UDI-brosjyre om Oppholdstillatelse, oppholdskort og grenseboerbevis... 7

ID-arbeid kurshefte

2

Innholdsfortegnelse Navneendring... 4 Identitetsendring... 5 Registrering av identitet i DUF... 6 Oppholdtillatelse, oppholdskort og grenseboerbevis UDI-brosjyre om Oppholdstillatelse, oppholdskort og grenseboerbevis... 7 UDI RS 2012-011: «Schengenstandardiserte oppholdskort med elektronisk lagret biometri»... 9 Vedlegg 4 til utlendingsforskriften: Godkjente reisedokument... 14 Politianmeldelse, påtalebehandling og rapporterting av falsk ID Riksadvokatens retningslinjer av 1.12.2008: «Retningslinjer for påtalebehandling av straffbare handlinger som avdekkes i utlendingssaker mv.»... 17 RPOD 2011-3: «Rapportering av falske identiteter til Folkeregisteret og Utlendingsdirektoratet»... 24 Liste og vedlegg over relevante rundskriv om utvisning, utlendingskontroll, oppholdssaker og beskyttelse... 27 RPOD 2010-11-RPOD-2001-21: «Politiets utøvelse av utlendingskontroll på territoriet, herunder i grenseområdene.»... 28 UDI RS 2011-040: «Personkontroll og kontroll av originale identitetsdokument ved søknader om visum og opphaldsløyve»... 35 3

NAVNEENDRING: Navneendring - adgang til endring er regulert i lov om personnavn av 7. juni 2002. Loven gjelder for alle som i Det sentrale folkeregisteret er registrert som bosatt i Norge og har til hensikt å bli boende her varig ( 14). Det er skattekontoret forvalter navneloven og behandler søknaden om navneendring. Navneopplysninger i Folkeregisteret overskriver navneopplysninger i DUF (UDB). Skattekontoret må vurdere om det dreier seg om en identitetsendring, og i så fall sendes saken til UDI dersom det gjelder en utlending, jf. UDI RS 2012-009: «Registrering, vurdering og endring av identitetsopplysninger i saker etter utlendingsloven». Loven får ikke anvendelse på personer med D-nummer (folkeregisterforskriften 2-6) - personer som ikke oppfyller vilkårene for bostedsregistrering, f.eks. asylsøkere For personer med D-nummer er det som hovedregel kun adgang til å få endret navnet som er registrert i Folkeregisteret, dersom det dokumenteres at vedkommende har endret navnet i utlandet. Overføringsflyktninger blir bostedsregistrert og får tildelt et norsk fødselsnummer straks de kommer til Norge 4

IDENTITETSENDRING: Spørsmål om identitetsendring: - UDI mottar ny søknad der utlendingen oppgir andre personalia navn og fødselsdato (f.eks. ved fornyelse, søknad om statsborgerskap) - Skattekontoret mottar søknad om navneendring - må vurdere om det dreier seg om en identitetsendring, og i så fall sendes saken til UDI Vurderingen: - Gjennomgang av alle dokumenter i utlendingssaken for å avklare hvilke identitetsopplysninger som tidligere er oppgitt og hvor sannsynlig opplysningene er, se UDI RS 2012-009: «Registrering, vurdering og endring av identitetsopplysninger i saker etter utlendingsloven» kap. 10.2. - Saksbehandleren må vurdere om det skal gjøres en verifisering, DNA-test, aldersundersøkelse, politiintervju Nye dokumenter i saken, skal oversendes til PU (beskyttelsessaker) eller politidistriktet (oppholdssaker) for dokumentkontroll (ekthetsvurdering), se UDI RS 2011-040: «Personkontroll og kontroll av originale identitetsdokument ved søknader om visum og opphaldsløyve». Konsekvenser hvis utlendingen oppgir uriktige opplysninger om identitet: Tilbakekall Anmeldelse, jf. UDI RS 2010-021: «Politianmeldelse ved grovt brudd på utlendingsloven» Utvisning jf. UDI RS 2010-024: «Utvisning etter utlendingsloven 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold» 2 5

