Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet

Nye betongspesifikasjoner hva kan brukes hvor? Reidar Kompen Tunnel og Betong seksjonen TMT Vegdirektoratet

NS-EN 1992 og NS-EN 206-1 gir oppskrift på hvordan det skal velges 20 eksponeringsklasser basert på hvilke nedbrytningsmekanismer som er aktuelle: X0 Ingen XC1-4 Karbonatisering XD1-3 Klorider som ikke stammer fra sjøvann XS1-3 Klorider fra sjøvann XF1-4 Fryse-/tineangrep XA1-4 Kjemiske angrep XSA Særlig aggressivt miljø

NS-EN 1992 og NS-EN 206-1 gir oppskrift på hvordan det skal velges Betongspesifikasjon, dvs bestandighetsklasse velges ut fra aktuell nedbrytningsrisiko:

NS-EN 1992 og NS-EN 206-1 gir oppskrift på hvordan det skal velges Denne framgangsmåten er logisk og faglig riktig, MEN den forutsetter at brukeren har et forhold til resultatet forstår hva det innebærer. Har de prosjekterende et forhold til hva M90, M60, M45, M40, MF45 og MF40 innebærer? SVV ville hatt mye M60-betong dersom metoden i NS-EN hadde blitt benyttet.

Prosesskode-2 Vegvesenbetongen med masseforhold < 0,40 ble introdusert i 1988. Spesifikasjonen har blitt modifisert mht. detaljer ved 1997- og 2007-revisjonen. (SV-40 og SV-30). I en lang tidsperiode har vi hatt stor stabilitet og streng variantbegrensning mht. betongspesifikasjoner. Spesifikasjonene er tilpasset tunge anleggskonstruksjoner i vegnettet.

Prosesskode-2 Stabilitet og variantbegrensning er i seg selv KVALITETSSIKRING! Alle entreprenører og leverandører VET hva som er spesifisert, - og har opparbeidet ferdighet. Kostnadskonsekvensen av variantbegrensningen er LITEN på kort sikt (anleggskostnad) men STOR på lang sikt (levetid og levetidskostnader)

SV-40 og SV-30 Innvendinger mot spesifikasjonene: 1) Tendens til opprissing 2) Kloridmotstand i marint miljø Variantbegrensning bør fortsatt være en rød tråd i SVV s betongspesifikasjoner. BJØRVIKAPROSJEKTET måtte bli et brudd med den stenge variantbegrensingen. Prosjektet trengte noe helt annet og mindre rissømfindtlig.

Lavvarmebetong Svaret ble LAVVARMEBETONG, en helt ny betongtype i Norge. Betydelig mindre varmeutvikling, ikke plagsomt autogent svinn. Portlandsement (Anleggsement) Flygeaske 30 65 % av Portlandsementmengden Silikastøv 4 8 % av Portlandsementmengden Luftinnhold 5,0 + 1,5 % Masseforhold m=v/(c+0,7 x fa+2 x si) < 0,45 Fasthetsklasse C40

Lavvarmebetong Skanska fikk Norcem til å produsere en PROSJEKTSEMENT bestående av sammalt 2/3 Anleggsement og 1/3 flygeaske. Denne ble også levert til Skansenløpet i Tr.heim, Tjuvholmen P-hus (Fredrikstad) + div. Skanskaprosjekter (Stavanger, Steinkjer ) AF-gruppen benyttet 65 % fa-tilsetning i Bjørvika. Har på eget initiativ benytte samme betong til kai Sjursøya, Maridalsvannet renseanlegg, div. husbygg. Benytter i dag store mengder Lavvarmebetong til alle slags prosjekter i Oslo-området.

Lavvarmebetong, en suksess! Mottakelsen i entreprenørbransjen har oversteget alle forventninger. Potensialet for å forbedre kloridmotstanden har oversteget alle forventninger. Blandingssementer med flygeaske eller slagg. ER DET IKKE DA BARE Å KJØRE PÅ? Vi må ta praktiske hensyn, til leverings- og produksjonsmuligheter: 1) Flygeaske finnes på silo i Brevik og Slemmestad. 2) Svært få betongblanderier har en ekstra silo.

