Innledning arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi vil bygge framtidens opplandssamfunn på rettferdighet, demokrati, miljøhensyn og solidaritet. Sosial klasse, kjønn, livssyn, legning, etnisk bakgrunn, alder og ulik funksjonsevne skal ikke få skape skiller og sette grenser for menneskers livsutfoldelse. For valgperioden 2011-2015 vil fire overordnede visjoner legges til grunn for s politikk: Vi ønsker et opplandssamfunn som er økologisk bærekraftig. Det gjelder at kommende generasjoner får nyte like godt av Opplands store naturrikdommer som vår tids generasjoner. Oppland må også gi sitt bidrag til å løse klimakrisen så vel som andre globale og nasjonale miljøutfordringer. Vi ønsker et Oppland som deler godene. Vårt mål er et opplandssamfunn hvor penger og makt er fordelt slik at innbyggerne får mest mulig like muligheter til å påvirke sin hverdag, og opplever minst mulig forskjeller. Alle må få anledning til å bidra i verdiskapende arbeid. Vi ønsker et Oppland som gir frihet for de mange. Vi vil kjempe for en videreutvikling av demokratiet som sikrer at viktige avgjørelser forblir underlagt folkevalgte organer, og hvor et sterkt fellesskap sikrer økonomisk og sosial trygghet for alle innbyggerne. Vi ønsker et Oppland hvor fylkeskommunen, kommunene og innbyggerne engasjerer seg for global rettferdighet. Vi tror på muligheten for å oppnå global utjevning og omfordeling, til beste for fattige og undertrykte folk ute i verden. Og vi tror på at Oppland og opplendingene kan bidra til dette, gjennom en videre utvikling og opptrapping av vårt internasjonale engasjement. Del 1: Skole, opplæring og kunnskap Menneskene er samfunnets viktigste ressurs. Ved å satse på utdanning gir vi den enkelte redskaper til å gjøre seg selv og opplandssamfunnet rikere. God samfunnsutvikling avhenger i dag mer enn noen gang tidligere av utdanning og forskning. I et moderne kunnskapssamfunn kan vi ikke se på utdanning primært som noe vi gjør oss ferdige med i unge år, før vi begynner på arbeidslivet. vil ha et læringsliv der vi har sammenhengende vekslinger mellom liv og læring, arbeid og utdanning. Mange i opplandssamfunnet gjør en solid innsats for opplæring av barn, unge og voksne i alle aldre. Dette gjelder ulike typer studieforbund, folkehøgskoler, fagskoler, høgskoler, kommuner og fylkeskommunen. I tillegg fungerer arbeidslivet stadig bedre som kjærkomne og nødvendige læringsarenaer. Det er svært viktig at alle disse samarbeider godt slik at all opplæringsvirksomhet henger sammen. Kvaliteten på den videregående opplæringen i Oppland er god, men frafallsprosenten er for høy. Dette er et problem både for den enkelte som faller ut av utdanningen og for opplandssamfunnet. Det er derfor svært viktig å gjøre opplæringstilbudet mer variert, både pedagogisk og innholdsmessig, ved blant annet å styrke de praktisk-estetiske fagene og mulighetene til å lære teori gjennom praksis. Individuelt tilpasset opplæring, veiledning og rådgivning må vektlegges gjennom hele opplæringsløpet, og dette må begynne allerede i ungdomsskolen.
Et bredt studietilbud på videregående-, fagskole-, høyskole- og universitetsnivå i Oppland er viktig for fylkets egne ungdommer, men også for voksne som ønsker å videreutvikle kompetanse i eget fylke. Våre høgere utdanningsinstitusjoner skal også trekke til seg studerende fra landet for øvrig og utlandet, noe som er nødvendig for å beholde kvalitet og attraktivitet på utdanningene. Fagskoleutdanning er et fylkeskommunalt ansvar. Både for den enkelte som ønsker en yrkesrettet utdanning, og for næringslivet og offentlig sektor som trenger kompetent arbeidskraft, er det viktig å videreutvikle denne delen av høgere utdanning. Oppland er et av landets fremste fylker når det gjelder voksnes læring. Det er svært viktig for et distriktsfylke som Oppland å kunne videreføre dette, og gi utdanning til folk der defolk bor og arbeider. Det er avgjørende viktig for Opplands utvikling å stimulere til mer og bedre forskning og utviklingsarbeid ved våre høgskoler, forskningsinstitutt og sjukehus, men også i næringslivet og offentlig sektor. I språkpolitikken vil arbeide for å bevare Oppland som et tospråklig fylke gjennom aktive tiltak for å fremme nynorsken i skolen. Målet er at nynorskbrukere i Oppland reelt får samme