hh 31.12.2011 BASEL II regelverket Pilar 3 2011
Innholdsfortegnelse: 1. Basel II - regelverket... 3 a. Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital... 3 b. Pilar 2: Aktivt tilsyn med institusjonens risiko og kapitalbehov... 3 c. Pilar 3: Markedsdisiplin... 3 2. Pilar 1... 4 3. Pilar 2 - kapitalbehov... 5 4. Risikoprofil i KBN... 6 5. Risikostyring og internkontroll i KBN... 7 6. Risikokategorier... 8 a. Kredittrisiko... 8 i. Restrisiko... 13 ii. Motpartsrisiko for derivater... 13 iii. Kredittrisiko ved verdipapirisering... 15 b. Markedsrisiko... 16 i. Renterisiko... 16 ii. Valutarisiko... 16 c. Operasjonell risiko... 17 d. Likviditetsrisiko... 17 2
1. Basel II - regelverket Fra 1. januar 2007 er banker, finansieringsforetak og verdipapirforetak underlagt en ny forskrift om minstekrav til kapitaldekning. Forskriften er basert på minstekravsforskriften slik den lød tidligere, men med enkelte tilpasninger i forhold til de nye kapitaldekningsreglene for banker, finansieringsforetak og verdipapirforetak. Gjeldende kapitaldekningsregelverk er basert på hovedprinsippene i Baselkomiteens endelige rapport fra juni 2004 International Convergence of Capital Measurement and Capital Standards (revidert juni 2006). Formålet med de gjeldende kapitaldekningsreglene (Basel II) er å skape større samsvar mellom risiko og kapitalkrav i institusjonene. Kapitaldekningsregelverket inneholder krav som favner videre enn det tidligere minstekravet til kapitaldekning (Basel I), ut fra et beregningsgrunnlag for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Beregning av kapitaldekningskravet bygger på tre pilarer: Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Aktivt tilsyn med institusjonens risiko og kapitalbehov Pilar 3: Markedsdisiplin krav til offentliggjøring av informasjon a. Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning. Institusjonen skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst utgjør åtte prosent av beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, og der kjernekapitalen utgjør minst fire prosent av beregningsgrunnlaget. b. Pilar 2: Aktivt tilsyn med institusjonens risiko og kapitalbehov I henhold til kapitaldekningsregelverket skal institusjonene selv vurdere hvilken risiko som er knyttet til virksomheten og eget kapitalbehov. I pilar 2 omhandles institusjonens ansvar og tilsynsmyndighetenes rolle i tilknytning til kravene. Sentralt i kapitalkravsforskriften er det at institusjoner selv har et ansvar for å vurdere hvilket nivå på den ansvarlige kapitalen som er forsvarlig. Nivået på kapitalen skal vurderes i forhold til institusjonens risikoprofil, men også i forhold til risikohåndteringen og den interne kontrollen. c. Pilar 3: Markedsdisiplin I pilar 3 stilles det krav om offentliggjøring av finansiell informasjon på internett. Formålet med pilar 3 er å komplettere minimumskravene i Pilar 1 og tilsynsmessig oppfølging i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering, samt styring og kontroll. 3
Det skal gis opplysninger som er av vesentlig betydning for å kunne analysere om kapitalen er tilstrekkelig og som gir mulighet til å vurdere institusjonens evne til å bære fremtidige tap. Blant de vesentligste opplysninger er opplysninger om ansvarlig kapital, kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, beskrivelse av retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av ulike risikotyper og institusjonens prosess for å vurdere samlet kapitalbehov. 2. Pilar 1 Pilar 1 omfatter kapitalkrav for følgende typer risiko: kredittrisiko markedsrisiko operasjonell risiko KBN bruker standardmetode for beregning av kredittrisiko og basismetode for beregning av operasjonell risiko. Minstekravet til kapitaldekning er gitt ved: Kjernekapital + Tilleggskapital Kredittrisiko + Markedsrisiko + Operasjonell risiko >= 8 % Tabell 1 viser en sammenligning av beregningsgrunnlaget og kapitaldekningen for 2011 og 2010: Tabell 1 Beløp i millioner kroner 31.12.2011 31.12.2010 Beregningsgrunnlag 54,097 46,934 Kapitaldekning 13.22% 9.86% Kjernekapitaldekning 9.79% 9.15% Fra 01.07.2012 er Kommunalbanken underlagt er krav til ren kjernekapital på minimum 9 prosent inklusive en buffer for statseksponeringer. Kravet er en del av EBAs plan for oppkapitalisering av europeiske banker, som er gjort gjeldende for alle norske banker og finansieringsforetak. 4
