Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 10 Miljø

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 10 Miljø 07.01.2014

Kapittel 10 Miljø Kapitlet tar for seg følgende forhold: Luftforurensning Støy Grøntareal Avfall Energiforbruk Nøkkeltall for miljø i Oslo Årlig elektrisitetsforbruk per innbygger (kwh) 14 899 Årlig husholdningsavfall per innbygger (kg) 367 Daglig forbruk av vann per innbygger (liter) 363 Andel av befolkning som er utsatt for støy om natten (prosent) 72 Maksimumstemperatur i 2012 (Celsius) 298 Forbruk av vann og elektrisitet Forbruket av elektrisitet og vann har gått jevnt ned siden midten av 1990-tallet. Det ble produsert mindre vann i 2012 enn på 1990-tallet. Det har altså vært en nedgang i det samlede forbruket til tross for befolkningsvekst. Noe av nedgangen skyldes oppgradering av ledningsnettet, som førte til mindre lekkasjer fra forsyningsnettet. I 1980 ble det produsert vann tilsvarende 655 liter per Osloborger per dag. I 2012 var det tilsvarende tallet 363 liter. Disse tallene er basert på produsert vann, og inneholder ikke bare privatpersoners forbruk, men også vann til næringsforbruk og lekkasjer. Beregninger av personforbruk viser at i 1987 brukte en privatperson i gjennomsnitt 200 liter per døgn per person, mens det i 2012 var 160 liter. Altså bruker også privatpersoner mindre vann enn tidligere. http://oslo.kommune.no Side 2 av 18

Figur 10.1 Vann- og energiforbruk Leveringen av elektrisitet til Oslo har vokst noe siden 1990-tallet, mens forbruket per person har gått ned. Mens hver innbygger i perioden fra 1993 til 2002 i gjennomsnitt brukte 17 888 kwh, var tilsvarende tall fra 2003 til 2012 15 718 kwh. Noe av nedgangen skyldes at vi bor og jobber i mer energieffektive bygg og at vi bor trangere. I tillegg har Oslo anlagt fjernvarme, som blant annet erstatter elektrisk oppvarming. Luftforurensning Deler av Oslo er tidvis utsatt for lokal luftforurensning, hovedsakelig i vinterhalvåret. De viktigste kildene er trafikk (eksos og veistøv) og vedfyring. Konsentrasjonen av svevestøv måles i konsentrasjonen av mikrogram per kubikkmeter. Det er satt opp målestasjoner rundt om i Oslo som måler luftkvaliteten. Målinger av de største partiklene (PM 10 ), viser at det siden midten av 2000 har vært en bedring av luftkvaliteten. http://oslo.kommune.no Side 3 av 18

Figur 10.2 Antall dager i året hvor konsentrasjonen av svevstøv er over anbefalt grenseverdi Som svevestøv, måles nitrogendioksid (NO 2 ) med mikrogram per kubikkmeter ved utplasserte målestasjoner i Oslo. Konsentrasjonen av nitrogendioksid har ikke bedret seg i Oslo. Hovedårsaken til dette er flere dieselbiler på veiene. Støy I Oslo er trafikk den største støykilden. Statistikk over støyutsatte personer beregnes på grunnlag av støynivået utendørs ved egen bolig. Støy måles i desibel (db) og befolkningen regnes som støyutsatt når støynivået utendørs ved bolig overstiger 55 db i gjennomsnitt i døgnet. Som vi ser av figuren er andelen av befolkningen som er utsatt for støy økende, både gjennom døgnet og om natten. Det er beboere i indre by som er mest utsatt for støy. Figur 10.3 Andel av befolkning som er utsatt for støy fra vei og bane høyere enn 55 db i gjennomsnitt i døgnet og 45 db i gjennomsnitt om natten http://oslo.kommune.no Side 4 av 18