rettigheter som bokmålsbrukere. vil derfor arbeide for at alle elevene i Oppland skal få tilgang til flest mulig utdanningsprogram på nærskolen, gjerne ved å utnytte mulighetene som ligger i nettbaserte undervisningsmetoder at skoleledere, lærere, instruktører og andre som arbeider i opplæringssystemet får gode muligheter til etter- og videreutdanning, med hospitering ute i arbeidslivet og inne på skolene at alle skolebygg i fylket gjøres funksjonelle og tiltalende, og at utstyret kontinuerlig oppdateres at kommunene og fylkeskommunene sammen tar ansvar for det 13-årige utdanningsløpet, som igjen må henge nøye sammen med barnehagen i den ene enden av løpet og fagskole/høgere utdanning/arbeidsliv i den andre enden at kommunene og fylkeskommunene i tett samarbeid med NAV og studieforbund/folkehøgskoler/fagskoler/høyskoler, og med utgangspunkt i karrieresentrene våre, legger bedre til rette for livslang læring tilrettelegging for økt elevmedvirkning og økt reell makt til elevrådene å gi rådgivings- og oppfølgingstjenesten større ressurser til individuell oppfølging av enkeltelever og til forebygging av frafall at entreprenørskap som pedagogisk metode, både i grunnskolen og videregående skole, blir videreutviklet bedre muligheter til full fagopplæring, eller grunnkompetanse/praksisbrev på arbeidsplassen at elevene sikres god veiledning om rettigheter og plikter som lærling og lærekandidat utvikling av flere og bedre støtteordninger rettet mot fremmedspråklige elever, som tospråklig opplæring, morsmålsopplæring samt systematisering av kompetansevurdering av utenlandsk grunnskole/videregående utdanning å kurse lærere og sette i gang forsøk som kan styrke nynorsk både som hovedmål og sidemål tilrettelegging for flerbruk i form av kompetansesentra, kulturhus og idrettshaller i tilknytning til alle skoleanleggene videreutvikling av de fylkeskommunale folkehøgskolene slik at de unge finner tilbudene interessante, samtidig som skolene bidrar til regional utvikling at livslang læring og veiledning skal være en mulighet og et gode for alle opplendinger utbygging av flere Newton-rom i Oppland, for å styrke realfagundervisningen både i grunnskolen og videregående opplæring
en fagskolefinansiering som muliggjør utvikling og bedre rekruttering både fra Oppland og landet for øvrig utbygging av desentraliserte og fleksible høgskole- og universitetstilbud, slik at høyere utdanning gjøres tilgjengelig uavhengig av bosted og arbeidsplass etablering av et innlandsuniversitet som kan bidra til velferd, bærekraftig vekst og verdiskaping i hele fylket at mobbing i skolene motarbeides ved opplæring i etiske holdninger og nettvett Del 2: Samferdsel Buss- og jernbanetilbudet må bygges kraftig ut i fylket vårt, både i byene og i distriktskommunene. Dette er nødvendig for å redusere gjennomgangstrafikken av privatbiler og vogntog gjennom Oppland. Dette krever bedre og billigere tilbud både når det gjelder person- og godstransport. Dessuten trengs en storstilt utbygging av jernbanenettet og tilrettelegging for busstransporten. Det er viktig at dette skjer i tråd med prinsippet om universell utforming. Et slikt samferdselsløft, nasjonalt og regionalt, er ikke bare viktig for miljøet, men også for samfunnsøkonomi og trivsel. vil utfordre nasjonale myndigheter til å prøve ut gratistilbud med buss både i byene og distriktskommunene. Dermed får vi ført noen av arbeidsreisene over fra privatbil til kollektivtransport. Fra 1970 og fram til i dag har vi i Norge klart å halvere antallet dødsulykker samtidig som trafikkmengden er mer enn tredoblet. Siden 90 % av alle ulykker skyldes førerfeil, må vi for å oppnå videre fremgang øke innsatsen på det holdningsskapende arbeidet. Klimaproblemet fordrer en kraftig omlegging av samferdselspolitikken. Lokal luftforurensning forkorter hvert år livet til flere tusen mennesker i Norge og gir alvorlige helseplager for mange titusener. Dagens transportmønster er ikke miljøvennlig. Samferdselen bidrar med 24 % av utslippene av skadelige klimagasser i Norge. Når trafikken øker, øker også utslippene. Å endre dette krever en sterk satsing på kollektivtrafikk og langt bedre tilrettelegging for syklende og gående. Gjennom en helhetlig by- og stedsutviklingspolitikk kan vi redusere transportbehovet og legge til rette for økt