NOTAT 01 Oscarsborg Havnefortet

Like dokumenter
NOTAT 07 Oscarsborg Gymsal

TEK 10 - Brannsikkerhet

Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold

Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)

Overordnet brannstrategi

UQDESZULE I. ä russ».stmuxiiixicj. RISSAKOMMUNE _é&,/q; 3_. Brannsikkerhetsstrategi

Bruksendring av hjemmesykepleie kontor til leiligheter.

på brannseksjoner presentasjonen

NESBYEN BARNEHAGE BRANNTEKNISK NOTAT

Evje Flerbrukshall Brannteknisk ytelsesbeskrivelse - Nybygg

Falbes gate 18, 0170 Oslo Dalsbergstien 22, 0170 Oslo. Nye takterrasser og mezzanin/mellometasje. Brannteknisk notat. Innholdsfortegnelse

Vurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave Vurdering gjelder SSiE sine lokaler.

Sørarnøy barnehage brannteknisk vurdering av tilbygg

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

OMSORGSBOLIGER PÅ SOLE, VESTBY. Tiltakshaver: Vestby Kommune

TEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann. Vidar Stenstad

Hamsunsenteret Brannteknisk vurdering i forbindelse med nye kontorer

VAREMESENTRAL FINNSNES FJERNVARME BRANNSTRATEGI. Ansvarlig prosjekterende: Leiknes AS Utarbeidet av Atle Solberg. Dato:

Trondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

Vurdering Brannkonsept

Tilhørende brannplanskisser er basert på arkitekttegninger fra Pir II Oslo AS, datert

Brannteknisk strateginotat

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

Agder Renovasjon IKS. Brannteknisk notat. Utgave: B-01 Dato:

VAKTMESTERBOLIG NYLUND SKOLE BRANNKONSEPT

Veiledning om tekniske krav til byggverk Rømningsvei

En praktikers jordnære tilnærming.

For Grønstad & Tveito AS

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu

BRANNSIKKERHETSSTRATEGI

(Gjelder bare i forbindelse med søknad om rammetillatelse.) RÅDHUSGATEN 12 OG SENTRUMSVEIEN 9, VESTBY. Tiltakshaver: Vestby kommune

O VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81

Porsanger Kommune. Brannkonsept. Lakselv brannstasjon Ombygging / J01/ Oppdragsnr.:

Beskrivelse av oppdraget:

Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

Brannkonseptet er utarbeidet med grunnlag i tegningene B01 og B02 mottatt fra Stjern Entreprenør v/ Robert Spaansen

Utgang fra branncelle

ESKELUND OMSORGSBOLIGER INNHOLD. 1 Oppdraget Forutsetninger 2

Bærum kommune Eiendom. Søsterboligene

FLERBRUKSHALL V/ BRAKANES SKOLE

FYLKESSCENE FREDRIKSTAD INNHOLD. 1 Oppdraget 2

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården

Byggteknisk forskrift (TEK17)

Utgang fra branncelle

11-7. Brannseksjoner

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM

Oppdragsnr: Dato: Fossumhavene 32, seksjon 27 Tiltak: Innbygging av balkong til soverom, Fase: IG søknad.

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

Brannteknisk strategi, skisseprosjekt

Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV

11-7. Brannseksjoner

Innledning. Forutsetninger FAUSKE HELSETUN. og tiltak. Prosjekteringsgruppen. Aleksander Jenssen Stein Kyrre Kvinge A060812

Påbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen.

1/3. Det ble utført en befaring den av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

Ranheimsvegen 184A Brannteknisk Hovedutforming

Brannteknisk vurdering skisseprosjekt Jendem skole tilbygg/ombygging

Brannrapport forsterkede boliger Varhaug. Utgave: 01-F Dato:

3. Nødvendige avklaringer Enkelte momenter i det planlagte nybygget framstår med flere hovedprinsipper. Dette gjelder særlig følgende momenter:

Retningslinjer for adkomst, plassbehov og rekkevidde for brannvesenets kjøretøy og materiell

Brannkonsept. Dronningens gate 24 A, Moss Oppussing/renovering av Café. Anthony S. Johansen Brannrådgiver Rune Ullerud Brannrådgiver

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Kap 11 Sikkerhet ved brann

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi

GID 1548/13/161/ 0/ 0; FRÆNA TORABU AS

SG Arkitektur AS BRANNRAPPORT. Grønnliåsen Barnehage Oppegård Dato

FINNMARK FYLKESKOMMUNE. Brannkonsept. Hammerfest videregående skole Ombygging plan U - Driftssentral / J01/ Oppdragsnr.