REGISTRERING AV IDENTITET I DUF: UDI RS 2012-009: «Registrering, vurdering og endring av identitetsopplysninger i saker etter utlendingsloven» Registrering og fastsettelse av fødselsdato kap 2 og 3 Hvordan ID-opplysninger skal registreres - speiler i hovedsak hva som skal gå fram av vedtaket jf. kap. 4.3 i rundskrivet - ved fornyelser og permanent tillatelse; du skal bare registrere hvis det er nye opplysninger, undersøkelser eller vurderinger UDI RS 2010-163: «Søknad om første gangs tillatelse - registrering av navn» HUSK: Registrer alltid alle opplysninger i DUF, ikke bare i politiloggen. 6

5 6 1 7

2 3 4 8

UDI rundskriv Dokument-ID : RS 2012-011 Saksnummer : 12/1458-9 Dokumentdato 22.05.2012 : Mottakere : Politimestrene Utenriksstasjonene Schengen-standardisert oppholdskort med elektronisk lagret biometri 1. Innledning 2. Bestilling av oppholdskort etter innvilget tillatelse 2.1. Fingeravtrykk 2.2. Bilde 2.3. Signatur 2.4. Endring av navn 2.5. Endring av fødselsdato 2.6. Varighet 2.7. Leveringsadresse 2.8. Merknader 3. Bestilling av oppholdskort ved fornyelse 4. Oppholdskort for permanent oppholdstillatelse 5. Oppholdskort til utlendinger med gyldig oppholdsetikett eller a4-ark som dokumentasjon på oppholdsrett 6. Tap av oppholdskort 6.1. Gebyr ved tap av kort 7. Rutiner ved retur av kort i posten 1. Innledning Norge er gjennom Schengensamarbeidet forpliktet til å utstede oppholdskort til alle tredjelandsborgere som får en oppholdstillatelse i Norge. En tredjelandsborger er en som har statsborgerskap i et land som ikke er en del av EU eller EØS/EFTA-samarbeidet. Innføringen av oppholdskortene er vedtatt i Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 og Rådsforordning (EF) 380/2008. En utlending som har fått innvilget en oppholdstillatelse skal få oppholdskort som bevis på oppholdstillatelsen sin, jf. utlendingsloven (utl.) 64 a og 100 a. Tredjelandsborgere som har oppholdsrett etter utl. 114 (familiemedlem til en EØS-borger), kan også få oppholdskort som bevis på sin oppholdsrett. 9

Oppholdskortet dokumenterer at tredjelandsborgeren har oppholdstillatelse eller oppholdsrett i Norge, og inneholder biometriske opplysninger i form av bilde og fingeravtrykk. Kortet skal også ha innehaverens signatur. Kortet er i utgangspunktet ikke et identitetsbevis, men et rettighetskort: Det beviser at personen har oppholdstillatelse eller oppholdsrett i Norge. De personopplysningene som står på kortet er de opplysningene norske utlendingsmyndigheter har lagt til grunn når personen har fått en oppholdstillatelse. I mange tilfeller vil denne identiteten være dokumentert ved at personen har pass fra hjemlandet. I andre tilfeller vil identiteten kun være å anse som sannsynliggjort, da personen ikke har kunnet dokumentere sin identitet godt nok. Oppholdskortet vil ikke si noe om hvilke identitetsvurderinger utlendingsmyndighetene har gjort da personen fikk innvilget en tillatelse og utstedt et oppholdskort. Dette rundskrivet beskriver rutiner for administrering av oppholdskort, herunder opptak av biometri, bestilling av kort og håndtering av tapte kort. 2. Bestilling av oppholdskort etter innvilget tillatelse En utlending som har fått innvilget en oppholdstillatelse skal melde seg hos politiet for å avgi biometri, slik at politiet kan bestille oppholdskort. Bestillingen skjer gjennom arbeidsprosessen Politiet underretter om vedtak i DUF. For beskrivelse av de aktuelle trinnene i denne arbeidsprosessen, viser vi til Brukerdokumentasjon for oppholdskort utarbeidet av UDI. 2.1. Fingeravtrykk Det skal tas to flate fingeravtrykk av begge pekefingre. Alle over seks år skal avgi fingeravtrykk, med mindre dette er fysisk umulig. I så tilfelle, skal det noteres i merknadsfeltet ikke i stand til å avgi fingeravtrykk, se punkt 2.8 om merknader. 2.2. Bilde Bildet til kortet tas i biometrikiosken. Bestilleren skal påse at bildet følger ICAO-standard, på samme måte som for passbilder. Bilder som ikke oppfyller de kravene ICAO-standarden setter, kan bli underkjent av kortprodusenten etter at bestillingen er sendt. I unntakstilfeller kan det by på store problemer å ta et bilde som tilfredsstiller ICAO-standarden i biometrikiosken. Da kan søkeren ta med et bilde som kan skannes inn. Filen med bildet hentes inn via biometrikiosken. Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) har laget en egen brukerveiledning for dette. Følgende krav stilles til bildet: Bildet skal vise hele hodet (ansiktet skal oppta 70-80 % av bildet) og toppen av skuldrene. Øynene skal være åpne og klart synlige, og hår skal ikke dekke øynene. Det er tillatt med briller på bildet. Glassene skal ikke være farget, innfatningen skal ikke skjule noe av øynene, og det må ikke være refleksjon i glassene. Det er tillatt med religiøse hodeplagg. Forutsetningene er at alle detaljer i ansiktet vises klart. Både haken, pannen og begge kinnene skal være synlige. Hodeplagget må heller ikke kaste skygge over ansiktet. Bildet skal i tillegg være: i skarpt fokus, klart og med god kontrast trykket på fotopapir av god kvalitet og ha høy oppløsning tatt rett forfra, og mot en lys bakgrunn i farger 35-40 mm bredt maksimalt seks måneder gammelt, og ligne på søkeren 2.3. Signatur 10

