Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Like dokumenter
Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Grunnleggende ferdigheter

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

28. august Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Årsplan i naturfag 9.klasse

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

04. september Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Læreplan i naturfag - kompetansemål

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

Årsplan i naturfag for 8. klasse

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

Lokal læreplan i naturfag 8

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

Årsplan i naturfag for 8. klasse

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

Årsplan Naturfag 2015/2016

ÅRSPLAN I NATURFAG. Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 10. årstrinn

Tid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform. Hva finnes mellom molekylene. Klasseromsmodell /kateterundervisning.

Årsplan i naturfag 9.klasse

/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Årsplan i naturfag 2016/2017

Årsplan Naturfag 2016/2017

Årsplan i naturfag 9. klasse skoleåret 2015/2016

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Fagrapport Naturfag 2014/2015

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Fag: Naturfag Årstrinn: 10.trinn Lærere: Marit L. Ramstad. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Transkript:

5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Side 2 av 13 Kompetansemål Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport 2. innhente og bee naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk 3. skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene 4. forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen 5. identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk 6. følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Felt legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 7. forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien 8. beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding 9. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv 10. forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene 11. undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene 12. observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner 13. gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen

Side 3 av 13 Kropp og helse Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 14. beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen 15. beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår 16. formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort 17. forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges 18. gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 19. beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg 20. undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder 21. vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet 22. undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger 23. undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper 24. planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff 25. undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder 26. forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til 27. bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser 28. forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på

Side 4 av 13 29. gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon 30. gjøre forsøk og enkle beregninger med, energi og effekt 31. gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker 32. gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Teknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 33. utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling 34. teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn 35. beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser

Side 5 av 13 Naturfag: Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn (2013/2014) Kjennetegnene er laget for å gi læreren støtte til å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Inndelingen i kategoriene «gjengi og anvende», «kommunisere og argumentere» og «undersøke og vurdere» er ment som verktøy for å kunne gjøre dette på tvers av hovedområdene i læreplanen. Karakteren 2. Eleven Karakterene 3 og 4. Eleven Karakterene 5 og 6. Eleven Gjengir og anvender - reproduserer noe fagstoff og inkluderer enkle sammenhenger - beskriver og forklarer sentrale naturfaglige sammenhenger - forklarer komplekse naturfaglige sammenhenger med korrekt faglig språk - refererer naturfaglige fakta fra tekster - oppsummerer naturfaglig innhold i tekster og identifiserer hovedideer - kommenterer naturfaglig innhold i tekster og skiller mellom meninger og fakta - bruker fagkunnskaper i enkelte situasjoner og oppgaver - bruker fagkunnskaper i kjente situasjoner og oppgaver - bruker fagkunnskaper i nye situasjoner og oppgaver - formulerer enkle sammenhenger mellom teori og observasjoner fra forsøk og felt - bruker teori i delvis riktige forklaringer av resultater fra forsøk og felt - bruker teori riktig til å tolke og forklare resultater fra forsøk og felt Kommuniserer og argumenterer - framstiller fagstoff, resultater og argumenter med hverdagslige ord, illustrasjoner og begreper - framstiller fagstoff, resultater og argumenter med relevant bruk av faglige begreper, eksempler og illustrasjoner - framstiller faglige forklaringer, resultater og argumenter strukturert og presist, med støtte i relevante observasjoner, eksempler, fakta og illustrasjoner - uttrykker relevante synspunkter og gjengir andres faglige synspunkter - utdyper faglige synspunkter og gir relevant respons på andres faglige synspunkter - tydeliggjør styrker og svakheter i egne og andres faglige

Side 6 av 13 resonnementer - beskriver spørsmål som angår miljø og bærekraft - identifiserer utfordringer knyttet til bærekraft i spørsmål som berører miljø - bruker fagkunnskap om bærekraft for å vurdere argumenter i spørsmål som berører miljø Undersøker og vurderer - gjennomfører strukturerte undersøkelser med hjelp og veiledning, bruker delvis utstyr og teknikker riktig - gjennomfører strukturerte og åpne undersøkelser med noe veiledning, bruker vanlig utstyr og teknikker riktig - gjennomfører strukturerte og åpne undersøkelser nøyaktig og selvstendig, viser fortrolighet med utstyr og teknikker - formulerer enkelte kjennetegn på undersøkelser og rapporter - finner og benytter fagstoff og oppgir enkelte kilder - formulerer kjennetegn på gode undersøkelser og rapporter, og gir eksempler på bruk av argumentasjon i forskning - finner og beer relevant fagstoff fra ulike kilder og oppgir kildeinformasjon - bruker kjennetegn på gode undersøkelser og rapporter til å vurdere eget og forklarer viktigheten av argumentasjon i forskning - sammenholder relevant fagstoff fra ulike kilder og bruker det konstruktivt i eget, praktiserer regler for kildehenvisning og vurderer kilders kvalitet og interesser Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse enn det som gjort greie for ovenfor.

