ALVDAL KOMMUNE Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: 10.04.2014 Tid: Rett etter møte i FUP Orientering - skoleutviklingsprosjektet MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 23/14 14/93 TURISTINFORMASJON I ALVDAL 2014 - SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE 24/14 14/176 SØKNAD OM KOMMUNAL OVERTAKELSE AV GATEBELYSNING I STEIVANGLIA 25/14 13/828 FRADELING AV BOLIG M/TOMT GID 4/38 - NORDSETH, ALVDAL KOMMUNE SØKER: MAREN SOLVANG JOHNSEN Alvdal, den 04.04.2014 Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf. 62 48 90 00. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles.
Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: SP tirsdag 8. april kl. 19.30 Kommunestyresalen V tirsdag 8. april kl. 19.30 Kammerset AP onsdag 9. april kl. 19.00 Kommunestyresalen Krf onsdag 9. april kl. 19.00 Kammerset Frp onsdag 9. april kl. 17.30 Kammerset
Sak 23/14 Møtebok for Formannskapet Sak 23/14 TURISTINFORMASJON I ALVDAL 2014 - SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 14/93-003 Saksbehandler: Bente Linjordet Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 23/14 Formannskapet 10.04.2014 Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Søknad om økonomisk støtte Turistinformasjon i Alvdal 2014 Særutskrift fra kommunestyret sak 15/14 Vedtekter og retningslinjer for kommunens næringsfond. Andre dokumenter i saken: 21.01.2014 TURISTINFORMASJON I ALVDAL 2014 - SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE 05.02.2014 FORELØPIG SVAR - TURISTINFORMASJON I ALVDAL 2014 - SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE Melding om vedtak sendes til Aukrustsenteret AS v/ Ellen A. N. Engh, 2560 Alvdal Destinasjon Røros v/linda Ramberg, Pb 123, 7361 Røros Saksopplysninger: Aukrustsenteret AS søker Alvdal kommune om kr. 25.000 til drift av turistinformasjonen for Alvdal for 2014. Aukrustsenteret har gode forutsetninger for å gjøre jobben, skriver driftsleder Ellen A. N. Engh, men har ikke mulighet til å ta hele kostnaden med å drifte turistinformasjonen for Alvdal. Hun skriver at det legges ned betydelig innsats i opplæring av ansatte, innhenting av informasjon og tilrettelegging for turistene. Engh beskriver også arbeidsoppgavene på turistkontoret, slik som informasjon om overnatting og bespisning, hvordan finne frem til andre reisemål i regionen som f. eks Jutulhogget, Tron, Røros, Savalen, museer og seterområder. Aukrustsenteret AS hjelper dem gjerne med planlegging av turen videre, booking av overnatting, og informasjon om aktiviteter. I tillegg til de som besøker turistkontoret, tas det i mot henvendelser på telefon og e-post hele året. Det har vært et økende antall utenlandske gjester som ønsker hjelp fra turistkontoret. Turistkontoret kan betjene turister på engelsk og tysk. Bakgrunn: Aukrustsenteret har drevet turistinformasjon for Alvdal siden 2002, på vegne av og etter avtale med Alvdal aktivitet. I 2010 meddelte denne organisasjonen at de ikke lenger ønsket å Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 11
Sak 23/14 ha ansvaret for driften av turistinformasjonen i Alvdal. Fra 2005 har Alvdal aktivitet årlig godtgjort Aukrustsenteret med 25 000 kr årlig for å drifte turistinformasjonen. I samme periode har Alvdal aktivitet søkt om, og mottatt, kommunal støtte til formålet. Siden 2011 har Aukrustsenteret AS selv søkt kommunen om støtte til turistinformasjon. I 2011 ble Aukrustsenteret AS tilkjent støtte på kr. 30.000, kr. 5.000 mer enn det støtten var på tidligere år. Dette fordi det i tillegg ble søkt støtte til innkjøp av ny PC som kunne brukes som publikumsterminal. Saksvurdering: For Alvdal kommune er