Møteprotokoll Kom.råd f. funksj.h. Møtested: Formannskapssalen i Rådhuset Møtedato: 05.09.2006 Tid: 17.00 Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Anne Grete Haugan, Anne Marie Sandvik, Gudrun Lied Sæther, Kari Kvenild, Oddvar Øyan, Magne Skjetne, Frode Strømman, Ellen Skifte Kåre Rypdal, Hanne Moe Bjørnbet, Oddrun Linge Yngve Cappelen Terje Johnsen, Solveig Busch, Tore Langmyhr (orientering om Transportplan for Trondheim 2006-2015), Hans Jacob Busch (sak 7/06) Kari Aarnes fra Bystyresekretariatet (sak 8/06) Møteleder: Fra sekretariatet: Oddvar Øyan Gry Janne Øyen Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og sakliste. Godkjent. Pkt. 2 Godkjenning av møteprotokoll fra møte 02.05.2006. Godkjent. Pkt. 3 Melding av saker til eventuelt. Frode Strømman meldte sak om omorganisering av tjenester for utviklingshemmede med tanke på større boenheter og hjelp i grupper. Pkt. 4 Orientering Tore Langmyhr fra Byplankontoret orienterte, og besvarte spørsmål, om Transportplan for Trondheim 2006 2015. Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., 05.09.2006 (06/30446) 1
SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. 7/06 06/23588 DET FRAMTIDIGE OPPLÆRINGSTILBUDET I TRONDHEIM KOMMUNE FOR BARN OG UNGE MED AUTISME OG ASPERGER SYNDROM - UTTALELSE 8/06 06/21732 NOU 2006:7 "DET LOKALE FOLKESTYRET I ENDRING?"- UTTALELSE 9/06 06/31299 FYSISK TILGJENGELIGHET UNDER UTEARRANGEMENTER I TRONDHEIM SENTRUM Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., 05.09.2006 (06/30446) 2
Sak 7/06 DET FRAMTIDIGE OPPLÆRINGSTILBUDET I TRONDHEIM KOMMUNE FOR BARN OG UNGE MED AUTISME OG ASPERGER SYNDROM - UTTALELSE Behandling: Hans Jacob Busch orienterte kort om saken og besvarte spørsmål fra rådsmedlemmene. Magne Skjetne la frem arbeidsutvalgets forslag til uttalelse. Dette ble utdelt. Forslag til uttalelse er kursivert under hvert spørsmål. Kapittel 2: Hvor hensiktsmessig vurderes anbefalt kategorisering som grunnlag for valg av skoletilbud (omfang/organisering) og kompetansebehov? Hvordan kan forslag til kjennetegn på de tre kategoriene forbedres? Her må det trekkes på nasjonale føringer som ikke må være særskilt for Trondheim kommune. Kapittel 3: Hvilke synspunkter har høringsinstansene på de føringene som er beskrevet i underkapitlene 3.2 og 3.3? Slik vi forstår det, gir diagnosene rett til en vurdering foretatt av OBUA samt sakkyndig vurdering. Denne vurderingen avgjør kategori. Hvis dette resonnementet er riktig, er det nye "systemet" en kvalitetsforbedring fra det gamle (ref. pkt. 4.5.5).Etter dagens prosedyrer ser det ut som om initiativ til skoleskifte må komme fra foreldrene. Barna er altså prisgitt at foreldrene ser, forstår og tør. Hvis skolen da ikke tar initiativ overfor passive foreldre, vil barna av og til ikke få det tilbudet de burde hatt. Etter det nye opplegget ser det ut til at initiativet er overført til hjelpeapparatet (bl.a. skolen) som skal innhente godkjenning fra foreldre. Hvilke synspunkter har høringsinstansene på de oppgavene som er beskrevet i underkapitlene 3.4 og 3.5? Vi finner det noe merkelig at Statped systemet gjennom Trøndelag Kompetansesenter, ikke nevnes under disse punktene. Det må vel kunne trekkes veksler på den ekspertisen som er etablert der? Et samarbeide med kompetansesenteret må i alle tilfelle være en selvfølge. På Trøndelag kompetansesenters hjemmeside står bl.a. følgende: "Det legges hovedvekt på: Lære- og atferdsvansker med nevrologiske årsaker: AD/HD, Tourette og autisme." Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., 05.09.2006 (06/30446) 3
