusede personer og personer i bakrus har stor tendens til å drukne selv ved korte svømmedistanser, noe som skyldes kombinasjon av dårlig dømmekraft og stort varmetap. 18 Alkohol kan være medvirkende til at ulykker skjer, i tillegg kan alkoholpåvirkning også føre til at utfallet av en ulykke kan bli alvorligere enn om de involverte hadde vært edru. Undersøkelser arbeidsgruppen for utredning av sikkerhet ved bruk av fritidsbåt har gjort, viser at de fleste som 15 Sjøfartsdirektoratet, Mennesket og vannet. Temahefte 1, 2002. http://www.sjovett.no/temaheftene/temahefte1.pdf 16 Sjøfartsdirektoratet, Mennesket og vannet. Temahefte 1, 2002. http://www.sjovett.no/temaheftene/temahefte1.pdf 17 Ikke intakt hjerne ved 0,8 promille, Haukeland universitetssykehus 2008. http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=40268 18 Sjøfartsdirektoratet, Mennesket og vannet. Temahefte 1, 2002. http://www.sjovett.no/temaheftene/temahefte1.pdf 16
omkommer fra fritidsbåt med promille, ikke bruker flyteutstyr. 19 Det synes som at alkoholpåvirkning henger sammen med et avslappet forhold til andre faktorer som har betydning for sikkerheten, heter det i rapporten. Det kan også være risikofylt å stupe ut i vannet for å kjøle seg ned på varme sommerdager hvis man har drukket alkohol. Drukning kan forekomme selv når offeret har drukket litt alkohol, men ikke så mye at man vil kalle det noen tydelig beruselse Årsaken til slike drukninger er antakelig stor forskjell mellom hudens overflatetemperatur og vanntemperatur. Denne temperaturforskjellen fører til at man får et behov for å trekke pusten fort, og lungene fylles dermed med vann før man kommer opp igjen. Det er også en opplagt risiko å drikke alkohol når man passer på andre som bader. I slike situasjoner kreves det at man har både reaksjonsevne og oppmerksomhetsevne på topp. Varme soldager i seg selv kan føre til at en blir sløvere, da trenger man å tilføre kroppen væske. Alkohol er ikke å anbefale, siden det både fører til mer dehydrering og fordi det påvirker hjernens nødvendige impulser. 6 Sesongvariasjoner i nordmenns alkoholforbruk Alkoholomsetningen i Norge har, sett under ett, hatt en jevn stigning siden andre verdenskrig. De siste 40 år har vi sett en fordobling i den registrerte omsetningen av alkohol. De siste tiårs økning kan delvis forklares med bedret økonomi og økt antall serveringssteder, i tillegg til en viss endring i befolkningens alkoholvaner. Alkoholomsetningen gikk i 2009 noe ned etter flere år med rekordomsetning. Alkoholomsetningen har de tre siste årene gått noe tilbake, men det er tendens til at det nå kan ha stabilisert seg. 19 Sjøfartsdirektoratet, Rapport om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt 2012, side 26. http://www.sjofartsdir.no/pagefiles/8967/rapport%20fritidsb%c3%a5ter.pdf 17
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det i 2013 ble omsatt totalt 25,6 millioner liter ren alkohol (antall alkoholliter). Dette fordelte seg på 11,1 millioner liter øl, 9,5 millioner liter vin, 4,5 millioner liter brennevin og 0,6 millioner liter rusbrus (alt omregnet til alkoholliter). Gjennomsnittlig drakk hver innbygger over 15 år 6,22 liter ren alkohol, tilsvarende tall for 2012 var på 6,21 liter. Vinmonopolet registrerte i 2013 en salgsøkning på 1,0 prosent sammenlignet med 2012. Den største kategorien er svakvin, noe som utgjorde nesten 83 prosent av salget dette året. Bryggeriforeningen rapporterte i 2013 et totalvolum på omkring 224 millioner solgte liter alkoholholdig øl, dette utgjør en økning på 1,37 prosent i forhold til 2012 20. Ølsalget domineres av øl i alkoholklasse D (3,75-4,75 %). Nordmenns alkoholforbruk er imidlertid ikke konstant i løpet av et år, og en rekke viktige faktorer bidrar til at folk drikker mer eller mindre. Slike faktorer er tilgjengelighet, pris og fri fra forpliktelser, for eksempel ved ferie. Vi ser av grafen at man grovt sett har tre sesonger der alkoholforbruket øker: påske, sommer og jul/nyttår. Grafen viser omsetning av alkohol, og bygger på tall fra Bryggeriforeningen og Vinmonopolet. 