Om å skrive artikler, og om norsk skriftlig eksamen. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag

Om å skrive artikler, og om norsk skriftlig eksamen Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag

To hovedtemaer Hvordan å løse Hvordan å skrive gode artikler. den type oppgaver som møter deg på norsk skriftlig eksamen.

Eksamenssettet

Eksamenssettet har fire deler En viktig side med informasjon En kortsvarsoppgave Fire langsvarsoppgaver (som du skal velge én av) En rekke tekstvedlegg

Slik ser en typisk eksamensoppgave ut

Legg merke til hvor mange ting du blir bedt om å gjøre her! 1. Formulere hovedsynet i teksten 2. Være kortfattet når du gjør dette 3. - og være presis (se kommentaren) 4. Forklare hvordan forfatteren argumenterer for synet sitt 5. Si din mening om bildet teksten gir av nordmenn (NB! Ikke bare hva du personlig synes om nordmenn) 6. Skrive en artikkel 7. Bruke fagspråk, som skal være relevant 8. Begrunne meningene dine når du sier din mening om bildet teksten gir av nordmenn.

Det er først og fremst fire ting du skal vise på norsk skriftlig eksamen. at du er god til å lese at du er god til å skrive at du har fagkunnskap at du kan tenke selvstendig

Det er greit å vite helt konkret hva sensorene ser etter i besvarelsen din.

Hovedinntrykk For å få toppkarakter er det viktig at besvarelsen din er et presist og relevant svar på kortsvaroppgaven. er et utfyllende og relevant svar på langsvaroppgaven. viser god forståelse og selvstendig bruk av de vedlagte tekstene.

Språk og formelle ferdigheter For å få toppkarakter er det viktig at besvarelsen din er klart og presist formulert, med hensiktsmessig, nyansert ordforråd. har svært god sammenbinding mellom setninger og avsnitt, språket er variert. viser at du mestrer formverket. har gjennomgående korrekt ortografi og tegnsetting. markerer sitat og viser til kilder på en ryddig og nøyaktig måte.

Kortsvaret For å få toppkarakter er det viktig at kortsvaret ditt har tematisk sammenheng og klar og hensiktsmessig struktur gjør greie for faglige emner, kommenterer eller argumenterer på en oversiktlig og presis måte bruker presist og formålstjenlig fagspråk

Oppgavene På skriftlig eksamen er det en del typer oppgaver som ofte går igjen. Det kommer ofte en eller annen overraskelse men hvis du forbereder deg på de følgende typer oppgaver, er du godt rustet.

En vanlig oppgave

Analyser teksten. Bruk begreper fra retorikken. Kommentar: For å vise god kompetanse bør du bruke et relevant og presist fagspråk. Det er viktigere at du forstår de begrepene du bruker, enn at du bruker mange faguttrykk.

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Retoriske tekster er tekster som skal overtale. typiske eksempler er: Politiske taler Holdningskampanjer Reklamer Avisartikler og kronikker som argumenterer for et eller annet syn.

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Enten kan du bli bedt om å analysere en tekst, eller å analysere både en tekst og et bilde

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Enten kan du bli bedt om å analysere en tekst, eller å analysere både en tekst og et bilde en såkalt sammensatt tekst

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Ha to spørsmål i bakhodet når du analyserer retoriske tekster: 1. Hva ønsker den som taler/skriver å oppnå med teksten sin? 2. Hvordan brukes retoriske appellformer og språklige virkemidler for å oppnå dette?

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Retoriske appellformer etos logos patos

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken etos Å argumentere ved hjelp av etos er å argumentere ved hjelp av troverdighet.

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken etos Man kan ha en viss etos på forhånd. Dette kalles innledende etos.

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken etos Man skaper seg også større eller mindre troverdighet i løpet av talen. Dette kalles avledet etos.

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken etos Man kan argumentere ved hjelp av andres etos.