andel av kollektivtransport. vil arbeide for en mer miljøvennlig samferdsel. Vi vil derfor styrke kollektivtrafikken både i nærtrafikken i og mellom mmjøsbyene og for transport over lengre strekninger, for å redusere skadelige utslipp. Det er også åpenbart at gode og sikre kommunikasjoner er avgjørende for å bevare bosetting og næringsliv i fylket. SatsningSatsing på høyhastighetstog er svært viktig for både befolkning og næringsliv i framtidens Oppland. Det er på kortere sikt viktig at Dovrebanen bygges ut som hovedforbindelse mellom Oslo og Trondheim og knyttes sammen med Gjøvikbanen. Banen vil få stor betydning for den videre utvikling i Oppland og for å styrke regionsentrene. Dette er også en forutsetning for å flytte mer av tungtrailertrafikken fra Vestlandet, Sørlandet og Trøndelag fra vei over til bane. vil derfor arbeide for: oppfølging av handlingsprogrammet for fylkesveier 2010-2013, og herunder bedre standarden, vedlikeholdet og dermed trafikksikkerheten på fylkesveiene økt generelt fokus på trafikksikkerhetsarbeid økt utbygging av gang- og sykkelveier, og styrket satsing på sykkelbyene i Oppland
flere midler til universell utforming av kollektivtiltak, slik at kollektivtransport blir et reelt alternativ også for personer med ulik funksjonsevne bedre samordning av buss og bane ved skysstasjonene flere bussruter mellom bykommunene og nabokommunene deres, og bedre kvelds- og nattruter mellom Gjøvik og Lillehammer forsøksordninger med gratis buss i byer og tettsteder økt fokus på InterCity-området utbygging av jernbanen med dobbeltspor mellom Oslo og Lillehammer videreutvikling av Dovrebanen som hovedforbindelse mellom Oslo og Trondheim, med bedre kapasitet, kortere reisetid og opprettholdelse av nattogforbindelsen at Gjøvikbanen utbedres og forlenges til Lillehammer for sammenknytning med Dovrebanen utbygging av Raumabanen med sikte på økt kapasitet for passasjer- og godstrafikk etablering av effektive terminaler for omlasting av gods fra vei til bane på Otta og Dombås en felles jernrekke, hvor vi tydelig prioriterer hvilke jernbanestrekninger innlandet mener må utbedres Del 3: Kultur, idrett og friluftsliv Kunst og kultur gir folk rike opplevelser og muligheter til å utvikle innsikt og egne skapende evner. Kulturen har en egenverdi, men er også viktig for lokalsamfunnene i Oppland. Et allsidig kulturliv i lokalsamfunnet er viktig for at folk vil bo der, og kan også gi grunnlag for utvikling av kulturbaserte næringer. Det er viktig å utvikle nye uttrykksformer, samtidig som en tar vare på gode tradisjoner. Derfor vil legge til rette for at kunstnere og ulike profesjonelle utøvere kan etablere seg i fylket. Kunsten må få bedre vekstvilkår og ha en viktig plass i det offentlige rommet, og vi må legge vekt på å skape vakre omgivelser. Å verdsette kulturuttrykkene til unge er en viktig del av et åpent og inkluderende kulturliv. vil arbeide for at kunst- og kulturopplevelser skal være for alle, og at de som ønsker det, skal kunne være aktive deltakere i kulturlivet. Vi vil legge forholdene til rette for et bredt frivillig kulturarbeid. Det må legges særlig vekt på å nå fram til ungdom, innvandrere/flyktninger, gamle og grupper med ulik funksjonsevne, fordi dette er grupper som ellers kan komme til å falle utenfor det tradisjonelle kulturtilbudet. Handlingsprogrammet for kulturminnevern er et godt utgangspunkt for å sikre kulturminnene og forbedre bruken av kulturarven som grunnlag for regional utvikling og verdiskaping. Handlingsprogrammet for museene legger opp til å gjøre museene våre enda mer interessante, både for turister og fastboende. Friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Gode friluftsopplevelser øker forståelsen for at vi må verne om naturen, og er en viktig ressurs for næringslivet i mange kommuner. vil arbeide for at alle skal ha tilgang til et aktivt friluftsliv, og vil hegne om allemannsretten og retten til fri ferdsel. vil derfor arbeide for styrking og videreutvikling av Teater Innlandet forbedring av støtteordningene for ulike kulturarrangementer, festivaler, teateroppsettinger og idrettsarrangementer å få i gang en ny storsatsing på musikklivet i Oppland bedre støtte- og stipendordninger for kunstnere og aktive kulturarbeidere slik at flere kan bo og virke i fylket
