UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både teknikk, økonomi og miljø. Våre medlemmer er energileverandører, leverandører og installatører av kjeler- og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entreprenørfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. PASSIVHUS MILJØHUSET GK Daglig leder: Rolf Munk Blaker Tlf.nr.: 90 98 29 48 E-post: rolf@nvf.no NVF s styre: Formann: Svein Marienborg Styremedlemmer: Jan Skjønberg Christian Brennum Sverre Nyegaard Geir Ingeborgrud Varamedlemmer: Tor Brønn Morten Øren Medlemsblad Fyrtøyet: Redaktør: Rolf Munk Blaker Redaksjonskomité: Svein Marienborg Christian Brennum Grafisk design og ombrekking: Jentestreker AS www.jentestreker.no Norsk Varmeteknisk Forening Kjølberggt. 31 A, Tøyen, 0653 Oslo. P.B. 2843-Tøyen, 0608 Oslo. Tlf.nr: 90 98 29 48 E-post: rolf@nvf.no Faks: 22 70 83 01 Hjemmeside: www.nvf.no Norsk Varmeteknisk Forening hadde et medlemsmøte hos GK Norge AS tirsdag 15. januar 2013 med presentasjon av deres passivhus, Miljøhuset GK. All etterfølgende informasjon kommer fra presentasjonene på dette møtet og etter samtaler med Espen Aronsen i GK Norge AS. Miljøhuset GK sto ferdig i juni 2012 og ble offisielt åpnet av ordfører Fabian Stang 23. august 2013. Med Miljøhuset GK har GK Norge AS skapt et stykke Norgeshistorie. Dette er det første næringsbygget i Norge, som er bygget etter passivhusstandard. En overordnet definisjon på passivhus er: Passivhus er en bygning med komfortabelt inneklima, som er mulig å oppnå kun med ettervarming eller etterkjøling av uansett nødvendige ventilasjonsmengder. Det er 5 viktige kriterier for passivhus, som er beskrevet i Prosjektrapport 42 fra Sintef Byggforsk og den kommende standarden NS 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger yrkesbygninger, som ble gjort gjeldende høsten 2012. De viktigste kravene er:
Minstekrav til varmetapstall (0,50) Dette vil si at samlet varmetap fra bygget gjennom vegger, tak, vinduer, gulv og dører og varmetap p.g.a. luftlekkasjer og ventilasjon. Varmetapstall er et mål for bygningers varmetap til omgivelsene. Varmetapstallet viser varmetapet i W/m2 oppvarmet gulvareal ved en temperaturforskjell på en grad mellom inne og ute. Miljøhuset GK har et varmetapstall på 0,36. Krav til kjølebehov Bygningen skal utformes slik at termisk komfort kan oppnås uten, eller med svært lavt energibehov for kjøling. Miljøhuset GK har bl.a. vinduer med solreflekterende glass i kombinasjon med meget effektiv utvendig automatisk solavskjerming, og i tillegg behovsstyring av lyset (mindre internvarme), som bidrar til oppnåelse av dette kravet. Kravet er 10 kwh/m2, mens Miljøhuset GK har 9,2. Krav til beregnet netto oppvarmingsbehov Netto oppvarmingsbehov, d.v.s. romoppvarming og ventilasjonsvarme, er beregnet ut fra Oslo-klima. Kravet er et oppvarmingsbehov på maks 15 kwh/m2. Miljøhuset GK er beregnet med et netto oppvarmingsbehov på under 9 kwh/m2. Krav til varmeforsyning Det er krav til at varmesystemet i vesentlig grad kan benytte andre energiressurser til varmeformål enn direktevirkende elektrisitet, slik som eksempelvis elektriske panelovner, elektriske varmekabler, samt fossile brensler. Miljøhuset GK er utstyrt med effektive luft/vann varmepumper, som dekker nesten hele varmeforsyningen. Kun en meget liten del dekkes av direktevirkende elektrisitet, som ikke omfatter elektrisitet til drift av varmepumpene. Minstekrav til bygningsdeler og komponenter Nedenstående tabell viser en mulig måte å oppfylle passivhuskravene i yrkesbygg. I passivhusprosjekter må det gjennomføres beregninger for hvert enkelt prosjekt, fordi bygningsutforming påvirker hvordan kravene oppfylles. Energitiltak Kravsnivå - Miljøhuset GK Konsekvenser bygging Gulv på grunn 0,15 W/m2K 0,07 35 cm EPS Yttervegg 0,15 W/m2K 0,14 40 cm standard isolasjon Yttertak 0,13 W/m2K 0,10 45 cm standard isolasjon Vinduer/dører 0,80 W/m2K 0,78 3-lags glass, isolert karm Lekkasjetall 0,6 luftutveksling/time 0,23 Meget tett bygningskropp Varmegjenvin. 