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken etos Man kan forsøke å svekke motstanderens etos.

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken logos Å argumentere ved hjelp av logos er å argumenter ved hjelp av sunn fornuft og saken selv.

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken logos I retorisk tekster finnes det vanligvis en eller annen underliggende logikk. Let etter denne!

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken logos I tillegg til den underliggende logikken har vi alle faktaopplysninger og resonnementer. "Sjampoen er dermatologisk testet, og anbefales av 8 av 10 spesialister."

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken patos Å argumentere ved hjelp av patos vil si å argumentere ved hjelp av følelser.

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken kairos Kairos er selve den retoriske situasjonen anledningen eller omstendighetene. Iblant er ikke kairos noe særlig å påpeke, men andre ganger er det relevant å nevne det.

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken kairos Eksempler på kairos kan være en valgkamp, en 17-maitale, en tale i en begravelse, en minnesmarkering for en historisk hendelse, arbeidernes dag på første mai, og lignende. "Rett ord til rett tid"

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken kairos Eksempler på kairos kan være en valgkamp, en 17-maitale, en tale i en begravelse, en minnesmarkering for en historisk hendelse, arbeidernes dag på første mai, og lignende.

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken aptum «Rett ord til rett tid» Aptum er idealet at man skal snakke passende. Hvis du mener at det er noe ved talen som er upassende til situasjonen, kan du hevde at det er et anstøt mot aptum.

Analysere noe ved hjelp av begreper fra retorikken Skriv artikkel selv om de ikke nødvendigvis ber deg om det.

Merk! Begrepene etos, logos og patos er forbeholdt retoriske analyser.

En annen vanlig oppgave

Formuler kort hovedsynspunktet i teksten, og forklar hvordan forfatteren argumenterer for synet sitt. Hva mener du om? Skriv en artikkel. Kommentar: Oppgaven er tredelt, og du skal svare på alle tre delene. I den første delen skal du formulere hovedsynet på en kort og presis måte. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk når du forklarer argumentasjonen. Du kan bruke begreper fra retorikken, men det er ikke et krav. I den siste delen bør du begrunne meningene dine.

Gjengi hovedsynspunktet i en tekst, og vurder argumentasjonen

Gjengi hovedsynspunktet i en tekst, og vurder argumentasjonen I slike oppgaver er det ofte enten uklart hva som er hovedsynspunktet, eller så er det noe snusk med argumentasjonen.

Gjengi hovedsynspunktet i en tekst, og vurder argumentasjonen Å gjengi hovedsynspunkt Det de tester her, er om du er en våken leser. Iblant er hovedsynspunktet i teksten pakket inn i ironi og satire. Andre ganger er teksten flertydig det kan være uklart hva som er hovedsynspunktet. Det fungerer bra hvis du allerede i innledningen eller i det første avsnittet sier i to, tre setninger hva som er tekstens hovedsynspunkt.

Gjengi hovedsynspunktet i en tekst, og vurder argumentasjonen Husk å vurdere argumentene skikkelig Er de gode? Dårlige? Forståelige? Etisk problematiske? Smarte eller ikke smarte? Hvorfor har man valgt å argumentere slik man har gjort? Er argumentene relevante? Er de holdbare?

Gjengi hovedsynspunktet i en tekst, og vurder argumentasjonen holdbarhet relevans Er argumentet riktig eller feil? Er argumentet sterkt eller svakt?

Vær på vakt når du kommer over formuleringer av denne typen Det er naturligvis slik at Det er for naivt å tro at Som alle vet Det er selvsagt slik at Dette er selvsagt ikke Sannheten er den at

Gjengi hovedsynspunktet i en tekst, og vurder argumentasjonen Skriv artikkel selv om de ikke nødvendigvis ber deg om det.