MYKLEBUST ØVREBØ ARKITEKTER AS BRANNSIKKERHETSKONSEPT TEK10 VTEK10

TEK 10 kapittel Risikoklasser 11-3 Brannklasser 11-4 Bæreevne og stabilitet

Fjerdum skole: Brannteknisk notat

MEMO. Brannteknisk vurdering. Rev 01: 6. oktober Liv Astrid Bergsager. Pål Andreas Dahl. Pål Andreas Dahl A069296

Brannkonsept til rammesøknad

01 F Namdalshagen - nye møtelokaler BRANNPLAN 1. ETASJE TRS BHG TRS RIBR

OVERORDNET BRANNKONSEPT BESTUM LIKERETTER

Brannteknisk strategi, skisseprosjekt

Brannteknisk notat Beregning av rømningssikkerheten

Vårt prosjektnummer: BRANNTEKNISK KONSEPT Prosjektnavn: Årdal barnehage Prosjektadresse: 4137 Årdal Gårdsnummer: 103, Bruksnummer 35

FORSKNINGSHALL NORD UNIVERSITET BRANNKONSEPT

Drammensveien 68 RAPPORT OM BRANNSIKKERHET

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

BRANNKONSEPT BYTTEBUA - IVAR

Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet

Brannteknisk strateginotat

Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

Lier kommune. Heia skole, bygg C. Brannteknisk notat. Utgave: 00-D Dato:

TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT

Overordnet brannvurdering i henhold til Veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk (byggeteknisk forskrift) TEK 10/ VTEK.

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Transkript:

NOTAT 01 Oscarsborg Havnefortet Sak nr.: 1200715 Dato: 25.5.2012 Sak: Oscarsborg 0002 Havnefortet Dok.nr.: G.nr./B.nr.: xx/01 Frogn kommune Rev.nr.: Oppdragsgiver: Forsvarsbygg Rev. dato: Utarbeidet av: Jan Rachid Gjendem Sign: Kontrollert av: Silje Nevland Sign: 1 BAKGRUNN Høyer Finseth AS er engasjert av Forsvarbygg for å bistå med brannteknisk tilstandsanalyse ved havnefortet på Oscarsborg festning. Dette notatet beskriver dagens branntekniske tilstand ved havnefortet, og utbedringer som må til for å tilfredsstille krav i «forskrift om tekniske krav i byggverk» (TEK10) 2 KRAVREFERANSE Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10). Preaksepterte løsninger gitt i Veiledning om tekniske krav til byggverk (VTEK). Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT). 3 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN OG VIRKSOMHETEN Etasjeantall, virksomhet, risikoklasse (RKL) og brannklasse (BKL) for bygningen er oppsummert i tabell 1 nedenfor. tabell 1 Beskrivelse av bygningen Plan Innhold Tellende 1 RKL BKL Kommentar U Kjeller Nei 2 1 Rom ikke i bruk 1 Auditorium Ja 5 1 Under 800m 2 2 Lager Nei 2 1 Under 800m 2 1 iht. VTEK10 6-1 Spesifikk brannenergi for bygningen forventes å være mellom 50-400 MJ/m 2. 4 VEDLEGG Følgende vedlegges dette notat: Epost: firmapost@hoyerfinseth.no - www.hoyerfinseth.no

- Planskisser 5 BESKRIVELSE AV BYGGET Bygget består av 2 plan, en tellende etasje. 1.plan benyttes i dag som auditorium og foredragshall. Sitteplassene i auditoriet følger byggets naturlige sirkulære form og totalt ant. sitteplasser er 150 stk. 2.plan utgjør diverse lagerrom og en korridor. Bæresystemet for sitteplassene i auditoriet er utført i treverk. Takkonstruksjonen består av gitterdragere i stål. Innsiden av taket består av trepanel. Vegger er utført i bruddstenskonstruksjon. 5.1 Bæreevne og stabilitet Byggverk i risikoklasse 5 med en tellende etasje kan oppføre med hoved- og sekundærbæresystem med brannmotstand R 30 [B 30]. Byggverkets vegger er utført i sten og vil tilfredsstille kravet til bæring og stabilitet. Takkonstruksjonen som er utført i stål vil kunne tilfredsstille kravet R 15. Trepanelet på innsiden av taket tilfredsstiller ikke kravet og det anbefales derfor at disse kles inn med gipsplater da dette vil bidra til å utbedre brannmotstanden på en slik måte at det ikke er fare for sammenrasing av takplater. Evt. brannmales. Bæresystemet for tribunen er utført i treverk. Dette tilfredsstiller ikke kravet til brannmotstand for bærende konstruksjoner. Treverkets brannmotstand kan utbedres ved brannmaling. 5.2 Sikkerhet ved eksplosjon Ikke aktuelt da det ikke oppbevares eksplosjonsfarlig materiale. 5.3 Tiltak mot spredning mellom byggverk Ikke aktuelt. Byggverket ligger i god avstand til nabobebyggelse (over 8 meter). 5.4 Brannseksjoner Ikke aktuelt. Etasjen har bruttoareal mindre enn 1800 m 2 (forutsetter brannalarmanlegg). 5.5 Brannceller Byggverk skal deles opp i brannceller på hensiktsmessig måte. En branncelles funksjon er å bidra til sikker rømning og redning, men skal også forsinke og redusere brann- og røykspredning slik at det ikke oppstår unødig store materielle skader. Bygningsdeler som omslutter en branncelle må ha nødvendige egenskaper for å forhindre brann og røykspredning til omkringliggende brannceller. Derfor er det viktig at tilslutninger mellom bygningsdeler innehar samme brannmotstand som bygningsdelene. Branncellebegrensende bygningsdel generelt EI 30 [B 30] Dør branncelle - korridor EI 2 30-S a side 2 av 9