turistinformasjonen en viktig funksjon som vi må sørge for opprettholdes på et riktig nivå. Dette er i tråd med kommuneplan kapittel 2: «Økt satsing på reiseliv og turisme». Alvdal kommune har medlemskap i Destinasjon Røros (DR). Rådmannen har en tydelig forventning til at det samarbeides tett med DR, både med tanke på felles informasjon og profilering for hele regionen, herunder at det drives turistinformasjon om Alvdal også i andre kommuner. Kommunestyret vedtok i sak 15/14 nye vedtekter for kommunens kraft- og tiltaksfond med retningslinjer for tildeling og bruk. Hovedformålet i vedtektene er å legge til rette for videreutvikling av eksiterende næringsliv, og fremme etablering av ny næringsvirksomhet i kommunen. Vedtektene for kommunens kraftfond åpner bruk til samfunnsmessige formål samt etablering og videreutvikling av fellestiltak. Kraftfondet kan ut fra vedtektene benyttes til å støtte turistinformasjon som fellestiltak. Dersom en eksisterende bedrift eller en nyetablering ønsker å etablere turistinformasjon som en unik forretningside åpner vedtektene for kommunens tiltaksfond også for å gi støtte. Uavhengig av hvordan søknaden defineres, som fellestiltak for reiselivet i kommunen med mer, eller som en unik forretningside fra en søker så stilles samme krav til søknad og tildeling gjennom vedtatte retningslinjer. I dette ligger en søknad med en forretningsplan som viser mål og hvordan målet skal nås. Midlene skal benyttes som støtte til utvikling med mål om å bli selvfinansierende, støtte utover 3 år skal normalt ikke gis. Turistinformasjon er viktig for å yte service mot et publikum som er kunder for kommunens reiselivsaktører men også næringslivet for øvrig. Drifta av turistinformasjonen i dag virker noe ustrukturert med eierskap, mål og deltakelse. På kort sikt, for turistsesongen 2014 vil det ikke være tid for å organisere/utvikle næringslivet og turistinformasjon slik som vedtektene med tilhørende retningslinjer krever for å gi støtte. Det bør derimot være et mål å få organisert dette på en slik måte at det blir lønnsomhet i å drive turistinformasjon. På denne måten gjør seg uavhengig av en fast årlig driftsstøtte fra kommunen i den form som det nå har vært i lang tid. Næringslivet bør være en driver i dette skal en lykkes, rollen til Destinasjon Røros i forhold til dette tema må avklares og kommunen må være med som medspiller i prosessen. Målet med en turistinformasjon må være å selge lokale varer og tjenester slik at næringslivet ser seg tjent med å investere i driften. Dette vil igjen være utviklende for produktet som skal formidles og bys fram. Dette vil kreve prosess og tid. Rådmannen mener det for turistsesongen 2014 er vanskelig å få organisert en turistinformasjon som oppfyller de kravene som stilles til å søke støtte etter de nye vedtektene med retningslinjer. Søknaden far Aukrustsenteret er også utarbeidet og mottatt i god tid før nye vedtekter er vedtatt. Rådmannen mener derfor det er riktig å imøtekomme Side 4 av 11
Sak 23/14 søknaden slik den foreligger for 2014. Saldo på kommunens Kraftfond er pr. 31.12.13 kr. 3.209.541. Før sesongen 2015 vil det derimot være riktig å kreve søknad i henhold til kommunestyrets vedtak i sak 15/14. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtak i saken vil ikke ha konsekvenser for klima og miljø. Innstilling: 1. Alvdal kommune, Formannskapet, innvilger søknad om økonomisk støtte fra Aukrustsenteret AS til drift av turistinformasjonen for Alvdal for 2014 med kr. 25.000. 2. Beløpet belastes kommunens kraftfond. 3. For eventuelt søknad om støtte for 2015 vises det til kommunestyrets vedtak i sak 15/14, vedtekter og retningslinjer for bruk av kommunale næringsfond. Side 5 av 11