«skriv en kreativ tekst»

Den vedlagte teksten er starten på en roman. I utdraget blir en mann kjørt ned, og kvinnen han var sammen med, går sin vei. Ta utgangspunkt i tekstvedlegget, og skriv en kreativ tekst om hva som hender videre. Kommentar: Oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig frem at du tar utgangspunkt i den vedlagte teksten. Du kan vise kreativitet gjennom de innfallsvinklene og perspektivene du velger og gjennom bruken av språklige virkemidler

Sammenlign form og innhold i de to tekstene. Kommentar: Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene, og du bør skrive omtrent like mye om hver tekst. For å vise god kompetanse bør du sammenligne tekstene på en presis og oversiktlig måte og bruke relevant fagspråk.

Sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde. Å sammenligne noe, er helt enkelt å se på likheter og forskjeller.

Sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde. I denne type oppgaver er det viktig at du husker på å si noe om likheter og forskjeller når det gjelder både form og innhold i tingene du sammenligner.

Sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde. Ikke skriv bare om hva teksten/bildet handler om. Få med hvilke virkemidler som er brukt, og hvorfor forfatterne har valgt å ta med slike virkemidler.

Sammenligne to tekster, eller en tekst og et bilde. Skriv artikkel selv om de ikke nødvendigvis ber deg om det.

Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne tanker om teksten. Bruk relevant fagspråk.

MOTIV TEMA Den konkrete, ytre handlingen. Alt som beskrives, alt som bokstavelig talt står skrevet. Det som novellen egentlig handler om. Meningen med teksten. Det teksten i bunn og grunn vil si noe om.

Å tolke en novelle Gjengi fortellingens motiv i et avsnitt, så kort som mulig. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har lest novellen.

Å tolke en novelle Gjengi fortellingens motiv i et par setninger. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har lest novellen.

Å tolke en novelle Nevn tidlig i teksten din hva du mener er novellens tema. Hva handler novellen egentlig om? Hva vil novellen si om verden?

Å tolke en novelle Det er dette å si noe om hva du mener er novellens tema som er å tolke.

Husk forskjellen mellom forfatter og forteller.

Husk forskjellen mellom forfatter og forteller. FORFATTER FORTELLER

Husk forskjellen mellom forfatter og forteller. FORFATTER FORTELLER Det mennesket som har skrevet novellen. Stemmen i teksten, som forteller alt.

Å tolke en novelle Hvilken fortellemåte er brukt?

Å tolke en novelle Hvilken fortellemåte er brukt? Har teksten en autoral eller personal forteller? Hvem har synsvinkelen?

To hovedtyper fortellere Personal forteller Autoral forteller "Jeg"-forteller. Fortelleren er selv en person som er med i fortellingen. Er bare en stemme som forteller. Er ikke en person som er med i fortellingen.

To hovedtyper fortellere Personal forteller Autoral forteller "Jeg"-forteller. Fortelleren er selv en person som er med i fortellingen. To typer

To hovedtyper fortellere Personal forteller Autoral forteller "Jeg"-forteller. Fortelleren er selv en person som er med i fortellingen. 1. Autoral refererende Vet bare de ytre ting hva folk sier og gjør. Som et overvåkningskamera. Vet ikke hva folk tenker. 2. Autoral allvitende Vet alt, som en gud. Kan se inn i folk, og forteller hva de tenker og føler.

perspektiv / synsvinkel Har man en autoral allvitende forteller, som kan se inn i personene og fortelle om deres indre liv, melder et nytt spørsmål seg: Hvem har synsvinkelen? Det kan være én person i novellen, eller så kan den veksle mellom flere personer.

Å tolke en novelle Hvilken fortellemåte er brukt? Hva oppnår forfatteren med å fremstille det som skjer, på denne måten?

Å tolke en novelle Hvordan er personene skildret? Hvilket inntrykk får du av personene? Er det noe med væremåten, tenkemåten eller talemåten som sier noe om hvem de er? Skjønner noen av personene noe nytt om verden i løpet av novellen? Forandrer noen av personene seg i løpet av novellen?