styrking og videreutvikling av filmsatsingen utvidelse av den kulturelle skolesekken til også å gjelde den videregående skolen å innføre et kulturkort for ungdom som gir rimelig/gratis inngang på kulturarrangement forbedring av støtteordningene for frivillige organisasjoner som driver kulturarbeid økt støtte til tverrkulturelle kulturtiltak styrking av bibliotekene som kunnskapsbaser og møteplasser samordning av ressursene til skolebygg, idrettshaller og kulturbygg at en rimelig andel av publikasjonene fra fylkeskommunen er på nynorsk å sikre kulturminner mot skader og vedlikeholde verneverdige bygninger økt kunnskap om kulturminner og tilrettelegging for bedre bruk av dem støtte til lokale håndverkstradisjoner og folkekunst utvikling av de lokale og regionale museene at forholdene legges til rette for et bredt tilbud innen idrett og friluftsliv å prioritere breddeidretten, særlig for barn og unge, men samtidig gi idrettstalenter med ambisjoner egnet oppfølging universell utforming innenfor kultur-, idrett- og friluftslivsområdet Del 4: Verdiskaping Næringslivet i Oppland er tradisjonelt dominert av industri, bygg- og anleggsvirksomhet, reiseliv og landbruk. Offentlig arbeidsplasser dominerer sysselsettingen i de fleste kommunene. Gjøvik-regionen skiller seg ut fra Oppland for øvrig med sin store og eksportrettede industriproduksjon. Industrimiljøet på og rundt Raufoss eksporterer blant annet bildeler i lettmetaller og andre materialer som er viktig i utvikling av miljøvennlige biler. Miljøet er ledende innen denne typen miljøteknologi i Norge og er nasjonalt ekspertsenter for lettmaterialer. Miljøet er også ledende innen automatisering og bruk av robotteknologi i industriproduksjon. Regionen er regnet for å være et av landets viktigste og mest nyskapende industrimiljøer, der det foregår betydelig knoppskyting i form av nyetableringer. Vi trenger innovasjon og omstilling i alle deler av næringslivet vårt. En aktiv fylkeskommune i godt samarbeid med regjering, kommuner, Innovasjon Norge og Forskningsrådet skal gi verdifulle bidrag i denne prosessen. En viktig strategi vil være å videreutvikle det gode samarbeidet mellom industrien og forskningsmiljøene blant annet ved Høgskolen i Gjøvik og SINTEF. Oppland har cirka 10 % av landets landbruksproduksjon. Landbruksproduksjonen er betydelig i hele Oppland, men den relative betydningen av landbruket er størst i Valdres og Gudbrandsdalen. Befolkningsvekst og matvarekrise i verden skal tas på alvor. Landbruk og matproduksjon er derfor særdeles viktig i Oppland i årene som kommer. Landbruket gir nødvendige produkter, arbeidsplasser og desentralisert bosetting. Landbruket står for verdifull kunnskapsformidling, og næringen er en viktig tradisjonsbærer og kulturformidler. Landbruket i Oppland har variert i struktur med hensyn til størrelse på bruksenheter og produksjon. Flertallet av brukene er deltidsbruk, men mange husdyrbruk gir fortsatt grunnlag for å livnære seg som heltidsbonde. Årsinntekten til en bonde må opp på nivå med gjennomsnittlig lønnsnivå. Ordnet ferie og fritid er viktig for å sikre rekruttering. Ulike former for samarbeidstiltak er sentralt for å oppnå dette. Samtidig må forholdene legges til rette for de stadig flere som ønsker å arbeide som deltidsbønder ved siden av annet arbeid. Det må også legges bedre til rette for tilleggs- og nisjenæringer. Det gir mangfold i næringa og distriktspolitikken. Grunnlaget for å kunne satse på tilleggs- og nisjenæringer er at det er tilstrekkelig lønnsomhet i de tradisjonelle produksjonene.
Framtiden for verdiskapningen i Oppland ligger i folks kunnskaper, i velfungerende lokalsamfunn og i naturressursene våre. Fokus på naturopplevelser og produkter med lokalt særpreg gir muligheter til å bruke naturen som råstoff til spennende håndverk, matopplevelser og bioenergi. Det er viktig å bevare og styrke naturgrunnlaget og at vi utvikler næringslivet på naturens premisser. vil arbeide for økt verdiskapning i morgendagens grønne kunnskapsarbeidsplasser. vil ha økt satsing på reiselivsnæringer, og dra nytte av fagmiljøet ved Høgskolen i Lillehammer i dette arbeidet. Oppland er Norges største hyttefylke. Dette gir stor verdiskapning og sysselsetting i regionen. Samtidig må vi sørge for at hyttebygging skjer på et mer bærekraftig grunnlag, slik