Sak 24/14 Møtebok for Formannskapet Sak 24/14 SØKNAD OM KOMMUNAL OVERTAKELSE AV GATEBELYSNING I STEIVANGLIA Arkiv: Q02 Arkivsaksnr.: 14/176-003 Saksbehandler: Eivind Negård Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 24/14 Formannskapet 10.04.2014 / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Andre dokumenter i saken: 17.02.2014 VEDR. DRIFT AV GATEBELYSNING 04.03.2014 FORELØPIG SVAR - VEDR. DRIFT AV GATEBELYSNING Melding om vedtak sendes til Steivanglia Vel Vel v/erland Kjeldsen 2560 ALVDAL Saksopplysninger: Steivanglia Vel Vel v/erland Kjeldsen har i brev søkt om kommunal overtakelse av gatebelysningen i grenda. Det opplyses i søknaden at det 12 lyspunkts gatelyset er satt opp på dugnad med noe økonomisk tilskudd fra kommunen. Det opplyses også om at anlegget som ble bygget i 2001 er i utmerket stand, godt vedlikehold og med nye pærer i alle lyspunktene. Saksvurdering: Retningslinjer for kommunal overtakelse av drift og vedlikehold av vegbelysning ble behandlet i kommunestyret 22.3.1990. Det ble vedtatt at kommunen, etter visse kriterier skulle overta drift og vedlikehold av gatelysanlegg bygget av kretslag, velforeninger o.l Det er blitt stilt krav om at gatelysanleggene skulle være tidsstyrt (tidsur og fotocelle), laveffektlamper og egen strømmåler. Etter dette vedtaket har det vært praksis at Alvdal kommune har overtatt drift og vedlikehold av gatelysanlegg. I tillegg er det nå innført eiendomsskatt i hele kommunen noe som også aktualiserer en overtakelse av gatebelysningen. Gatelysanlegget i Steivanglia er bygget etter kommunens krav, med egen måler, tidsstyring og lavenergipærer i armaturene. Det er oppgitt et forbruk på 4745 kwh i 2013. Det kan reduseres betydelig da velforeningen har valgt å la lyset stå på hele natten. Ved en overtakelse vil gatelysene bli tent kl 06.00 og slukket kl 24.00. Innenfor dette tidsrommet styrer fotocelle anlegget. Dette vil medføre en betydelig reduksjon i energiforbruket i forhold til dagens forbruk. Ved å overta anlegget vil det være nødvendig med en budsjettøkning på om lag kr 3500. Da det tidligere har vært kommunens praksis å ta over drift og vedlikehold av gate lys ser ikke rådmann noen grunn til å ikke videreføre dette da alle vilkår som er satt for overtakelse er oppfylt. Fremtidige Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 11
Sak 24/14 søknader om overtakelse av gatelys fra andre veilag, kretslag, velforeninger o.l må fortsatt behandles i kommunestyret. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Overtakelse av gatelysanlegget vil ikke ha noen konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Innstilling: Kommunestyret vedtar å overta drift og vedlikehold av gatebelysning i Steivanglia. Fremtidige søknader fra andre veilag, kretslag, velforeninger o.l. må avgjøres av kommunestyret i hvert enkelt tilfelle. Side 7 av 11
Sak 25/14 Møtebok for Formannskapet Sak 25/14 FRADELING AV BOLIG M/TOMT GID 4/38 - NORDSETH, ALVDAL KOMMUNE SØKER: MAREN SOLVANG JOHNSEN Arkiv: GID 4/38 Arkivsaksnr.: 13/828-007 Saksbehandler: Finn Mortensen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 25/14 Formannskapet 10.04.2014 Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Andre dokumenter i saken: 21.01.2014 FRADELING AV BOLIG M/TOMT - ORIENTERING SAKSGANG 21.01.2014 FRADELING AV BOLIG M/TOMT - NORDSETH GNR.4 BNR.38 I ALVDAL KOMMUNE SØKER: MAREN SOLVANG JOHNSEN OG LARS OLA OUSTEN JOHNSEN SAK TIL UTTALELESE 29.01.2014 UTTALELSE TIL DISPENSASJON FOR FRADELING AV BOLIG MED TOMT- NORDSETH GNR 4, BNR. 38 ALVDAL 10.03.2014 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - FRADELING 