Meteorologiske forhold i Oslo (Blindern) 1970 2012 10.1 Meteorological data for Oslo (Blindern) 1970 2012 Luftens temperatur (Celsius) 1 Dager m/ År og måned Maksimum Minimum Middel Normal middel 1 nedbør 2 Nedbørhøyde (mm.) Normalnedbør i mm 1 Samlet Antall klarværsdøgn 4 døgn Antall overskyete skydekke 3 4 1970 32,2 21,4 4,8 5,9 178 808 740 5,3 38 164 1975 32,5 14,9 7,2 5,9 156 684 740 4,8 49 116 1980 29,8 22,4 5,2 5,9 158 767 740 5,0 44 133 1985 26,3 24,9 4,1 5,9 219 893 740 5,3 40 142 1990 29,2 11,9 7,5 5,9 166 745 740 5,2 26 134 1991 31,3 16,5 6,4 5,9 149 613 740 5,3 19 148 1992 28,7 11,5 6,8 5,9 161 754 740 5,3 24 147 1993 26,0 15,2 5,8 5,7 147 761 763 5,2 32 136 1994 31,2 18,8 6,0 5,7 140 663 763 5,2 32 130 1995 29,3 18,3 6,1 5,7 157 698 763 5,4 27 155 1996 28,4 17,9 5,3 5,7 154 671 763 5,3 26 160 1997 30,4 16,9 7,1 5,7 143 587 763 5,3 19 142 1998 24,0 12,8 6,3 5,7 182 786 763 6,0 9 184 1999 28,4 17,6 6,8 5,7 171 943 763 5,7 19 162 2000 26,5 15,8 7,7 5,7 190 1 172 763 5,8 17 182 2001 28,9 20,7 6,1 5,7 163 819 763 5,5 45 160 2002 28,2 19,7 6,9 5,7 164 837 763 5,6 39 151 2003 30,3 20,1 6,9 5,7 157 725 763 5,4 48 144 2004 31,5 15,6 7,1 5,7 175 756 763 5,6 45 156 2005 31,4 16,9 7,4 5,7 157 718 763 5,6 46 160 2006 30,5 15,7 7,7 5,7 178 930 763 5,7 45 174 2007 31,3 14,5 7,2 5,7 160 873 763 5,4 60 150 2008 31,6 13,1 7,5 5,7 178 1 014 763 5,5 42 150 2009 33,0 17,5 6,7 5,7 183 936 763 5,7 46 174 2010 26,2 20,5 4,8 5,7 164 737 763 5,4 67 148 2011 28,0 18,1 7,4 5,7 174 989 763 5,6 39 155 2012 29,8 17,1 6,6 5,7 185 971 763 5,8 35 164 http://oslo.kommune.no Side 5 av 18

Luftens temperatur (Celsius) 1 Dager m/ År og måned Maksimum Minimum Middel Normal middel 1 nedbør 2 Nedbørhøyde (mm.) Normalnedbør i mm 1 Samlet Antall klarværsdøgn 4 døgn Antall overskyete skydekke 3 4 2012 Januar 4,6 11,3 2,4 4,3 11 54,3 49 6,6 0 18 Februar 10,1 17,1 2,2 4,0 11 14,2 36 5,9 1 13 Mars 21,5 3,2 5,6 0,2 3 17,8 47 4,9 6 8 April 14,9 4,1 4,9 4,5 13 70,2 41 5,8 3 15 Mai 29,8 1,3 12,3 10,8 13 59,2 53 5,1 5 10 Juni 23,8 4,9 13,6 15,2 20 93,8 65 5,8 2 13 Juli 25,1 9,5 16,4 16,4 21 149,4 81 6,2 2 17 August 26,9 7,3 16,1 15,2 19 97,9 89 5,6 2 10 September 23,0 1,3 11,1 10,8 17 83,8 90 5,2 2 7 Oktober 16,2 5,0 5,2 6,3 16 116,3 84 6,0 2 17 November 10,6 4,9 3,2 0,7 22 149,9 73 6,7 2 19 Desember 4,7 14,6 5,1 3,1 19 64,0 55 5,5 8 17 1. Normalene referer seg til perioden 1931 60 t.o.m 1992, til perioden 1961 90 f.o.m 1993. 2. Dager med nedbør over 0,1 mm. 3. Gjennomsnittlig samlet skydekke gitt på en 8-delsskala hvor 0 er helt blå himmel og 8 er helt overskyet. 4. Antall døgn med gjennomsnittlig skydekke henholdsvis under elleve eller over fire på 8-delsskalaen nevnt i fotnote 3. Kilde: DNMI Klimaavdelingen http://oslo.kommune.no Side 6 av 18