Alle over 10 år skal signere. Dersom søkeren ikke er i stand til å signere markeres dette i skjermbildet med nei under punktet I stand til å signere. 2.4. Endring av navn Navnet på oppholdskortet skal være det samme som i utlendingens reisedokument. Det er utlendingens ansvar at det er samsvar mellom navnet i reisedokumentet og navnet som er registrert i Folkeregisteret. Hvis det ikke er samsvar, skal politiet henvise utlendingen til å: endre navnet som er registrert i Folkeregisteret slik at det blir samsvar med navnet på reisedokumentet, eller få utstedt et nytt reisedokument slik at det blir samsvar med navnet registrert i Folkeregisteret. I noen tilfeller vil navnet i utlendingens reisedokument kunne avvike noe fra navnet som er registrert i Folkeregisteret. Dette vil kunne skyldes ulike transkriberingsstandarder. I disse tilfellene kan politiet endre navneopplysningene, slik at navnet på oppholdskortet samsvarer med navnet i utlendingens reisedokument. Det er en forutsetning for å gjøre dette, at navneforskjellen ikke er slik at det er tvil om utlendingens identitet. En utlending som kun har fornavn, vil være registrert i Folkeregisteret med X som fornavn, og fornavnet som etternavn. I disse tilfellene skal politiet endre navneopplysningene slik at fornavnet blir stående som både fornavn og etternavn. I de tilfellene der et av utlendingens navn er gjentatt to ganger i reisedokumentet, skal politiet endre navneopplysningene slik at det samsvarer med navnet på utlendingens reisedokument. Dersom politiet endrer utlendingens navn i bestillingsprosessen, skal dette noteres i merknadsfeltet, se punkt 2.8 om merknader. 2.5. Endring av fødselsdato Fødselsdatoen på oppholdskortet skal være den samme som i utlendingens reisedokument. Noen utlendinger har fått tildelt fødselsdato av Skatteetaten, fordi det ikke er flere tilgjengelige personnummer til utlendingens faktiske fødselsdato. Dette gjelder typisk utlendinger som er født 1. januar og 1. juli. Slike ulike fødselsdatoer medfører ikke at det er tvil om utlendingens identitet. I disse tilfellene skal politiet endre fødselsdato, slik at fødselsdatoen på oppholdskortet samsvarer med fødselsdatoen i utlendingens reisedokument. Dersom politiet endrer utlendingens fødselsdato i bestillingsprosessen, skal dette noteres i merknadsfeltet, se punkt 2.8 om merknader. 2.6. Varighet For midlertidig oppholdstillatelse settes varigheten lik tillatelsens varighet. For tredjelandsborgere med oppholdsrett etter utlendingsloven 114 (familiemedlem til en EØSborger), settes varigheten til fem år, eller kortere når utlendingens oppholdstid er kortere, jf. utlendingsforskriften (utf.) 19-23. For permanent oppholdstillatelse settes varigheten til to år. Dette er fordi UDI kan fatte vedtak om bortfall av en permanent oppholdstillatelse dersom en utlending har oppholdt seg utenfor Norge i mer enn to år, jf. utlendingsforskriften 11-8 første ledd. Nytt oppholdskort som bevis på permanent oppholdstillatelse kan bestilles uten søknad når kortet nærmer seg utløpsdato. For tredjelandsborgere som har fått varig oppholdsrett etter utlendingsloven 116, settes varigheten til 10 år. Fornyelse av varig oppholdskort skjer uten søknad, jf. utf. 19-26. Kortet vil være gyldig fra utstedelsesdato, det vil si den dagen kortet bestilles. 2.7. Leveringsadresse Kortet skal sendes til den folkeregistrerte adressen til søkeren, det vil si gjeldende norsk adresse. Dersom en søker ennå ikke har en folkeregistrert adresse, må søkeren opplyse om hvilken adresse kortet skal sendes til. Politiet skal opplyse søkeren om den adressen som er 11