at verdifulle naturområder ikke bygges ned. I tillegg til fylkets store nasjonalparker, er landbrukets kulturlandskap et svært viktig grunnlag for reiselivet. Et levende landbruk med aktiv beiting bidrar til å holde landskapet åpent og dermed attraktivt. Det er derfor viktig å legge godt til rette for at fylkets store utmarksressurser kan utnyttes enda bedre enn i dag. Dette forutsetter en rovdyrpolitikk som lar seg forene med økt bruk av utmarksbeite. Opplandskulturen er allerede i dag en betydelig bidragsyter til verdiskapingen i fylket vårt. Kultur- og opplevelsesnæringene og museene skal stimuleres til videre vekst og utvikling, gjerne i nært samarbeid med øvrig nærings- og samfunnsliv som landbruk, reiseliv og utdanning. Handlingsprogrammet for kulturminnevern er et godt utgangspunkt for både å sikre kulturminnene og bedre utnyttingen av kulturarven som grunnlag for regional utvikling og verdiskaping. vil derfor arbeide for: å styrke det aktive samspillet mellom næringslivet, fylket og kommunene blant annet ved å videreutvikle og øke ressursene til det forpliktende samarbeidet mellom fylkeskommunen og regionrådene utredning av om flere av virkemidlene til næringsutvikling kan legges til regionrådene, etter modell av de interkommunale bygdeutviklingsmidlene i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen prioritering av penger og andre ressurser til styrking og videreutvikling av samarbeidet mellom industrien og forskningsmiljøene styrking av energieffektivisering som en viktig del av industripolitikken ved å prioritere søknader om dette, og ved å stille krav om energieffektivisering for å få offentlig finansiering prioritering av søknader om midler til utvikling av gode klima- og miljøløsninger, og stimulere bedrifter til innovasjon på disse områdene videreutvikling av kulturbasert næring, herunder satsing på Gjøvik-regionen som innlandets musikkregion styrking av jordvernet for å sikre at Opplands store andel av fornybare ressurser i form av matjord og skog forvaltes bærekraftig, og til beste for kommende generasjoner bedre inntjeningsmulighetene i landbruket ved å sette sterkere fokus på kostnadene i næringa gjennom aktiv bruk av BU-midlene og etablering av samarbeidsprosjekt med næringa prioritere ulike former for samarbeidstiltak for BU-midler stimulere til og prioritere søknader om BU-midler til tilleggsnæringer i landbruket som kortreist mat og lokale spesialiteter, bioenergi og reiseliv basert på kultur og natur videreutvikle landbruksutdanninga ved Valle videregående skole etablere et bedre og mer forpliktende samarbeid med landbrukets forskningsstasjoner på Appelsvold og Løken, for å fremme forskning som sikrer kvalitet og utvikling innen næringa styrke rekrutteringen til landbruket, blant annet ved å tilby desentralisert landbruksutdanning og ved økt satsing på ulike former for samarbeidstiltak som bidrar til økt ferie og fritid i næringa
støtte utviklingen av Lillehammer som en viktig idretts- og arrangementsby i regionen Del 5: Miljø og klima Oppland trenger en mer kraftfull og offensiv miljøpolitikk. Både fylkestingets handlingsplakat for miljø og det pågående klimaplanarbeidet danner et godt utgangspunkt for en mer helhetlig og slagkraftig miljøpolitikk. vil arbeide for at hele fylket skal ta sin del av ansvaret for at kommende generasjoner får et godt miljø og ren natur. Hensynet til miljø må bli avgjørende for beslutninger i alle sektorer. vil legge til rette for at distrikts-norge blir vakkert og attraktivt både for de som bor der og de som besøker bygdene våre. Miljøvern handler om å forstå at ressursene på jorda er begrensede. Hovedutfordringen er at den rikeste delen rikeste av jordas befolkning belaster miljøet og ressursene så sterkt at andre ikke får rom til velstandsvekst. Å gjennomføre miljøtiltak på kommunalt og regionalt nivå er avgjørende dersom vi skal bekjempe de menneskeskapte klimaendringene og bevare det biologiske mangfoldet. Energisparing og energiøkonomisering er et fortsatt viktig satsingsområde for SV. Oppland er et fylke der alt ligger til rette for å utnytte lokale bioressurser til energiproduksjon. Ved å spare energi, oppruste dagens anlegg og ta i bruk nye alternative energikilder, får vi nok energi. Stadig færre områder i Norge er uberørt av tekniske