UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både teknikk, økonomi og miljø. Våre medlemmer er energileverandører, leverandører og installatører av kjeler- og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entreprenørfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. Daglig leder: Rolf Munk Blaker Tlf.nr.: 90 98 29 48 E-post: rolf@nvf.no MEDLEMMENE I NORSKE VARME- FORHANDLERE GÅR INN I NORSK VARMETEKNISK FORENING Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter kollektivt inn som fullverdige bedriftsmedlemmer i Norsk Varmeteknisk Forening. Vi har tidligere hatt et utstrakt samarbeid med Norske Varmeforhandlere med mange felles arrangementer. SANT NVF s styre: Formann: Svein Marienborg Styremedlemmer: Jan Skjønberg Christian Brennum Morten Øren Geir Ingeborgrud Varamedlemmer: Tor Brønn Unni Ekren Medlemsblad Fyrtøyet: Redaktør: Rolf Munk Blaker Redaksjonskomité: Svein Marienborg Christian Brennum Grafisk design og ombrekking: Jentestreker AS www.jentestreker.no Norsk Varmeteknisk Forening Kjølberggt. 31 A, Tøyen, 0653 Oslo. P.B. 2843-Tøyen, 0608 Oslo. Tlf.nr: 90 98 29 48 E-post: rolf@nvf.no Faks: 22 70 83 01 Hjemmeside: www.nvf.no Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter kollektivt inn som fullverdige bedriftsmedlemmer i Norsk Varmeteknisk Forening. Vi har tidligere hatt et utstrakt samarbeid med Norske Varmeforhandlere med mange felles arrangementer. Norske Varmeforhandlere er et forbund for forhandlere, distributører og transportører av flytende brensel, som fyringsoljer, parafin, autodiesel og bensiner. De har fått føle på kroppen den betydelige nedgangen i bruk av fossile fyringsprodukter, som fyringsolje og parafin, som har skjedd i løpet av de siste 20-25 årene. Det har en stund vært klart at daglig leder i Norske Varmeforhandlere, Terje Eriksen, skulle over i pensjonistenes rekker i løpet av 2014. På et møte 23. januar 2014 med styremedlemmer i Norske Varmeforhandlere og Norsk Varmeteknisk Forening, der partene ble enige om følgende fremdriftsplan: Norske Varmeforhandlere avvikler virksomheten. Dette skal vedtas på generalforsamling 27. mars 2014 i Oslo. På denne generalforsamlingen skal daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening være til stede for å gi en presentasjon av NVF. Vedtaket om avvikling på den ordinære generalforsamlingen må bekreftes på en ekstraordinær generalforsamling i mai/juni 2014. Deretter må alle formaliteter i Brønnøysundregistrene gjennomføres. Når alle disse aktiviteter er gjennomført, og Norske Varmeforhandlere formelt er avviklet, meldes alle medlemmer kollektivt inn i Norsk Varmeteknisk Forening. Alle NVs 45 medlemmer registreres i NVFs medlems- og distribusjonsregister. De vil motta alle invitasjoner til møter, kurs og seminarer, tidsskriftet Fyrtøyet og all annen relevant medlemsinfo. NV betaler medlemsavgift i NVF for alle disse 45 medlemsbedriftene i 2015.
Norske Varmeforhandlere skal få en representant i NVFs styre. Dette vil ventelig skje på kommende generalforsamling i NVF, som vil finne sted i mars 2015. Dette er behandlet på styremøte i Norsk Varmeteknisk Forening 27. februar 2014, og et enstemmig styre har gått inn for forslaget. Vi er utrolig glad for at NVs medlemmer kommer til Norsk Varmeteknisk Forening, og vi ønsker dem alle hjertelig velkommen. Alle disse nye medlemmene vil berike vårt miljø, spesielt for biofyringsolje, som er det produktet NVs medlemmer håper vil erstatte fossile fyringsoljer. Medlemsmassen vår består etter dette av ca. 440 medlemsbedrifter, som innebærer at vi vil ha en bra «tyngde i ryggen» i all kommunikasjon med myndigheter, media og øvrige samarbeidspartnere. «TEK 15» KOMMER PÅ HØRING I NOVEMBER- DESEMBER 2014 Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) hadde utarbeidet et forslag til nye energikrav i TEK 10, som ble ferdigstilt vinteren 2014. Dette forslaget ble oversendt Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD) i mars 2014. Det er utelukkende energikravene i TEK 10, som skal endres, alle TEK 10s øvrige krav forblir uendret. DIBK har hatt som fremdriftsplan at de nye energikravene i TEK 10, populært kalt «TEK 15», skal sendes ut på høring i løpet av høsten 2014. Da vi nå er kommet til oktober 2014, kan vi jo bare håpe at høringsdokumentet «TEK 15» kommer til oss i løpet av november-desember, men vi