registrert, og informere om viktigheten av at søkerens fulle navn står på postkassen. I unntakstilfeller, for eksempel dersom en søker ikke har noen postadresse, kan kortet sendes til det politidistriktet som har bestilt kortet, og søkeren må hente det der. 2.8. Merknader I dette feltet skal bestilleren skrive inn eventuelle begrensninger i tillatelsen, samt eventuelle merknader dersom man endrer navn eller fødselsdato, se punkt 2.4 og 2.5. Dersom det er begrensninger i tillatelsen, vil dette fremkomme i vedtaket om oppholdstillatelse. Begrensninger kan være at søkeren ikke har rett til å arbeide eller reise i Schengen, eller at søkeren kun kan arbeide for en eller flere spesifiserte arbeidsgivere. Forslag til formuleringer i merknadsfeltet: Tillatelse som au pair hos Tillatelsen gir kun adgang til arbeid som/hos: Tillatelsen gir kun adgang til å studere ved: Tillatelsen gir ikke adgang til å forlate Norge. Tillatelsen gir ikke adgang til å reise i Schengen. Navn og/eller fødselsdato er skrevet i samsvar med skrivemåte i pass. Listen er ikke utømmende. 3. Bestilling av oppholdskort ved fornyelse En utlending som har fått innvilget en fornyet oppholdstillatelse, skal melde seg hos politiet for å avgi biometri, slik at politiet kan bestille oppholdskort. Bestillingen skjer gjennom arbeidsprosessen Politiet underretter om vedtak i DUF, på samme måte som for en førstegangstillatelse. Ved opptak av biometriske opplysninger til bestilling av nytt oppholdskort, skal søkeren levere inn sitt gamle oppholdskort til politiet. Politiet skal registrere at det gamle kortet er innlevert i DUF. 4. Oppholdskort for permanent oppholdstillatelse Når en etikett for permanent oppholdstillatelse utgår, skal denne erstattes med et oppholdskort. Bestillingen skjer gjennom arbeidsprosessen Politiet utsteder oppholdskort i DUF. 5. Oppholdskort til utlendinger med gyldig oppholdsetikett eller a4-ark som dokumentasjon på oppholdsrett Utlendinger som har sin oppholdstillatelse bekreftet med en gyldig oppholdsetikett, skal ikke få oppholdskort så lenge etiketten er gyldig, så sant de også har pass eller annet gyldig reisedokument, jf. utf. 12-15. Oppholdsetiketten er gyldig fram til utløpsdato. Dersom en utlending ikke har pass eller annet gyldig reisedokument, kan politiet bestille oppholdskort som erstatning for den gyldige oppholdsetiketten. Utlendinger som har oppholdsrett etter utlendingsloven 114 (familiemedlem til en EØS-borger), og som har dette bekreftet på et A4-ark kan få oppholdskort. Det vil bli innført en ordning senere i 2012 for de som ønsker å bytte en gyldig etikett med oppholdskort mot et gebyr på 300,- kroner. Informasjon om tidspunkt for denne ordningen vil bli lagt ut på www.udi.no. 6. Tap av oppholdskort En utlending som har mistet oppholdskortet og skal ha nytt kort mens en oppholdstillatelse 12