I tabell 2 er det presentert gjennomsnittlig bokført verdi for kredittrisiko for årene 2011 og 2010: Tabell 2 Beløp i tusen kroner Kredittrisiko (Standardmetode) Bokført verdi 2011 Bokført verdi 2010 engasjementer med stater og sentralbanker 6,390,239 7,652,223 engasjementer med lokale og regionale myndigheter 265,591,333 219,264,209 herav norske kommuner 208,781,813 175,413,512 engasjementer med offentlig eide foretak 9,760,623 3,601,494 engasjementer med multilaterale utviklingsbanker 20,043,457 14,999,585 engasjementer med finansinstitusjoner 31,089,516 32,059,848 herav motpartsrisiko for derivater 22,929,338 26,579,815 engasjementer med foretak - 415,044 engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom 1,406,893 1,513,930 engasjementer med obligasjoner med fortrinnsrett 13,897,077 4,217,104 engasjementer med øvrige engasjementer 14,565 13,911 engasjementer med verdipapirisering 278,642 - Sum minimumskrav kredittrisiko 348,472,345 283,737,348 Informasjon om ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån, minimumskravet til ansvarlig kapital og fordelingen av kjerne- og tilleggskapitalen post for post finnes i årsrapporten 2011 i note 21 og 28. 3. Pilar 2 - kapitalbehov Kommunalbanken er underlagt kapitalkravsforskriften og herunder minstekravet til kapitaldekning (Pilar 1). I tillegg må KBN ha en strategi og prosess for vurdering av kapitalbehov i forhold til institusjonens risikoprofil. Denne prosessen går under navnet ICAAP (Pilar 2) i kapitaldekningsregelverket, og tar for seg risikokategorier som ikke inngår i Pilar 1. Institusjonen skal løpende vurdere om kapitalbehovet er tilstrekkelig ut fra faktisk og fremtidig risikoeksponering. ICAAP skal være en integrert del av vurderings- og beslutningsgrunnlaget for institusjonens kapitalbehov i forhold til endringer i strategi, budsjett, internkontroll, rammer og nye produkter/forretningsområder. Styret og ledelsen vurderer løpende og dokumenterer minst årlig det overordnede risikobildet. Beregning av kapitalbehovet gjennomføres ved å estimere hvor mye kapital institusjonen bør ha for å sikre seg mot den totale risikoeksponeringen. Dette gjøres ved å estimere kapitalbehovet per risikoområde. I KBN er følgende risikokategorier gjenstand for særskilt oppfølging og styring: kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg blir følgende risikokategorier analysert: konsentrasjonsrisiko, nøkkelpersonrisiko, forretningsrisiko, strategisk risiko, omdømmerisiko, risiko for endring i rammevilkår og compliance risiko. Prosessen blir gjennomført i samhandling med alle avdelingene i institusjonen, resultatene dokumenteres skriftlig og revideres av internrevisor. 5
4. Risikoprofil i KBN KBN har høyest oppnåelig rating for langsiktige låneopptak, Aaa/AAA, fra de internasjonale kredittratingbyråene Moody s og Standard & Poor s. En AAA-rating tilsvarer en konkurssannsynlighet på omtrent 0,01 prosent per år som betyr at det er 99,99 prosent sannsynlighet for at bedriften ikke går konkurs. Institusjonens risikoappetitt styres av overordnede mål om stabile og forutsigbare resultater og en avkastning som tilfredsstiller eierne. Dette innebærer at derivater kun benyttes til sikring, og at valuta- og renterisiko minimeres. Institusjonens aktivaside er av høy kvalitet. Den består av utlån til kommunal sektor og en likviditetsportefølje