Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Like dokumenter
Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

Nova 9 elevboka og kompetansemål

PERIODE 1: UKE LYS, SYN OG FARGER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 14

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 10

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Årsplan i naturfag 9.klasse

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Grunnleggende ferdigheter

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

Årsplan Naturfag 2015/2016

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan i naturfag 9.klasse

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Arbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Kompetansemål: Læringsmål:

/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

28. august Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Fagrapport Naturfag 2014/2015

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan Naturfag 2016/2017

Årsplan i naturfag 2016/2017

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert

04. september Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

[2017] FAGRAPPORT. FAG: Naturfag. KLASSE/GRUPPE: 10. trinn TALET PÅ ELEVAR: 140. SKULE: Klepp ungdomsskule

Årsplan i naturfag 9. klasse skoleåret 2015/2016

Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret Haumyrheia skole

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Grunnstoff og periodesystemet

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Naturfag. Trinn: 10. trinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10 A, B, C, D, E TALET PÅ ELEVAR: 121

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

Fag: Naturfag Årstrinn: 10.trinn Lærere: Marit L. Ramstad. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

Transkript:

Lokal læreplan i Lærebok: Antall uker 4 lys, syn og farge skoleåret) -gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Læringsmål Lære hva lys og farge er Lære hvordan synet ditt fungerer Hvordan du kan gjøre enkle forsøk med ditt eget syn og kunne forklare og beskrive resultatene. Hvordan du kan gjøre enkle forsøk med lys og farger og kunne forklare og beskrive resultatene. Vurdering og egenvurdering: (VFL) Skriftlig prøve Forsøk Kan hva lys og farge er Kan beskrive hvordan synet fungerer Kan gjøre enkle forsøk med ditt eget syn og kunne forklare og beskrive resultatene. Kan gjøre enkle forsøk med lys og farger og kunne forklare og beskrive resultatene

Kan delvis hva lys og farge er Kan delvis beskrive hvordan synet fungerer Kan delvis gjøre enkle forsøk med ditt eget syn og kunne delvis forklare og beskrive resultatene. Kan delvis gjennomføre enkle forsøk med lys og farger og kunne delvis forklare og beskrive resultatene Kan litt hva lys og farge er Kan beskrive enkelt hvordan synet fungerer Kan så vidt gjøre enkle forsøk med ditt eget syn, men klarer ikke forklare og beskrive resultatene. Kan så vidt gjøre enkle forsøk med lys og farger, men klarer ikke forklare og beskrive resultatene Fra IKT plan Antall uker 5 cellene-levende fabrikker skoleåret) -beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding Læringsmål Beskrive forskjellen på en plante og dyrecelle Beskrive hva plante og dyreceller består av Forklare hovedtrekkene i fotosyntesen Forklare hovedtrekkene i celleånding

Vurdering og egenvurdering: (VFL) skriftlig prøve innlevering oppgave Kan beskrive forskjellen på en plante og dyrecelle Kan beskrive hva plante og dyreceller består av Kan forklare hovedtrekkene i fotosyntesen Kan forklare hovedtrekkene i celleånding Kan nokså godt beskrive forskjellen på en plante og dyrecelle Kan nokså godt beskrive hva plante og dyreceller består av Kan nokså godt forklare hovedtrekkene i fotosyntesen Kan nokså godt forklare hovedtrekkene i celleånding Kan kun med enkle og få ord beskrive forskjellen på en plante og dyrecelle Kan kun med enkle og få ord beskrive hva plante og dyreceller består av Kan kun med enkle og få ord forklare hovedtrekkene i fotosyntesen Kan kun med enkle og få ord forklare hovedtrekkene i celleånding Fra IKT plan Antall uker 6 Nerver og hormoner -Kommunikasjon i kroppen