Regulerte friområder og andre grønne reguleringsformål i Oslo per september 2013 10.2 etter bydel (dekar) Recreation areas and other areas under regulation in Oslo by township in decares = 1 000 m2. September 2013 Friområder/ grøntstruktur Idrettsanlegg Sum grønne formål Areal i Marka 1 Gamle Oslo 1 737 0 1 737 0 2 Grünerløkka 782 0 782 0 3 Sagene 627 0 627 0 4 St. Hanshaugen 388 0 388 0 5 Frogner 1 230 26 1 256 0 6 Ullern 1 270 12 1 282 0 7 Vestre Aker 1 883 0 1 883 1 020 8 Nordre Aker 1 505 16 1 522 400 9 Bjerke 689 20 709 0 10 Grorud 1 065 46 1 111 276 11 Stovner 1 509 0 1 509 498 12 Alna 1 942 0 1 942 330 13 Østensjø 2 545 0 2 545 36 14 Nordstrand 3 760 3 3 764 0 15 S. Nordstrand 2 642 0 2 642 3 385 Sentrum 281 0 281 0 Sum byggesonen 2013 23 855 124 23 979 5 945 Kilde: Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten http://oslo.kommune.no Side 7 av 18

10.3 Årlig gjennomsnittskonsentrasjon 2 av svevestøv (PM10) 1 2005 2012. Mikrogram per kubikkmeter Yearly average partical polution (PM10) in Oslo 2005 2012. Microgram per cubic meter 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Alnabru 29 31 28 28 24 23 24 23 Bygdøy allé 31 28 25 23 24 26 21 Hjortnes 32 25 25 22 21 Kirkeveien 26 24 25 21 23 21 21 17 Manglerud 30 27 25 24 23 22 21 18 Skøyen 26 23 22 19 19 24 23 18 Sofienbergparken 26 28 22 17 20 21 21 17 Åkebergveien 18 22 17 1. PM10 betyr partikler som er 10 mikrometer eller mindre. 2. Årsgrenseverdi er 40 mikrogram per kubikkmeter Kilde: Bymiljøetaten http://oslo.kommune.no Side 8 av 18

10.4 Antall døgn per år med overskridelser av døgngrenseverdien 2 av svevestøv (PM10) 1 2005 2012. Dager Days yearly exeeding the partical polution (PM10) limit in Oslo 2005 2012. Days 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Alnabru 39 50 31 11 17 13 18 15 Bygdøy allé 5 37 30 14 8 24 20 12 Hjortnes 13 19 21 17 23 Kirkeveien 23 13 15 6 12 10 13 14 Manglerud 48 21 16 22 15 7 10 11 RV 4 Aker 34 9 11 9 8 5 7 6 Skøyen 23 8 19 4 3 27 12 2 Smestad 4 14 18 19 15 15 11 Sofienbergparken 23 28 10 1 8 8 20 3 Åkebergveien 6 22 7 1. PM10 betyr partikler som er 10 mikrometer eller mindre. 2. Døgngrenseverdien for gjennomsnittlig konsentrasjonen er 50 mikrogram per kubikkmeter Kilde: Bymiljøetaten http://oslo.kommune.no Side 9 av 18