med obligasjoner utstedt av stater og finansinstitusjoner med høy kredittverdighet. Gjennomsnittlig løpetid per rating klasse i likviditetsporteføljen per 31.12.2011 var: Tabell 3 Ratingklasse Hovedstol Gj. Vektet løpetid AAA 63,031,639,151 1.44 AA+ 14,605,747,031 1.69 AA 5,967,810,125 0.84 AA- 12,281,466,649 1.37 A+ 10,408,961,178 0.54 A 8,486,636,464 0.08 A- 36,632,310 0.26 BBB+* 194,027,064 0.42 NR** 1,354,173,659 2.45 Sum 116,367,093,630 1.27 *Det er en plassering i ratingklasse BBB+ som har forfall 30.05.2012. Plassering i ratingklasse A- har forfall 4.4.2012 **Uratet gjelder nordiske kommuner 6
5. Risikostyring og internkontroll i KBN KBN s styre fastsetter de overordnende risikopolicier og rammer som omfatter institusjonens risikotyper. Styret har ansvaret for generelle prinsipper for styring og overvåking av institusjonens risiko. Administrerende direktør har ansvaret for å organisere virksomheten slik at styrets mål for risikostyringen oppnås gjennom effektive styringssystemer og internkontroll. Middle Office har det utøvende ansvaret for risikostyring og for å vurdere og rapportere institusjonens samlede risikobilde. Institusjonens internrevisjon har sin instruks fra styret som godkjenner internrevisjonens årlige planer og budsjetter. Internrevisjonen skal bidra til hensiktsmessig internkontroll og pålitelighet i den finansielle rapporteringen gjennom en uavhengig og effektiv revisjon. KBN skiller mellom følgende hovedrisikokategorier: 1. Kredittrisiko Motpartsrisiko Restrisiko Verdipapirisering 2. Markedsrisiko Rente- og valutarisiko 3. Operasjonell risiko 4. Likviditetsrisiko I institusjonens årlige dokumenterte risikovurdering analyseres alle risikoområdene opp mot institusjonens mål fremsatt i strategi og planer for neste fem års periode. I den daglige driften er det iverksatt tiltak som søker å minimere de ulike risikoområdenes påvirkning på institusjonens evne til å nå sine mål. Institusjonens ledelse kan ved behov, eksempelvis på bakgrunn av endrede markedsvilkår foreta innskrenkninger i institusjonens finanspolicy og rammeverk og slik ytterligere begrense institusjonens overordnede risikoeksponering. Institusjonen benytter finanssystemet Adaptiv 360 fra SunGard, utlånssystemet KBLoan og regnskapssystemet Global fra Visma i sin styring og overvåking av markedsrisiko og kredittrisiko. Ved beregning av operasjonell risiko benyttes institusjonens egen database for uønskede hendelser. Institusjonen har videre utarbeidet stresstester i Excel for styring og overvåking av restrisiko og likviditetsrisiko. 7
6. Risikokategorier a. Kredittrisiko Kredittrisiko kan defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Motpartsrisiko er definert som risikoen forbundet med at motparten i en kontrakt ikke klarer å møte sine forpliktelser. Restrisiko defineres som risiko for at sikkerheter det tas hensyn til ved fastsettelse av kapitalkravet for kredittrisiko, er mindre effektive enn forventet. Motpartsrisiko ved verdipapirisering. Kredittrisiko for KBN relaterer seg i hovedsak til utlån til norske kommuner og eksponering mot finansinstitusjoner, stater og sentralbanker, lokale og regionale myndigheter, obligasjoner med fortrinnsrett, offentlig eide foretak og multilaterale utviklingsbanker innen OECD. Kredittrisiko er avhengig av bl.a. motpart og rating, finansielt instrument og løpetid. For alle motparter reguleres den eksterne kredittrammen av store engasjementsforskriften. I tillegg har institusjonen et internt rammeverk. KBN har valgt å benytte standardmetoden for rapportering av kapitaldekning for kredittrisiko. KBN benytter den skalaen som angis av de internasjonale ratingbyråene Moody s og Standard & Poor s for rating av samtlige engasjementer. KBN benytter alltid den laveste ratingen av de to, og eventuelt bytte av ratingbyrå vil da komme av en ratingendring