Å tolke en novelle Komposisjonen. Er novellen fortalt i nåtid eller i fortid? Hva slags innledning har teksten, og hvorfor tror du forfatteren har valgt nettopp denne? Noveller begynner gjerne in medias res. Det kan du jo i så fall kommentere. Har fortellingen noen sprang frem eller tilbake i tid? Er det noe som hoppes over? Har den kanskje en sirkelkomposisjon at den begynner å slutter på samme sted eller samme måte?

Å tolke en novelle Språklige trekk. Finner du ord med spesielle konnotasjoner? Finner du metaforer, allusjoner, similer, eller andre språklige virkemidler? Er novellen skrevet med hele setninger, eller ufullstendige setninger? Finnes det viktige ord som går igjen? Ord som gjentas flere ganger har ofte betydning Hvis så, hvordan hjelper disse virkemidlene til å få frem novellens tema?

Å tolke en novelle Historisk epoke Er novellen fra en bestemt historisk epoke? Romantikken? Realismen? Naturalismen? Modernismen?

Å tolke en novelle Historisk epoke Har novellen noen trekk som er typiske for perioden den ble skrevet under?

Å tolke en novelle Vær særlig på utkikk etter kontraster og paralleller når du tolker noveller.

Å tolke en novelle Vær særlig på utkikk etter kontraster og paralleller når du tolker noveller. Ofte har forfatteren bygget opp novellen sin ved hjelp av kontraster. Se etter disse! Noveller har gjerne en kontrast mellom hvordan ting er i begynnelsen og hvordan ting er i slutten av novellen.

Slike kontraster kan være: lys og mørke kunnskap og uvitenhet fortid og nåtid natur og kultur inne og ute ungdom og alderdom sunnhet og sykelighet styrke og svakhet oppe og nede velstand og fattigdom Hvis du finner slike kontraster, spør deg selv: Hvordan er disse med på å få frem temaet i novellen?

Det kan også være paralleller, altså likheter mellom ulike ting som skjer i novellen.

Slike paralleller kan være: lys og kunnskap mørke og uvitenhet dag og liv død og natt morgen og vår og barndom kveld og høst og alderdom oppe og velstand nede og fattigdom Hvis du finner slike paralleller, spør deg selv: Hvordan er disse med på å få frem temaet i novellen?

Å tolke dikt

Å tolke dikt Dette er ofte ikke en oppgave i seg selv, men inngår gjerne som en del av en oppgave. Diktanalyse kan imidlertid også komme som en egen kortsvaroppgave. Da ser gjerne oppgaven slik ut:

Formuler temaet, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjon de har i diktet. Kommentar: Du skal bruke eksempler fra diktet i svaret ditt. For å vise god kompetanse bør du bruke relevant fagspråk og svare på en presis måte. Husk at du må oppgi kildene hvis du bruker kilder i svaret!

Hvordan leser man et dikt?

Les diktet tre ganger Først en gang for å få et første inntrykk av motivet. Hva handler diktet om? Hva er det som beskrives? Hvordan er stemningen i det? Så leser du det en gang til, og analyserer det. Gjør notater i diktet med penn: Formen (organisering av vers og strofer, rimmønster, etc.) Metaforer Ord med bestemte konnotasjoner Kontraster og paralleller Ord og fraser som gjentas Alle slags virkemidler Til slutt leser du det enda en gang, med blikk for temaet. Hva handler diktet dypest sett om? Hva vil det egentlig si om verden?

Les diktet tre ganger Altså: 1. Motivet 2. Analysen 3. Temaet

MOTIV TEMA Den konkrete, ytre handlingen. Alt som beskrives, alt som bokstavelig talt står skrevet. Hovedideen. Meningen med teksten. Det teksten i bunn og grunn handler om.

Å tolke dikt Gjengi diktets motiv i et par setninger. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har leste diktet.