80 % - 88 % god roterende varmegjenvinner Konklusjon Miljøhuset oppfyller, til dels overoppfyller, alle kravene i Prosjektrapport 42 fra Sintef og NS 3701. Beregninger foretatt etter standarden for passivhus viser at Miljøhuset GK har et netto oppvarmingsbehov på 10,6 kwh/ m2 og et netto kjølebehov på 9,3 kwh/ m2, totalt 19,9 kwh/m2 til oppvarming og kjøling. Kravene til passivhus er totalt 25 kwh/m2 (15 kwh/m2 til oppvarmingsbehov og 10 kwh/m2 til kjøling). Dette innebærer CO2-utslipp på 22 kg/ m2, som er betydelig lavere enn kravet på 25 kg/m2 (i prosjektrapport 42 fra Sintef). Dette innebærer at Miljøhuset GK reduserer det årlige energiforbruket med ca. 1,1 GWh, som innebærer reduserte CO2-utslipp på ca. 435 tonn pr. år sammenlignet med oppvarming basert på elektrisitet eller fyringsolje. Miljøhuset GK har en investering på kr 197,1 mill. Enova har støttet prosjektet med kr 4,2 mill slik at netto investering innebærer kr 192,9 mill. Dette er kr 3,8 mill, tilsvarende 2 %, dyrere enn om bygget skulle vært bygget etter TEK10 (kr 189,1). Beregnet tilført energi totalt til Miljøhuset GK er 52 kwh/m2, som innebærer kr 743 600 pr. år. Tilsvarende verdier, dersom bygget skullet tilfredsstilt TEK10, er 150 kwh/m2 og kr 2 145 000 pr. år. Ventilasjonssystemet styrer temperaturen, og det er derfor ikke radiatorer eller vannbåren gulvvarme på Miljøhuset GK. Denne løsningen er tilstrekkelig for normale vintertemperaturer i Norge. For langvarige perioder med ekstremkulde har imidlertid GK utviklet en løsning. I kontorlandskapet er det grenstaver, som inneholder lys, tele og data. I grenstaven er det integrert et varmeelement og bruken av dette varmeelementet vil være meget begrenset, 2-3 % av fyringssesongen. Denne løsningen er kun mulig med godt isolerte vegger, slik det er i et passivhus. GK Miljøhuset har et felles varme- og kjøleanlegg, som har medført at røropplegget for oppvarming og kjøling er halvert. Tradisjonelt kjøres varmtvann og isvann i separate rør, men i GK Miljøhuset har kjøling og oppvarming et rør på deling. Utetemperaturen definerer om det kjøres isvann eller varmtvann. GK har installert 2 luft/vann varmepumper, som er plassert utendørs ved siden av bygget. Disse varmepumpene gir ca. 3 ganger så mye energi, som de tilføres, varme i vinterhalvåret og kulde om sommeren. GK Norge AS har god grunn til å være meget stolte over Miljøhuset GK. Bygget fremstår som et signalbygg hvor lavt energibruk og total miljøbelastning settes i naturlig sammenheng med arealeffektivitet, arkitektonisk kvalitet og god totaløkonomi både i investerings- og driftsfasen av bygget. Miljøhuset GK er det desidert mest energieffektive bygget i Norge, til det beste for økonomi og miljø. Norsk Varmeteknisk Forening er glade for å ha slike fremtidsrettede virksomheter som GK Norge blant våre medlemmer. 2
FAGLIGE HØYDEPUNKTER I APRIL 2013 VARMEPUMPER. Onsdag 17. april 2013 kl 15:00 hos ABK AS, Brobekkveien 80 på Vollebekk i Oslo. Gunnar Solem, styreleder i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) vil sammen med kollegaer i ABK AS gå gjennom følgende temaer: Trender og utvikling innenfor varmepumper. Hvordan beregne, utforme og bygge en effektiv brønnpark for varmeopptak. Viktige suksesskriterier for et vellykket prosjekt. Samkjøring av varmepumper og kjeler for fyringsolje/ gass/bio. Praktiske løsninger. Presentasjon av noen gode installasjoner. STORE ENDRINGER I OPPVARMINGSMARKEDET Mandag 29. april 2013 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 30 A på Tøyen i Oslo. Arne-Erik Olsen i Brødrene Dahl AS vil her legge frem sine personlige synspunkter på fremtiden: De gamle «tommelfingerreglene» for energiforbruk i boliger og næringsbygg er i ferd med å bli avleggs. Endringene som treffer bransjen med økende kraft og intensitet er både et resultat av folks økende miljøbevissthet, men også ikke minst drevet av nye forskrifter. Forskriftene styrer i stor grad kravene og dermed valg av metode og installasjon i nybygg, mens den generelle miljøbevisstheten hos «menigmann» er den største driveren når det gjelder den eksisterende bygningsmassen. Konsekvensene av TEK 10 er knapt fordøyet før planene om både TEK 15 og 20 blir lansert. De nye forskriftene og den økende miljøbevisstheten vil stille nye krav til teknologi, utstyr og ikke minst installasjon. Hvordan kan vi som bransje forberede