fra et av ratingbyråene. Ratingendringer følges opp kontinuerlig. Et unntak fra dette er rating av norske sparebanker og nordiske kommuner som ikke er ratet av Moody s og S&P. Her benyttes intern kredittanalyse supplert med DNBs rating så langt mulig. Engasjementskategori Rating- eller eksportkredittbyrå 1. Stater og sentralbanker Moody s og S&P 2. Lokale og regionale myndigheter Moody s og S&P (aktuelle stat) 3. Offentlig eide foretak Moody s og S&P 4. Multilaterale utviklingsbanker Moody s og S&P 5. Internasjonale organisasjoner Moody s og S&P 6. Institusjoner Moody s og S&P 7. Foretak Moody s og S&P 8. Massemarkedsengasjementer Ikke aktuelt 9. Engasjementer med pantesikkerhet i Ikke ratet boligeiendom 10. Engasjementer med pantesikkerhet i Ikke aktuelt næringseiendom 11. Forfalte engasjementer Ikke aktuelt 12. Høyrisiko-engasjementer Ikke aktuelt 13. Obligasjoner med fortrinnsrett Moody s og S&P 8
14. Andeler i verdipapirfond Ikke aktuelt 15. Øvrige engasjementer Ikke aktuelt 16. Verdipapirisering Moody s og S&P Tabell 4 viser engasjementsbeløp hvor bruk av ratingbyråer har dannet grunnlaget for vektingen per 31.12.2011. Tabell 4 Beløp i tusen kroner 1. Stater og sentralbanker Moody's og S&P 6,390,239 2. Lokale og regionale myndigheter Moody's og S&P (aktuelle stat) 47,598,772 3. Offentlig eide foretak Moody's og S&P 9,760,623 4. Multilaterale utviklingsbanker Moody's og S&P 20,043,457 6. Institusjoner Moody's og S&P 7,508,902 7. Foretak Moody's og S&P - 13. Obligasjoner med fortrinnsrett Moody's og S&P 13,897,077 16. Verdipapirisering Moody's og S&P 278,642 Sum 105,477,710 Note 24 i årsrapporten for 2011 gir oversikt over kredittrisiko for hele balansen per 31.12.2011 for både ratede og ikke ratede engasjementer fordelt på ulike risikoklasser og fordelt på land. Institusjonens risikoeksponering er underlagt en rekke risikoreduserende tiltak. På et overordnet varig nivå er det fastsatt rutiner for å redusere kredittrisikoen. - Dersom man akter å inngå en derivatavtale (swap) med en motpart skal det opprettes ISDA avtale. Dette er med på å sikre netting av eksponering mot vedkommende motpart i tilfelle konkurs. - Collateral avtaler (CSA) skal opprettes for alle derivatmotparter. En opprettelse av CSA gir institusjonen sikkerhet utover en gitt eksponering. Avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Restanser kontrolleres av Middle Office og følges løpende opp av utlåns- og regnskapsavdelingen basert på fastsatte rutiner. Et engasjement skal anses som tapsutsatt (misligholdt) når avdrag og renter ikke er betalt innen 90 dager etter forfall. Når engasjementet er identifisert som tapsutsatt, skal det foretas en særskilt vurdering av kundens økonomiske stilling og foreliggende sikkerheter. Dersom det fremgår av vurderingen at engasjementet ikke er tilstrekkelig sikret, skal det foretas en tapsavsetning, samtidig som man stopper inntektsføring av renter og tilbakefører inntektsførte renter som ikke er betalt. Per 31.12.2011 har Kommunalbanken ingen tapsutsatte eller misligholdte engasjementer. 9
Fra og med 01.01.2008 vurderes utlån i henhold til forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner. Alle engasjementer i utlånsporteføljen er enten lån direkte til kommunen eller sikret med kommunal garanti. Nedenfor er det presentert samlet engasjementsbeløp for kredittrisiko oppdelt i engasjementstyper per 31.12.2011. Tabell 5 Beløp i tusen kroner Fordelt på signifikante geografiske områder Bokført verdi Norden 229,270,413 Europa 75,751,629 Supranational 20,043,457 Amerika 1,016,886 Oceania 596,771 Asia 166,109 Sum 326,845,265 Fordelt på bransje Bokført verdi Norges Bank 0 Forretningsbanker 0 Sparebanker 1,575,973 Kredittforetak 504,172 Datterselskap 0 Fylkeskommuner 23,097,159 Kommuner 160,973,610 Interkommunale selskaper 18,663,790 AS og stiftelser med kommunal garanti 7,411,008 Lån til ansatte 39,658 Livsforsikringsselskaper 0 Utenlandske finansinstitusjoner, multilaterale utviklingsbanker og statsgaranterte banker 103,196,587 Statsforvaltning i utlandet 11,101,186 Utenlandske, ikke finansielle foretak 282,122 Annet 0 Sum 326,845,265 Fordelt på løpetid Bokført verdi Gjenværende løpetid < 1år 72,184,998 Gjenværende løpetid >1 < 5 år 80,624,785 Gjenværende løpetid > 5 år 174,035,482 326,845,265 10