Å tolke dikt

Å tolke dikt Gjengi diktets motiv i et par setninger. Tenk at teksten du skriver skal være meningsfull også for en leser som selv ikke har lest diktet.

Å tolke dikt Nevn tidlig i teksten din hva du mener er diktet tema. Hva handler diktet egentlig om? Hva vil diktet si om verden? Er flere tolkninger mulig?

Å tolke dikt form og komposisjon. Hvordan er diktet bygd opp med strofer og verselinjer?

Å tolke dikt form og komposisjon. Hvordan er diktet bygd opp med strofer og verselinjer? Kan du finne noe mønster? Har diktet rim og rytme? Kan du si noe om formen knyttet opp mot det du mener er temaet i diktet?

Å tolke dikt Ordvalget. Trekk frem ord der konnotasjonene er viktige for å belyse temaet, og for å levendegjøre diktet.

Å tolke dikt Hvilke litterære virkemidler du finner i diktet? Metaforer? Allusjoner? Similer? Kontraster? Paradokser? Invokasjoner?

Å tolke dikt Skjer det en utvikling i diktet? Endrer diktet seg fra start til slutt?

Hva gir deg god karakter i en kortsvarsoppgave? De ti bud 1. At du husker å ha en tittel din egen tittel. 2. At du har en god og hensiktsmessig struktur 3. At du har en tydelig innledning 4. At du nevner navn på tekstvedleggene, og at du antyder temaet for oppgaven helt i starten. 5. At du har gode avsnitt, som handler om én ting om gangen. 6. At du viser fagkunnskap og bruker fagspråk. 7. At du trekker frem gode eksempler som viser at du forstår hva oppgaven dreier seg om. 8. At du har godt språk, med få skrivefeil. 9. At du holder deg til ca. 250 ord (mellom 230 og 275) 10. At du faktisk har svart på alt oppgaven spør om

Det var hvordan det skal gjøres. La oss no se på hvordan det ikke skal gjøres.

Hva trekker karakteren ned? At du ikke har en klar struktur (delt opp i gode avsnitt), eller at avsnittene ikke er hensiktsmessig inndelt. At du har glemt tittel og innledning At du glemmer å presentere tekstvedleggene At du ikke bruker fagspråk korrekt At du har for mange skrivefeil At du glemmer å svare på hele oppgaven At du trekker frem lite relevante momenter/ eksempler At du skriver for få eller for mange ord

To hovedtemaer Hvordan å løse den type oppgaver som møter deg på Hvordan å skrive gode artikler. norsk skriftlig eksamen.

Om å skrive artikler med god struktur.

Artikkelen skal inneholde fem ting Tittel Innledning Hoveddel inndelt avsnitt Avslutning Kildeliste

Tittelen Artikkelen din må ha en egen tittel. Tittelen trenger ikke være genial, men du må finne på din egen. Tittelen bør være både saklig og fengende.

Tre feil du ikke må gjøre når du finner på titler 1 Hvis du for eksempel velger oppgave nummer 3 på eksamen, kan du ikke la oppgave 3 være tittelen. Oppgave 3 eller kortsvar er ingen tittel.

Tre feil du ikke må gjøre når du finner på titler 2 Hvis oppgaven er å tolke en novelle som heter Svin på skogen, kan du ikke kalle din egen artikkel Svin på skogen. Du må finne på din egen tittel.

Tre feil du ikke må gjøre når du finner på titler 3 Ikke sett din egen tittel i «anførselstegn».

Om å skrive artikler med god struktur

innledningen Artikkelen din må ha en ordentlig innledning. Innledningen er på mange måter den viktigste delen av artikkelen. Innledningen har én hovedoppgave: å gjøre det helt klart for leseren hva artikkelen din skal handle om.

