Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling
Klima- og miljødepartementets rolle i miljøforvaltningen Bidra til effektiv utnyttelse av ressursene og videreutvikle potensialet i virksomhetene. Sikre kostnadseffektivitet (kvalitet og produktivitet). Sikre at driften skjer innenfor regelverket og økonomiske rammer. Sørge for at politiske mål og prioriteringer når ut til de underliggende virksomhetene. Utnytte og formilde erfaringer og resultatene fra aktiviteter i underliggende virksomheter som grunnlag for ny politikk.
Etatenes rolle Utøve myndighet og føre tilsyn. Styre og veilede regionalt og kommunalt nivå. Bidra til produksjon, systematisering og formidling av kunnskap om klima, miljø og naturtilstand. Være faglig rådgiver overfor KLD. Bidra i internasjonalt arbeid på KLD sine ansvarsområder.
Etatsstyringen Foreløpige og endelige tildelingsbrev Etatsinstrukser Virksomhetsplan Prop. 1 S Rapporter fra etatene Styringsdokumenter Politisk ledelse Departementsråd avdelingene Underliggende virksomheter Aktører Arenaer Sjefsmøtet Strategi/etatslederkonferanser Etatsstyringsmøter (også med Fylkesmannen) Kontaktmøter Kontraktsamtaler Fylkesmannen Kommuner Fylkeskommunen Sametinget Regelverk Økonomireglementet Veileder fra DFØ Etatsstyringsheftet
Målstrukturen i klima- og miljøpolitikken RAMMEVERKET Resultatområdene, med tilhørende nasjonale mål - vår måte å se verden på 1. Levende hav og kyst 2. Livskraftige elver og innsjøer 3. Frodige våtmarker 4. Mangfoldige skoger 5. Storslått fjellandskap 6. Verdifulle kulturminner og kulturlandskap 7. Godt bymiljø 8. Aktivt friluftsliv 9. Giftfritt miljø 10. Ren luft 11. Stabilt klima ETATSSTYRINGEN Styringssystemet - vår måte å få jobben gjort
Initiativet til Regjeringen Solberg -Program for bedre styring og ledelse i staten Mindre detaljstyring og mer tillit til lederne i staten skal gi bedre gjennomføringskraft og resultater i offentlig sektor. Programmet skal bidra til utvikling og endring og har følgende mål:.. - Effektiv sektorstyring med tydelige mål og prioriteringer og frihet i oppgaveløsningen færre mål og tydeligere prioriteringer Resultatområdene Hva kan vi gjøre: - Redusere antall resultatområder (11 i 2014) - Redusere antall nasjonale mål (75 i 2014) Etatsstyringen Hva kan vi gjøre: -Redusere resultatkrav og føringer i tildelingsbrevene
Utvikling av antall resultatområder og nasjonale mål 2014 1. Levende hav og kyst 2. Livskraftige elver og innsjøer 3. Frodige våtmarker 4. Mangfoldige skoger 5. Storslått fjellandskap 6. Verdifulle kulturminner og kulturlandskap 7. Godt bymiljø 8. Aktivt friluftsliv 9. Giftfritt miljø 10. Ren luft 11. Stabilt klima 2015 250 232 200 150 100 50 105 123 123 75 33 nasjonale mål 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Ny målstruktur fra 2015 Resultatområder Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Forurensning Klima Polarområdene Nasjonale mål eksempler Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Tapet av verneverdige kulturminner skal minimeres. Innen 2020 skal det foreligge en oversikter over verneverdige kulturminner og kulturmiljø for hver kommune som grunnlag for å prioritere et utvalg som skal taes vare på. Allemannsretten skal holdes i hevd. Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM10) skal ikke overskride 50 µg/m3 mer enn 7 dager pr. år Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Negativ menneskelige påvirkning og risiko for påvirkning på miljøet i polarområdene skal reduseres. Indikatorer for måloppnåelse Konkrete og målbare mål Ambisiøse mål med uklar ansvarsdeling
De nasjonale målenes plass i etatsstyringen skaper utfordringer Opprinnelse: - Regjeringens egne mål - Forlik - Internasjonale avtaler NASJONALE MÅL Bruk: Framgår i styringsdokumentene - Gir forankring for føringer og resultatkrav - Rapporteres internt og eksternt (indikatorer) Skal også benyttes av andre departementer Et av mange mål som etatene måles på: Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Hvem påvirker måloppnåelsen? olje- og energisektoren, samferdsel, skatte og avgiftsmyndighetene, miljømyndighetene, internasjonale forhold og mange andre, inkludert folk flest
Dilemmaer i etatsstyringen Nasjonale mål (Gjelder alle sektorer) Virkemidler (Få virkemidler i miljøforvaltningen) Dette gir utfordringer i forhold til hvem som egentlig har ansvar for at målet nås Dette gir utfordringer i forhold til hvordan vi skal jobbe i forvaltningen vår Resultater Påvirker føringer, resultatkrav og oppdrag vi kan stille i tildelingsbrevene
Hvem har ansvar for at vi når målene? KLD har et sektoransvar og et sektorovergripende ansvar. -Tydeligere roller gir en bedre etatsstyring og større muligheter for å lykkes i klima- og miljøpolitikken. Erna Solberg på regjeringens Klimakonferanse: Det er altså klima- og miljøministeren som spiller den overordnete rollen for å lede klimapolitikken i riktig retning. Hun er koordinator og pådriver for klimavennlige løsningene i alle departementer. Hun har ansvaret for at klimahensyn ligger i bunnen for hele regjeringens politikk. -Vi vil prioritere: Oppfølgning av regjeringens initiativ - Færre mål, tydeligere prioriteringer og avklare forventingene vi har til etatene Prop. 1 S og tildelingsbrev Videreutvikling av målstruktur og målsetninger pr Videreutvikling KLD sitt sektorovergripende pr ansvar i klima- og miljøpolitikken Strategidokumenter som f.eks. melding eller langtidsplan Prop. 1 S 3