fremdeles er gjeldende, skal umiddelbart melde fra til politiet om at kortet er tapt. Politiet skal registrere kortet som tapt i DUF. Hvis utlendingen befinner seg i utlandet, skal han/hun umiddelbart melde fra til nærmeste norske utenriksstasjon. Utenriksstasjonen skal melde fra til UDI ved Helpdesk for visum og oppholdssaker ( NORVIS helpdesk ): NORVIS@udi.no, som skal registrere kortet som tapt i DUF. Utlendingen må melde seg hos politiet for å avgi biometri slik at politiet kan bestille nytt oppholdskort til han/henne. Bestillingen skjer gjennom arbeidsprosessen Politiet utsteder oppholdskort i DUF. 6.1. Gebyr ved tap av kort Fra det tidspunkt som UDI bestemmer, vil det bli innført et gebyr for tap av oppholdskort. Politiet skal da ikke bestille kort før gebyret er betalt. 7. Rutiner ved retur av kort i posten Dersom politiet får oppholdskort i retur i posten, skal det registreres i DUF som en korrespondanse inn. Politiet skal, i den grad det er mulig, forsøke å få kontakt med søkeren for å informere om at kortet kan hentes hos politiet. Kortet bør oppbevares ved politidistriktet i minimum seks uker slik at søkeren får mulighet til å hente kortet. Dersom kortet ikke blir hentet innen seks måneder, skal det makuleres. Karl Erik Sjøholt avdelingsdirektør Kontakt: Oppholdsavdelingen 13

VEDLEGG 4 TIL UTLENDINGSFORSKRIFTEN: ALFABETISERT LISTE OVER GODKJENTE REISEDOKUMENTER OBS! Listen er alfabetisert av NID, bokstavreferansene viser til opprinnelig plassering i vedlegget Vedlegg 4. Legitimasjonsdokument utstedt av EØS- eller EFTA-land som godkjennes som reisedokument Følgende identitetsdokumenter er pr. 1. januar 2010 godkjent som reisedokumenter, jf. utlendingsforskriftens 2-10 første ledd: BELGIA a) «Carte d'identité» («Identiteitskaart», «Identity Card», «Personalausweis») utstedt av kompetent myndighet i Belgia til belgisk statsborger. b) «Certificat d'identité» utstedt av kompetent myndighet i Belgia til belgisk barn under 12 år når barnet reiser sammen med en eller begge foreldre som må være i besittelse av gyldig reisedokument. BULGARIA æ) «Лuнa кaртa - Identity card» utstedt av kompetent myndighet i Bulgaria til bulgarsk statsborger ESTLAND r) «Eesti Vabariik Isikutunnistus - Republic of Estonia Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Estland til estiske borgere. FINLAND å) Identitetskort (Henkilökortti) utstedt av kompetent myndighet i Finland til finske statsborgere. FRANKRIKE c) «Carte Nationale d'identité» utstedt av kompetent myndighet i Frankrike til fransk statsborger. HELLAS o) «Δελτίo ταυτóτητας» (Deltio taytotitas), utstedt av kompetent myndighet i Hellas til gresk statsborger. ITALIA f) «Carta d'identità» utstedt av kompetent myndighet i Italia til italiensk statsborger. g) «Certificate to expatriate» utstedt av kompetent myndighet i Italia til italiensk barn under 15 år. Det må fremgå av dokumentet hvem som er foreldre, eller at dette på annen måte dokumenteres 14