I og med at diagnosen Asperger ofte er forbundet med tilleggsdiagnoser som for eksempel ADHD, er det jo også en fordel at det finnes ekspertise også på denne diagnosen i området. Kapittel 4: Hvor hensiktsmessig vurderes foredelingen av myndighet som foreslås i kapitlene 4.5.4 og 4.5.6? Hvor hensiktsmessig vurderes oppbygging av et særskilt kompetansemiljø på en av enhetene innen BFT forvaltning (jfr pkt 4.5.3)? Hvor hensiktsmessig vurderes dagens opptaksprosedyrer jfr kapittel 4.5.5? Se kommentarer til kapittel 3 over. Kapittel 5: Hvordan vurderes prosjektrapportens forslag om samlokalisering med en 1 10 skole? Dette virker fornuftig. Det en må ha i bakhodet hele tiden er avveiningen spesialskole/integrering. Integrering må ikke bli et absolutt krav - ikke integrering for enhver pris (ref. HVPU-reformen), men en fornuftig inkludering i et felles miljø må være nær optimalt. En skal være oppmerksom på faren for å gå helt tilbake til spesialklasse/spesialskole modellen. Det valgte opplegg synes godt gjennomtenkt - samtidig som vi vil be om at opplegget hele tiden vurderes mot integrerings/institusjons tankegangen. Hvis samlokalisering, ved hvilken skole bør det nye opplæringstilbudet ligge/være en del av? I og med at ingen av alternativene peker seg ut som det desidert beste, bør vel det eksisterende alternativet velges (?) Selv om det krever midlertidige lokaler, vil det for elevene allikevel være det mest kjente miljøet. Her finnes også erfaringen i hele lærerapparatet. Kan ikke se at det finnes vektige argumenter for å endre til andre skoler. Vurderingene ved trafikkale forhold og delt skole (Åsveien/Sverresborg) bør heller ikke være særlig tungtveiende, da avstanden mellom de to enhetene er liten og trafikkløsningene gode. Kapittel 6: Hva er høringsinstansens anbefaling i spørsmålet om det nye opplæringstilbudet (samlokalisert med en 1 10-skole) skal være en selvstendig enhet eller en avdeling/seksjon ved skolen? Selv om det kanskje svekker integreringstanken, ser vi fordeler i at tilbudet organiseres som egen enhet, med egen administrasjon. Spesielt i en fase med ombygging bygningsmessig - og oppbygging av tilbudet vil det stille urimelige krav til skolens vanlige administrasjon å ha ansvaret også for dette tilbudet. I tillegg ser vi at den nye opplæringsloven gjennom sine formuleringer om et likeverdig tilbud til alle, stiller store krav til foresatte og skolens personale. For å ivareta denne gruppens interesser, vil det være en fordel at tilbudet organiseres som en egen enhet. Kapittel 8: Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., 05.09.2006 (06/30446) 4
Hvor godt ivaretar rapportens tildelingsmodell kravet til likeverdighet i skoletilbudet for barn i Trondheim kommune? Hvordan vurderes anbefalt ressurstildeling i forhold til et riktig nivå? Vi ser det som viktig at rapporten er konkret på at nye faggrupper kommer inn i skolen. Bl.a. vernepleiere og miljøarbeidere vil være naturlige i dette tilbudet. Skal skole/sfo (tilsyn) tildeles ressurser under ett eller særskilt? For å få et helhetlig, daglig tilbud, ser vi det som en fordel at tildelingen av ressurser ses under ett. Dette for å sikre at det også er kvalifisert personale også i SFO-delen. Andre tilbakemeldinger Brukermedvirkning er ivaretatt gjennom deltakelse i styringsgruppa. Dette er positivt, men vi etterlyser deltakelse også i prosjektgruppa. Slik arbeidet er organisert, er man avhengig av at innspill fra brukerne kommer i form av tilbakemeldinger. Ikke direkte under arbeidet. Vi etterlyser også deltakelse fra Asperger-gruppen. Dette spesielt fordi tilbudet også skal omfatte denne diagnosegruppen, og som kjent er det stor variasjon i funksjonsnivå både innenfor og mellom disse gruppene. Forslag til uttalelse ble diskutert. Det ble vedtatt med en strykning i tilknytning til uttalelse til kapittel 3, pkt. 3.2 og 3.3. Vedtak: Kommunalt råd for funksjonshemmede gir slik UTTALELSE til de spørsmål som er stilt i høringen (uttalelsene er kursivert): Kapittel 2: Hvor hensiktsmessig vurderes anbefalt kategorisering som grunnlag for valg av skoletilbud (omfang/organisering) og kompetansebehov? Hvordan kan forslag til kjennetegn på de tre kategoriene forbedres? Her må det trekkes på nasjonale føringer som ikke må være særskilt for Trondheim kommune. Kapittel 3: Hvilke synspunkter har høringsinstansene på de føringene som er beskrevet i underkapitlene 3.2 og 3.3? Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., 05.09.2006 (06/30446) 5