blir ikke overrasket om det drøyer til over nyttår. KMD svarer på vår henvendelse at: «Dette er et omfattende og komplisert arbeid, som vi ønsker å gjøre skikkelig. Dette er tidkrevende, men vi kan forsikre om at vi jobber med sikte på å sende ut et forslag til nye forskrifter på høring i løpet av 2014, slik at bestemmelsene da kan fastsettes i løpet av 2015». I Norsk Varmeteknisk Forening forventer vi fortsatt at de nye energikravene i hovedsak vil bli som følger: Det vil fortsatt være tillatt å installere oljekjeler, både før og etter 2020. Kravet er at oljekjeler til boliger kun må benytte biofyringsolje, både som hoved- og spisslast. I større anlegg derimot kan man fortsatt benytte fossil fyringsolje som spisslast. Hovedlast må imidlertid være en fornybar energiressurs, som eksempelvis biofyringsolje. Fossil fyringsolje skal fases ut. I alle offentlige bygg skal all bruk av fossil fyringsolje være forbudt fra 2018. Biofyringsolje vil imidlertid være tillatt. I alle boliger (villaer, eneboliger, rekkehus, blokker og bygårder) skal all bruk av fossil fyringsolje være forbudt fra 2020. Biofyringsolje vil imidlertid være tillatt. I bygg større enn 500 m2 vil bruk av fossil fyringsolje som hovedlast være forbudt fra 2020. Fossil fyringsolje vil imidlertid være tillatt som spiss- og reservelast. Biofyringsolje vil være tillatt både som hoved- og spisslast. Vi forventer at fossil gass fortsatt vil omfattes av TEK 10. Dette innebærer at fossil gass (naturgass og propan) fortsatt kan benyttes: Inntil 40 % av behovet for varme, tappevann og ventilasjon i bygg større enn 500 m2 kan være fossil gass. Minst 60 % må være fornybare energiressurser. Inntil 60 % i bygg mindre enn 500 m2 kan være fossil gass. Minst 40 % må være fornybare energiressurser. Fossil gass skal naturlig nok også fortsatt være tillatt i alle gasskjeler i alle eksisterende bygg. På Vestlandet er det i Stavanger, Haugesund/Karmøy og Bergen bygget et rørledningsnett for naturgass til så vel private boliger som yrkesbygg. Disse gasskundene vil således få fortsette med gassfyring (med fossil gass). Vi forventer også at «TEK 15» ikke vil endre noe for bruk av fossil gass, TEK 10 fortsetter således å gjelde for naturgass og propan. 2
KLIMAOPTIMISME EN FORNYBARREVOLUSJON VIL REDDE KLIMAET NINA JENSEN ER OPTIMIST Nina Jensen, som er generalsekretær i World Wildlife Fund (WWF), skrev i sommer en omfattende kronikk i Aftenposten der hun oppga 5 gode grunner til å bli klimaoptimist. I løpet av de siste 100 årene har temperaturen økt med nesten 1 grad i globalt gjennomsnitt. Dette medfører store negative konsekvenser for vår klode: Isbreene smelter. Havene stiger, med ca. 3 mm i året. Havene blir stadig surere. Mer ekstremvær enn tidligere mange steder. Midt oppe i alt dette negative om menneskeskapte klimaendringer, så er Nina Jensen optimist, og hun mener at vi skal klare å bremse før det er for sent. Nina Jensen lister opp følgende grunner til å lytte til optimistene blant oss: Fornybar energi vokser enormt I nesten hele verden satses det på fornybare energiressurser som aldri før. Investeringer i sol- og vindkraft øker dramatisk. Særlig solenergi blir stadig billigere å produsere. Mer enn hvert fjerde eksisterende solcellepanel i verden ble installert i 2013. Innen 2020 vil 80 % av verdens befolkning leve i områder der elektrisitet fra solenergi er konkurransedyktig med elektrisitet fra andre tradisjonelle energikilder. Utviklingen går hurtigst i sør. Her mangler minst 1,3 milliarder mennesker innlagt elektrisitet i sine boliger. Her trengs solcellepaneler på tak, ikke store kraftverk drevet med kull, olje eller gass. Indias nye statsminister, Narendra Modi, uttalte nylig at landet skal investere så mye i solenergi de neste 5 årene at «hvert eneste hjem skal ha minst en lyspære». 