oss best mulig, slik at vi også i fremtiden kan levere utstyr og foreta installasjonene av morgendagens varmeløsninger? FREMTIDENS OPPVARMINGSSYSTEMER Norsk Varmeteknisk Forening og EO-Ordningen inviterer til seminar Om bord på Color Magic fra tirsdag 11. til torsdag 13. juni 2013. Det faglige programmet begynner tirsdag 11. juni kl 11:00 om bord i båten på Hjortneskaia. Vi returnerer til Oslo torsdag 13. juni med ankomst på Hjortneskaia kl 10:00. Programmet inneholder mange faglige høydepunkter og i tillegg har vi en stor utstilling med mange interessante utstillere. Dette er et arrangement som ingen bør gå glipp av! sørg for å holde deg faglig oppdatert! Program Tirsdag 11. juni 2013 10:00-11:00 Innsjekking på Hjortneskaia. 11:00-11:05 Åpning. Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening. 11:05-11:40 Siste nytt fra TEK15. Knut Helge Sandli, Direktoratet for Byggkvalitet (DiBk). 11:40-12:25 Status for kontroller og energivurdering av kjelanlegg. William Rode, Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). 12:25-12:55 Besøk på utstillingen. Kaffepause. 12:55-13:40 Passivhus. Hvor stort blir behovet for oppvarming? Hvorledes dekkes dette oppvarmingsbehovet? Konsekvenser for varmemarkedet. Espen Aronsen, GK Norge AS. 13:40-14:40 Lunsj. 14:40-15:25 OSO Optima EPTRC 400. Årets varmeprodukt på VVS-Dagene i oktober 2012. Varmeløsninger basert på biokjel/varme- 3
pumpe/solfangere, tappevannsbereder og akkumulatortank. Trond Ørneberg, OSO Hotwater AS. 15:25-17:00 Trepellets. Når kommer gjennombruddet? - Tilgjengelighet, priser og markedsutvikling. Hans Ivar Morken, Pemco Trepellets AS. - Siste nytt for biokjeler for pellets og ved. Christian Brennum, SGP Varmeteknikk AS. 17:00-17:30 Besøk på utstillingen. Kaffepause. 17:30-18:00 Lavtbyggende gulvvarme med rask virkning. Morten Øren, Roth Nordic AS. 18:00-18:30 Besøk på utstilling. 20:00 Middag. Onsdag 12. juni 2013 07:00-09:30 Frokost. 10:00 Ankomst Kiel. 13:45 Siste frist for å gå om bord på båten. 14:00 Avgang fra Kiel. 14:00-15:00 Lunsj. 15:00-16:00 Energigass til oppvarming i de kommende årene. - Nyinstallerte gassanlegg. Sture Jarlum, Alfa Olis Gass & VVS AS. - Siste nytt for gassbrennere, både for mindre og større gassanlegg. Sverre Haider, Ingeniørfirma Paul Schwartz AS. 16:00-16:30 Biofyringsolje i Norge. Når kommer gjennombruddet? - Siste nytt for biofyringsolje. Geir Ingeborgrud, Eco-1 Bioenergi AS. - Tolkning av de seneste politiske signaler om oppvarming. Kan biofyringsolje få en større rolle? Inger Lise Nøstvik, Norsk Petroleumsinstitutt. 16:30-17:00 Besøk på utstillingen. Kaffepause. 17:00-17:45 Serviceportal for EO-godkjente fyringsteknikere. Arne Palm, Mentor Energi AS. 17:45-18:30 Besøk på utstillingen. 20:00 Middag. Alle disse temaene er midt i blinken for alle, som er engasjert i Fremtidens oppvarmingssystemer, både leverandører av produkter, rådgivere, rørleggere, grossister og fyringsteknikere. Det er viktig å holde seg oppdatert om det siste nye innen VANNBÅREN VARME OG VARMESENTRALER, slik at man kan få gitt sine kunder de rette rådene. Prisen er kr 7 100 pr. deltaker. Dette inkluderer 2 netter i utvendig lugar, 2 middager, 2 lunsjer, 2 frokoster, drikke til maten, drikke og frukt under seminaret, kursmateriell og mye verdifull kunnskap. Vi håper at mange vil vurdere å ha med sine ledsagere, prisen er selvkost kr 2 400 pr deltaker. Ingen i varmemarkedet har råd til å la være å delta på dette arrangementet, så meld dere på! Påmelding til seminaret skjer på vanlig måte til sekretariatet. Meld dere på for faglig påfyll. EN FORFRISKENDE NYVINNING VIFTEKONVEKTOR ELLER VIFTERADIATOR Til stadighet dukker det opp enkle og kreative varmeløsninger med god varmeeffekt til rimelige priser. En av disse nyvinningene er en avansert viftekonvektor, som virker som en radiator. Dette nyutviklede produkt kalles Viftekonvektor Om vinteren varmer den opp luften primært ved hjelp av konveksjon i motsetning til en radiator som varmer primært ved hjelp av stråling. Om sommeren er den en kraftig luftkjøler, som både kjøler og avfukter luften. I tillegg til å gi god komfort hele året, er den stillegående, med vakker design. Dette er et forenklet