10.5 Årlig gjennomsnittskonsentrasjon 2 av svevestøv (PM2,5) 1 2005 2012. Mikrogram per kubikkmeter Yearly average partical polution (PM2,5) in Oslo 2005 2012. Microgram per cubic meter 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Alnabru 13 12 15 13 13 12 Bygdøy allé 12 8 11 14 14 10 Hjortnes 13 11 11 10 9 Kirkeveien 12 14 10 10 10 9 10 8 Manglerud 15 15 13 11 11 11 10 9 Sofienbergparken 10 12 12 11 Åkebergveien 11 13 9 1. PM2,5 betyr partikler som er 2,5 mikrometer eller mindre. 2. Årsgrenseverdi er 25 mikrogram per kubikkmeter Kilde: Bymiljøetaten http://oslo.kommune.no Side 10 av 18

Årlig gjennomsnittskonsentrasjon av nitrogendioksid (NO2) 2005 2012. Mikrogram per 10.6 kubikkmeter 1 Yearly average nitrogen dioxide (NO2) in Oslo 2005 2012. Microgram per cubic meter 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Alnabru 41 52 45 48 47 51 54 49 Bygdøy allé 60 76 74 75 60 Grønland 39 38 39 39 41 44 33 Hjortnes 65 56 62 51 47 Kirkeveien 39 42 41 38 41 43 45 39 Manglerud 43 54 47 47 58 61 49 44 Åkebergveien 36 42 36 1. Årsgrenseverdi er 40 mikrogram per kubikkmeter Kilde: Bymiljøetaten http://oslo.kommune.no Side 11 av 18

10.7 Antall timer i året med overskridelser av timegrenseverdien av nitrogendioksid (NO2) 1 2005 2011. Timer Hours yearly exeeding the nitrogen dioxide (NO2) limit in Oslo 2005 2011. Hours 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Alnabru 36 113 36 9 33 34 67 Bygdøy allé 2 32 39 51 Grønland 6 0 0 9 20 23 Hjortnes 12 57 142 82 Kirkeveien 2 13 1 1 2 21 26 Manglerud 0 10 15 1 45 220 18 RV 4 Aker 0 5 0 0 1 1 10 Smestad 0 2 0 0 4 7 1. Timegrenseverdien for gjennomsnittlig konsentrasjonen er 200 mikrogram per kubikkmenter Kilde: Bymiljøetaten http://oslo.kommune.no Side 12 av 18

Andel av befolkning som er utsatt for støy fra vei og bane høyere enn 55db i døgnet 10.8 (Lden) 1 og 45 db på natten (Lnight) 2 2006 og 2011. Prosent Share of Oslo's population exposed to noise from traffic exceeding 55db avarage per day and 45db at night 2006 and 2011. Per cent 2006 2011 Døgn Natt Døgn Natt Alna 43 53 55 66 Bjerke 63 76 51 73 Frogner 82 85 86 91 Gamle Oslo 77 82 84 89 Grorud 62 70 64 76 Grünerløkka 85 88 87 89 Nordre Aker 46 62 51 65 Nordstrand 45 57 47 62 Sagene 78 89 85 89 Sentrum 95 91 98 99 St. Hanshaugen 80 83 87 91 Stovner 45 55 51 62 Søndre Nordstrand 29 38 31 39 Ullern 42 53 45 57 Vestre Aker 33 45 36 49 Østensjø 59 73 57 74 Hele Oslo 57 66 62 72 1. Lden er gjennomsnittlig støynivå i døgnet med tillegg på 5 db for kveldsperioden og 10 db nattperioden 2. Lnight er gjennomsnittlig støynivå i nattperioden http://oslo.kommune.no Side 13 av 18

Andel av daglige reiser fordelt på fremkomstmiddel 1985 2012. Prosent 10.9 Share of daily travles in Oslo by means of transportation 1985 2012. Per cent Bil Kollektivtransport Til fots Sykkel Annet 1985 43 19 31 2 5 1992 47 17 28 6 2 1998 45 18 28 6 3 2001 46 18 30 4 2 2005 45 21 26 5 3 2006 40 23 30 5 2 2007 39 24 30 4 3 2008 37 27 29 5 2 2009 36 27 30 6 1 2010 35 29 30 5 1 2011 34 29 31 5 1 2012 35 30 29 4 2 Kilde: Transportøkonomisk institutt (TØI) og Prosam http://oslo.kommune.no Side 14 av 18