inngrep, og 1400 arter som lever i skog er utrydningstruede. vil verne om urørte naturområder, sikre levedyktige bestander av truede arter og bidra til en kartlegging av naturmangfoldet i Oppland. Å ta miljøproblemene på alvor også i egen organisasjon er et viktig bidrag til mer framtidsrettede lokalsamfunn, og ønsker fokus på miljøvern i alle deler av fylkeskommunens virksomhet. Vi legger føre-var-prinsippet til grunn, og vil at tvilen skal komme naturen til gode. Vi vil bygge videre på prinsippene om at forurenser skal betale, og at den mest miljøvennlige, tilgjengelige teknologien skal benyttes. Videre vil vi gjøre Oppland uavhengig av fossile energikilder, stanse utslipp av ikke nedbrytbare miljøgifter, bekjempe lokal forurensing, verne naturmangfoldet, opprettholde kulturlandskapet og legge til rette for et mangfoldig og miljøvennlig friluftsliv. vil derfor arbeide for: klimahandlingsplaner med forpliktende utslippsmål for all virksomhet i Oppland tilbud om biodrivstoff på alle bensinstasjoner i Oppland at busser i Oppland fylkeskommune så langt mulig skal bruke biodrivstoff eller elektrisitet som drivstoff at biler i Oppland fylkeskommune så langt mulig skal være elbiler eller hybridbiler økt bruk av fornybare energikilder som biobrensel, sol-, vind- og geovarme sterk satsing på energisparing og energiøkonomisering (ENØK), gjennom utstrakt bruk av varmepumper og vannbåren varme planer for utbygging av fjernvarme i aktuelle tettsteder at bioenergi eller andre alternative fornybare energikilder brukes i alle fylkeskommunale bygg, og at offentlige bygg tilrettelegges for slike energikilder økt demokratisk kontroll med produksjon og distribusjon av vannkraftsressursene en helhetlig vassdragsplan med en restriktiv linje for opprettelse av nye kraftverk styrke energirådet for innlandet med opprettelse av regionale energiråd avvikling av all næringsvirksomhet basert på dyremishandling eller uforsvarlig dyrehold forvaltningsplaner for truede arter og større forvaltningsinnsats i verneområdene
at framtidig hytteutbygging skal begrenses og skje innenfor en mest mulig bærekraftig ramme at næringsaktiviteter i verneområdene i randsonene innrettes etter verneverdiene mer bærekraftig skogbruk for å verne om de utrydningstruede dyre- og planteartene følge opp stortingsforliket om rovdyrpolitikk for å sikre rovviltbestandenes overlevelse i Oppland, og samtidig sikre næringsdrift basert på beitebruk i utmark. Herunder vil vi utrede flytting av rovviltsonene for jerv og gaupe, slik at disse i mindre grad overlapper områder med mye sauehold begrense adgangen til motorisert ferdsel i utmarksområder at fylkeskommunen stiller miljøkrav ved alle innkjøp av varer og tjenester, og så langt mulig utnytter lokale ressurser og miljøeffektive løsninger innføring av miljøsertifikat for alle deler av fylkeskommunens virksomhet Del 6: Et inkluderende Oppland Alle innbyggere i Oppland skal være likestilte og ha like muligheter. Dårlig tilgjengelighet og manglende velferdstilbud fører fortsatt til diskriminering og ufrihet. Skal vi oppnå likestilling og frihet for alle, må samfunnsskapte hindringer fjernes. Prinsippet om universell utforming må legges til grunn for utformingen av samfunnet, og følges opp av en handlingsplan med klare tidsfrister og finansiering for å nå tilgjengelighet på ulike områder. Kollektivtransport, utearealer, skoler, informasjon, arbeidsplasser, tekniske løsninger og tjenester må kunne brukes av alle innbyggere. Opplandssamfunnet skal ha likeverdig plass til alle. vil derfor øke innsatsen når det gjelder menneskerettigheter, systematisk antidiskrimineringsarbeid og et helhetlig lovvern mot diskriminering. Vi vil bekjempe all diskriminering, det være seg basert på kjønn, seksuell legning, hudfarge, etnisitet, religion, alder eller funksjonsevne. Norge trenger arbeidsinnvandring, og det gjelder særlig Oppland som ett av fylkene med høyest aldersgjennomsnitt. mener dette primært skal løses ved økt generell innvandring, som vil gi oss flere innbyggere i arbeidsfør alder. Dette kan blant annet skje ved at Oppland tar imot de flyktninger som staten foreslår. Det er samtidig et faktum at vi ikke klarer å ta i bruk all den arbeidskraften som kommer til fylket. vil skape et godt og livskraftig samfunn for alle, der alle har