h a l t i k v e n k u l t u r o g n a s j o n a l p a r k s e n t e r
i n n h o l d f o r o r d h a l t i v i s j o n h o v e d g r e p p l a n s k i s s e s k i s s e a v s k o g s k i s s e a v u t s t i l l i n g s m o d u l e r s k i s s e a v g o r s a / c a n y o n s k i s s e a v a k v a r i e s k i s s e a v ø k s e h u g g s k i s s e a v b o t a n i k k mo d u l e r s k i s s e a v k l a t r e v e g g
f o r o r d Etter oppdrag fra Styringsgruppen for Halti, har interiørarkitektene Tøllefsen, Hallseth og Skulbru utarbeidet dette heftet. Hensikten er å formidle ideèr om hvordan den praktiske utstillingen skal løses. Gjennom uforpliktende plan - og frihåndskisser søker vi å vise utstillingspotensialet i møtet mellom mennesker og natur, som ligger til grunn for senteret.
H a l t i v i s j o n "... Den snøkledde uteplassen inviterer meg inn med varmgule, lave utelamper og en mørk bygning i bakgrunnen. Snøen fyker kaldt fra taket. Uteplassen er innrammet av isgjerder, og restene av snøskulpturer står ennå etter kurset som ble holdt for noen uker siden. Noen unger siler i den lille bakken mot elva. Det er varmt når jeg kommer inn døra. Levende varme på ildstedet i rommet forteller at noe ekstra skjer i dag. Mens peisen har god hjelp av landvinden på Storslett, er det tydelig å kjenne at vindmølla leverer bra med elektrisk strøm. Solcellepanelet produserer neppe like mye nå, men det ordner seg når sola skinner hele døgnet - om bare noen måneder. Hallen preges av skifer og lyst trevirke. Her er turistinformasjonen, og en hyggelig servicevert kan fortelle om alt og alle som holder til i Halti. Et par tyske turister avtaler med serviceverten at han skal vise dem rundt i utstillingen etter at de vært på biblioteket og sendt hjem reisebrev på e-post. Ved siden av turistinformasjonen kan jeg gå i en glasskorridor over til nasjonalpark- og kvenkultursenteret. Hallen lukter av våte klær og kaffe, og en svak tjæreeim fra den nysmurte stakebåten. De fikk tjæra fra mila på Tørfoss kvengård sist sommer.
I dag er varm kaffe i kroppen og dagens aviser viktig, og jeg lar meg lett friste av lefsene som serveres i kaféen. Noen eldre mennesker, tydeligvis bygdas folk, morer seg høylytt når jenta kaféen ekspederer en kaffetørst finlender på moderne skolefinsk. Skiltet i hallen forklarer det finske besøket "Seminar om finskopplæring i grunnskolen" står det. Seminaret foregår i Ishavsstudioet, det elektroniske klasserommet, og det sies at seks skoler i Troms og Finnmark deltar samtidig! På kaféveggen henger bildene fra sommerens naturvandringer og turer, som friske minner midt i mørketiden. Elevene på ungdomsskolen og videregående skole har fått ansvaret for hele utstillingen, fra å ta bilder til å fremkalle og stille dem ut. Noen av turlederne fra i sommer, som går tredje året på videregående skole og har 3Biologi, er i ferd med å dekorere og skrive tekst til fotoutstillingen. Deres elevprosjekt har fått stor oppmerksomhet og anerkjennelse. Før jeg tar trappa opp til Næringshagen, stikker jeg innom Nordkalottavdelingen på biblioteket og låner med meg noen artikler om elvebåtbygging som jeg skal få kopiert. Det er alltid artig å komme opp til Næringshagen: Nyheter om "ting som er på gang" og de moderne, fargerike lokalene gjenspeiler resten av miljøet. Ofte er det nye folk som sitter i de åpne prosjektarbeidsplassene; i det siste har det vært folk som jobber for Snøhvit som har opptatt plassene. Etter å ha kopiert artiklene og vært innom en kjenning i Næringshagen, går jeg ned igjen, forbi turistinformasjonen og inn i kvenkultur- og nasjonalparksenteret. Det første jeg ser er Reisadalen i fugleperspektiv, sett fra Sáitejávre ved Kautokeino/finskegrensa.
I kulturhagen er det nyoppstartede kurset i kanobygging med fem deltakere akkurat igangsatt. Arbeidsrommet har vært fylt opp med aktiviteter helt fra starten av, og også trukket til seg ungdommene fra "Ungdommens Hus" rett på andre siden av vegen. Kurset i elvebåtbygging var fulltegnet, treskjærer-kurset likeså (mange nye trekopper har kommet i reisværingenes hjem), og kurset i bygging av egen fluestang har allerede flere navn på lista. Neste uke skal elevene i musikk- og kulturskolen vise frem historier de har hentet fra Reisadalen. Det ryktes at dans, drama, musikk og film er noen av virkemidlene som tas i bruk, og jeg ser en unggutt som sitter travelt opptatt foran en PC han jobber visst med lyd og jeg hører vagt at det er joik som nå bearbeides. På datarommet er daglig leder på nasjonalpark- og kvenkultursenteret og to innleide eksperter fra kommunene i ferd med å komplettere arbeidet med kart som skal vise hvor og når reinflyttingen er planlagt. De siste årene har store snømengder og nedslitte vinterbeiter tvunget frem tidligere flytting, og det har også vært et problem at simlene har blitt skremt i kavlingen. Så nå skal kartet gi informasjon til turgåere og scooterkjørere i hele Nord-Troms. Slik det ser ut nå, får de nytte av kartet allerede denne vinteren... Nord-Tromskommunene angrer ikke på at de forente sine ressurser innen GIS (selv om det satt langt inne!), og i dag har de moderne planleggingsverktøy for sin virksomhet. I tillegg har man fått utstyr som gjør at miljøet i Halti kan drive praktisk og fleksibel presentasjon på mange felt. Gjennom Internett er kartet bare noen tastetrykk borte, enten man starter turen i Reisadalen, Kautokeino eller Kilpisjärvi.