Tabell 6 Beløp i tusen kroner Engasjementer med OTC derivater som inngår i bankporteføljen: Fordelt på signifikante geografiske områder Markedsverdi Amerika 5,906,144 Asia 3,069,849 Europa 8,361,319 Norden 4,904,170 Oceania 678,617 Sum 22,920,100 Fordelt på bransjer eller type motpart Markedsverdi Forretningsbanker 1,962,742 Utenlandske banker 20,957,359 Sum 22,920,100 Fordelt på løpetid Markedsverdi Gjenværende løpetid <1 år 5,573,141 Gjenværende løpetid 1-5 år 11,752,526 Gjenværende løpetid >5 år 5,594,434 Sum 22,920,100 11
Tabell 7 Beløp i tusen kroner Engasjementer med OTC derivater som inngår i handelsporteføljen: Fordelt på signifikante geografiske områder Markedsverdi Amerika 9,239 Sum 9,239 Fordelt på bransjer eller type motpart Markedsverdi Utenlandske banker 9,239 Sum 9,239 Fordelt på løpetid Markedsverdi Gjenværende løpetid <1 år 9,239 Sum 9,239 12
KBN tar hensyn til sikkerheter ved fastsettelse av kapitalkrav for kredittrisiko. Utlån: Samlet engasjementsbeløp for lån til kommunale foretak er sikret i sin helhet og utgjør 49,2 milliarder kroner per 31.12.2011. Likviditet: Verdipapirer med garantier utgjør 54 prosent av institusjonens likviditetsportefølje per årsskiftet. Hovedkategorier av garantister er regionale myndigheter og utenlandske stater gjennom investeringer i statsgarantert gjeld. Samlet engasjementsbeløp som er sikret med garantier i institusjonens portefølje utgjør 64.5 milliarder kroner per 31.12.2011. Tabell 8 nedenfor viser totalt engasjementsbeløp før og etter sikkerheter per 31.12.2011 fordelt på engasjementstype for engasjementer som omfattes av sikkerheter. Tabell 8 Beløp i tusen kroner Engasjementstype Engasjementsbeløp før sikkerheter Engasjementsbeløp etter sikkerheter Differanse Lokale og regionale myndigheter 189 552 535 268 540 323 78 987 788 Stater og sentralbanker 311 491 6 390 239 6 078 748 Institusjoner 93 397 794 39 926 539 (53 471 255) Pantsikkerhet eiendom 39 658 1 406 893 1 367 235 Foretak 34 204 063 1 241 547 (32 962 516) Sum 317 505 541 317 505 541 - i. Restrisiko Institusjonen har ingen tallfestet ramme for restrisiko, da restrisikoen er definert til å være en buffer mot bortfall av sikkerheter antatt i kredittrisikoberegningen. Ved beregning av institusjonens kapitalbehov knyttet til restrisiko brukes avansert metode for finansiell sikkerhetsstillelse. ii. Motpartsrisiko for derivater KBN fører en restriktiv politikk ved inngåelse av avtaler der institusjonen påtar seg motpartsrisiko. Institusjonen har satt grense for maksimal eksponering for hver motpart. Disse motpartene er godt ratede norske eller internasjonale finansinstitusjoner. KBN krever ISDA avtale og credit support annex (CSA) ved opprettelse av alle nye derivatmotparter. Dette betyr at motpart stiller sikkerhet slik at kredittrisikoen raderes ut. Sikkerheten er i form av kontanter. Eksponeringen overvåkes kontinuerlig og oppdateres daglig på institusjonens intranett og til hvert styremøte. Eksponeringen som følge av handel med derivater inngår i den totale kredittrisikoen i KBN. Ved svekket rating vil KBN stille ekstra sikkerhet i form av kontanter. KBN bruker ikke kredittderivater. Tabell 9 viser engasjementsbeløp for derivater før det er tatt hensyn til sikkerheter og brutto og netto virkelig verdi etter motregning og sikkerheter per 31.12.2011. Tabell 9 13