MER Lavvarmebetong? Vi ønsker å utvide bruken av lavvarmebetong, men må vurdere fordeler og ulemper ved dette for hvert enkelt prosjekt. Spesifikasjonen har betydning for bl. a.: - Riggkostnader (egen silo for flygeaske) - Transportkostnader (tankbilfrakt) - Anleggets sårbarhet overfor logistikkproblemer - Mulighet for reserveblanderi - Størrelse av støper, framdrift - Tidligfasthet,konstruksjonssikkerhet i byggetida

MER Lavvarmebetong? IKKE ALLE DELER AV ET ANLEGGSPROSJEKT ER LIKE EGNET FOR LAVVARMEBETONG. Hva egner seg for lavvarmebetong? - Massive konstruksjondeler - Konstruksjonsdeler med betydelig fastholding - Konstruksjondeler særlig utsatt for klorider Hva egner seg ikke? - Slanke konstruksjonsdeler (Bruoverbygning slank) - Konstruksjonsdeler støpt i syklus (FFB, klatreforsk) - Undervannstøp, vet ikke

Alternativ til Lavvarmebetong? Benytte SV-40 med en blandingssement CEM II Norcem Anlegg FA eller Cemex Miljøsement, og: a) supplere med innstøpte kjølerør, oppvarming av tilstøtende konstruksjon og/eller kjøling av fersk betong, eller b) akseptere den varmeutviklingen man får Den seine varmeutviklingen lavvarmebetongen har medfører større effekt av innstøpte kjølerør (Ref. Hardangerbrua)

MER Lavvarmebetong? Hva gjør et prosjekt velegnet for lavvarmebetong? 1. Spesielle krav til vanntetthet/rissfrihet. 2. Megakonstruksjoner i marint miljø, dvs. - svært store betongvolumer - svært grove tverrsnitt, fastholdingskrefter - eget betongblanderi (fortrinnsvis to stk) - gjennomførbar logistikk 3. Stort prosjekt nær Oslo eller Brevik. 4. Massiv betongkonstruksjon i Oslo (Unicon Sjursøya har flygeaske permanent på silo)

Prosjekteksempler Skansenløpet og Møllenberg, Trondheim. Vanntetthet/rissfrihet essensielt, store lokale blanderier, totalentreprise, entreprenøren overtalt til å bruke lavvarmebetong. JA. Økern, Oslo: Konstruksjonen velegnet for lavvarmebetong, få/ingen ulemper. JA. Hardangerbrua: Egentlig for lite volum, men grove konstruksjoner. Egne blanderier selvsagt men logistikken? JA for tårnfund, spred&forankr. Dalsfjordbrua: Også for lite volum, men grove konstr. Ikke eget blanderi, ekkel logistikk. JA som for Hardangerbrua.

Prosjekteksempler Kåfjordbrua, Alta: Konstruksjonen tilsa Lavvarmebetong, men tankbil transport Slemmestad Alta? NEI. Tresfjordbrua, Åndalsnes: ca 30 000 m3, mye grove konstruksjoner, trolig sterkt saltpåkjent, trolig eget blanderi. JA for visse konstr.deler. Hålogalandsbrua: Prosjektet er mer enn stort nok, kjempegrove konstruksjoner i værhardt strøk, egne blanderier. JA for visse konstr.deler.

Spesifikasjon av Lavvarmebetong? Vi ønsker å utnytte betongtypens fordeler, men innser at vi må ta hensyn til logistikk og produksjonsmuligheter i hvert enkelt tilfelle. Vi må holde en balanse mht. teknisk/bestandighetsmessig nytte og pålagte praktiske vanskeligheter for prosjektene. Det beste kan fort bli det godes fiende. IKKE spesifiser lavvarmebetong uten videre, snakk med oss i T & BETONG-seksjonen først!!!!