10.10 Vann. Produksjon og forbruk i Oslo 1980 2012 Water. Production and consumption in Oslo 1980 2012 1980 1990 1994 1998 2002 2006 2008 2009 2010 2011 2012 Vannproduksjon (mill. m 3 eller mrd. liter) Næringsforbruk 32 29 25 19 19 18 18 18 17 17 16 Personforbruk 33 33 35 37 38 40 42 43 44 45 48 Ikke registrert forbruk 43 45 57 45 36 33 32 31 35 38 33 Salg til nabokommuner - 3 2 3 2 3 3 3 3 3 3 Sum vannproduksjon 108 110 119 104 95 94 95 94 98 102 100 Vannforbruk (per døgn) Maks. forbruk (1 000 m 3 ) 360 402 431 337 302 334 298 331 348 341 357 Min. forbruk (1 000 m 3 ) 251 251 243 239 220 210 244 192 171 208 248 Brutto forbruk per pers. per dag (liter) 1 655 635 663 550 492 453 438 446 437 440 363 1. Basert på folkemengden pr. 1.1. påfølgende år. Forbruket pr. person er beregnet ekskl. vann solgt til nabokommuner, med unntak av 2009 som er inkludert Ski kommune. Kilde: Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten http://oslo.kommune.no Side 15 av 18

10.11 Elektrisitetsforsyningen i Oslo gjennom Hafslund Nett AS 1980 2012 Electricity supply in Oslo through Hafslund Nett AS 1980 2012 Energilevering i Oslo i mwh År Alminnelig forbruk Elektrokjeler Samlet levering i Oslo Høyeste samlede belastning i MW/h Totalt forbruk per innbygger i kwh 1 1980 5 593 916 541 901 6 135 817 1 264 13 574 1985 7 193 400 530 100 7 723 500 1 686 17 186 1990 6 947 100 807 300 7 754 400 1 657 16 797 1991 7 306 700 1 003 100 8 309 800 1 837 17 777 1992 7 420 600 1 094 800 8 515 400 1 814 17 986 1993 7 790 600 1 117 300 8 826 900 1 929 18 475 1994 7 867 200 982 400 8 849 600 1 957 18 307 1995 8 013 500 1 138 200 9 151 700 2 069 18 728 1996 8 259 600 593 900 8 853 500 2 088 17 893 1997 7 897 845 813 841 8 711 686 1 784 17 434 1998 8 195 095 940 652 9 135 747 1 876 18 167 1999 8 345 549 753 412 9 098 879 1 988 17 930 2000 7 531 752 1 168 213 8 699 965 1 915 17 101 2001 8 022 791 1 118 491 9 141 282 2 199 17 834 2002 8 071 343 731 789 8 803 132 2 014 17 014 2003 7 827 837 436 713 8 264 550 1 925 15 836 2004 7 927 907 797 734 8 725 641 1 954 16 468 2005 7 762 985 1 021 593 8 784 578 1 965 16 316 2006 8 022 574 729 850 8 752 424 1 986 15 954 2007 8 102 250 762 559 8 864 809 1 908 15 816 2008 8 028 778 876 861 8 905 639 1 879 15 475 2009 8 226 138 974 462 9 200 600 2 029 15 678 2010 8 824 335 856 982 9 681 317 2 186 16 156 2011 8 182 302 761 973 8 944 275 1 977 14 584 2012 8 487 874 808 564 9 296 438 2 103 14 899 1. Basert på folkemengden pr. 1.1 påfølgende år. Kilde: Hafslund Nett AS http://oslo.kommune.no Side 16 av 18

