Laksens vandringer i Frankrike Dagboknotater fra Lise Mortensen og Jan-Robert Gjervik fra Mainstream etter at de har fulgt opp sine egne produkter og kunder i Frankrike. Mandag 21.2 Så er turen i gang. Forlot moderlandet mandag formiddag og ankom Paris utpå dagen. Etter litt trasking kom man frem til hotellet og fikk sjekket inn. Nå skal vi ikke gå i detalj når det gjelder strøket hotellet ligger i men her ble observert mange røde blinkende lys og diverse barer av nokså tvilsom karakter. Valg av hotell var helt tilfeldig og gjort av reisebyrået bare for å ha nevnt det. Ettermiddag og kveld ble brukt til å gjøre seg litt kjent i området og til å få seg et måltid. Fant en liten koselig restaurant med en hyggelig atmosfære og innbydende meny. Der ble sjekket ut at der fantes laks på menyen og dermed ble restauranten godkjent. Forretten bestod av røkt laks noe som falt veldig i smak. Kelneren bedyret at laksen kom fra Norge, eller var det Sverige???, men landet på Norge og dermed var man ikke i tvil om kvaliteten. Kjempegodt var det i alle fall. Størrelsen på forretten var i grunnen som en hovedrett å regne i norsk målestokk. Etter måltidet var det i grunnen bare komme seg på hotellet og krype til køys. Tirsdag 22.2 Både eksportrådet og innovasjon Norge i Paris hadde funnet det for godt å avvikle ferie i den perioden vi skulle avlegge dem en visitt. Så den delen av programmet måtte sløyfes. Dagen ble brukt til å finne div lakseprodukter i butikker og spisesteder.
Onsdag 23.2 Avreise fra Paris til Biarritz. Turen gikk greit og vi fant frem til vårt flotte Tonic Hotel. Hadde en avtale om å møte en representant fra en av våre kunder, Aker Seafoods France / Viviers de France, til en felles middag om kvelden. Ble hentet på hotellet av mr Jean-Philippe Tachon fra Viviers de France kl 20. Han tok oss med på en liten sightseeing rundt i byen. En fantastisk flott by med masse gamle store bygninger. Bl.a. et slott som kona til Napoleon Bonaparte hadde fått bygd til seg. Det fungerte nå som eksklusivt hotell for rikingene. Kvelden ble svært så hyggelig. Masse god mat og drikke. Denne Jean-Philippe viste seg å være mer enn godt kjent i byen og han tok oss med på en fantastisk restaurant der det ble fortært en himmelsk god fiskemiddag. Etter middag insisterte han at vi måtte på nattklubb. Det er klart man ville ikke være uhøflig så på nattklubb bars det. Tok kvelden alt for sent med tanke på morgendagens program. Som sagt det ble en meget hyggelig men akk så sen aften. Torsdag 24.2 Dagen begynte så alt for tidlig. Kl 8 var man på tur i leiebil nordover til Castets som er landsbyen Viviers de France holder til i. Dit er det ca en times kjøretur. Vi møtte Vincent Marrocq og hadde samtaler med han. Han forteller om deres virksomheter som er videreforedling av hvitfisk, laks og ørret samt salg av disse produktene. Landbasert oppdrett av ørret er også en del av deres beskjeftigelse. En interessant innføring i deres virksomheter. Først var vi med på å kvalitets bedømme fisk fra vårt slakteri N-855 i Norge. Kvaliteten av vår fisk ved ankomst ble også sammenlignet med fisk fra et annet norsk firma.