Det er besluttet å redusere personbelastningen i auditoriet, dermed kan hele bygget utformes som en branncelle. Trapp som går fra auditorium anbefales oppgradert med ny håndløper og brannmaling slik at denne kan benyttes som alternativ rømningsvei. 5.6 Materialer og produkters egenskaper ved brann De branntekniske egenskapene til innvendige overflater (himling, vegger og golv) har betydning for brannforløpet inntil det blir full overtenning. Valg av produkter vil derfor ha betydning for hvor raskt antennelse kan skje og for varmeavgivelsen og røykutviklingen under brann. For at byggverk skal kunne rømmes raskt og uten fare for skade på de menneskene som oppholder seg i byggverket er det særlig viktig å velge produkter som bidrar til å forhindre eller begrense brann- og røykspredning i rømningsvei. Utvendig overflater på vegger og tak vil vanligvis ikke ha avgjørende betydning i det tidlige brannforløpet med mindre byggverket antennes utvendig, men kan ha stor betydning for brannspredningen når brannen har blitt mer omfattende (etter overtenning). Utvendig antennelse kan for eksempel skje ved varmepåkjenning fra brann i nabobyggverk. Tabell 1 Ytelser til overflater og kledninger Overflater og kledninger Brannklasse 1 Overflater i brannceller ikke er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak i branncelle inntil 200 m 2 D-s2,d0 [In 2] Overflater på vegger og i himling/tak i branncelle over 200 m 2 D-s2,d0 [In 2] Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In 1] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak B-s1,d0 [In 1] Overflater på golv D fl -s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut 2] Kledninger Kledning i branncelle inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledning i branncelle over 200 m 2 som ikke er rømningsvei K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledning i branncelle som er rømningsvei K 2 10 B-s1,d0 [K2] Kledning i sjakter og hulrom K 2 10 B-s1,d0 [K2] Overflate og kledning på vegger i auditorium anses ivaretatt da de er utført i bruddsten. Overflate på golv er treverk og sten, dette anses som tilfredsstillende. Takkonstruksjon i auditorium er utført i treverk og stål. Dette tilfredsstiller således ikke krav i henhold til VTEK. Det anbefales derfor at trepanel i tak kles inn med gipsplater eller brannmales. 5.7 Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. side 3 av 9

Installasjoner som er forutsatt og ha en funksjon under brann, skal være prosjektert og utført slik at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonenes funksjon. Kanaler, kabler og andre installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Kanaler og ventilasjonsutstyr mv. må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Følgende ytelse må være oppfylt: Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder det hele tverrsnittet. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse B L -s1,d0. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L - s3,d0. Ingen side 4 av 9

5.8 Generelle krav om rømning og redning Byggverk skal utformes for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Den tid som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tid som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Fluktvei i branncelle må ikke overstige 30 meter. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfatte under rømning når det brann- eller røykutvikling. I forsamlingslokaler må gangpassasje mellom benkerader ha fri bredde minimum 1,2 m. Samlet fri bredde i gangpassasjene må dimensjoneres ut fra antall sitteplasser. Grunnlaget er 1 cm pr. sitteplass. Ved befaring ble det observert at bord og annet løst inventar var plassert slik at dersom en rømningssituasjon oppstår kan dette være til hinder for rask og sikker rømning. 5.9 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Byggverk skal ha utstyr for tidlig oppdagelse av brann slik at nødvendig rømningstid reduseres. Byggverk i risikoklasse 5 skal ha brannalarmanlegg kategori 2. Heldekkende alarmanlegg med optiske røykdetektorer i rømningsveier og fellesarealer. Brannalarmanlegg må ha overføring til nødalarmeringssentral, alarmstasjon, vaktselskap eller til sted lokalt i byggverket med personell som har ansvar for å iverksette aksjon i henhold til alarmorganisering. Brannalarmanlegg utformes i henhold til Melding HO-2/98 Brannalarm og NS-EN 54- Brannalarmanlegg Del 1-25. God merking av fluktveier og utganger til rømningsveier og god belysning og merking i rømningsveiene, vil redusere den nødvendige rømningstiden. Et ledesystem kan omfatte markeringsskilt, retningsskilt og ledelinje for å lede personer raskt til et sikkert sted. Komponenter i systemet kan være elektriske, belyste eller etterlysende. Visuelle ledesystemer skal utformes i henhold til NS 3926 Visuelle ledesystemer. Det er ikke oppført brannalarmanlegg ved Havnefortet. Da dette er et forsamlingslokale vil krav til Brannalarmanlegg kategori 2 utløses. Ledesystemet er ikke kontrollert i detalj i henhold til NS 3926. Men det ble observert markeringsskilter over utgang fra auditorium og ved dør som leder ut i korridor på øvre plan. 5.10 Utgang fra branncelle Fra branncelle skal det minst være en utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller en utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle. Dør til rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt: Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. side 5 av 9