like muligheter til å bruke og videreutvikle erfaringene og kunnskapene sine. Vi må unngå all politikk som deler befolkningen i fylket mellom oss og dem. Vår evne til å håndtere kulturelt mangfold er avgjørende for regionens framtid. Et internasjonalt orientert arbeidsliv og næringsliv er avhengig av kunnskap om andre kulturer, religioner og politiske systemer. Kampen for likestilling og likeverd er grunnleggende i SVs politikk. Mange kvinner blir fortsatt undertrykt politisk, sosialt, kulturelt og økonomisk. Kampen for likestilling mellom kjønnene er først og fremst en kamp for rettferdighet, en kamp som ikke opphører før full likestilling er oppnådd. Makt og ressurser er fremdeles ujevnt fordelt mellom kjønnene. Kvinner har fortsatt mindre makt enn menn. De eier og tjener mindre, og lønnsforskjellene øker. SVs mål er å styrke kvinners posisjon på alle felt i samfunnslivet, og gi kvinner mer makt og innflytelse. Vi vil bekjempe seksuell trakassering på alle områder i samfunnslivet. vil derfor arbeide for: at funksjonshemmede skal omfattes av det helhetlige vernet mot diskriminering gjennom en antidiskrimineringslov med eget tilsynsorgan
at ikke-diskriminering, full tilgjengelighet og universell utforming gjennom lover, forskrifter og annet regelverk ivaretas for alle offentlige anskaffelser, kjøp og kontrakter at det flerkulturelle rådet i Oppland styrkes, og utvides med flere regionale råd raskere og enklere godkjenning av relevant utdanning fra andre land aktive tiltak for å rekruttere innvandrere til stillinger i privat og offentlig sektor økt støtte til frivillige organisasjoner som arbeider for inkludering økt fokus på flerkulturell samhandling innenfor utdanning og forskning et kontinuerlig anti-rasistisk arbeid i den videregående skolen og i grunnskolen oversettelse av flere offentlige dokumenter til punktskrift og de vanligste minoritetsspråkene tilbud om feministisk selvforsvar ved alle skoler i Oppland bedre seksualundervisning i skolen å gjøre skoler og arbeidsplasser til pornofrie soner bedre balanse mellom kjønnene i politiske organer og andre viktige verv bedre bedriftsstøtte, økt bruk av ordningen med funksjonsassistanse, og andre etableringstiltak for å få etniske minoriteter og andre underrepresenterte grupper inn på arbeidsmarkedet Del 7: Helse og sosial trygghet vil ha et trygt samfunn for alle, som gir frihet og muligheter til utfoldelse og engasjement. Dette er grunnlaget for god livskvalitet. God livskvalitet er det beste forebyggende tiltak mot alle former for fysiske og psykiske plager for alle aldersgrupper. vil arbeide for å fjerne helsemessige forskjeller basert på sosial klasse, kjønn og etnisk bakgrunn. Særlig viktig er det å fokusere på god livskvalitet for innvandrere og flyktninger, der mange av dem bærer med seg vonde opplevelser. Forebygging av problemer er på lengre sikt bedre og billigere enn behandling. Et godt og rent nærmiljø med allsidige muligheter for friluftsliv, idrett og trygge lekeplasser for barn, og et sunt arbeidsmiljø, må være en allmenn rettighet. Fylkeskommunen har et overordnet ansvar når det gjelder folkehelse. Dette blir forsterket i den nye samhandlingsreformen. I større grad enn tidligere skal nå kommuner, fylkeskommuner, NAV og alle arbeidslivsorganisasjoner gå sammen om å forbedre folkehelsearbeidet. vil ha et offentlig helsevesen som er tilgjengelig for alle uavhengig av bosted og økonomi. Vi ønsker et godt offentlig helsetilbud, gjerne i langsiktig og gjensidig forpliktende samarbeid med tilbud drevet av ideelle organisasjoner. vil minimalisere bruken av anbud og kjøp av tjenester fra kommersielle helsebedrifter. Sykehusplanlegging er samfunnsplanlegging. Sykehusene i Oppland har stor regional betydning for velferd, sysselsetting og transport. Sykehus kan derfor ikke frikobles fra samfunnsutviklingen for øvrig og styres som et isolert foretak, men må ses på som en integrert del av samfunnets infrastruktur. går i mot ett sentralsykehus felles for hele innlandet. En slik sentralisering vil ikke ivareta hensynet til pasientene, deres pårørende og de ansatte rundt om i fylket på en god nok måte. vil derfor bygge på den eksisterende infrastrukturen vi har i dag med to sykehus, to distriktsmedisinske sentra og en sterkere satsing på en god ambulansetjeneste.