og barnet må reise sammen med en eller begge foreldre som må være i besittelse av gyldig reisedokument. LICHTENSTEIN h) «Identitätskarte» («Carte d'identité», «Carta d'identità») utstedt av kompetent myndighet i fyrstedømmet Liechtenstein til liechtensteinsk statsborger. LITAUEN s) «Lietuvos Respublika/Republic of Lithuania, Asmens tapatybės kortelė/personal Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Litauen til litauiske borgere. LUXEMBOURG i) «Carte d'identité» («Identitätskarte», «Identity Card») og «Titre d'identité et de Voyage» («Kinderausweis») utstedt av kompetent myndighet i Luxembourg til luxembourgsk statsborger. MALTA u) «Karta ta' l-identità» utstedt av kompetent myndighet på Malta til maltesiske borgere. NEDERLAND d) «Identiteitskaart B (Toeristenkaart)» utstedt av kompetent myndighet i Nederland før 1. januar 1995 til nederlandsk statsborger. e) «Europese identiteitskaart» («European Identity Card», «Carte d'identité Européenne») utstedt av kompetent myndighet i Nederland etter 31. desember 1994 til nederlandsk borger. POLEN y) «Rzeczpospolita Polska Dowód osobisty, Republic of Poland/Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Polen til polske borgere. PORTUGAL p) «Cartão de cidadão/citizen Card», utstedt av kompetent myndighet i Portugal til portugisisk statsborger. De tidligere kortene merket «Bilhete de identitade cidadão nacional» er fortsatt gyldige i en overgangsperiode. ROMANIA ø) «Roumanie/Romania/Romania Carte d'identite/carte de identitate/identity card» utstedt av kompetent myndighet i Romania til rumenske statsborgere. Kortet oppgir ikke statsborgerskap og utstedes også til andre lands statsborgere. Når det er tvil om statsborgerskapet, må derfor annen dokumentasjon på rumensk statsborgerskap fremlegges for at ID-kortet skal godtas som reisedokument. SLOVAKIA 2 15

x) «Slovenská republika/slovak Republic, Občiansky preukaz/identification Card» utstedt av kompetent myndighet i Slovakia til borger av Slovakia. SLOVENIA t) «Republika Slovenija Osebna Izkaznica, Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Slovenia til slovenske borgere. SPANIA q) «Documento Nacional de Identidad», utstedt av kompetent myndighet i Spania til spansk statsborger. SVEITS j) «Carte d'identité Citoyen Suisse», («Identitätskarte Schweizerbürger», «Carta d'identità Cittadino Svizzero») utstedt av kompetent myndighet i Sveits til sveitsisk statsborger. k) Identitätskarte/Carte d'identité/carta d'identità/carta d'identitad/identity card utstedt etter 30. juni 1994 av kompetent myndighet i Sveits til sveitsisk borger. SVERIGE z) «Nationellt identitetskort/national identity card/carte nationale d'identité» utstedt av kompetent myndighet i Sverige til svenske borgere. TSJEKKIA w) «Česká republika Občanský průkaz, Czeck Republic Identification Card» utstedt av kompetent myndighet i Tsjekkia til tsjekkiske borgere. TYSKLAND l) «Personalausweis» og provisorisk «Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Forbundsrepublikken Tyskland til tysk statsborger. Videre godtas «Kinderausweis» for barn under 16 år, som må være forsynt med fotografi når barnet er fylt 10 år. m) «Behelfsmässiger Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Berlin til tysk statsborger, og «Kinderlichtbildbescheinigung» utstedt av samme myndighet, men bare for barn under 16 år. UNGARN v) «Magyar Köztársaság személyazonosító igazolvány, Republic of Hungary Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Ungarn til ungarske borgere. ØSTERRIKE n) «Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Østerrike til østerriksk statsborger. 3 16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

LISTE OVER RELEVANTE RUNDSKRIV: - UTVISNING: UDI RS 2010-022: «Bortvisning og utvisning av EØS-borgere av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet» UDI RS 2010-024: «Utvisning etter utlendingsloven» 66, 67 og 68 - brudd på utlendingsloven og/eller straffbare forhold UDI RS 2010-005: «Saksbehandlingsrutiner - utvisning av straffedømte utlendinger», jf. Utlendingsloven 67 første ledd bokstav c, 68 første ledd bokstav b eller 122. UDI IM 2010-004: «Retningslinjer for innmelding i Schengen Informasjonssystem (SIS) SIS-loven 7 nr. 2» - UTLENDINGSKONTROLL, OPPHOLDSSAKER OG BESKYTTELSE: POD 2010/009: «Retningslinjer for politiets planlegging og gjennomføring av grensekontroll og utlendingskontroll på territoriet (Grensekontrollrundskrivet)» POD 2001/021: «Politiets utøvelse av utlendingskontroll på territoriet, herunder i grenseområdene» POD 2012/005: «Politiets arbeid med søknader om beskyttelse (asyl), identifisering og uttransportering av utlendinger etter utlendingsloven» 27