Innledningen bør inneholde tre ting 1. En generell og innledende betraktning, en introduserende kommentar. 2. En korrekt presentasjon av tekstene du skal tolke eller analysere. 3. Noen ord som gjør det klart for leseren hva din tekst skal handle om. Prøv gjerne å få til dette uten å skrive I det følgende skal jeg eller I denne artikkelen skal jeg

Slik kan en innledning være Gitt at oppgaven er å redegjøre for hvordan etos, logos og patos blir brukt i reklamen for Toros tomatsuppe.

Slik kan en innledning være 1 Kom først med eller annen generell betraktning, en introduserende kommentar. Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. eller Det er kanskje vanskelig å være negativ til frivillig veldedig arbeid, men veldedighet kan også brukes for å tjene penger.

Slik kan en innledning være 2 Presenter deretter tekstvedleggene du tar utgangspunkt i. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe» (UNICEF-magasinet nr 3/2011), kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef.

Slik kan en innledning være 3 Antyd til slutt hva din tekst skal handle om Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

Satt sammen blir det slik Å spille på folks medlidenhet kan være effektivt hvis man har noe man ønsker å selge. Dette er noe reklamefolk vet å benytte seg av. I en reklame for en tomatsuppe av Toro, kalt «barnas tomatsuppe», (UNICEF-magasinet nr 3/2011) kan man lese at suppefabrikken støtter Unicefs arbeid i Vietnam. For hver solgte suppe går én krone til Unicef. Denne reklamen spiller på en rekke virkemidler, og kan analyseres ved å bruke de tre retoriske begrepene etos, logos og patos.

Slik kan en innledning være Gitt at oppgaven var å analysere «Mann (44) anmelder Justin Bieberkonsert»

Slik kan en innledning være 1 Kom først med eller annen generell betraktning, en introduserende kommentar. Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter.

Slik kan en innledning være 2 Presenter deretter tekstvedleggene du tar utgangspunkt i. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, 17.04.2013), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem.

Slik kan en innledning være 3 Antyd til slutt hva din tekst skal handle om Johansens anmeldelse spiller på en rekke virkemidler, hvor de mest fremtredende må sies å være ironi og satire. Eller Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

Satt sammen til ett avsnitt blir innledningen slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, 17.04.2013), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hva som er Johansens egentlig ærend, blir imidlertid først tydelig når man ser på hvilke retoriske virkemidler han bruker.

Satt sammen til ett avsnitt blir innledningen slik Justin Bieber er et av vår tid store tenåringsidoler, og publikumet hans kan vel trygt sies å bestå mest av mindreårige jenter. Da Bieber spilte i Oslo, var det imidlertid også en voksen mann til stede i salen, nemlig komikeren Bård Tufte Johansen. Etter konserten skrev han anmeldelsen «Mann (44) anmelder Justin Bieber-konsert» (Dagbladet, 17.04.2013), hvor han begeistret gir konserten terningkast fem. Hvis man ser nærmere på hvilke retoriske virkemidler Johansen bruker, kan det virke som om han er ute i et helt annet ærend enn å anmelde en popkonsert.

«Anførselstegn» eller kursiv? En del av et verk setter du i «anførselstegn», mens hele verket skal i kursiv: Sigbjørn Obstfelders dikt «Jeg ser», fra diktsamlingen Digte (1893). Morten Harry Olsens novelle «I urskogen», fra novellesamlingen En dans til (1988). Marc Forsters film Stranger than fiction (2006). Picassos maleri Guernica (1937)

Om avsnitt Tommelfingerregelen er ett tema pr. avsnitt. Temaet skal presenteres i første setning i avsnittet, og deretter utdypes i resten av avsnittet. Denne første setningen kalles gjerne for nøkkelsetningen. Etter nøkkelsetningen utdypes temaet gjennom resten av avsnittet.