varmeanlegg, en radiator med vifte, som koples til et vannbårent anlegg. Man kan skifte ut gamle radiatorer med slike viftekonvektorer, som gir stor effekt på små enheter. De er spesielt velegnet i lavtemperatur anlegg, som væske/ vann eller luft/vann varmepumpe. I et rom med 4 radiatorer kan man skifte ut en eller flere av radiatorene med en slik viftekonvektor, med godt resultat. Den fungerer også utmerket ved behov for rask oppvarming. Den modulererende viften jobber sammen med regulatoren for å tilpasse effekten til behovet trinnløst. Ved stort varmebehov arbeider viften raskere, mens når temperaturen er oppnådd trinner viften ned og blir helt lydløs. På enkelte modeller med radiatorfront i tillegg vil man da kun vedlikeholde temperaturen ved hjelp av radiatorfronten. På denne måten oppnås maksimal energibesparelse. Om sommeren fungerer viftekonvektoren som en et klimaanlegg, som avgir kjølig og behagelig luft med jevn temperatur, som du selv styrer. Flere av vifekonvektorene som er på det norske markedet er små og kompakte, slik at de kan installeres i alle rom. De kan være montert på vegg, gulv (med eller uten føtter) eller tak. 4
ENERGIPRISER - PELLETS ER BETYDELIG BILLIGERE ENN FOSSILE BRENSLER PR. MARS 2013 Norsk Varmeteknisk Forening fortsetter å samle energipriser å regne om til øre pr. kwh for alle energibærere slik at våre medlemmer kan sammenligne energipriser til oppvarming. For å regne om en energipris fra øre/liter eller øre/kg benyttes følgende formel: Øre/kg Varmeinnhold x Virkningsgrad der følgende faste verdier kan benyttes: Varmeinnhold Egenvekt Virkningsgrad Fyringsolje 11,9 kwh/kg 0,845 kg/liter 90 % Biofyringsolje 11,0 kwh/kg 0,870 kg/liter 90 % Parafin 12,0 kwh/kg 0,803 kg/liter 75 % Gass (propan) 12,9 kwh/kg 0,508 kg/liter 92 % Trepellets 4,8 kwh/kg 0,650 kg/liter 87 % (kjel) og 92 % (kamin) Pr. mars 2013 gjelder følgende energipriser for privatkunder i Osloområdet: Øre/liter og øre/kg inkl. mva. Øre/kWh inkl. mva. Trepellets 264 (bulk, ca. 6 tonn) 63,2 (bulk) Trepellets 282 (småsekk, 1 pall) 63,9 (småsekk) Fjernvarme 74,4 (enebolig, V3 pr. januar 2013) Elektrisitet 83,5 (46,1 elpris + 37,4 nettleie) Gass (propan) 1 061 (ca. 1 500 kg) 89,4 Biofyringsolje 862 (ca. 3 500 liter) 100,1 Fyringsolje 935 (ca. 3 000 liter) 103,3 Fyringsparafin 1 070 (ca. 1 000 liter) 148,1 Kilder: Pemco Trepellets AS (trepellets), Flogas Norge AS (gass-propan), Hafslund AS (Fjernvarme og nettleie for elektrisitet i Oslo), Gudbrandsdalen Energi AS (elektrisitet variabel kraftpris), Oslo Varmeservice AS (fyringsolje og parafin) og Eco-1 Bioenergi AS (biofyringsolje). Som det fremgår av ovenstående tallmateriale, er pellets den desidert billigste energibæreren til privatkunder i Osloområdet pr. mars 2013 med en pris på ca. 63 øre/kwh. For en pelletskjel utgjør energiprisen 63,2 øre/kwh, som er 40,1 øre/kwh billigere enn fyringsolje, 26,2 øre/kwh billigere enn gass og 20,3 øre/ kwh billigere enn elektrisitet. Varmepumper væske/vann med en COP (varmefaktor) på 2,5 har en energipris pr. mars 2013 på 33,4 øre/kwh inkl. mva., som er 29,8 øre/kwh lavere enn prisen på pellets levert i bulk. Tilsvarende utgjorde energiprisen for varmepumper i januar 2011 53,6 øre/kwh, 31,7 øre/ kwh i desember 2011, 35,4 øre/kwh i juli 2012, 29,0 øre/kwh i oktober 2012 og 33,3øre/kWh pr. desember 2012. Dette er ytterligere argumenter, som underbygger den tendensen vi ser i markedet: Mer fokus på fornybare energiressurser, som biofyringsolje, varmepumper, pelletskjeler, solfangere og fjernvarme. 5
GIGANTEN FYLLER 100 ÅR Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, eller bare NRL, som de kalles i bransjen, feirer et stort jubileum med det første. Bautaen innen hele VVS-fagområdet i Norge, med spesiell vekt på vannbåren varme, fyller 100 år i mars. Men la oss starte med begynnelsen. Dette blir en spennende reise gjennom en lang periode på over 100 år. Det moderne rørleggerfaget startet med gass (fra kull) og bruk av jernrør på 1880-tallet. Disse jernrørene tålte trykk, og derfor var det også naturlig å lede vann gjennom slike rør, da hovedvannledninger måtte ha et visst trykk for å fungere etter formålet. Til å begynne med