Beløp i tusen kroner Engasjementsbeløp* Netto Virkelig verdi Brutto virkelig verdi Renteswapper 2,156,663 230,934 1,140,351 Valutaswapper 27,409,521 2,841,780 14,032,678 Egenkapitalrelaterte derivater 17,791,350 1,831,670 9,044,765 Varerelaterte derivater 198,364 6,809 33,623 Sum derivater 47,555,898 4,911,194 24,251,417 *Markedsverdien er beregnet ut fra markedsverdimetoden (jfr. Kapitaldekningsforskriften). Verdien som forekommer er ikke vektet, men alle eksponeringer har 20 prosent risikovekt. Finansielle derivater er beskrevet i note 19 i årsrapporten 2011. KBN benytter motregning av derivater ved rapportering av kapitaldekning. Ved konvertering av rente- og valuta derivater til kredittrisiko, skal bilaterale motregningsavtaler godkjennes som risikoreduserende. Motregningsavtaler skal konverteres til kredittrisiko ved å benytte netto reinvesteringskostnad. Effekten av motregning kommer til fradrag i poster utenom balansen og reduserer dermed beregningsgrunnlaget for kapitaldekning. KBN s krav til motregning av derivater fremgår av kapitalkravforskriften: (1) Institusjonen må ha inngått en bilateral motregningsavtale som gir rett til motregning av alle forpliktelsene som omfattes av avtalen ved mislighold. (2) Motregningsavtalen skal være gyldig etablert. (3) Institusjonen skal ta hensyn til motregning ved måling og styring av motpartsrisiko for hver motpart ved fastsettelse av risikorammer. Effekten av motregning består av to deler: 1. Nettoeffekt av motregningsavtaler Det er differansen mellom brutto reinvesteringskostnad og de tilsvarende nettobeløp som fremkommer etter at motregningsavtaler er hensyntatt. 2. Potensiell fremtidig kreditteksponering PFE = (0,4 x PFE bto ) + (0,6 x NBF x PFE bto ), der PFE = potensiell fremtidig kreditteksponering for alle kontrakter som omfattes av motregningsavtalen PFE bto = potensiell fremtidig kreditteksponering for alle kontrakter som omfattes av motregningsavtalen (hovedstol x multiplikator) NBF = netto-brutto forholdet netto reinvesteringskostnad dividert med brutto reinvesteringskostnad for tilsvarende kontrakter. 14
iii. Kredittrisiko ved verdipapirisering Posisjoner tilknyttet verdipapirisering inngår i likviditetsporteføljen og utestående volum per 31.12.2011 er 0,07 % av forvaltningskapital. Posisjonene har følgende risikovekt der KBN bruker den laveste av S&P og Moodys: Langsiktig rating: Standardmetoden Risikoklasse Risikovekt Standard & Poor s Moody s 1 20 % AAA til AA- Aaa til Aa3 2 50 % A+ til A- A1 til A3 For risikostyring overvåker KBN offisiell kredittrating samt foretar intern analyse av fundamentale forhold i markedene der de ulike posisjonene er plassert. Posisjonene er plassert i anleggsporteføljen og utgjør 278,6 mill. NOK. Aktivaklasse for alle er prime RMBS. Underliggende risiko knyttet til posisjonene er boligmarkedet i England, Nederland og Australia. Verdipapirene ble anskaffet med intensjon om å holde til forfall og er klassifisert regnskapsmessig som Hold til forfall under IAS 39. Porteføljen regnskapsføres etter amortisert kost-prinsipp og blir vurdert for nedskrivning ved objektive bevis for verdifall. Per 31.12.2011 er det ikke foretatt nedskrivninger i denne porteføljen. 15
b. Markedsrisiko Markedsrisiko består av rente- og valutarisiko og påvirkes av spesifikke markedsbevegelser: i. Renterisiko Renterisikorammen er 24 millioner kroner for en parallell forskyvning av rentekurven med ett prosentpoeng. Ved dimensjonering av institusjonens egenkapital benyttes et parallellskift på ett prosentpoeng. KBN har innlån og investeringer i mange typer valuta men all renterisiko sikres perfekt for alle valutaer unntatt EUR, NOK og USD. Disse tre valutaene sikres også ved at alle fastrenter swappes til 3 måneders flytende rente, men noe renterisiko oppstår likevel fordi eiendelssiden kan ha forskjellig vektet gjennomsnittlig tid til neste renteregulering i forhold til hva gjeldsiden har. Denne