400 millioner indere mangler elektrisitet i dag, men snart kan de lade mobiltelefoner og ta et langt skritt nærmere en moderne økonomi. Solcellepaneler har virkelig gjort sitt inntog i de rikere landene også. Kina har utviklet seg til å bli verdens største marked for solcellepaneler. Storbritannia og Tyskland er Europas ledende solcellenasjoner, og i Danmark er elektrisitet fra vind nå billigere enn fra kull. Og i USA er det flere ladestasjoner for elbiler enn det er filialer av Starbucks eller McDonalds. Det kommer til å gå fortere Den betydelige veksten innen fornybare energiressurser ligner den utviklingen vi har sett når det gjelder datautstyr og mobiltelefoner. Teknologien blir billigere og mer fleksibel år for år. Dette betyr store forandringer på energimarkedene. Stadig flere forbrukere blir også produsenter av energi, med egne solcellepaneler og øvrige mindre produksjonsanlegg. Snart kan vanlige folk eie både elbilen og strømmen, som lader den. Store penger har begynt å flytte på seg Investeringer innen fornybare energiressurser på verdensbasis ble mer enn femdoblet fra 2004 til 2012. I samme periode har bruk av fornybar energi blitt betydelig mer effektiv, slik at vi får mer igjen for hver investert dollar. Folks sparepenger har også i stor grad blitt investert i selskaper, som er engasjert i fornybar energi. Barack Obama sa følgende i en tale i juni: «Invester i det som hjelper. Trekk investeringene fra det som skader». Gode politiske nyheter President Obama har også bidratt til ny optimisme foran klimatoppmøtet i Paris i 2015. i løpet av våren 2014 skjerpet han klimapolitikken særlig overfor kullindustrien. Dette har fungert bra. 60 % av amerikanerne sier i en meningsmåling i juni 2014 at «de er tilhengere av en pris på karbonutslipp, dersom pengene går til fornybar energi». Samtidig har Kina sendt ut signaler om at utslippsveksten snart vil snu. USA og Kina er verdens utslippsnasjoner av CO2, og de har i år inngått flere mindre klimaavtaler seg imellom. Jo strengere klimapolitikk USA og Kina fører, jo større muligheter har vi for avgjørende fremskritt i Paris i 2015. Offensiv og nasjonal klimapolitikk i flest mulig land er nøkkelen til internasjonale fremganger. Da FNs Kyotoavtale ble vedtatt i 1997, hadde 66 av de viktigste utslippslandene vedtatt til sammen 47 lover med hensikt å få ned utslippene av klimagasser. Ved utgangen av 2013 hadde antallet tilsvarende lover økt til 487 i disse landene. Også i Norge jobbes det med å få til en klimalov. Det skal nå utredes muligheten for en lov, som gjør utslippsmålene for CO2 juridisk bindende. 5 av de 8 stortingspartiene har allerede sagt ja. Debatten begynner for alvor høsten 2014, med åpen høringsrunde i regi av klimaminister Tine Sundtoft. Målet er innen rekkevidde Den fornybare revolusjonen er ingen byrde. Den skaper mengder av arbeidsplasser og økonomiske muligheter, i tillegg til renere luft og mer stabilt klima. Målet er ikke bare innen 3
rekkevidde. For de aller fleste av oss kommer det til å lønne seg at vi når det. For å nå «togradersmålet» er det nødvendig med en seksdobling av investeringene innen fornybar energi på verdensbasis, fra 200 mrd. dollar til 1 200 mrd. dollar pr. år. Dette er mye, men ikke umulig. Vi kommer langt med å redusere subsidier til fossil energi, som er på ca. 500 mrd. dollar pr. år, størstedelen i fattige land. Billigere og mer tilgjengelig fornybar energi vil gjøre det lettere for landenes regjeringer å kutte fossilsubsidiene, som Marokko gjorde tidligere i år. Nina Jensen avslutter med: Det er på tide å legge pessimismen i en skuff. Det er nemlig ikke bare klimaet som forandrer seg. Vi mennesker forandrer oss, vi også, til det bedre. STRØMTIPS HVORLEDES SPARE STRØM? - ENOVA HJELPER DEG Elektrisitet utgjør en stadig økende andel av en husstands faste kostnader. Derfor er vi alle meget interesserte i å få redusert våre strømutgifter, spesielt om høsten når kulda setter inn og oppvarmingsbehovet øker. Strømforbruket er et resultat av mange små og store valg. Flere av disse valgene blir gjort nesten uten at man tenker over det. Man kan derfor oppnå betydelige energibesparelser bare ved å endre vaner. Her er de mest aktuelle måtene å få redusert strømforbruket på: Oppfølging av strømforbruket. Ved å begynne med å lese av strømmåleren regelmessig og noterer forbruket, oppnår du en oversikt over når du bruker strøm, og dette kan gjøre det lettere å gjennomføre de riktige tiltakene. For å få et best mulig korrekt tall for forbruket, bør forbruket av ved, fyringsolje og parafin tas med i summen av energiforbruket. Senk temperaturen. Oppvarmingen er den desidert viktigste og største posten i energiregnskapet. Dersom du senker innetemperaturen med en grad, reduserer du forbruket til oppvarming med ca. 5 %. Så har du det unødvendig varmt inne, reduser innetemperaturen. Isoler vannrørene. Ved å