21 Figur 10: Statistikk publisert på www.bryggeriforeningen.no og www.vinmonopolet.no for 2013. (Alkoholholdig øl inkluderer klasse B, C, D og sterkøl, mens klasse A og vørterøl er utelatt) Figur 10 viser den totale mengde omsatt alkohol i perioden og variasjonen mellom ulike kategorier. Øl er i særklasse den mest omsatte drikken med en topp på 24,1 millioner liter solgt i juli måned og et totalt salg ca. 226,5 millioner liter. Svakvin (rød og hvit) selges jevnt over hele året (ca. 66,4 millioner liter) med en salgstopp på 8,4 millioner liter i desember. Brennevin og sterkvin har også jevne salgstall, totalt ca. 11,5 millioner liter brennevin og ca. 634 000 liter sterkvin, men med en markant sesongvariasjon med hovedtyngden opp mot jul. 20 http://www.drikkeglede.no/tall_og_fakta/?pt_radnr=1&mnd=12&aar=2013 21 Statistikk publisert på www.bryggeriforeningen.no og www.vinmonopolet.no. 18
Figur 11: Statistikk publisert på www.bryggeriforeningen.no og www.vinmonopolet.no for 2013, gjort om til prosent for å se sesongvariasjon. Et utvalg produkter. Figur 11 viser hvordan omsetning av et utvalg alkoholholdig drikke fordeler seg prosentvis gjennom året. De fleste typer har markante topper, ved påske, i sommermånedene og ved juletider. Hvitvin selger best om sommeren med opp mot 35 prosent av omsetningen i løpet av juniaugust. Grafene fanger ikke opp alt norsk forbruk av alkohol. Sesongvariasjonene ville sannsynligvis ha vært enda tydeligere dersom omsetning gjennom andre kanaler enn vinmonopolet, som tax freeomsetningen og innsmuglede varer hadde vært inkludert i statistikken. 7 Holdninger og alkoholbruk Ipsos MMI gjør jevnlig målinger på vegne av AV-OG-TIL om holdninger til alkoholbruk i bestemte situasjoner. Under presenteres tall fra undersøkelser gjennomført de siste årene. 7 676 personer over 18 år har blitt intervjuet via web-buss i siste rapport som er gjennomført fra august 2013 til mars 2014. Tallene er vektet på kjønn, alder og geografi. Vi gjør oppmerksom på at siste undersøkelse ble gjennomført på web, og at tallene derfor ikke er fullt ut sammenlignbare med tidligere gjennomførte undersøkelser. 7.1 Holdninger Oppslutningen til å avstå fra alkohol når man fører fritidsbåt har holdt seg relativt stabil de siste årene, selv om vi ser noe nedgang på siste måling. Oppslutningen ligger nå på 88 prosent. Det er også stabil oppslutning rundt å være alkoholfri når man har ansvar for andre som bader; 91 prosent i siste måling. Oppslutningen om å avstå fra alkohol når man selv bader og når man er passasjer i fritidsbåt har hatt en svak nedgang fra siste måling til henholdsvis 69 og 29 prosent oppslutning. 19
100 80 60 40 20 0 I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke alkohol? 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Når man fører fritidsbåt Når man er passasjer i fritidsbåt Når man svømmer/bader Ansvar for andre som bader, eks egne barn Figur 12: Ipsos MMI målinger gjennomført fra 2005 til 2014 spm 19 I hvilke av disse situasjoner mener du man bør avstå fra alkohol? Prosentvis oppslutning. I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke alkohol? Prosentvis oppslutning 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Når man fører fritidsbåt 86 87 88 87 90 92 92 88 Når man er passasjer i fritidsbåt 41 37 29 28 31 35 33 29 Når man svømmer/bader 73 70 69 66 70 75 74 69 Ansvar for andre som bader, eks. egne barn 88 88 87 88 91 93 93 91 Tabell 9: Ipsos MMI målinger gjennomført fra 2005 til 2014 spm 19 I hvilke av disse situasjoner mener du man bør avstå fra alkohol? Prosentvis oppslutning. I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke alkohol? Prosentvis oppslutning pr. fylke: Når man er Når man Når man er Når man passasjer fører passasjer fører i fritidsbåt fritidsbåt i fritidsbåt fritidsbåt Østfold 30 88 Rogaland 27 85 Akershus 26 88 Hordaland 30 90 Oslo 25 87 Sogn og Fjordane 36 92 Hedmark 29 92 Møre og Romsdal 27 87 Oppland 34 86 Sør-Trøndelag 33 90 Buskerud 26 87 Nord-Trøndelag 36 92 Vestfold 24 84 Nordland 35 90 Telemark 27 82 Troms 27 89 Aust-Agder 28 86 Finnmark 40 93 Vest-Agder 32 79 Tabell 10: Ipsos MMI måling høst/vinter 2013/2014, spm. 19 I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke? Prosentvis oppslutning, etter fylke. 20