Slik vi forstår det, gir diagnosene rett til en vurdering foretatt av OBUA samt sakkyndig vurdering. Denne vurderingen avgjør kategori. Hvis dette resonnementet er riktig, er det nye "systemet" en kvalitetsforbedring fra det gamle (ref. pkt. 4.5.5). Hvilke synspunkter har høringsinstansene på de oppgavene som er beskrevet i underkapitlene 3.4 og 3.5? Vi finner det noe merkelig at Statped systemet gjennom Trøndelag Kompetansesenter, ikke nevnes under disse punktene. Det må vel kunne trekkes veksler på den ekspertisen som er etablert der? Et samarbeide med kompetansesenteret må i alle tilfelle være en selvfølge. På Trøndelag kompetansesenters hjemmeside står bl.a. følgende: "Det legges hovedvekt på: Lære- og atferdsvansker med nevrologiske årsaker: AD/HD, Tourette og autisme." I og med at diagnosen Asperger ofte er forbundet med tilleggsdiagnoser som for eksempel ADHD, er det jo også en fordel at det finnes ekspertise også på denne diagnosen i området. Kapittel 4: Hvor hensiktsmessig vurderes foredelingen av myndighet som foreslås i kapitlene 4.5.4 og 4.5.6? Hvor hensiktsmessig vurderes oppbygging av et særskilt kompetansemiljø på en av enhetene innen BFT forvaltning (jfr pkt 4.5.3)? Hvor hensiktsmessig vurderes dagens opptaksprosedyrer jfr kapittel 4.5.5? Se kommentarer til kapittel 3 over. Kapittel 5: Hvordan vurderes prosjektrapportens forslag om samlokalisering med en 1 10 skole? Dette virker fornuftig. Det en må ha i bakhodet hele tiden er avveiningen spesialskole/integrering. Integrering må ikke bli et absolutt krav - ikke integrering for enhver pris (ref. HVPU-reformen), men en fornuftig inkludering i et felles miljø må være nær optimalt. En skal være oppmerksom på faren for å gå helt tilbake til spesialklasse/spesialskole modellen. Det valgte opplegg synes godt gjennomtenkt - samtidig som vi vil be om at opplegget hele tiden vurderes mot integrerings/institusjons tankegangen. Hvis samlokalisering, ved hvilken skole bør det nye opplæringstilbudet ligge/være en del av? I og med at ingen av alternativene peker seg ut som det desidert beste, bør vel det eksisterende alternativet velges (?) Selv om det krever midlertidige lokaler, vil det for elevene allikevel være det mest kjente miljøet. Her finnes også erfaringen i hele lærerapparatet. Kan ikke se at det finnes vektige argumenter for å endre til andre skoler. Vurderingene ved trafikkale forhold og delt skole (Åsveien/Sverresborg) bør heller ikke være særlig tungtveiende, da avstanden mellom de to enhetene er liten og trafikkløsningene gode. Kapittel 6: Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., 05.09.2006 (06/30446) 6
Hva er høringsinstansens anbefaling i spørsmålet om det nye opplæringstilbudet (samlokalisert med en 1 10-skole) skal være en selvstendig enhet eller en avdeling/seksjon ved skolen? Selv om det kanskje svekker integreringstanken, ser vi fordeler i at tilbudet organiseres som egen enhet, med egen administrasjon. Spesielt i en fase med ombygging bygningsmessig - og oppbygging av tilbudet vil det stille urimelige krav til skolens vanlige administrasjon å ha ansvaret også for dette tilbudet. I tillegg ser vi at den nye opplæringsloven gjennom sine formuleringer om et likeverdig tilbud til alle, stiller store krav til foresatte og skolens personale. For å ivareta denne gruppens interesser, vil det være en fordel at tilbudet organiseres som en egen enhet. Kapittel 8: Hvor godt ivaretar rapportens tildelingsmodell kravet til likeverdighet i skoletilbudet for barn i Trondheim kommune? Hvordan vurderes anbefalt ressurstildeling i forhold til et riktig nivå? Vi ser det som viktig at rapporten er konkret på at nye faggrupper kommer inn i skolen. Bl.a. vernepleiere og miljøarbeidere vil være naturlige i dette tilbudet. Skal skole/sfo (tilsyn) tildeles ressurser under ett eller særskilt? For å få et helhetlig, daglig tilbud, ser vi det som en fordel at tildelingen av ressurser ses under ett. Dette for å sikre at det også er kvalifisert personale også i SFO-delen. Andre tilbakemeldinger Brukermedvirkning er ivaretatt gjennom deltakelse i styringsgruppa. Dette er positivt, men vi etterlyser deltakelse også i prosjektgruppa. Slik arbeidet er organisert, er man avhengig av at innspill fra brukerne kommer i form av tilbakemeldinger. Ikke direkte under arbeidet. Vi etterlyser også deltakelse fra Asperger-gruppen. Dette spesielt fordi tilbudet også skal omfatte denne diagnosegruppen, og som kjent er det stor variasjon i funksjonsnivå både innenfor og mellom disse gruppene. Sak 8/06 NOU 2006:7 "DET LOKALE FOLKESTYRET I ENDRING?"- UTTALELSE Behandling: Kari Aarnes orienterte om NOU 2006:7 Det lokale forkestyret i endring? Formannskapet er høringsinstans i Trondheim kommune og uttalelsen fra Kommunalt råd for funksjonshemmede vil følge saken. Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., 05.09.2006 (06/30446) 7