isolere vannrørene fra varmtvannsbereder til kjøkken og bad vil forbruket av elektrisitet bli redusert. Sparedusj. Forsøk å kartlegge hvor mye vann dusjen din bruker. Dette gjør du enklest ved å fylle en bøtte på 10 liter med vann ved å bruke dusjen. Bruker du 30 sekunder på å fylle bøtta på 10 liter, vil din dusj bruke 20 liter på et minutt. Det vil lønne seg å bytte til sparedusj, dersom din gamle dusj bruker mer enn 12 liter pr. minutt. Vaskemaskin og tørketrommel. Dropper du eksempelvis 3 tromlinger hver uke, kan du spare ca. 500 kwh i løpet av et år. Enova, som er et statlig foretak, arbeider for bruk av mer miljøvennlig energi i Norge, og de bistår gjerne privatpersoner med råd for å få redusert strømforbruket. Ring Enova på tlf. 800 49 003/73 19 04 30 og be om å få snakke med en rådgiver, som kan hjelpe deg med redusere strømforbruket. Send en e-post til post@enova.no med dine spørsmål. Gå inn på Enovas hjemmesider, www.enova.no, der mye informasjon om reduksjon av strømforbruk er tilgjengelig. På www.enova.no finner du også en mulighet for chatting. Her kan du «på direkten» gjennomføre en nettprat med en av Enovas kunderådgivere. 4
VELLYKKET SOLFANGERAN- LEGG I ENEBOLIG I JELØYA I Moss har ekteparet Borch/Lindberg satset på fremtidens miljøriktige energiløsninger i sin enebolig på Jeløya ved Moss. Fyrtøyet har vært i kontakt med Håkon Borch, og vi har gjennomført et intervju med ham om familiens satsinger på en fremtidsrettet bolig basert på fornybare energiressurser til det beste for miljø og økonomi. Oppvarmingen av boligen var opprinnelig basert på elektriske panelovner med et årlig forbruk av elektrisitet på 25-30 000 kwh. Håkon Borch besluttet å installere vannbåren varme med radiatorer i alle rommene. Vannet i det vannbårne systemet varmes opp ved bruk av følgende fornybare energiressurser: Vedkjel. Luft/vann varmepumpe. Solfangeranlegg. Boligen hadde opprinnelig en Panasonic luft/luft varmepumpe som tilleggsoppvarming til de elektriske panelovnene. Borch hadde imidlertid hørt om en mulig ombygging av denne luft/luft varmepumpen til en luft/vann varmepumpe, og dette ble gjort. Denne ombyggede varmepumpen gikk bra i 3 år, dog med en COP på 2, men den havarerte etter 3 års bruk. Den gikk for mye og brant seg ut. Den ble erstattet med en ny 5 kw Panasonic luft/vann varmepumpe til kr 40 000 ferdig installert. Denne nye luft/vann varmepumpa har en betydelig bedre COP. Borch har installert et solfangeranlegg på taket. Det er et av medlemmene i Norsk Varmeteknisk Forening, Håvar Bettum i Bettum Solvarme i Vestfold, som har levert anlegget. Det oppvarmede vannet fra taket går i rør ned til varmtvannstanken i kjelleren. I kjelleren er det 2 varmtvannstanker hver på 750 liter, av svensk fabrikat fra Stocksbro. I perioden april-oktober dekker solfangeranlegget på taket 100 % av behovet for varmtvann, både til varmt tappevann og oppvarming. I oktober koples luft/ vann varmepumpen på, som sammen med solfangeranlegget gir tilstrekkelig varme frem til april året etter. I de kaldeste periodene, når utetemperaturen blir kaldere enn ca. 9 minusgrader, må familien «spe på» med bruk av vedkjelen for å få tilstrekkelig høye vanntemperaturer. Dette skjer samtidig som luft/ vann varmepumpen koples ut. Men det er sjelden at det blir så kaldt på Jeløya. Vedkjelen, også levert av Bettum Solvarme, er en Orligno 200 av polsk fabrikat, på 18 kw. Den kostet kr ca. kr 30 000 ferdig installert, men den har hittil vært lite i bruk. Den utgjør imidlertid en glimrende mulighet for backup og spisslast, som sørger for at Håkon Borch alltid har tilstrekkelig varme, også i de kaldeste periodene. «Jeg må innrømme at det var litt overkill å kjøpe denne, men det gikk litt sport i det å få et anlegg, som var så godt som klimanøytralt», sier Håkon Borch. Solfangeranlegget består av 3 rammer på taket, hver på 5 m2, totalt 15 m2, som ble installert i 2011. Solfangeranlegget har kostet ca. kr 80 000 ferdig installert, men huseieren, Håkon Borch har selv utført deler av monteringen av anlegget. Han har selv logget at solfangersystemet har gitt 8 300-8 700 kwh i varmt tappevann og varme i de årene det har vært i drift. Borch hevder selv at det knapt er noe vedlikehold på solfangeranlegget, og han anslår levetiden på anlegget til over 50 år, da anlegget nesten ikke har slitasjedeler, som