skoleåret) -beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen Læringsmål Forklare hvordan en nervecelle virker Beskrive hvordan nervesystemet er bygd opp Forklare hvordan kroppen blir styrt av hjernen og nervene Forklare hva hormoner er og kunne beskrive hvordan de virker Vurdering og egenvurdering: (VFL) Muntlig samtale i klassen Kan forklare hvordan en nervecelle virker Kan beskrive hvordan nervesystemet er bygd opp Kan forklare hvordan kroppen blir styrt av hjernen og nervene Kan forklare hva hormoner er og kunne beskrive hvordan de virker Kan delvis forklare hvordan en nervecelle virker Kan delvis beskrive hvordan nervesystemet er bygd opp Kan delvis forklare hvordan kroppen blir styrt av hjernen og nervene Kan delvis forklare hva hormoner er og kunne beskrive hvordan de virker Kan forklare med enkle ord hvordan en nervecelle virker Kan beskrive med enkle ord hvordan nervesystemet er bygd opp Kan forklare med enkle ord hvordan kroppen blir styrt av hjernen og nervene Kan forklare med enkle ord hva hormoner er og kunne beskrive hvordan de virker

Fra IKT plan Antall uker 4 Kjemi i hverdagen skoleåret) -undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger -undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper -følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger -innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk Læringsmål Vite forskjellen på en sterk og svak løsning Hva betyr ordet konsentrasjon Vite hva som kjennetegner sure og basiske løsninger Lærer hvordan du kan fortynne en løsning

Vurdering og egenvurdering: (VFL) Skriftlig prøve Forsøk Lære hva en indikator er, og kunne måle ph i forskjellige væsker Kunne noe om HMS på laben Kunne innhente og bearbeide naturfaglige data, og gjøre beregninger og framstille resultater grafisk Vet forskjellen på en sterk og svak løsning Forstår og vet hva ordet konsentrasjon betyr Vet hva som kjennetegner sure og basiske løsninger Kan fortynne en løsning, og forklare ved beregninger hva som skjer Vet hva en indikator er, og kan måle ph i forskjellige væsker Kan noe om HMS på laben Kan innhente og bearbeide naturfaglige data, og gjøre beregninger og framstille resultater grafisk Vet delvis forskjellen på en sterk og svak løsning Kan nokså godt redegjøre for hva ordet konsentrasjon betyr Kan delvis gjøre rede for hva som kjennetegner sure og basiske løsninger Kan fortynne en løsning og delvis forklare ved beregninger hva som skjer Kan delvis forklare hva en indikator er, og kan måle ph i forskjellige væsker Kunne litt om HMS på laben Kan delvis innhente og bearbeide naturfaglige data, og kan delvis gjøre beregninger og framstille resultater grafisk Kan med enkle ord forklare forskjellen på en sterk og svak løsning Kan med enkle ord forklare hva betyr ordet konsentrasjon Kan kun noen få kjennetegn på sure og basiske løsninger Kan fortynne en løsning, men kan ikke forklare ved beregninger hva som skjer Kan med enkle ord forklare hva en indikator er, og kan måle ph i forskjellige væsker Kan lite om HMS på laben Kan innhente og bearbeide få naturfaglige data, og gjør få beregninger og framstillinger av resultater grafisk

Fra IKT plan Antall uker 5 Energi -det som får noe til å skje skoleåret) -forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på -gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt Læringsmål Forklare forskjellen mellom fornybar energi og ikke fornybar energi Kunne energiloven Forklare hvordan vi kan lage energi av fornybare energikilder Forklare hvordan vi kan lage energi av ikke fornybare energikilder Diskutere miljøkonsekvenser ved produksjon av energi fra fornybare energikilder

Diskutere miljøkonsekvenser ved produksjon av energi fra ikke fornybare energikilder Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt Vurdering og egenvurdering: (VFL) Skriftlig prøve Innlevering oppgave Samtale/diskusjon i klassen Forsøk Kan forklare forskjellen mellom fornybar energi og ikke fornybar energi Kan energiloven Kan forklare hvordan vi kan lage energi av fornybare energikilder Kan forklare hvordan vi kan lage energi av ikke fornybare energikilder Kan diskutere miljøkonsekvenser ved produksjon av energi fra fornybare energikilder Kan diskutere miljøkonsekvenser ved produksjon av energi fra ikke fornybare energikilder Kan gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt Kan med enkle ord forklare forskjellen mellom fornybar energi og ikke fornybar energi Kan energiloven Kan delvis forklare hvordan vi kan lage energi av fornybare energikilder Kan delvis forklare hvordan vi kan lage energi av ikke fornybare energikilder Kan med enkle argumenter diskutere miljøkonsekvenser ved produksjon av energi fra fornybare energikilder Kan med enkle argumenter diskutere miljøkonsekvenser ved produksjon av energi fra ikke fornybare energikilder Kan delvis gjøre forsøk og noen enkle beregninger med arbeid, energi og effekt Kan kun med enkle ord forklare forskjellen mellom fornybar energi og ikke fornybar energi Kan lite av energiloven Kan kun med enkle ord forklare hvordan vi kan lage energi av fornybare energikilder Kan kun med enkle ord forklare hvordan vi kan lage energi av ikke fornybare energikilder Kan bidra lite i en diskusjon om miljøkonsekvenser ved produksjon av energi fra fornybare energikilder Kan bidra lite i en diskusjon om miljøkonsekvenser ved produksjon av energi fra ikke fornybare energikilder Kan gjøre forenklete forsøk og lite beregninger med arbeid, energi og effekt