I andre etasje er kontorer for Fjelltjenesten og Nord- Troms museum, og der er tilhold for ledelsen på senteret og et par firma som tilbyr guidede turer. Jeg liker godt den store landskapsmodellen i utstillingen. Den er dunkel hvit nå i februar. Jeg skimter en miniatyr av hest med slede på elveisen. Ved hjelp av knapper kan man få se bilder av hva de gjør nå: Mannen er i Lofoten på fiske; kona sitter og vever i det tømrede hovedhuset; den eldre, ugifte svigersøsteren hennes er i fjøsgammen; et par av de største ungene setter ut snarer i skogen. På vinteren har jeg mulighet til å fordype meg mer i utstillingen det er færre turister her da, selv om det i det siste har begynt å bli god interesse for Nord-Troms også på vinterstid. Om sommeren er det masse folk her hver dag. Jeg er innom her da også, mest fordi det er så artig å se at turistene liker utstillingene og aktivitetene vi har på Halti! I fjor var det faktisk rundt 30 000 besøkende her. Jeg tror mange satte stor pris på å kunne gå rett fra utstillingen og ned til elva hvor de kunne ta seg en tur med kano eller elvebåt. Det er noe med å oppleve naturen "live" Noen av de tøffeste besøkende, særlig finlendere, benytter seg av den vedfyrte badstua på elvebredden og avslutter med avkjøling i elva. Mang en bilist på E6 har holdt på å kjøre av veien når dette pågår! Litt lenger frem er kinosalen. Den brukes også som konferansesal, og en stor blendingsgardin kan trekkes til side så konferansedeltakerne får panoramautsikt gjennom glassveggen mot sørøst, ned på elva og mot Store Ste, Stuora Ánat, som stolt kneisende markerer retningen innover Reisadalen. Jeg stikker innom her ofte. Bare for å kikke på om det er kommet noe nytt i utstillingene, for å få tatt kopier eller bare for å prate med folk "
Her er vi i 2002: Første trinn av Halti åpnet 16. november 2001 og inneholder: Halti næringshage med 15 virksomheter og prosjektarbeidsplasser Ishavsstudio: elektronisk møterom Nordreisa bibliotek Turistinformasjon og souvenirsalg Hall for begge byggetrinn, med informasjon, utstilling og ildsted Kantine/kafé Mange gode bidragsytere har gjort dette prosjektet til 22 millioner mulig å gjennomføre! Neste byggetrinn av Halti skal inneholde: Halti kvenkultur og nasjonalparksenter med utstilling og språksenter Kulturhage (bl.a. musikk- og kulturskole) Formidlingssal Nord-Troms museums administrasjon Statskog/Fjelltjenesten og privat næringsvirksomhet Andre byggetrinn skal bli et senter for revitalisering av kvensk kultur og språk, et fag- og forskningsmiljø innen natur og kultur og et informasjons- og opplevelsessenter. Navnet Halti er hentet fra Ráisduottarháldi, det mektige grensefjellet mellom Norge og Finland der Reisa nasjonalpark starter. Den finske stavemåten er valgt ut fra den kvenske tilhørigheten.
h o v e d g r e p Halti nasjonalparksenter skal formidle mennesket i naturen; før og nå, og peke på hvor veien vil fortsette. Det er særlig lagt vekt på kvenene i denne sammenheng, og hvordan de har skaffet seg utkomme av det naturgitte. Naturen har tre fremtredende elementer fra naturen vi har tatt tak i; skogen, canyonen og elva med sine fiskeressurser. Det er de gjenkjennende elementer som går igjen i hele utstillingen. I tilknytning til disse vil tradisjonelle handlinger og objekter stilles ut. Det vil også skapes mulighet for lek og utfoldelse. I tillegg legges en rekke med tittebokser/små utstillingsbokser langs én vegg. De store elementene blir stilisert/forenklet og danner stiene gjennom utstillingen. Det skal være mulig å vrimle fra det ene stedet til det andre;altså ikke en streng rute gjennom rommet. Så sklir trafikken rolig rundt,uten å korke seg. Begynnelsen på utstillingen er åpen for flere innfallsvinkler- man kan starte ved geologien eller man kan se på akvariet som står like ved inngangen. Rundt og forbi kan man skimte den hele glasvegg mot lyset og elva. Man kan se skogen, og at den slutter i bergveggen. Man får også et inntrykk av titteboksene langs den mørke veggen. Så kan man da velge selv hvor ferden skal gå.