forventes å måtte erstattes. Så ved å legge inn tilstrekkelig antall år i de økonomiske kalkylene, så lønner investeringen seg. Slike solfangeranlegg er lite utbredt i Norge. Enova gir støtte på inntil kr 10 000 til slike solfangeranlegg, og siden ordningen trådte i kraft i 2010, har Enova mottatt ca. 1 500 søknader om støtte til solfangeranlegg, og de aller fleste har fått positivt svar. Enova har imidlertid pr. september 2014 bare utbetalt støtte til 294 boligeiere. Enova synes det er besynderlig at så få av søknadene om støtte til solfangeranlegg, har gjort bruk av støtten, men de har ikke gransket dette for å forsøke å finne årsaker. Vi tror at vi står overfor et gjennombrudd for bruk av solvarme i et vannbårent oppvarmingssystem, noe som den vellykkede varmesentralen til familien Borch på Jeløya er et glimrende eksempel på. 5
ENERGIPRISER - PELLETS ER BETYDELIG BILLIGERE ENN FOSSILE BRENSLER OG ELEK- TRISITET PR. OKTOBER 2014 BIOFYRINGSOLJE ER 9 ØRE/KWH BILLIGERE ENN FOSSIL FYRINGSOLJE Norsk Varmeteknisk Forening fortsetter å samle energipriser å regne om til øre pr. kwh for alle energibærere slik at våre medlemmer og leserne av Fyrtøyet kan sammenligne energipriser til oppvarming. For å regne om en energipris fra øre/liter eller øre/kg benyttes følgende formel: Følgende faste verdier kan benyttes: Varmeinnhold Egenvekt Virkningsgrad Fyringsolje 11,9 kwh/kg 0,845 kg/liter 90 % Biofyringsolje 11,5 kwh/kg 0,870 kg/liter 90 % Parafin 12,0 kwh/kg 0,803 kg/liter 75 % Gass (propan) 12,9 kwh/kg 0,508 kg/liter 93 % Trepellets 4,8 kwh/kg 0,650 kg/liter 87 % (kjel) og 92 % (kamin) Pr. desember 2013 gjelder følgende energipriser inkl. mva. for privatkunder i Osloområdet: Øre/liter og øre/kg inkl. mva. Trepellets 264 (bulk, ca. 6 tonn) 63,2 (bulk) Øre/kWh inkl. mva. Trepellets 281 (småsekk, 1 pall) 63,6 (småsekk. Avhentet Felleskjøpsbutikk) Fjernvarme 74,9 (enebolig, V3 pr. september 2014) Elektrisitet Gass (propan) 1 050 (ca. 1 800 kg) 87,5 Fyringsolje (fossil) 990 (ca. 3 000 liter) 109,4 Biofyringsolje 908 (ca. 1 500 liter) 100,2 Fyringsparafin 1 100 (ca. 1 000 liter) 152,2 76,5 (37,9 elpris + 38,6 nettleie) nettleie for elektrisitet i Oslo), Gudbrandsdal Energi AS (elektrisitet variabel kraftpris), Eco-1 Bioenergi AS (biofyringsolje) og Oslo Varmeservice AS (fossil fyringsolje og fossil fyringsparafin). Øre/kg Varmeinnhold x Virkningsgrad Som det fremgår av ovenstående tallmateriale, er pellets den desidert billigste energibæreren til privatkunder i Osloområdet pr. oktober 2014 med en pris på ca. 63 øre/kwh. For en pelletskjel utgjør energiprisen 63,2 øre/ kwh, som er 37,0 øre/kwh billigere enn biofyringsolje, 24,3 øre/kwh billigere enn gass og 13,3 øre/kwh billigere enn elektrisitet. Energiprisen for biofyringsolje nå 9,2 øre/kwh billigere enn for fossil fyringsolje. Varmepumper væske/vann med en COP (varmefaktor) på 2,5 har en energipris pr. oktober 2014 på 30,6 øre/ kwh inkl. mva., som er 32,6 øre/kwh lavere enn prisen på pellets levert i bulk. Tilsvarende utgjorde energiprisen for varmepumper 53,6 øre/kwh i januar 2011, 31,7 øre/kwh i desember 2011, 35,4 øre/kwh i juli 2012, 29,0 øre/kwh i oktober 2012, 33,3øre/kWh pr. desember 2012, 29,8 øre/kwh pr. mars 2013, 30,8 øre/kwh pr. juni 2013, 32,8 øre/ kwh pr. oktober 2013, 31,8 øre/kwh pr. desember 2013, 30,9 øre/kwh pr. mars 2014 og 29,0 øre/kwh pr. juni 2014. Dette er ytterligere argumenter, som underbygger den tendensen vi ser i markedet: Mer fokus på fornybare energiressurser, som varmepumper, pelletskjeler, solfangere, biofyringsolje og fjernvarme. 6
FREMTIDENS KRAFTVERK INNEN 2050 PRODUSERER HVERT HUS SIN EGEN ELEKTRISITET, LAGRER DEN OG SELGER OVERSKUDDSSTRØMMEN TIL NABOEN Økonomiprofessor Jeremy Rifkin, som er energirådgiver for EU, er hovedarkitekten bak EUs «2050 Road-Map», som skal sikre EU en konkurransedyktig lavutslippsøkonomi innen 2050. «Den tredje industrielle revolusjonen er i gang», sier Rifkin, «innen 2050 vil hvert hus produsere sin egen fornybare elektrisitet, eksempelvis fra sol-, vind- eller vannkraft og lagre den til senere eller selge overskuddsproduksjonen til naboene ved et tastetrykk på en app». Rifkin viser til Tyskland, «der er allerede over 1 million bygninger blitt omgjort til mindre, grønne kraftverk, og smarte strømnett er i ferd med å bli testet ut. Det jobbes også på spreng