Oppslutning fordelt på kjønn 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Når man kjører fritidsbåt 84 92 83 91 85 94 88 96 88 97 81 94 Når man er passasjer i fritidsbåt 22 36 22 34 23 38 29 40 26 41 21 37 Når man svømmer/bader 63 74 61 71 65 78 70 79 70 77 61 78 Ansvar for andre som bader, f.eks. egne barn 83 91 85 91 89 94 91 94 91 95 87 95 Tabell 11: Ipsos MMI målinger 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012, 2013 spm 19 I hvilke av disse situasjoner mener du man bør la være å drikke alkohol? Prosentvis oppslutning etter kjønn. Tradisjonelt står avhold i visse situasjoner sterkere hos kvinner enn hos menn. Dette gjelder også for båt- og badeliv. Siste måling oppgir 94 prosent av kvinner mot 81 prosent av menn at man bør avstå fra alkohol når man fører fritidsbåt. Størst forskjell er det i forhold til når man svømmer /bader, hvor 78 prosent av kvinnene mot 61 prosent av mennene mener i siste måling at man bør la være å drikke alkohol. Tilvarende ser man stor forskjell mellom kjønnene på holdninger til alkohol når man er passasjer i fritidsbåt, her mener 37 prosent av kvinnene at man bør avstå fra alkohol, mot kun 21 prosent av mennene. Oppslutning fordelt på aldersgrupper 60 år + 40-59 år 30-39 år Ansvar for andre som bader, eks egne barn Når man svømmer/bader Når man er passasjer i fritidsbåt Når man fører fritidsbåt 18-29 år 0 20 40 60 80 100 Figur 13: Ipsos MMI måling høst/vinter 2013/2014, spm. 19 I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke? Prosentvis oppslutning, etter alder. Ser vi på alderskategorier (figur 14 og tabell 12) har de over 60 år sterkest oppslutning om å avstå fra alkohol når det gjelder å føre båt (90 prosent), det er tilnærmet lik oppslutning til dette spørsmålet i de øvrige alderskategorier. Gruppen over 60 år har også høyest oppslutning om at man bør holde seg edru når man er passasjer i båt (36 prosent) og når man selv svømmer/bader (80 prosent). 21
I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke alkohol? Prosentvis oppslutning 18-29 år 30-39 år 40-59 år 60 år + Når man fører fritidsbåt 86 87 87 90 Når man er passasjer i fritidsbåt 21 25 29 36 Når man svømmer/bader 58 61 71 80 Ansvar for andre som bader, eks egne barn 92 90 91 91 Tabell 12: Ipsos MMI måling høst/vinter 2013/2014, spm 19 I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke? Prosentvis oppslutning, etter alder. 7.2 Faktisk alkoholbruk på sjøen En stor andel av den voksne befolkningen oppgir at de ikke drakk alkohol sist gang de førte båt eller var passasjer, se Figur 14. På sist utførte måling var det 66 prosent som oppga at de ikke drakk sist gang de selv førte fritidsbåt, og 59 prosent som oppga at de ikke drakk sist gang de var passasjer i fritidsbåt. Figur 14: Ipsos MMI måling høst/vinter 2013/2014, Hva var ditt alkoholforbruk sist gang du? Prosentvis fordeling. I tabell 13 og tabell 14 er det oppgitt nærmere hvor mange personer som faktisk drakk alkohol sist gang de førte, eller var passasjer i, fritidsbåt. Gruppen som sier de drakk alkohol sist gang de var passasjer har de siste årene stadig blitt større. Selv om det prosentvis er få som oppgir å ha drukket sist gang de førte båt selv, så utgjør dette relativt mange personer. I sum tilsvarer dette over 154 000 personer som har drukket alkohol sist gang de selv førte fritidsbåt. Når vi sammenligner målingene gjort de siste årene, ser vi at antallet som oppgir å ha drukket varier fra år til år. 22