Etterpå var det omvisning i deres fabrikk. Der fikk vi sett hvordan vårt produkt ble videreforedlet hos dem. Var med på alt fra kvalitetsbedømming og prosessen gjennom fabrikken til pakking av ferdig vare. En veldig lærerik og utbytterik opplevelse. Stor var gleden og gjensynet av en baader 142 sløyemaskin i deres fabrikklokale. Denne ble brukt til sløying av den største ørreten (ca 3-4 kg) fra deres eget oppdrett. Etterpå fikk jeg vite at dette visstnok er frankrikes eneste baader 142 maskin. Fantastisk. Ørreten fra deres eget oppdrett ankommer levende med vogntog og blir plassert i landbasert betong ventemerde rett utenfor fabrikklokalet. Der blir fisken oppbevart i forskjellige kar alt etter størrelser. Fisken pumpes direkte inn i fabrikken til produksjon. Senere på dagen var vi med ut til to av Viviers landbaserte oppdrettsanlegg. Det første var der fisken blir klekket ut og oppbevart til den er ca 260 g. Etterpå dro vi dit fisken flyttes for å fores opp til slaktevekt 3 4 kg. Skikkelig interessant å få et innblikk i deres oppdretts arbeid. Alt foregår i landbaserte betong basseng som etter at de er tømt for fisk tappes ned og rengjøres. Etter en lang innholdsrik dag bar det tilbake til den vakre byen Biarritz som var basen under oppholdet sør i Frankrike. Her er Lise Mortensen (i midten) sammen med Vincent (Industrial manager) og Isabelle (kvalitetskoordinator)
Fredag 25.2 På ny bærer det av sted nordover de franske motorveier. Denne gang går ferden til Labeyrie. I Labeyrie hadde vi en avtale med kvalitets koordinator Rèmi Henoque. Dette besøket så jeg (Jan Robert) veldig frem til fordi jeg i min ungdom som trailersjåfør hadde vært her og levert fisk mange ganger. Vi ankom Labeyrie uten problem og gjorde oss til kjenne. Etter en kort innføring i Labeyries virksomheter ble det omvisning i fabrikken som foredler laks. Labeyrie driver også med produksjon av gåselever. Først er vi innom mottak av råvarene. Allerede da ser vi konturene deres seriøse og grundige kvalitetssystem. Interessant. Stikkprøver av fisk kvalitetskontrolleres fortløpende og må godkjennes før den går videre inn fra mottaksområdet til foredling. Gjennom hele prosessen blir varene kontrollert og resultatene loggføres. De har full kontroll over kvaliteten gjennom hele prosessen. En imponerende kvalitetssikring. Etter omvisningen har vi samtaler med Remi hvor han forklarer hva de forlanger av deres kunder. Det blir en god samtale hvor vi utveksler erfaringer i arbeidet med laks som råvareprodukt til forskjellige matretter. Vi er begge avhengige av et nært samarbeid med hverandre for å skape et godt sluttprodukt. Nok et lærerikt besøk. På ettermiddagen tar vi farvel med Labeyrie og setter kursen Biarritz igjen. Senere på kvelden går ferden til Paris der helgen skal tilbringes. Helg. Helgen ble brukt til diverse besøk av severdigheter og utforsking av fransk kultur. Bl a. ble Louvre besøkt. Vi måtte ta en titt på denne Mona Lisa. Sacre Coeur og kunstnerkvartalet Montmartre ble også besøkt. Et fantastisk område med en like fantastisk kirke. Masse små hyggelige restauranter med typisk fransk atmosfære.
Testing av sushi. Ingen umiddelbar suksess. Veldig fin dandering men skuffende smakløst. Ingen sushi restaurant vil bli nedrent med det første. Mandag 28.2 Kjørte vi nordover til Boulogne. Etter å ha kjørt innom den store rundkjøringa rundt Triumfbuen bar det i vei ut på motorveien. Gps er en fantastisk oppfinnelse. Vi var innom Caudebec en caux som er en liten landsby like ved Rouen. Der plukket vi opp vår selger i Frankrike Yann Rousselet som ble med oss videre. Om kvelden hadde vi en hyggelig middag med representanter fra Frais Embal som vi skulle avlegge en visitt dagen etterpå.
Tirsdag 1.3 Besøk hos Frais Embal. Frais Embal videreforedler fisk som de kjøper fra oss. Vi ble med på en omvisning i deres fabrikk der vi fikk se hvordan vår fisk ble omdannet fra hel fisk til lekre porsjonspakninger av filet. Porsjonspakningene går til ferskmarkedet i store kjeder av supermarked. Etterpå hadde vi samtaler og utvekslinger av erfaringer med kvalitetsarbeidet innenfor vår næring. Deretter bar det tilbake på de franske motorveier til Paris. Etter å ha lukeparkert på fransk maner, dvs parkert der det i grunnen ikke er plass, leverte vi fornøyd nøklene til leiebilen fra oss. Parkeringen måtte dokumenteres. Klar til å besøke Frais Embal Typisk gammel fransk kirke. Et kjent ansikt
Onsdag 2.3 og torsdag 3.3. Dagene ble brukt til å utforske den franske matkulturen og litt sightseeing rundt i Paris. Samt klargjøre hjemturen. En lett forrett Sacre Creur Overblikk inn i varehuset Lafayette. Fra det fantastiske Montmartre kvartalet. Så var turen over og vi dro hjem med litt tyngre kofferter en da vi dro. Turen har bydd på mange inntrykk og store opplevelser. Det har vært utrolig lærerikt å få besøke de forskjellige foredlingsfabrikkene. Vi sitter igjen med en mye større forståelse om hvordan vår laks som råmateriale omdannes til et ferdig produkt klar for forbrukere rundt om i Europa. I tillegg har vi knyttet et nærmere forhold mellom våre kunder og vårt firma. Au revoir Hilsen Lise og Jan-Robert.