Dør skal slå ut i rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning. Avstand fra hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang må ikke overstige 30 meter (fluktvei). Dør i rømningsvei som er beregnet for manuell åpning må ikke ha åpningskreft større enn 20 N. Dette vil si at dør med behov for større åpningskraft må være sikret strømtilførsel i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, minst 30 minutter. Personbelastningen gjøres ut fra antall sitteplasser i auditorium. Utgang fra auditorium har en lysåpning på 150 cm. Dette anses som tilstrekkelig mht. personbelastning i auditorium, men det anbefales å tilrettelegge for alternativ rømning ved å etablere rømningsvei. Se. Kap. 5.11. 5.11 Rømningsvei Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Hovedatkomst til byggverk, eller del av byggverk, for større personantall skal være tilrettelagt for sikker rømning Dør i rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt: Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. Dør skal slå ut i rømningsretning. Dersom det oppstår en situasjon som krever rømning fra et byggverk, viser erfaring at de fleste forsøker å ta seg ut den veien de kom inn, dvs. gjennom hovedatkomsten til byggverket. Dersom hovedatkomsten ikke er tilrettelagt for sikker rømning og ikke fungerer i rømningsfasen, kan dette medføre en alvorlig trussel mot liv og helse. Dør i rømningsvei skal kunne åpnes med ett grep og mak åpningskraft 20 N og uten bruk av nøkkel. Trapp fra auditorium til overliggende plan utbedres slik at denne kan benyttes som alternativ rømningsvei. Dette stiller krav til at trapp utbedres slik at det oppnås en fri bredde 120 cm. Trapp må ha håndløper på begge sider. Det må etableres et repos foran dør mellom auditorium og korridoren i overliggende plan. 5.12 Tilrettelegging for redning av husdyr Ikke aktuelt 5.13 Tilrettelegging for manuell slokking Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann. I eller på alle byggverk der brann kan oppstå, skal det være manuelt brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i brannens startfase. Brannslokkeutstyret skal være plassert slik at effektiv slokkeinnsats kan oppnås. Brannslokkeutstyret skal være tydelig merket. Byggverk i risikoklasse 5 hvor det er trykkvann, må ha brannslange. Dersom det ikke tilstrekkelig mengde vann tilgjengelig må det suppleres med håndslokkeapparater. Håndslokkeapparater kan være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC pulver, eller skum- og vannapparater på minimum 9 liter eller på 6 liter med effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell Håndslukker Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Brannslange må ikke ha uttrekk lenger enn 30 meter. Og må plasseres slik at hele byggverket dekkes. side 6 av 9

Det ble observert to stk. brannslokkeapparater ved utgang fra auditorium. Det er trykkvann tilgjengelig på Oscarsborg og det skal derfor installeres brannslanger i havnefortets lokaler. Ant. og plassering av disse avgjøres av RIV. 5.14 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår er det viktig at forholdene i og rundt bygget er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Byggverk i risikoklasse 5 må ha adkomst for brannvesenet som lett kan åpnes. Behov for slokkevann er 50 l/s, fordelt på minst to uttak, eller åpen vannkilde med kapasitet for 1 times tapping. Alle deler av et byggverk må kunne nås med 50 meter slangeutlegg. Ved inngang til hovedangrepsvei må det være oppført en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker.). Oscarsborg er en liten øygruppe midt i Oslofjorden. Det er derfor ikke anledning for Søndre Follo Brannvesen til å medbringe egne kjøretøy fra fastlandet. De har derfor et eget depot på Oscarsborg som de benytter ved en utrykning. side 7 av 9

side 8 av 9

side 9 av 9