Et fint eksempel I Nansens tale kommer forestillingene om det norske til uttrykk gjennom hans beskrivelse av friluftslivet. Han omtaler idretten som svært forandret siden hans egen ungdom: «Jeg kan huske, jeg kunne gå skiturer i Nordmarka, og finne igjen mine egne spor fra fjorten dager tidligere. I våre dager tror jeg ikke jeg skulle gå i mange timer, før det ville bli vanskelig å finne dem igjen.» Dette sier noe om utviklingen i friluftslivet. Samtidig som han muligens misliker utviklingen med at friluftslivet gradvis blir omvandlet til en konkurranse, lyser det igjennom at en viktig del av den norske folkesjelen fortsatt er kontakten med naturen. Den norske naturen med skog, fjell og vide vidder er sentral i forestillingen om hva som er typisk norsk.

Et annet fint eksempel Jensens tale er også full av andre eksempler på bruk av patos. I starten av talen henviser hun til da Norge var okkupert under 2. verdenskrig, og sammenligner til en viss grad dette med Israels situasjon på daværende tidspunkt. Dette vekker minner om forferdelige historier vi alle har hørt, og noen også har opplevd, og dette kan potensielt sett ha en sterk virkningskraft i form av sympati for Israel. Videre maler hun også flere svært visuelle bilder for oss av situasjonen i Midtøsten, med kvinner og barn som benyttes som levende skjold på palestinsk side. Dette er også tydelig bruk av patos fordi de fleste av oss automatisk tenker at kvinner, og særlig barn, ofte er de mest uskyldige, og de største ofrene i krig.

I avslutningen kan du for eksempel: Oppsummere de viktigste tingene du har nevnt i artikkelen.

I avslutningen kan du for eksempel: Komme med en konklusjon, et svar på det oppgaven har spurt om. Dette svaret bør i tilfelle være nyansert. Noe av poenget med artikkelen er jo at nettopp at vi skal være vurderende.

I avslutningen kan du for eksempel: Komme med dine egne synspunkter. Det er lov til å komme med egne synspunkter i avslutningen, men om det er lurt det må vurderes fra gang til gang. Hvis du blir personlig, skal språket ditt fortsatt være like saklig.

litteraturlisten Du må for all del ikke glemme litteraturlisten til slutt! Prisen for å glemme litteraturlisten er en halv karakter. Tekstene du skriver om må oppføres korrekt, som en kilde til slutt. Referansene står på siden med eksamensinformasjon.

litteraturlisten

Andresen, Øyvind litteraturlisten

Andresen, Øyvind et. al.: litteraturlisten

Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, litteraturlisten

litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013

litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot:

litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi»

litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren

litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969

litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten, 08.11.2013

litteraturlisten Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013 Borgen, Marianne: «Beskytt barna, Jens!», Dagbladet 15.03.2012, www.dagbladet.no/2012/03.15/nyheter/politikk/sv/innenriks/arbeiderpartiet /20697730 (10.03.2014) Eggen, Arnljot: «Lagnad sa vi», Sprekker i muren, 1969 Erfan, 12 år: «Den lange, farlige reisen til Norge», Aftenposten, 08.11.2013

litteraturlisten Ikke før opp slike ting som dette: Mine egne notater Eksamensheftet Asbjørn undervisning Et hefte som Asbjørn delte ut

Analyser den sammensatte teksten ved hjelp av begreper fra retorikken.

Siteringsteknikk Når du skriver en artikkel om andre tekster, bør du gi leseren din en del sitater fra tekstene du skriver om. Den viktigste hensikten er å gi leseren smakebiter på tekstens stil og tone. Da blir artikkelen din mer levende og interessant å lese.

Siteringsteknikk Bruk «anførselstegn», ikke kursiv.

Siteringsteknikk To måter å sitere på I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur, hvor han hevder at det er nødvendig at litteraturen «setter problemer under debatt.» Dette er en ment som en oppfordring til at forfatterne skal skrive om samfunnsproblemer.