Fra IKT plan Antall uker 4 Fart, akselerasjon og møtet med veggen skoleåret) -gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon -gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker Læringsmål Forklare hva fart er Forklare hva akselerasjon er Måle fart Vite hvordan kraft kan påvirke akselerasjon Vite hva krefter er Forklare hvorfor sikkerhetsutstyr er viktig Beskrive hvordan sikkerhetsutstyr kan forhindre ulykker

Vurdering og egenvurdering: (VFL) skriftlig prøve Kan forklare hva fart er Kan forklare hva akselerasjon er Kan måle fart Vet hvordan kraft kan påvirke akselerasjon Kan forklarte hva krefter er Kan forklare hvorfor sikkerhetsutstyr er viktig Kan beskrive hvordan sikkerhetsutstyr kan forhindre ulykker Kan delvis redegjøre for hva fart er Kan delvis redegjøre for hva akselerasjon er Kan på en enkel måte måle fart Kan delvis forklare hvordan kraft kan påvirke akselerasjon Vet litt om hva krefter er Kan forklare nokså godt om hvorfor sikkerhetsutstyr er viktig Kan delvis beskrive hvordan sikkerhetsutstyr kan forhindre ulykker Kan forklare med enkle ord hva fart er Kan med enkle ord forklare hva akselerasjon er Kan på en svært enkel måte måle fart Vet lite om hvordan kraft kan påvirke akselerasjon Kan si litt om hva krefter er Kan forklare litt om hvorfor sikkerhetsutstyr er viktig Kan beskrive litt om hvordan sikkerhetsutstyr kan forhindre ulykker Fra IKT plan

Antall uker 7 Sex -og det som skjer etterpå skoleåret) -beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår -formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort Læringsmål Reflektere og drøfte følgende temaer: seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og seksuell debut. Beskrive fosterutviklingen Beskrive hvordan en fødsel foregår Forklare hvordan en kan beskytte seg mot kjønnssykdommer og uønsket graviditet Drøfte utfordringer rundt temaet abort og kunne forklare hva det er Vurdering og egenvurdering: (VFL) Samtale/diskusjon/drøfting i klassen Kan reflektere og drøfte følgende temaer: seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og seksuell debut. Kan beskrive fosterutviklingen Kan beskrive hvordan en fødsel foregår Kan forklare hvordan en kan beskytte seg mot kjønnssykdommer og uønsket graviditet Kan drøfte utfordringer rundt temaet abort og kunne forklare hva det er Kan nokså godt reflektere og drøfte følgende temaer: seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og seksuell debut. Kan delvis beskrive fosterutviklingen Kan nokså godt Beskrive hvordan en fødsel foregår

Kan forklare hvordan en kan beskytte seg mot kjønnssykdommer og uønsket graviditet Kan bidra en del i en drøfting rundt utfordringer i forbindelse med temaet abort og kunne forklare hva det er Kan lite reflektere og drøfte følgende temaer: seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og seksuell debut. Kan litt om fosterutviklingen Kan beskrive litt hvordan en fødsel foregår Kan forklare hvordan en kan beskytte seg mot kjønnssykdommer og uønsket graviditet Kan bidra lite i å drøfte utfordringer rundt temaet abort og kunne forklare hva det er Fra IKT plan Antall uker Læringsmål

Vurdering og egenvurdering: (VFL) Fra IKT plan