støtter intensjonene for samhandlingsreformen og finansieringen av den. Det er svært viktig at kommuner, fylkeskommunen og sykehusforetaket inngår i et forpliktende samarbeid både når det gjelder folkehelse og forebygging, og sykdomsbehandling. Kommunenes andel må sikres en forutsigbar og tilstrekkelig finansiering. vil derfor arbeide for: styrket folkehelsearbeid i partnerskap mellom tredje frivillige organisasjoner, kommunene og fylkeskommunen økt innsats for folkehelsearbeid rettet mot minoritetsgruppene at helseforetakene oppløses i sin nåværende form og at sykehusene underlegges demokratisk styring på fylkes-/ regionalt nivå at sykehusene i Gjøvik og Lillehammer opprettholdes som sykehus med fullverdige akuttfunksjoner ved samtidig å videreutvikle fornuftig arbeidsfordeling innen Sykehus Innlandet og Helse SørØst videreutvikling av de distriktsmedisinske sentrene på Fagernes og Otta som gode lokale helsetilbud med blant annet fødestuer og legevakt at barnevernet og forebyggende helse- og omsorgstiltak for barn og unge styrkes, blant annet gjennom mer tverrfaglig samarbeid og tilførsel av økte stillingsressurser utbygget og styrket tilbudet innen barne- og ungdomspsykiatrien satse mer på et mangfold av høyt kvalitative helsetjenestetilbud innen rusomsorgen og psykiatrien videreutvikling av skolehelsetjenesten med særlig vekt på forebyggende tiltak og veiledning innen kosthold, rus og kjønnssykdommer utbygging av en fullverdig ungdomshelsetjeneste, inkludert tilbud om gratis prevensjon til alle ungdommer at tannlegebehandling blir finansiert på samme måte som legebehandling, med refusjonsordninger fra staten og lave egenandeler rekruttering av flere tannleger til Oppland at ambulansetjenesten blir utført av prehospitale tjenester ved sykehusene og ikke anbudsutsettes utvide og forbedre tannlegevaktordninger i helger og helligdager Del 8: Internasjonalt arbeid Samfunnet endres i raskt tempo som en konsekvens av globaliseringen og internasjonaliseringen. Mye av samfunnsutviklingen i kommuner og fylker blir direkte berørt av internasjonale konjunkturer og beslutninger fattet i overnasjonale organer. Mange beslutninger fattet i ulike internasjonale organ, fora og organisasjoner har også betydelig innflytelse på innbyggerne i Oppland. For eksempel berøres 60-70 % av kommune- og fylkestingssaker av EØS-samarbeidet. Det er derfor viktig at Opplandssamfunnet har internasjonal kompetanse til å møte disse utfordringene fra sin posisjon utenfor EU. Globalisering og internasjonalisering blir stadig viktigere for samfunnslivet og næringslivet også i Oppland. er mot norsk medlemskap i EU, og vil motarbeide innføring av EU-direktiver som svekker arbeidstakeres stilling i Oppland. Opplandssamfunnet har mye å hente på internasjonale samarbeidspartnere og kontakt med overnasjonale organisasjoner. vil bidra til utvikling av samfunnslivet og næringslivet ved å legge til rette for kompetanseoppbygning og søkerkompetanse. Samtidig kan Oppland fylkeskommune da engasjere seg for global utjevning og internasjonal solidaritet. vil derfor arbeide for:
videreutvikling av bilaterale samarbeidsrelasjoner med Otjozondjupa i Namibia og Thüringen i Tyskland, og opprettelse av et nytt samarbeid med Highlands i Skottland fortsatt opplandsdeltakelse i europeiske organisasjoner som Assembly of European Regions og Euromontana at Oppland skal være en pådriver og tilrettelegger for interregionale søknader gode arbeidsvilkår for Internasjonalt servicekontor, og tilrettelegge for deltakelse i andre programmer slik som Aktiv Ungdom at fylkeskommunen skal være en aktiv medeier og bruker av Osloregionens Europakontor økt internasjonalisering i næringslivet, samfunnslivet og kommunene aktiv deltagelse i østlandssamarbeidets internasjonale arbeid Del 9: Oppland fylkeskommune som arbeidsgiver og tjenesteyter vil arbeide for at det skal være spennende og personlig utviklende å arbeide i Oppland fylkeskommune. Det er viktig at den enkelte ansatte blir sett, hørt og verdsatt. Som arbeidsgiver skal Oppland fylkeskommune arbeide systematisk med opplæring og utvikling, og stimulere ansatte til kompetanseheving som fylkeskommunen trenger. Det er også viktig å skape arenaer for læring, refleksjon, forbedringsarbeid og kvalitetsutvikling i hverdagen og legge til rette for et miljø hvor kompetanse brukes, deles og skapes. Innbyggerne i Oppland har krav på tjenester av høy kvalitet, og en effektiv fylkeskommune. Oppland SV vil sikre dette ved å gå imot privatisering av fylkeskommunal virksomhet. Ved omstillinger skal alle ansatte som ønsker det være garantert et nytt arbeid i Oppland fylkeskommune. vil derfor arbeide for : at det skal sikres lik lønn for arbeid av lik verdi, og like lønns- og utviklingsmuligheter for kvinner og menn at det skal tilrettelegges for heltidsstillinger og arbeidstidsordninger som reduserer uønsket deltid at fylkeskommunen skal bidra til å optimalisere ansattes yrkesdeltakelse og potensial i ulike faser av arbeidslivet, gjennom smidighet og tilpassede løsninger i arbeidssituasjonen at fylkeskommunen som arbeidsgiver skal samarbeide nært med fagforeninger og elevorganisasjoner i skolen gode rutiner for utøvelse av medbestemmelse basert på forutsigbarhet og med fokus på å få til gode løsninger gjennom et konstruktivt samarbeide at lønn i hovedsak skal framforhandles sentralt og knyttes til funksjon, ansiennitet og kompetanse. at fylkeskommunen minimaliserer bruken av anbud ved kjøp av transporttjenester