Siteringsteknikk Hvis du siterer fra en annen tekst enn den som hører med i oppgavesettet, må du gi referanse i parentes. Brandes innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane i Norden yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Signatur 3, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet. Kildeliste Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013

Siteringsteknikk Hvis du siterer fra en annen tekst enn den som hører med i oppgavesettet, må du gi referanse i parentes. Brandes innflytelsesrike foredrag regnes som begynnelsen av det moderne gjennombruddet i litteraturen. «Ved å setje problem under debatt skulle diktarane [ ] yte sitt til å utvikle samfunnet og føre det på høgd med det moderne Europa.» (Signatur 3, s. 238) Forfattere som Ibsen, Bjørnson og Kielland begynte nå å skrive realistisk litteratur som kritiserte borgerskapet. Kildeliste Andresen, Øyvind et. al.: Signatur 3, 2013

Siteringsteknikk En siste ting Et sitat bør verken begynne eller avslutte et avsnitt. Man introduserer helst sitatet først, og så kommenterer man det etterpå. I 1871 holder Georg Brandes et foredrag om litteratur. Der kommer han med en oppfordring til forfatterne: «Det, at en litteratur i våre dager lever, viser seg i, at den setter problemer under debatt.» Med dette mener han at de skal skrive om samfunnsproblemer.

Språket i artikkelen skal være Saklig Nyansert Mest mulig verdinøytralt Modent Vurderende

Unngå å skrive jeg Det kan være klokt å unngå å skrive jeg i artikler. jeg personlig synes at jeg tror at da føler jeg at I manges øyne virker slike formuleringer barnslige. Derfor bør du unngå å skrive jeg, hvis du kan.

Unngå å skrive jeg Selv om oppgavene ofte ber deg om å si hva du selv mener, kan du gjøre dette uten å bruke ordet jeg.

Unngå å skrive jeg Bruk heller formuleringer av denne typen:

Unngå å skrive jeg Det virker rimelig å si at Her kan det virke som om Det er neppe urimelig å hevde at Man kan gå ut ifra at Det er nok ingen overdrivelse å si at Mot dette kan man åpenbart innvende at Det er vanskelig å være enig i dette. Man kunne tenke seg at

Unngå å skrive jeg Slike formuleringer gjør det mulig å komme med sine egne synspunkter uten å si ordet jeg rett ut. Bruk dem, men bruk dem med måte.

Ikke omtal folk ved fornavn Første gang en person nevnes, skriver du personens fulle navn: Jens Stoltenberg, Erna Solberg, Siv Jensen, Henrik Ibsen. Etter det bruker du kun etternavnet: Stoltenberg, Solberg, Jensen, Ibsen. Ikke kall dem Jens, Erna, Siv og Henrik, som om du skriver om kompisene dine!

Ikke bruk ord du ikke forstår! Det kan være fristende å pynte seg med avanserte ord. Du må imidlertid bare bruke ord du er helt sikker på hva betyr. Du må vite hva ordet betyr, og hvordan du skal bruke det i en setning. Hvis ikke bør du velge et annet ord. Husk: Du taper mer på å bruke et fancy ord feil enn du ville tjent på å ha brukt det riktig.

Din etos Din troverdighet er viktig. Det påvirker hvordan leseren bedømmer det du sier. Du er det viktigste budskapet i tekstene du skriver på eksamen. Din etos skapes underveis mens du skriver. Du forteller mellom linjene hva slags person som skriver, hvor mye personen kan, og i hvor stor grad denne personen er reflektert og i stand til å tenke selvstendig.

Rettigheter: Chraag

Øvelse i å skrive avsnitt Skriv ett avsnitt om hvordan teksten forsøker å overbevise ved hjelp av etos Skriv ett avsnitt om hvordan teksten forsøker å overbevise ved hjelp av logos Skriv ett avsnitt om hvordan teksten forsøker å overbevise ved hjelp av patos Ha gode nøkkelsetninger i begynnelsen av hvert avsnitt.