September August Side 7 av 13 Mnd Uke Tema Mål (fra Kunnskapsløftet) Litteratur/ ressurser Vurdering (hvordan) Kjennetegn på høy måloppnåelse 33-34 35 Rusmidler og tobakk 17. forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges Pustepilotene Promillebriller (NAF) Beregning av alkoholpromille www.viten.no (Helse opp i røyk) (argumenterende tekst) - muntlig aktivitet (diskusjoner) - kunne reflektere over alkohol, tobakk og narkotiske stoffers innvirkning på kroppen 36 37 38 Kroppen 14. beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen 39 Ledning av impulser i nervesystemet, s.66 Berøringssans i huden, s.67 Måling av - muntlig aktivitet - Kunne fortelle hva et hormon er, hvor de dannes og hvordan de transporteres - Kunne beskrive hormonsystemet og fortelle hvordan det styrer ulike prosesser i kroppen

Oktober Side 8 av 13 40 blodsukker, s.68 (dersom en elev i klassen har diabetes og vil dele) 41 HØSTFERIE - Kunne beskrive hvordan en nervecelle ser ut, gi en oversikt over nervesystemet hos mennesker - Kunne fortelle hvordan sansene og nervesystemet fungerer sammen i styringen av kroppen 42 Kroppen fortsetter prøve 43 44

November Side 9 av 13 45 Elektrisitet 27. bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser 28. forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på Parallellkobling og seriekobling, s. 128 og 129 (førstemann til å sprenge en lyspære) Kobling av skjøteledninger, s. 168 - muntlig aktivitet - praktisk og prøve - multiple choice prøve - kunne gjennomføre forsøk innen mekanikk og elektronikk - kunne forklare hva strøm, spenning og resistans er, og kjenne målenhetene for dem - kunne tegne og koble elektriske kretser - kunne forklare forskjellen på serie og parallellkobling 35. beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser - kunne forklare hva statisk elektrisitet er 46 Newtonrom for 9A og 9B i to hele dager hver 47 Newtonrom for 9C og 9D i to hele dager hver - gruppe - sam sevne - gruppe - sam sevne

Januar Desember Side 10 av 13 48 49 Vår elektriske verden 50 Heldagsprøver 28. forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på Spare energiprosjekt (Randi WE) 51 35. beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser 52 JULEFERIE 1 Grunnleggende kjemi 2 3 21. vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet 22. undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger Meet the elements (https://www.yout ube.com/watch?v =Uy0m7jnyv6U) Kakeboksatomet, s. 33 (Lars) Hva finnes mellom - muntlig aktivitet - praktisk prøve - kunne gjøre greie for atomenes oppbygging og hva som skjer når atomer slår seg sammen - kunne vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ut fra periodesystemet - kunne reflektere over hvorfor ting skjer (sammenhengen mellom årsak og virkning)

Mars Februar Side 11 av 13 4 molekylene, s. 34 5 Saltkrystaller, s. 35 Periodesystemet, s. 34 - følge grunnleggende sikkerhetsrutiner - beherske sjangeren laboratorierapport 6 Kjemiske reaksjoner, s. 35 - teste holdbarhet til egne hypoteser 7 KULTURUKE 8 VINTERFERIE 9 Romforskning 20. undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder 10 11 Forklare begrep. Lage brosjyre. - kunne gjøre greie for teknologisk utstyr som satellitter, romsonder, romferger, romstasjoner og romteleskop - kunne presentere hovedtrekk i romfartens historie 12

April Side 12 av 13 13 Olje og gass 26. forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til 14 28. forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på Trolla eller Lade renseanlegg. 15 PÅSKEFERIE - muntlig aktivitet - praktisk - fagtekst om olje og miljø - Lese forskjellige fagtekster om emnet miljø/oljeu tvinning og skrive en egen fagtekst med bakgrunn i dette temaet. - forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene brukes - kunne reflektere over hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen - kunne reflektere over hvorfor ting skjer (sammenhengen mellom årsak og virkning) 16 Olje og gass fortsetter 17

Juni Mai Side 13 av 13 18 Teknologi og design 33. utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling Å emballere et egg s. 250 Lampe Katapult Vitensenteret - muntlig aktivitet - praktisk - nytenking/ skaping - kunne forklare begrepene teknologi og design - kunne designe og lage et produkt, vurdere produktet og foreslå forbedringer Plastknekker 19 PRYO Bokstøtte Heldagsprøver 20 21 Teknologi og design fortsetter 22 23 24