med å få på plass løsninger for lagring av overskuddskraften». EU ligger meget godt an til å nå målet om 20 % fornybar energi innen 2020. Tyskland har allerede kommet opp i 25 % og skal ha 35 % innen 2020. Rifkin mener verden så absolutt er moden for en helt ny energistruktur, som kan erstatte dagens gamle og forurensende sentraliserte kraftverk, ofte med lekkasjer. Tyskland har kommet lengst, men mange andre land tar problemene på alvor. Rifkin tror energiomleggingen kommer til å gå i et forrykende tempo i årene fremover, like hurtig som utbredelsen av mobiltelefoner og internett. «Nedbetalingstiden for et solcellepaneler er nå 4 år», hevder Rifkin, «og om 10 år kommer et solcellepanel til å koste det samme som en mobiltelefon i dag, og solen er jo gratis». Rifkin er også meget stolt over at Kina forbereder sin egen industrielle revolusjon basert på hans egne prinsipper. KREATIV MARKEDSFØRING AV VARMEANLEGG MED SOLENERGI Et av våre medlemmer i Norsk Varmeteknisk Forening, KL Miljøvarme, ved Kjell Langsrud, går nye veier i markedsføring av varmeanlegg. Han har laget en ny utstillingsmonter, som inneholder både en solfanger for produksjon av varmt vann og et solcellepanel for produksjon av elektrisitet. Utstillingsmonteren er mobil og kan fraktes på bilhenger, slik at den kan vises på ulike arrangementer. KL Miljøvarme viste frem varmeanlegget på «Søndre Høland Dagene» 23. og 24. august på Hemnes med stor suksess. Kjell Langsrud kan melde om stor interesse for konseptet. Både solfangeren og solcellepanelet er i «full skala», og på Hemnes i august var det nok sol slik at de besøkende ved selvsyn fikk se hvorledes disse energisystemene fungerer. Fyrtøyet ønsker KL Miljøvarme lykke til med markedsføringen av solenergi. Solcellepanelet til venstre kan vippes ut i nedkant til ønsket vinkel. Via en inverter går den produserte strømmen rett ut på nettet. Under taket av solpanelet til høyre er det et lite rom som inneholder pumpe og ekspansjonskar. Produsert varme blir pumpet ut på den utvendige radiatoren. Foto: Kjell Langsrud 7
REKORDVEKST AV KLIMAGASSER OZONLAGET LEGGER PÅ SEG. RAPPORTER MED FORSKJELLIGE KONKLUSJONER I midten av september 2014 kom det ut 2 rapporter, som har motstridende konklusjoner. Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) offentliggjorde en rapport i september 2014 der det ble konkludert med at «CO2-innholdet i atmosfæren vokser raskere enn noen gang». WMO hevder at det aldri er blitt registrert større vekst av klimagasser (CO2, metan og lystgass) i atmosfæren enn i 2013. Lederen i WMO, Michael Jarraud, hevder: «Vi vet uten tvil at klimaet endrer seg og at ekstremvær er et faktum på grunn av menneskelige aktiviteter, som bruken av fossilt brennstoff». Og han advarer med følgende konklusjon: «Vi må reversere denne trenden ved å kutte CO2-utslipp og andre klimagasser over hele verden. Vi har ingen tid å miste». Jarraud avslutter med: «karbondioksid forblir i atmosfæren i mange hundre år og i havet enda lenger. CO2-utslipp som har skjedd og som vil skje i fremtiden, vil ha oppbyggende effekt på både global oppvarming og havforsurning». En ny FN-rapport fra september 2014 konkluderer med følgende: «Ozonlaget legger på seg. Ozonlaget viser for første gang tegn til å bli tykkere, etter mange år med avtagende uttynning. Ozonlaget over Antarktis har også sluttet å vokse, men det vil ta 10 år før det begynner å krympe». Hvert år fra 1990 kom det meldinger om rekordlave nivåmålinger av ozonlaget i stratosfæren, over hele den nordlige halvkule. Ozonlaget kan populært betraktes som jordens solbrille, og det befinner seg 15-30 km oppe i stratosfæren. Når ozonlaget blir tynnere, øker solens skadelige UVB-stråler (ultrafiolette stråler), noe som kan bli dramatisk for både planter, dyr og mennesker. Hva er så årsaken til at slike seriøse organisasjoner kommer til konklusjoner med «litt sprik»? Dette er ingen eksakt vitenskap, og det trenger ikke være noe feil med konklusjonene i disse rapportene. Eksempelvis kan tykkelsen på ozonlaget variere i betydelig grad fra dag til dag, faktisk med inntil 30-50 %. Men uansett, så er 95 % av verdens vitenskapsmenn enige i at de oppståtte klimaproblemene er menneskeskapt, og at det er økte utslipp av klimagasser, spesielt CO2, som er den viktigste årsaken til problemene. Så fortsatt må vi ha fokus på en