10.12 Husholdsavfall per innbygger fordelt på avfallstyper 2004 2012. Kg Household waste per person in Oslo 2004 2012. Kg 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Restavfall 244 239 244 236 230 219 210 196 181 Papir og papp 68 71 77 75 73 64 62 64 61 Trevirke 19 24 22 20 14 20 24 27 25 Hageavfall 19 14 13 20 16 23 16 22 22 Glass/metall 15 16 16 17 16 17 18 20 19 Mat 0 0 0 0 0 0 3 11 18 Plast 0 0 0 0 0 0 1 4 6 EE-avfall 5 7 6 6 5 5 6 6 6 Tekstil 3 3 4 3 3 3 4 5 5 Farlig avfall 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Annet 28 30 21 26 29 30 32 35 23 Oslo totalt 401 406 405 405 392 383 379 392 367 Landsgjennomsnitt 377 401 414 429 434 420 424 438 430 Kilde: Renovasjonsetaten i Oslo http://oslo.kommune.no Side 17 av 18

10.13 Avfall levert Oslo kommunes behandlingsanlegg 1990 2012. Tonn1 Waste delivered at waste collection plants in Oslo 1990 2012. Tons Type avfall 1990 1995 2000 2005 2009 2010 2011 2012 Forbruks-/ husholdningsavfall 2 150 765 164 574 226 316 141 944 157 243 148 604 162 048 173 304 Produksjonsavfall/ næringsavfall sortert 24 374 23 886 13 520 15 920 12 701 119 075 158 033 216 097 Produksjonsavfall/ næringsavfall usortert 112 649 77 896 45 826 72 308 111 979 - - - Annet 3 31 782 30 887 50 098 78 697 71 202 6 571 6 436 6 371 Sum avfall 319 570 297 243 335 760 308 869 353 125 274 250 326 517 395 772 Herav til energigjenvinning 203 097 236 097 249 636 258 598 256 846 252 316 299 116 361 049 Herav til deponi 116 473 61 146 45 716 27 939 74 818 - - - Herav til materialgjenvinning og ombruk.... 40 408 22 332 21 461 24 303 27 401 34 723 Forbruks-/ husholdningsavfall levert innenfor Oslo 4 159 266.. 140 174 121 131 122 447 124 300 134 406 133 391 Forbruks-/ husholdningsavfall levert fra andre kommuner 18 027 21 940 57 384 20 813 28 952 23 939 27 985 27 130 Annet forbruksavfall i Oslo 5.... 28 758.......... 1. Gjelder Klemetsrud og Haraldrud energigjenvinningsanlegg og Grønmo deponi (fra 1.01.07 stengt Grønmo deponi for mottak av avfall, mottak av lettere forurenset masse for overdekking tom 30.06.09, samt hageavfall til hageavfallsmottaket etc.). Ekskl. Slagg fra Klemetsrud og haraldrud energigjenvinningsanlegg levert på Grønmo deponi og rene masser mottatt på deponiet. 2. Fra 1990 2003 gjelder restavfall fra innsamling fra Oslo og andre kommuner levert til forbrenningsanleggene på Brobekk og Klemetsrud. Ny definisjon på avfall fra 1.07.2004 med husholdningsavfall og næringsavfall. En del av tidligere forbruksavfall er nå definert som næringsavfall, slik som avfall fra institusjoner, skoler, mindre butikker, kontorer og offentlige bygg. Fra 2007 er det husholdningsavfall fra Oslo kommune som er levert på anleggene som restavfall fra innsamlingsordningen og avfall fra gjenbruksstasjonene og Rusken og lopper tatt med. Ekskl. avfall til materialgjenvinning. 3. Annet er er fra 2006 lettere forurenset masser. Her lå før 2006 bl.a. avfall fra gjenbruksstasjoner, Rusken, lopper og brennbart avfall fra Grønmo til Klemetsrud. 4. Kun restavfall fra innsamling. 5. Dette avfallet er fra før 2004 er nå definert under næringsavfall usortert. Kilde: Energigjenvinningsetaten/Renovasjonsetaten http://oslo.kommune.no Side 18 av 18