Oddvar Øyan la frem arbeidsutvalgets forslag til uttalelse: I NOU-en konkluderer utvalgets flertall seg slik: "Lokaldemokratikommisjonens flertall foreslår at ordningen med lovfesta representasjonsordning for funksjonshemma i kommunene skal opphøre. Det argumenteres med at råd/ representasjonsordning for funksjonshemmede kan gi uheldige signal om at funksjonshemmede ikke bør nomineres eller delta på lik linje med andre i det representative systemet." Kommunalt råd for funksjonshemmede i Trondheim vil frarå at lovfesting av representasjonsordning for funksjonshemmede fjernes. KFU mener at slike ordninger vil fange opp nødvendige signaler i kommunal saksbehandling fra flere grupper funksjonshemmede enn dersom slike signaler skal kun gis gjennom vanlig partipolitikk. Kommunale råd vil være gode arenaer for høringer for kommunene, og skolere representanter for funksjonshemmede til en aktiv vei inn i lokalpolitikken. Forslaget til uttalelse ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunalt råd for funksjonshemmede gir slik UTTALELSE: I NOU-en konkluderer utvalgets flertall seg slik: "Lokaldemokratikommisjonens flertall foreslår at ordningen med lovfesta representasjonsordning for funksjonshemma i kommunene skal opphøre. Det argumenteres med at råd/ representasjonsordning for funksjonshemmede kan gi uheldige signal om at funksjonshemmede ikke bør nomineres eller delta på lik linje med andre i det representative systemet." Kommunalt råd for funksjonshemmede i Trondheim vil frarå at lovfesting av representasjonsordning for funksjonshemmede fjernes. KFU mener at slike ordninger vil fange opp nødvendige signaler i kommunal saksbehandling fra flere grupper funksjonshemmede enn dersom slike signaler skal kun gis gjennom vanlig partipolitikk. Kommunale råd vil være gode arenaer for høringer for kommunene, og skolere representanter for funksjonshemmede til en aktiv vei inn i lokalpolitikken. Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., 05.09.2006 (06/30446) 8
Sak 9/06 FYSISK TILGJENGELIGHET UNDER UTEARRANGEMENTER I TRONDHEIM SENTRUM Behandling: Anne Marie Sandvik orienterte om saken og viste eksempler på begrensninger som er lagt på tilgjengeligheten under arrangementer i Trondheim sentrum. Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Redaksjonell endring er foretatt i vedtaksteksten. Vedtak: Når områder inngjerdes og avgrenses i forbindelse med utearrangementer i Trondheim sentrum, har Kommunalt råd for funksjonshemmede observert redusert tilgjengelighet for rullestolbrukere/ forflytningshemmede. Kommunalt råd for funksjonshemmede ønsker at rådmannen utreder muligheten for at Trondheim kommune oppretter en utlånssentral for brukbare ramper og lignende slik at utstyr og informasjon er tilgjengelig for arrangører i Trondheim kommune. Kommunalt råd for funksjonshemmede ønsker at saken utredes med kostnadsoverslag før budsjettbehandlingen i desember 2006. Eventuelt 1. Frode Strømman tok opp sak om omorganisering av tjenester for utviklingshemmede med tanke på større boenheter og hjelp i grupper. Saken ble behandlet i Bystyret 29.09.2005 (Bystyresak 0144/05, arkivsak 05/29563). Saken ble vedtatt, og rådmannen ba om fullmakt til å utrede og iverksette. Iverksetting skal imidlertid ikke skje før ny behandling i Formannskapet. Rådet har gitt høringssvar. Dette er en omfattende sak for mange brukere og Frode Strømman ønsker at saken kommer til uttalelse i rådet før den går til behandling i Formannskapet. AU tar saken til orientering og vil komme tilbake til denne. 2. Oddvar Øyan orienterte kort om dokumenter som var vedlagt innkallingen. Møtet hevet kl. 19.30 Oddvar Øyan Gry Janne Øyen Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., 05.09.2006 (06/30446) 9
leder sekretær Møteprotokoll for Kom.råd f. funksj.h., 05.09.2006 (06/30446) 10