4/38 18.03.2014 UTTALELSE TIL DISPENSASJON FOR FRADELING AV BOLIG MED TOMT- NORDSETH GNR 4, BNR. 38 ALVDAL 10.10.2013 SØKNAD OM FRADELING AV BOLIG M/TOMT Melding om vedtak sendes til Maren Solvang Johnsen, 2560 ALVDAL Laras Ola Ousten Johnsen, 2560 ALVDAL Fylkesmannen i Hedmark, Postboks 4034, 2306 HAMAR Hedmark fylkeskommune, postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 HAMAR Statens vegvesen, Region øst, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER Saksopplysninger: Maren Solvang Johnsen søker om fradeling av gardstun på Nordseth, gnr. 4 bnr. 38 i Alvdal. Eiendommen Nordseth ligger øst for Glåma, på Brandvålen og er i dag del av Solvang Johnsens driftsenhet i landbruket, Søberg. Driftstunet på Søberg ligger vest for Glåma. Gardstunet på Nordseth søkes delt fra for å selges til boligformål. Kjøper av gardsbebyggelsen på tomt er Bogumil Dobrowolski, Alvdal. Den omsøkte tomta er på 3 dekar og ligger omgitt av fulldyrka jord. I følge kartet inngår det ikke dyrka eller dyrkbar jord i det omsøkte tomtearealet. Atkomsten til tunet i dag går via privat veg om lag 230 meter fra Fv-681. Driftsbygningen på tunet ble for et par år siden ødelagt av brann og er nå revet. Gjenstående bebyggelse består av Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 11
Sak 25/14 våningshus og et mindre uthus. Transport og driftsveg mellom Nordseth og Søberg går via Fv- 681 og Rv3. Solvang Johnsen begrunner delingssøknaden med et ønske om å ta vare på bebyggelsen som bosted ved å selge den til boligformål. Bebyggelsen står i dag i forfall og det er kostnadskrevende å sette den i stand. Arealressursene vil bli benyttet fullt ut slik det gjøres i dag. Solvang Johnsen viser til at hun har en interessert kjøper til bebyggelsen, og mener at en fradeling til boligformål dermed vil sikre «permanente nye innbyggere til Alvdal kommune». Området der Nordseth, og det omsøkte tunet, ligger er i følge arealdelen til kommuneplan for Alvdal et LNF-område. Dette er områder der det ikke er tillatt med deling eller bygging til annet formål enn landbruk. Delingssaken må derfor, i forbindelse med delingsbehandling etter plan- og bygningsloven, også behandles som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Søknaden er behandlet etter jordloven, og formannskapet fattet i møte 05.12.2013, sak 74/13, følgende vedtak: 1. Alvdal kommune, formannskapet, gir Maren Solvang Johnsen samtykke til fradeling av gardsbebyggelsen på Nordseth, gnr. 4 bnr. 38 i Alvdal, på inntil 3 dekar tomt. 2. Det er et vilkår for delingen at gardstun på tomt selges til boligformål. 3. Det er videre et vilkår at boligtomta/-eiendommen sikres atkomst gjennom tinglyst veirett på eksisterende gardsveg over gnr. 4 bnr. 38 i Alvdal. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med at delingen er forsvarlig ut fra hensynet til vern av arealressursene og at den vil legge til rette for bosetting. Etter endelig vedtak etter jordloven ble saken oversendt Hedmark fylkeskommune, Statens vegvesen og fylkesmannen til uttalelse etter plan- og bygningsloven. Sammenfatning av innkomne uttalelser: Fylkesmannen mener kommunen har gjort en grundig vurdering, og har ingen kommentarer til vurderingen. Statens Vegvesen vil ikke motsette seg at det dispenseres fra kommuneplanens arealdel i denne saken. Fylkeskommunen vil ikke motsette seg at dispensasjon gis i dette tilfellet. Saksvurdering: Formannskapets vedtak etter jordloven betyr at gardstunet endrer formål fra landbruk til boligformål. Søknaden krever derfor dispensasjon fra gjeldende kommuneplans arealdel for Alvdal. Søknad om dispensasjon skal begrunnes. Det kreves at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Side 9 av 11