massiv overgang fra fossile brensler til fornybare energiressurser i alle land, også Norge. SVERIGE SATSER PÅ BØLGEKRAFTVERK Det svenske selskapet Fortum satser hardt på bølgekraftverk. Norske Statkraft har derimot konkludert med at bølger ikke vil spille noen særlig rolle til dekning av Norges energibehov. På den svenske vestkysten, like utenfor Smøgen, er Fortum sammen med teknologiselskapet Seabased Industry i ferd med å bygge et bølgekraftverk. Nå er 10 generatorer ferdig installert, men når bølgekraftparken etter planen står ferdig i 2016, skal den ha hele 340 turbiner i drift ute i havet. Dette bølgekraftverket blir det største på verdensbasis, og også det første i kommersiell drift. Seabased Industry har utviklet et eget konsept, der et aggregat er plassert på havbunnen og er forbundet med flytebøyer på overflaten. Bøyene er det eneste, som blir synlig der de «dupper» i vannskorpen og fanger opp bølgenes bevegelsesenergi, som ledes ned til aggregatet. Alle aggregatene er koplet sammen, og bølgekraften omdannes til elektrisk energi, som sendes gjennom en sjøkabel på 10 km direkte inn i el nettet på land. Seabased Industry har, som de første innen bølgekraft, lagt vekt på å ha alle viktige komponenter på havbunnen. Dette innebærer at anlegget produserer noe mindre energi når bølgene er som høyest, men anlegget er mer robust og tåler mer. Dette anlegget tåler store utfordringer som «hundreårsbølgen» og påkjenninger fra sterke havstrømmer. Allerede i første fase kommer dette bølgekraftverket til å levere elektrisitet tilsvarende behovet til ca. 800 husholdninger (ekskl. oppvarming). Fullt utbygget blir effekten på totalt 10 MW. Til sammenligning er makseffekt for Oslo Kommune ca. 2 000 MW. Statkraft mener imidlertid at med dagens elektrisitetspriser er det ikke lønnsomt å investere i bølgekraft på kommersiell basis. Statkraft satser mer på vannkraft og vindkraft. 8
VVS-DAGENE 2014 Oppvarmingsmarkedene er i endring. Fossile fyringsoljer skal fases ut, som hovedlast i alle offentlige bygg innen 2018 og til boliger innen 2020. Elektrisitet til oppvarming skal likeledes unngås. Dette innebærer at fornybare energiressurser kommer mer i fokus enn noen gang tidligere. Dette er grunnen til at interessen om VVS-Dagene 2014 er større enn i 2012 og 2010. 208 utstillere med totalt 7 347 m2 har bestilt stand på Varemessen i Lillestrøm i tiden onsdag 22. fredag 24. oktober 2014. Dette er viktige nyheter for VVS-Dagene 2014. Samtidig har Skarland Press AS opplevd et betydelig antall forhåndsregistrerte besøkende, så det er helt tydelig at norske rørleggere, fyringsteknikere og varmeinstallatører ser nødvendigheten av å holde seg oppdatert innen «det siste nye» innen fremtidens oppvarmingssystemer. Det forventes over 12 000 besøkende i de 3 dagene VVS-Dagene 2014 arrangeres. Vi oppfordrer alle våre NVF-medlemmer om å komme til Lillestrøm og bruke tid på VVS-Dagene. Besøk oss på stand D05-24. Stadig flere leverandører blir klar over at fremtidens varmeløsninger baseres på vannbåren varme og fornybare energiressurser. Aldri tidligere har så mange leverandører av varmepumper, biokjeler, solfangere og akkumulatortanker bestilt stand på VVS-Dagene. Ingeniørfirma PAUL SCHWARTZ A/S etablert i 1961, er et spesialfirma i olje- og gassfyring og en ledende leverandør av olje- og gassbrennere i Norge. I mer enn 45 år har vi representert den meget anerkjente tyske MAX WEISHAUPT GMBH som med sin store forsknings- og utviklingsavdeling ligger helt i teten med fremtidsrettede løsninger for å redusere utslipp til det ytre miljø. Vi representerer også firma MAILE + GRAMMER GMBH som produserer prefabrikerte samlestokker/fordelere for varme, kjøle- og oljeanlegg og oljepumpeaggregater fra hp-technik GmbH. For snarest mulig tiltredelse søkes: SERVICETEKNIKER OLJE- OG GASSFYRING Stillingen er personlig utfordrende og vil gi faglig utvikling innenfor det mest moderne i olje- og gassfyring. Arbeidsoppgaver: Mekanisk og elektrisk/elektromekanisk arbeid. Kontroll og ettersyn av olje-, gass- og kombinasjonsbrennere. Kontroll og ettersyn av olje- og gasstilførsel. Montasje, igangkjøring og innregulering på nye anlegg. Oppfølging av egne kunder. Arbeidet foregår ute hos våre kunder, reising må derfor påregnes. Kvalifikasjoner: Forbrenningsteknisk erfaring er svært ønskelig. Du er tekniker med mekanisk og/eller elektroteknisk bakgrunn med relevant erfaring mot ovennevnte arbeidsoppgaver. Du jobber selvstendig, er fleksibel og med stå-på-vilje. Gode norskkunnskaper muntlig og skriftlig er avgjørende. Det er ønskelig at du bor innenfor 1 times bilavstand fra Oslo. Vi tilbyr: En spennende jobb i et hektisk miljø. Gode utviklingsmuligheter. Gode lønnsbetingelser for rett kandidat. Meget gode forsikrings- og pensjonsordninger. Hyggelig miljø blant dyktige kollegaer. Søknad med CV sendes snarest til: kari.haider@pschwartz.no Ingeniørfirma PAUL SCHWARTZ A/S Postboks 194 Røa 0702 Oslo www.schwartz.as 9