RPOD-2010-11 RPOD-2001-21 MYNDIGHET: DATO: 2010-05-21 Politidirektoratet Rundskriv DOKNR/PUBLISERT: RPOD-2010-11 RPOD-2001-21 STIKKORD: TITTEL: Politiets utøvelse av utlendingskontroll på territoriet, herunder i grenseområdene. SAKSGANG: Rundskriv 2001/021 oppdatert pr 21.5.2010 og endret til rundskriv 2010/011. Saksnr. 2010/01472-2. FORFATTER: Vidar Refvik, ass. politidirektør. INNHOLD Politiets utøvelse av utlendingskontroll på territoriet, herunder i grenseområdene 1. Innledning og definisjoner 1.1 Innledning 1.2 Definisjoner 1.2.1 Utlendingskontroll på territoriet (Alminnelig utlendingskontroll) 1.2.2 Inn- og utreisekontroll 2. Kunnskapsstyrt kontrollvirksomhet 2.1. Søk i Schengen informasjon system (SIS) 3. Regelverk 3.1 Utlendingsloven 3.2 Straffeloven 3 3.3 Politiloven 4 3.4 Straffeprosessloven 5 3.5 Vegtrafikkloven 6 4. Retningslinjer for politiets utlendingskontroll på territoriet, herunder i grenseområdene Noter: Politiets utøvelse av utlendingskontroll på territoriet, herunder i grenseområdene Retningslinjene i Politidirektoratets (POD) rundskriv 01/021 er oppdatert pr 20.5.2010. Det er av hensyn til endret begrepsbruk, også gjort endringer i rundskrivets overskrift. Rundskrivet erstatter Justisdepartementets brev av 8.12.89, rundskriv G-77/99 ( G-1999-77 ) og retningslinjene i PODs rundskriv 01/021, utgave av 3.8.2001. Rundskrivet gir retningslinjer for politiets utøvelse av helhetlig utlendingskontroll på territoriet, i samsvar med gjeldende regelverk. 28

1. Innledning og definisjoner 1.1 Innledning Den organiserte og grenseoverskridende kriminalitet øker i omfang. Personer og grupper som lever av å begå kriminalitet, retter sin virksomhet inn mot flere land og samarbeider over landegrensene. Bekjempelse av internasjonal og organisert kriminalitet er et av politiets prioriterte områder. Norge inngår som en del av Schengensamarbeidet (felles reisefrihetsområdet) hvor hensikten er å sikre personers frie bevegelighet. Denne reisefriheten betyr likevel ikke at politiet er avskåret fra å aksjonere der en står overfor grenseoverskridende kriminalitet, ulovlig innvandring og ulovlig opphold på territoriet. Schengensamarbeidet innebærer at det ikke skal foretas systematisk inn- og utreisekontroll på indre Schengengrense. Dette begrenser imidlertid ikke retten til å gjennomføre innenlandske politikontrolltiltak. Her består alle politiets kontrollhjemler som før. Side 2 Det følger av Grenseforordningen 1 artikkel 21, at avskaffelse av grensekontroll på de indre grenser ikke skal berøre «medlemsstatenes kompetente myndigheters utøvelse av politimyndighet i henhold til nasjonal lovgivning, i den utstrekning utøvelsen av slik myndighet ikke har tilsvarende virkning som inn- og utreisekontroll». Schengensamarbeidet innebærer således begrensninger knyttet til inn- og utreisekontroll ved indre grense, men ingen begrensninger knyttet til politiets (utlendings)kontroll på territoriet for øvrig. Politidirektoratets sentrale føringer slår fast at det er en målsetning at politidistriktene øker antallet utlendingskontroller på territoriet. Kontrollene skal i større grad føre til både sentral og lokal oversikt over hvem som oppholder seg i riket. Utlendingskontroll på territoriet er viktig også for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Aktiv kriminalitetsbekjempelse, herunder å hindre ulovlig innvandring og opphold på territoriet, skal foregå over hele landet som en del av politiets ordinære virksomhet. Gjennomførte trusselvurderinger viser at d et bør foretas intensivert utlendingskontroll i grenseområdene (nær indre Schengengrense) og i andre spesifikke deler av territoriet. 1.2 Definisjoner 1.2.1 Utlendingskontroll på territoriet (Alminnelig utlendingskontroll) Operativ politikontroll på norsk territorium av antatt utenlandsk statsborger, der formålet er å håndheve bestemmelsene om utlendingers opphold i riket, herunder klarlegge den kontrollertes identitet og utlendingsrettslige status når tid, sted og situasjonen gir grunn til slik kontroll. 1.2.2 Inn- og utreisekontroll Kontroll som utføres på grenseovergangsstedene for å sikre at personer har lov til å reise inn eller ut av Schengenterritoriet, og at transportmidler og gjenstander de bringer med seg kan føres inn eller ut, jf 29