var rørleggeren kommunalt autorisert innenfor gassinstallasjoner, senere også innenfor sanitær. Rørleggeren har således vært beskjeftiget med gass, varme og sanitær siden starten i 1913, og vannbåren varme har altså vært et marked i Norge i mer enn 100 år. På den samme tiden ble det etablert flere laug for rørleggere rundt i landet, og rundt århundreskiftet (1900) var det mange etablerte laug, som var aktive. Laugene i de største byene var de toneangivende, og de etablerte NRL 10. mars 1913, som følge av organiseringen på arbeidstakersiden, etter påtrykk fra Norsk Arbeidsgiverforening, samt behovet for en felles og aksepterte spilleregler ved anbudskonkurranser. Denne perioden var preget av dårlige tider med mye underbudspolitikk. Dette viser at rørleggeren har vært beskjeftiget med gass, varme og sanitær siden starten. Vannbåren varme har således vært et marked i Norge i 100 år. I det nedenstående er listet opp et utvalg av høydepunktene i NRLs spennende 100 første år: Før krigen I 1920-årene fikk man lokale akkordtariffer, som senere ble gjort landsdekkende. I 1927 opprettet Fagforeningen for rørleggere i Oslo et målekontor, men arbeidsgiverne nektet å akseptere fremmede folk på deres bygg. Det var jo dramatisk, men det roet seg heldigvis etter hvert. I 1936 fikk NRL utgitt første nummer av Rørfagskrift, som senere ble omdøpt til Rørfag. 1950- og 60-årene Et nytt merkeår er 1958, da NRL fikk støtte fra Norsk Produktivitetsinstitutt (Marshall-hjelpen lå bak) til å ansette en produktivitetskonsulent i administrasjonen. Dette medførte forbedringer av anbudsprosedyrer og rasjonelle administrasjonssystemer for rørleggerbedriftene. NRL opprettet bl.a. Masseberegningskontoret for varme- og sanitærarbeid, for å effektivisere og rasjonalisere anbudsberegningene. Denne virksomheten er i dag for en stor del er overtatt av grossistene. I 1961 ble Rørleggerbedriftenes Servicekontor etablert, nettopp for å bistå medlemsbedriftene i deres daglige virke. I 1960-årene kom overgangen til plastrør (pex-rørene), som gjorde faget betydelig enklere. Dette var et tidsskille for rørleggerfaget. Først kom overgangen til plast innen sanitær, og 10 år senere innen varme. I 1964 ble VVS-Informasjon etablert, som et samarbeid mellom de 3 leddene i verdikjeden: Produsentene VVP. Grossistene NRF. Utøverne/installatørene NRL. 1970-årene I 1973 kom oljekrisen, som ble et vendepunkt for bygging av vannbårne oppvarmingssystemer, som på den tiden benyttet fyringsolje til oppvarming. Markedet for vannbåren varme ble borte over natten. Senere har imidlertid dette markedet tatt seg opp igjen, fra begynnelsen av 1990-årene. I 1974 ble Rørleggernes Felleskjøp AS etablert, senere Fag-Rør AS, som var eid av rørleggerne. Dette ble gjort for å motvirke grossistmakten i bransjen. Deretter ble mange rørleggerkjeder etablert: Comfort, 6
Bademiljø, Varme og Bad, VVS-Eksperten, Rørkjøp, Baderingen med flere. 1980-årene Datarevolusjonen kom som et friskt pust, som medførte betydelige endringer i bransjens rutiner. En Siemens datamaskin ble tilbudt NRLs medlemmer til en pris av kr 140 000! NRL etablerte et ENØK-senter på Norols daværende bensinstasjon på Økern, som senere ble flytter til Notodden ENØK-senter og deretter til Sogn Videregående Skole i Oslo. NRLs arbeid med utvikling av KS-systemer begynte, som i dag benyttes av 450 medlemmer. Dette KS-systemet er i dag web-basert. 1990-årene NRLs organisasjon ble omstrukturert ved at man etablerte NRL-avdelinger over hele landet. Laugene ble et mer personlig medlemskap i motsetning til avdelingene der bedriftene var representert ved, og hvor næringspolitikken ble tatt vare på. Batteri-drillen kom på markedet, en revolusjon for rørleggeren i hans hverdag. Rørleggerfaget hadde kommunal autorisasjon frem til 1997. Da ble Plan- og Bygningsloven innført, og rørleggerfaget ble inkludert i den samme ordningen, som de øvrige byggefagene. Dette skapte en helt ny konkurransesituasjon der mange nye rørleggerforetak dukket opp i markedet. Så kom Reform 94. Denne reformen ødela mye av utdanningen. Før 1994 styrte hvert fag seg selv gjennom opplæringsråd. Dette fungerte utmerket, og hos NRL håper man at tiden med