Sak 25/14 I bruksrasjonaliseringssaker har kommunen, ved behandling etter plan- og bygningsloven, som praksis lagt vesentlig vekt på den landbruksfaglige vurderingen. Hvor landbruksmyndigheten har sett rasjonaliseringen som styrking av landbruket i området og at det foreligger samfunnsnytte av betydning, har vært grunnlag for å kunne gi dispensasjon fra gjeldende planstatus. Denne praksisen er også i tråd med fylkesmannens/fylkeskommunens veileder for dispensasjonspraksis. I denne saken trenger en formålsendring av gardsbebyggelsen ikke nødvendigvis være negativt for kulturlandskapsbildet. Tidligere tilhørende dyrkamark vil bli drevet som før av søker. For søker, som har sin gardsbebyggelse knyttet til driftsenheten Søberg, vil det ikke være hensiktsmessig eller økonomisk å sitte med to gardstun. Et fradelt gardstun med denne beliggenheten kan være et attraktivt bosted, og fradeling kan derfor ha positiv innvirkning på bosettingen i området. Avstand til Alvdal sentrum, med skole, barnehage, kommunale servicetjenester og øvrige sentrumsfunksjoner, er ca. 7,5 km. Det er bussforbindelse til Alvdal og Tynset. Imidlertid kan gardstunets beliggenhet i et aktivt jordbruksområde med mye husdyrhold gjøre at det vil være påregnelig med støv, støy og lukt fra landbruksdrifta. En slik plassering av bosted vil også lett kunne føre til konfliktsituasjoner for landbruksdrifta i framtida. Dette er forhold som taler imot å etablere boligeiendom her. Rådmannen registrerer at statlige og regionale myndigheter støtter administrasjonens foreløpige vurderinger og at de ikke vil motsette seg at fradeling skjer slik som omsøkt. Ut fra en samlet vurdering mener rådmannen at det i saken er en overvekt av hensyn som taler for fradeling som omsøkt. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Delingssaken skal også vurderes i henhold til naturmangfoldloven 8-12. Delingssaken vil ikke medføre ny aktivitet eller omdisponering av arealene ut over at gardstunet ønskes omdefinert til boligformål. Rådmannen mener at delingen ikke berører naturmangfoldet. Det foreligger ikke noen risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, jfr. naturmangfoldloven 9. Den omsøkte delingen innebærer ikke annen omdisponering enn til boligformål Formålet vil i praksis ikke innebære noen endring i bruken av gardsbebyggelsen og derfor ikke påvirke økosystemet på stedet, jfr. naturmangfoldloven 10. Delingen vil ikke medføre noen miljøforringelse som tiltakshaver må svare for, jfr. naturmangfoldloven 11. Ved delingen vil landbruksdrifta fortsette som i dag, med de driftsmetoder og teknikker som er vanlige i dagens landbruk, jfr. naturmangfoldloven 12 Etter en samlet vurdering mener rådmannen at det i denne saken foreligger en overvekt av hensyn som taler for fradeling som omsøkt. Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 20-1, pkt. m, gis det tillatelse til fradeling av ca.3 dekar stor parsell med påstående gardsbebyggelse til boligformål fra eiendommen gnr. 4, bnr. 38 som omsøkt. Side 10 av 11
Sak 25/14 Eiendommens gjenværende arealer benyttes til landbruksformål. Tomtas arrondering avklares i forbindelse med oppmålingsforretningen, slik at denne blir mest mulig hensiktsmessig, både for drift av tilliggende jordbruksareal og for fremtidig eier av fradelt gardstun. Det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i samsvar med plan- og bygningslovens 19-2, mht. formålsendring av gardstunet til boligformål. Fradelt parsell må sikres atkomst i samsvar med plan- og bygningslovens 27-4. Det vises også til lovens 27-1 og 27-2 mht. vannforsyning og avløp. Side 11 av 11