Grenseforordningen artikkel 2 nr. 10. 2. Kunnskapsstyrt kontrollvirksomhet Gjennom etterretning, kartlegging og analyser skaffer politidistriktene seg oversikt over kriminalitetsbildet innenfor eget distrikt, herunder kriminalitetstyper, mulige gjerningsmenn, steder, tidspunkter rav. På dette grunnlag utarbeides det mistankeprofiler. Oversikten politiet skaffer seg skal være med på å danne grunnlaget for planlegging og gjennomføring av kontrollvirksomhet, både i grenseområdene og andre steder på territoriet såkalt kunnskapsstyrt kontrollvirksomhet. En korrekt utført kontrollvirksomhet er et av flere elementer i den generelle kriminalitetsbekjempelsen. Det påpekes derfor i denne sammenheng at utlendingskontroll på territoriet ikke bør utøves kun som en forvaltningskontroll, men inkorporeres i den totale virksomhet som politiet utfører for å bekjempe kriminalitet. For at en slik strategi skal kunne fungere er man avhengig av at følgende er på plass, både lokalt og nasjonalt: - Rutiner og verktøy for informasjonsutveksling - Analysekompetanse og -kapasitet - Planer for hvordan etterretningsopplysninger skal omsettes i operative tiltak. Politimesteren har ansvaret for all etterretningsvirksomhet relatert til ulovlig innvandring og annen grenseoverskridende kriminalitet i sitt distrikt. Planene for denne virksomheten skal fremgå av distriktenes virksomhetsplaner. Det er av stor viktighet at politiet utnytter de mulighetene som ligger i samarbeidet med andre kontrollmyndigheter i grenseområdene, særlig tollmyndighetene. Det er videre viktig at man utnytter mulighetene som ligger i samarbeidet med andre lands myndigheter, både på lokalt og sentralt nivå. Side 3 Politimesteren har et særlig ansvar for å utvikle samarbeidet med politimyndighetene over landegrensen til eget distrikt og tilstøtende politidistrikt. Når det oppstår nye behov som følge av endringer i kriminalitetsbilde, bør man vurdere å etablere samarbeid mellom flere politidistrikt i regionen. Kripos har et særlig ansvar på nasjonalt plan. Politidistriktene er ansvarlige for å registrere all hensiktsmessig informasjon i relevante registre som: - Indicia - ELYS II, herunder Schengen informasjonssystem (SIS) - Interpols database ASF - Datasystem for utlendings- og flyktningesaker (DUF). Distriktene skal i tillegg, dersom informasjonen er av en slik karakter at det bør iverksettes spesielle tiltak, rapportere til Kripos uten opphold. Kripos har ansvaret for den nasjonale taktiske kriminaletterretningen, og bør som følge av dette i samarbeid med berørte politidistrikt ta initiativ til å iverksette nødvendige tiltak/ kontroller/operasjoner. Kripos har ansvaret for å holde politidistriktene oppdaterte på relevant etterretningsinformasjon. Politiets utlendingsenhet (PU) er et kompetansesenter innen utlendingsfeltet og har sentrale oppgaver knyttet til avdekking av ulovlig innvandring og ulovlig opphold. PU har et nasjonalt ansvar for registrering av asylsøkere, undersøke asylsøkeres reiserute, fastslå og verifisere personers identitet, iverksette uttransport ved endelig avslag i asylsaker, og koordinere alle tvangsmessige uttransporteringer fra Norge av utlendinger uten lovlig opphold. PU har videre i samarbeid med politidistriktene ansvar for å samle inn, bearbeide og 30