opplæringskontor snart er tilbake. Det første opplæringskontoret ble etablert i 1983. I 1996 ble Varmeinfo etablert av NRL, NRF, VVP, Norsk Petroleumsinstitutt og Norsk Varmeteknisk Forening. Varmeinfo var et informasjonskontor for å få mer vannbåren varme, som resulterte at nye bygg med vannbåren varme steg fra 1 % på 1980-tallet til 53 % i 2005. I denne perioden utviklet også NRL RS-kalk, et unikt kalkulasjonsverktøy for rørleggerbransjen. NRL varmed på å etablere Fagrådet for våtrom, og NRL utviklet våtromsnormensammen med noen av bygghåndverksfagene. I 1990 ble NRL medlem i Bygghåndverkernes Landsforening (BHLF). I 1997 ble VA og VVS-kompetanse etablert, sammen med NRF og VVP. Formålet var å fremme kompetanse og rekruttering til rørleggerfaget. I 1998 ble NRL medlem av Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO). På 1990- og 2000-tallet begynte omstruktureringen innen rørleggerbransjen. Antall grossister ble merkbart færre, samtidig som rørleggerbedriftene ble større og fikk mer tynge i verdikjeden. Rørleggerbedriftene ble også mer tverrfaglige. Vi får dessuten nordiske selskaper inn i markedet gjennom oppkjøp av rørleggerbedrifter, som Bravida, NVS og YIT. 2000-tallet I 2001 ble Varmenormen utarbeidet. Dette ble gjort av Varmeinfo, der NRL var en av de viktigste eierne. Det var imidlertid NRL, som gjorde grovarbeidet m.h.t. gjennomføringen av dette banebrytende arbeidet. I 2012 ble Varmenormen oppdatert til en ny versjon, et arbeid, som VVS-Foreningen og NRL gjorde i Fellesskap. Varmenormen er blitt uunnværlig for enhver rørlegger, og NRL markedsfører den tungt overfor bransjen, i samarbeid med Skarland Press AS. I 2003 melder NRL seg inn i Byggenæringens Landsforening (BNL). Kravene til fleksible og fornybare energiressurser kom, som setter nye krav til rørleggerens kompetanse. I 2006 etablerte NRL sitt vannskadeprosjekt Sikker vann. I jubileumsåret 2013 har NRL 670 medlemsbedrifter, som har ca. kr 13 mrd. I omsetning og ca. 9 500 ansatte. NRL har ca. 40 % av rørforetakene som medlemmer, som står for ca. 65 % bransjens omsetning. I perioden 31. mai 2. juni 2013 skal 100-årsjubileumet til NRL feires på Holmenkollen Park Hotel i Oslo, 3 heile dagar til ende. NRL har i 100 år vært et lokomotiv for rørbransjen, de har alltid med dyktige fagfolk stått i fremste linje og styrt utviklingen for VVS-bransjen i riktig retning, alltid med kvalitetsfanen høyt hevet. Norsk Varmeteknisk Forening stiller seg opp i køen av gratulanter. Vi er takknemlig for alt NRL har gjort og fått utrettet for vannbåren varme og varmsentraler gjennom 100 år. Gratulerer med dagen! 7
FORDYPNINGSKURSENE FORTSETTER Det er nå viktigere enn noensinne med faglig påfyll innen fornybare energiressurser. Varmemarkedene er i endring, og myndighetene kommer med ny TEK, sannsynligvis i 2015. Det er derfor ytterst viktig å holde seg faglig oppdatert med det siste nye. Samarbeidsprosjektet mellom de 7 foreningene: Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL). Norsk Varmeteknisk Forening (NVF). Norsk Varmepumpeforening (NOVAP). Norsk Bioenergiforening (NoBio). Norsk Solenergiforening. VVS-Foreningen. Norsk Fjernvarme. Fortsetter med sine fordypningskurs. Følgende kurs er fastsatt i 2013: Vannbåren varme (NVF og NRL) 28. og 29. mai 2013 i Oslo. 3. og 4. september 2013. Sted ikke fastsatt. 15. og 16. oktober 2013. Sted ikke fastsatt. Varmepumper (NOVAP) 16. og 17. april 2013 i Oslo. 14. og 15. mai 2013 i Oslo. 22. og 23. mai 2013 i Oslo. 12. og 13. juni 2013 i Oslo. 29. og 30. oktober 2013 i Oslo. Bioenergi (NoBio) 28. og 29. mai 2013 i Oslo. 17. og 18. september 2013 i Trondheim. 