durasjonsforskjellen overvåkes kontinuerlig av Treasury og kontrolleres regelmessig av Middle Office, minimum månedlig. Renterisiko utenom handelsporteføljen per 31.12.2011: Renterisikoen presentert i note 25 i årsrapporten består av hele institusjonens renterisiko fordelt på EUR, USD og NOK og er summen av renterisiko i handelsportefølje, anleggsportefølje, sikringsbokføringsportefølje og hold til forfall portefølje. Institusjonens renterisiko styres imidlertid på balansenivå noe som medfører at renterisiko fordelt på de enkelte porteføljene kan være større enn den totale renterisikoen men at dette jevnes ut ved en motsatt effekt i de andre porteføljene. Institusjonens totale renterisiko er derfor minimal. Kommunalinstitusjonens renterisiko utenom handelsporteføljen per 31.12.2011 er vist i tabellen under: Tabell 10 Beløp i millioner kroner Antall dager til regulering av PT rentene 50 Renterisk (NIBOR) -15.9 Renterisk (USLIBOR) -6.3 Renterisk (EURIBOR) 17.9 Totalt -4.3 GEVINST(+) / TAP(-) ii. Valutarisiko Valutarisiko rammen er 12 millioner kroner for et parallelt skift på 10 prosentpoeng. Ingen korrelasjon mellom valutaer legges til grunn. Selv om institusjonen har policy på ikke å ta 16
valutarisiko har man innført en ramme for å ta høyde for nettoinntekter fra likviditetsplasseringene som dekkes inn fortløpende. Valutarisiko fremgår fra note 26 i årsrapporten 2011. c. Operasjonell risiko KBN har valgt basismetoden for å beregne kapitalkravet for operasjonell risiko. Beregningsgrunnlaget i basismetoden er 15 prosent av gjennomsnittlig inntekt de tre siste år multiplisert med 12,5, beregnet ved regnskapsårets slutt. KBN har også en intern metode å beregne operasjonell risiko på. Data fra overvåking av den operasjonelle risikoen inngår i institusjonens internkontroll og bidrar til bedret styring og økt forståelse av risikoutsatte prosesser i institusjonen. Dette gjør det mulig å sette inn tiltak tidlig i prosessen. d. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen overvåkes og styres gjennom institusjonens internkontroll, likviditetsstrategi og finansielle retningslinjer. KBN s finansielle retningslinjer legger opp til en overskuddslikviditet tilsvarende minimum 12 måneders netto kapitalbehov over tid, inkludert utlånsvekst. Dette innebærer at institusjonen i en gitt situasjon kan dekke alle forpliktelser, herunder normal utlånsvirksomhet, de kommende 12 måneder uten ny opplåning. Overskuddslikviditeten forvaltes ut fra en lavrisiko investeringsstrategi, slik at både kredittrisikoen og markedsrisikoen er lav. Likviditeten plasseres i obligasjoner utstedt av stater, delstater, multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner med høy kredittverdighet. Porteføljen har gjennomsnittlig løpetid på 1,23 år. Det tas ikke rente- eller valutarisiko og forfallsprofilen tilpasses underliggende innlånsforpliktelser. 12 måneders kravet og størrelsen på likviditetsporteføljen bidrar i seg selv til å redusere likviditetsrisikoen. For ytterligere å redusere risikoen praktiseres følgende tiltak: - Forsiktige investeringsretningslinjer (gir likvid portefølje hvor plasseringene rettes mot større forfall av innlån) - ECP program - Trekkrettigheter hos DNB Institusjonens likviditetsportefølje er begrenset nedad til 25 og oppad til 35 prosent av total forvaltningskapital. Likviditetsporteføljen utgjorde 31,7 % prosent av institusjonens balanse per 31. desember 2011 og dekket 15 måneders kapitalbehov inkludert utlånsvekst, hvilket er i tråd med målsetningen. Mer om likviditetsrisiko finnes i note 27 i årsregnskapsrapport 2011. Tabell 11 viser en grafisk presentasjon av markedsverdien på plasseringer i verdipapirer i ulike geografiske områder per 31.12.2011. 17
Tabell 11 Likviditetsporteføljen - 31-12-2011 Norden Europa Supranational Amerika, Oceania, Asia 1 % 17 % 18 % 64 % 18