Nytt fra EO-ordningen SERVICEPORTALEN ENERGIVURDERING AV VARMEANLEGG (EVVA) EO-Ordningens nyvinning «Serviceportalen EnergiVurdering av VarmeAnlegg (EVVA)» er nå ferdig utviklet av Mentor Energi AS. Alle opplysninger fra servicerapporten er lagt inn på en fornuftig måte. Serviceportalen er nå klar for både PC og leserbrett. Hele opplegget er blitt presentert på flere møter for EO-godkjente fyringsteknikere senest på møte på Thon Hotel Oslo Airport onsdag 3. september 2014, der Arne Palm presenterte Serviceportalen/EVVA på skjerm, og alle deltakerne var meget godt fornøyd med opplegget. Arne Palm gikk også gjennom prisene for å være med på det nye systemet, som ser ut til å bli: Lisens pr. år og bruker Kr 1 500 Bruker er definert til den signatur, som kommer på rapportene, som ansvarlig for målinger og beregninger. Kostnader for rapporter for kjeler over 100 kw: Energivurdering av kjeler. EO-service inkl. arkiv, statistikk og varsel. Kostnader pr. rapport for kjeler under 100 kw: Energivurderinger av kjeler. EO-service inkl. arkiv, statistikk og varsel. Kr 1 000 pr. anlegg. Kr 200 pr stk. Kr 200 pr. anlegg. Kr 0 pr. stk. Prisene inkluderer full tilgang til systemet med rapporter, databaser, økonomiberegninger og pristabeller. I tillegg vil man få tilgang til nyhetssider og Energiforum EO-Ordningens egen side for utveksling av erfaringer. Byggeiere kan legge inn byggtekniske data, historisk energibruk og driftstider direkte i databasen sammen med opplysninger om eksisterende dokumentasjon, som myndighetene krever. Dette vil forenkle energivurdering av varmeanlegg i betydelig grad. Ønskes bistand til beregninger, forprosjekter, etc., faktureres dette etter avtale, normalt etter medgått tid. Det vurderes om det skal opprettes en servicetelefon for dette formålet. For konkrete prosjekter gis det fast pris. Markedsføringen av Serviceportalen EVVA skal begynne i løpet av høsten 2014. Så gled dere, alle EO-godkjente fyringsteknikere, Serviceportalen vil gjøre hverdagen betydelig enklere for dere alle. 10
EO-KURS I UKE 44 MANDAG 27. FREDAG 31. OKTOBER 2014. I Energimerkeordningen heter det at alle kjeler for fossilt brensel skal ha en periodisk energivurdering. For oljekjeler mellom 20 og 100 kw, samt gasskjeler, skal det utføres en energivurdering hvert 4. år. For oljekjeler større enn 100 kw skal energivurderingen utføres hvert 2. år. I praksis innebærer dette at det at det i gjennomsnitt skal utføres ca. 30 000 energivurderinger årlig av personer med fyrteknisk kompetanse. NVE beskriver i forskriften at «personer med gyldig EO-sertifikat har fyrteknisk kompetanse». Det er altså nå viktigere enn noensinne med gyldig EO-sertifikat. EO-Ordningen vil derfor arrangere et kurs for å bli EO-godkjent fyringstekniker i juni 2014: Mandag 27. fredag 31. oktober 2014 (uke 44) Kurset begynner på mandag 27. oktober kl 09:00 og avsluttes fredag 31. oktober kl 15:45. Kurset finner sted på Økern: Kuben Yrkesarena Kabelgt. 10-12 0580 Oslo Prisen for kurset er kr 9 700 pr. deltaker, som dekker kurs, kursmateriell, lunsjer og kaffe/te/frukt/kake i pauser. Alle, som fullfører kurset med bestått eksamen til slutt, og har jobbet med varmesentraler/oljekjeler i minst 2 år, vil motta et EO-sertifikat for fyringsteknikere med bilde. Dette EO-sertifikatet er gyldig i 5 år. Kursleder er Arne Palm i Mentor Energi AS. Det blir stadig en økende etterspørsel etter å gjennomføre kontroller og energivurderinger av kjelanlegg, som medfører mer arbeid og oppgaver vår våre EO-godkjente fyringsteknikere. For dem, som trenger hotell, anbefales: Quality Hotel 33 Østre Aker vei 33 0581 Oslo Tlf: 23 19 33 33 som befinner seg i gangavstand fra Kuben Yrkesarena (4 minutter). MELD DERE PÅ EO-KURS I DAG! 11