5. og 6. november 2013 i Oslo. Solenergi (Norsk Solenergi og VVS-Foreningen) 10. og 11. april 2013 i Oslo. Fjernvarme (Norsk Fjernvarme) Et kurs i løpet av høsten 2013. tid ikke bestemt. Flere kurs for høsten 2013 vil bli fastsatt senere. Som dere ser, er det et omfattende program for fordypningskurs gjennom hele 2013. I disse tider med betydelige endringer i varmemarkedene, er det ytterst viktig å besitte tilstrekkelig med kunnskaper om vannbåren varme og fornybare energiressurser. SÅ MELD DERE PÅ FORDYPNINGSKURS! ENERGIMERKING AV BOLIGER OG BYGG NVE melder om en økning i antall energimerkede boliger og yrkesbygg i 2012. Totalt ble det gjennomført 110 082 energimerkinger, en økning på 19 % fra 2011. Den største økningen, på 22 %, gjelder energiattester for boliger. For yrkesbygg ble energimerkingen redusert med 13 % i 2012. Fra energimerkeordningen trådde i kraft i 2010 og frem til 2013 er det totalt utstedt 254 134 energiattester. Vi opplever at stadig flere boliger oppnår energikarakteren A og B, men den gjennomsnittlige energikarakteren for boliger reduseres fra E i 2011 til F i 2012. Årsaken til dette er at det utstedes stadig flere energiattester til eldre boliger som ofte har direkte el-oppvarming ved panelovner eller oljekjel basert på fossil fyringsolje. Gjennomsnittlig energikarakter for yrkesbygg holder seg relativt konstant på E både i 2011 og 2012. Prosjektleder i Energimerkeordningen Olav Isachsen er glad for utviklingen, og sier: Det er gledelig å se at energimerkingen av boliger nå er godt etablert. Vi ser fram til at energimerket også blir etterspurt av dem som ser etter bolig. For yrkesbygg er det fortsatt langt å gå. For byggeierne er det store muligheter til å se energimerking og energivurdering i sammenheng. Prosessen kan gi et godt grunnlag for videre arbeid med energieffektivisering i egne bygg. For yrkesbygg er det store forskjeller i energimerkeutviklingen. For offent- 8
lige yrkesbygg er det økning innen de fleste kategorier, mens private yrkesbygg opplever en betydelig nedgang i energimerkingen. Nedgangen for private yrkesbygg er vanskelig å forklare, men vi er klar over at mange venter på at NVE skal tilsyn. Tilsyn med energimerking og energivurdering blir nå etablert, sier Olav Isachsen. Og fremdeles er det få, som tar seg bryet med å foreta engangs energivurdering av varmeanlegg og energivurdering av kjel Dette resultatet er vi på ingen måte fornøyd med. Vi vil selv følge opp dette, og vi forventer at leverandører av tjenester på området tilbyr energivurderinger, avslutter Isachsen. SISTE! OVER HALVPARTEN AV YRKESBYGGEIERE LAR VÆRE Å ENERGIMERKE 64 % av utlyste yrkesbygg til salg eller utleie i 2012, har ikke gjennomført energimerking. Kun 9 % etterlevde plikten til å ha energiattest og ta den med i markedsføringen, slik de er pålagt. Dette viser en oversikt fra NVE. NVE gjennomførte høsten 2012 tilsyn med eiere og utleiere av yrkesbygg for å se om de overholder plikten til å energimerke byggene og om energiattesten er tatt med i markedsføringen. Totalt 95 salgsobjekter ble valgt ut på landsbasis med bygg i alle fylker. Kun 9 % har etterlevd plikten fullt ut ved å vise til energiattesten i markedsføringsarbeidet, mens 64 % ikke har oppfylt plikten til energimerking og 28 % antas å ha gjennomført energimerking uten å ta med hele eller deler av energiattesten i prospektet. Dette er vesentlig dårligere resultat enn ved den tilsvarende første kontrollen for energimerking ved boligsalg i desember 2011. dette er overraskende siden energimerkeordningen nå har eksistert i 2 år. Yrkesbyggeiere må i større grad forventes å kjenne regelverket knyttet til forvaltning og omsetning av eiendom, sier Olav Isachsen. NVE vil nå trappe opp tilsynet, og har utlyst et eksternt oppdrag med kontroll av energimerking og energivurdering. NVE har hjemmel til å bruke reaksjoner ved brudd på forskriften. Strategien på dette området er nå til vurdering, avslutter Olav Isachsen. FLOGAS NORGE AS ET NYTT NAVN PÅ EN VELETABLERT LEVERANDØR AV PROPAN I NORGE Flogas Norge AS er Norges største LPG-selskap med en markedsandel på ca. 45 % og årlige leveringer til norske kunder på ca. 100 000 tonn. Flogas kjøpte propangassforretningen til Statoil Fuel & Retail AS høsten 2012, da Statoil valgte å trekke seg ut av det norske propanmarkedet. Denne propangassforretningen har vært drevet i nesten 50 år i Norge, først gjennom Norsk Brændselolje AS (BP), deretter i Norol og Statoil, inntil Flogas overtok virksomheten i fjor. Gjennom disse årene har man tilegnet seg og bygget opp store mengder erfaring og kompetanse, som har resultert i et stort antall kunder i hele Norge. Kundemassen er innen alle segmenter, som kan benytte gass, fra industriproduksjon til boligoppvarming. Flogas