Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Like dokumenter
Klimaendring og vannkvalitet

Karbonlagring i terrestriske økosystemer

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

God agronomi er godt klimatiltak

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

God agronomi er godt klimatiltak

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala

NOTAT 30. september Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord

Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer

Ionekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Skog og klima. Petter Nilsen

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene?

Fremtidens helhetlige vannforvaltning basert på sirkulær økonomi - vannforsyning og avløpshåndtering

Forutsetninger for god plantevekst

Norges vassdrags- og energidirektorat

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Vær, klima og klimaendringer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer

KARBONLAGRING I JORD

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Forbehandling av drikkevann. Anniken Alsos

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

Effekt av klimaendringer på Vannkvalitet. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO.

Klima i Norge Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon Hans Olav Hygen

KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum FLÅM

«Skogen og vann, sett med samme blikk».

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Luft og luftforurensning

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

Sot og klimaendringer i Arktis

Framtidige klimaendringer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Modalselva i Hordaland;

Framtidsscenarier for jordbruket

God agronomi er godt klimatiltak

ANALYSERAPPORT AR-17-MG Í%R5vÂÂ^*ÇaÎ EUNOKR

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Fosforutvasking fra organisk jord

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Modalselva i Hordaland

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Vannfarge. Klima-indusert økning i vannfarge og humusinnhold i nordiske elver og innsjøer

Skogsdrift øker kvikksølvnivået

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klima og skog de store linjene

Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

ANALYSERAPPORT AR-16-MG Í%R5vÂÂR%S8Î EUNOKR

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen

Hvordan blir klimaet framover?

Hvor står vi hvor går vi?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

Transkript:

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1

Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester Det er mye karbon i jordsmonnet er økt humus i vann et tegn på at karbon i jorda forsvinner? Humus er en svak syre mer humus hemmer recovery fra sur nedbør Humus må fjernes fra drikkevann desinfisering med klor fører til kreftframkallende forbindelser 2

Hvor ble trenden oppdaget? Vannverk økt farge Internasjonalt Bouchard 1997 WASP Quebec Skjelkvåle ea 2001, HESS Finland, Sweden, Norway (1990-1999) Monteith ea 2001, WASP UK (1988-1998) Stoddard ea 2003, EPA North America (1990s) 3

4

Populære forklaringer Enzym-aktivitet i jorda har økt på grunn av økt CO2 i atmosfæren Freeman et al, 2001a+b, 2001b, 2004, Nature Økt aktivitet av meitemark på grunn av økte temperaturer mer DOC avrenning Cole et al. 2002, Soil Biol Biog. Endringer i arealbruk drenering, planting av skog Worral et al. 2005, Biogeochemistry Mindre prosessering av humus i vann og elver Dillon and Molot, 1997, Biogeochemistry Økt mikrobiell produksjon av DOC i jord på grunn av mer nitrogen Pregitzer et al. 2004, Biogeochemistry 5

Er browning utbredt? 6

Vann blir brunere i Nord Amerika og Nordvest Europa Et fenomen i boreale strøk Lokale regionale globale årsaker? Statistikk, eller annen form for støtte? Mekanistiske forklaringer? 7

DOC trend % endringer / år 39% av variasjonen i DOC trend forklart med «kjemi» Trend i sulfat + klorid (µeq/l/år) 8

Statistisk modell Redusert SO4 sur nedbør Endringer i Cl sjøsaltdeposisjon Basekationer sensitivitet jorda er for sur nedbør Analyse av residualene residual DOC trend er ikke forskjellig fra null Forklaring positive og negative trender i Nord Amerika og Nord Europa 9

Er det noe mer som støtter en kjemisk forklaring? Lab-eksperiment Felt-eksperiment i UK Mye aluminium i jorda reduserer løslighet av DOC Løslighet av organisk materiale øker med økende ph Tilførsel av sur og alkalisk nedbør Sur nedbør: Nedgang i DOC Alkalisk nedbør: økning i DOC Oulehle et al. 2013, EJSS 10

Hva med klima? 64 Temperatur forklarer variasjon i sesong og mellom år Sulfat deposisjon forklarer trenden 11

Trend (mg C/L/år) DOC i Norden effekt av nedbør Trender i %/år (1990-2013) 0.6 0 Median DOC konsentrasjon (mg C/L) 2016 Domqua - heleen.de.wit@niva.no 474 innsjøer, bekker og elver i Norden Signifikante økninger i 67% av alle lokaliteter Median økning +1.4% per år Økningen skjer overalt Størst absolutt økning der DOM er høy fra før

Stor effekt av nedbør på DOC Økt nedbør fører til økt DOC nesten overalt Mer i relativt tørre områder (MAP < 800 mm) Der nedbør er veldig høy fra før, fører mer nedbør til fortynning av DOC En våtere framtid = brunere vann 2016 Domqua Ciens - seminar heleen.de.wit@niva.no brunere vann 14.12.2016 13

Økt DOM i en våtere framtid 2016 Domqua Ciens - seminar heleen.de.wit@niva.no brunere vann

Trender i vannføring Fig. 4. Trends in annual streamflow for the periods 1920 2005 (left), 1941 2005 (middle) and 1961 2000 (right). Donna Wilson, Hege Hisdal, Deborah Lawrence Has streamflow changed in the Nordic countries? Recent trends and comparisons to hydrological projections Journal of Hydrology, Volume 394, Issues 3 4, 2010, 334 346 http://dx.doi.org/10.1016/j.jhydrol.2010.09.010 15

Grønnere verden = brunere vann? 16

Positiv sammenheng mellom NDVI og DOC i rom NDVI: Normalized Difference Vegetation Index «greenness» Vegetasjon, eller mangel på vegetasjon Skog har høy NDVI Henger sammen med biomasse, lengde vekstsesong, produktivitet Mye skog = høy DOC Mer skog = mer DOC? 17

Sammenheng mellom NDVI og DOC i tid? Årlig variasjon i DOC i 78 norske innsjøer Sulfat deposisjon NDVI 2016 18

TOC henger positivt sammen med NDVI og negativt med vannføring og sulfat deposisjon Variasjonen i TOC styres av Rom: TOC er lavt på Vestlandet, høyt på Østlandet (0.5-15 ppm) År: år til år variasjon Langtidstrend browning Hvilken del av variasjonen blir forklart av modellen? Ingen residual analyse, vanskelig å si om NDVI forklarer en langtidstrend eller romlig variasjon 19

Stående biomasse i norsk skog øker (x3 siden 1920) 1990-2012 Biomasse i skog: + 40 g C/m2/år Karbon i jord: + 9 g C/m2/år Kilde: NIBIO Mengde karbon i norsk skogsjord: 10-17 kg C/m2 (Strand et al. 2016 Can J For) 2015 20

Brunere vann renere luft eller klimaendring? Definitivt renere luft Nedbør har stor, men ikke entydig, effekt på DOC i vann Noen steder blir det våtere, andre steder ventes tørke Temperatur har mye å si for sesongvariasjon i DOC Enn så lenge for lite oppvarming for å slå ut (merkbart) på DOC? Temperatur kan påvirke indirekte 21

Takk! 22

EnvPoll 2005 Potensielle årsaker: Redusert sur nedbør Temperatur endring Hydrologi Endringer i arealbruk Redusert fjerning i innsjøer og elver Anriking av jorda med nitrogen gjennom nitrogen deposisjon UK: +91% i løpet av 15 år (1988-2002) 23