Norge AS er datterselskap og merkenavn for DCC Energy i Norge. De nye eierne har en langsiktig interesse i å utvikle propanmarkedet i Norge, og de har den nødvendige finansielle styrken for å få fart på denne prosessen. Dette skaper spennende muligheter for både eksisterende og nye kunder og for alle, som liker å jobbe med propan. DCC Energy har samtidig kjøpt propangassforretningen til Statoil Fuel & Retail i Sverige, som også markedsføres under merkenavnet Flogas. Propan har så mange positive egenskaper, så denne gassen vil utvilsomt skape store muligheter i mange år fremover. Mange er de kundene, som har oppnådd betydelige besparelser ved å konvertere fra fyringsolje til propan. I tillegg oppnås miljømessige fordeler, både lokalt og globalt. Flogas Norge har med sine motiverte medarbeidere og dyktige samarbeidspartnere (gassmontører, transportører og utstyrsleverandører) som ambisjon å forsvare rollen som markedsleder på det norske propanmarkedet. Propanleveransene er av samme høye kvalitet og sikkerhet som i BP/Norol/Statoil-tiden, og all propan er hentet fra norsk sokkel og er foredlet ved norske gassbehandlingsanlegg. Fyrtøyet ønsker Flogas Norge AS lykke til videre. 9
Nytt fra EO-ordningen ENERGIVURDERING AV KJELANLEGG Fyrtøyet har snakket med Arne Palm i Mentor Energi AS, som er i ferd med å utarbeide et opplegg for lovpålagt energivurdering av kjelanlegg. Det går tregt med denne ordningen. Det er skuffende få som har gjennomført den lovpålagte energimerking inklusive energivurdering av tekniske anlegg. Byggeiere sitter på gjerdet og venter, dersom de i det hele tatt har fått med seg at det er lovpålagt med periodisk energivurdering av kjelanlegg som benytte fossilt brensel. Her har vi alle en jobb å gjøre, hevder Arne Palm. NVE har nå lyst ut en arbeidsoppgave med kontroll av energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg inklusiv kjeler og brennere. Med andre ord trapper nå NVE opp arbeidet med tilsynet av energiloven. Antagelig vil dette bety at etterspørselen på dette området vil øke betraktelig fra neste fyringssesong. Nå må dere forberede dere på dette. Til høsten vil Databaseverktøy for energivurdering av kjelanlegg være klar til å bistå dere med normale brennerservicer og ikke minst energivurdering av kjeler med fossilt brensel. Spesielt vil innhentingen av byggtekniske data forenkles samtidig som økonomien i foreslåtte energitiltak vil bli beregnet. Er dere flinke til dette, vil det bli mer arbeid i tiden framover, sier Arne Palm. Arne Palm vil presentere opplegget på seminaret med Color Magic til Kiel 11. 13. juni 2013 og i sin helhet på årskonferansen i EO-Ordningen, som er planlagt i august/september 2013. Energivurdering av varmesentraler. 10
EO-KURS I UKE 23 PÅ SOGN VGS I OSLO BLI EO-GODKJENT FYRINGSTEKNIKER Nå er det viktigere enn noensinne å være EO-godkjent fyringstekniker. Ta EO-kurs i uke 23, mandag 3. fredag 7. juni 2013. I Energimerkeordningen heter det at alle kjeler for fossilt brensel skal ha en periodisk energivurdering. For oljekjeler mellom 20 og 100 kw, samt gasskjeler, skal det utføres en energivurdering hvert 4. år. For oljekjeler over 100 kw skal energivurderingen gjøres hvert 2. år. I praksis innebærer dette at det i gjennomsnitt skal utføres ca. 30 000 energivurderinger årlig av personer med fyrteknisk kompetanse. NVE beskriver i forskriften at personer med gyldig EO-sertifikat har fyrteknisk kompetanse. Nå er det altså viktigere enn noensinne å ha et gyldig EO-sertifikat. EO-Ordningen vil derfor arrangere et kurs for å bli EO-godkjent fyringstekniker i juni: Mandag 3. fredag 7. juni 2013 (uke 23). Kursene begynner på mandag kl 09:00 og avsluttes fredag kl 15:45. Begge kursene finner sted på: Sogn Videregående Skole KEM-senteret Sognsveien 80 0855 Oslo Prisen for kurset er kr 9 300 pr. deltaker, som dekker kurs, kursmateriell, lunsjer og kaffe/te/frukt/kake. Alle, som fullfører kurset med bestått eksamen til slutt, vil motta et EO-sertifikat (med bilde) for fyringsteknikere. Kursleder er Arne Palm i Mentor Energi AS. I tillegg er Halvor Braathen og Rolf Munk Blaker foredragsholdere. MELD DERE PÅ EO-KURS I DAG! God påske til alle våre lesere! 11