Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering

Bachelorstudium i ingeniørfag - data (HINGDATA) Bachelor s Degree Programme in Software Engineering 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Sist endret 26. februar 2015 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for informasjonsteknologi Programplanen gjelder for studieåret 2015-2016 1

Innhold 1. Innledning... 3 2. Målgruppe... 3 3. Opptakskrav... 3 4. Læringsutbytte... 4 5. Studiets innhold og oppbygging... 5 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer... 6 7. Internasjonalisering... 7 8. Arbeidskrav... 7 9. Vurdering/eksamen og sensur... 8 Kull 2015 studieåret 2015-2016 (1. studieår)... 9 Kull 2014 studieåret 2015-2016 (2. studieår)... 9 Kull 2013 - studieåret 2015-2016 (3. studieår)... 10 10. Kvalitetssikring... 10 11. Emneplaner... 11 1. studieår kull 2015... 11 2. studieår kull 2014... 24 3. studieår kull 2013... 37 Valgemner... 41 Felles valgemner for ingeniørutdanningene... 49 2

1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket. Bachelorstudiet i ingeniørfag - data gir en grunnleggende, bred og yrkesrettet utdanning i informasjonsteknologi rettet særlig mot programmering, programvare, system- og applikasjonsutvikling. Studiet inneholder også system- og driftstekniske emner. I tillegg inneholder studiet flere samfunns- og realfaglige emner og det bidrar til å sette utdanningen inn i en bredere faglig kontekst. Studiet kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel programmering, systemutvikling, konsulentvirksomhet, systemdrift, brukerstøtte og brukeropplæring. Studiet gir også en god basis for entreprenørskap og innovativ virksomhet. Det kvalifiserer til videre utdanning i data på masternivå ved universiteter og høgskoler, for eksempel Network and System Administration som Høgskolen i Oslo og Akershus har i samarbeid med Universitetet i Oslo. Data er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i ingeniørfag data. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er søkere med spesiell studiekompetanse som ønsker høyere utdanning innen informasjonsteknologi, som ønsker å ha databehandling og informasjonsteknologi som yrke og som i tillegg ønsker å få en realfaglig profil på sin kompetanse. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på høgskolens forkurs eller tresemesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se høgskolen nettsider www.hioa.no 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk (R1+R2) og Fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk (R1+R2) og Fysikk 1. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070131-0173.html 3

4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - data har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i dataingeniørfaget. Sentrale kunnskaper for alle som omfattes av studieprogram data inkluderer problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt, samt prinsipper for oppbygging av datasystemer og datanettverk har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan benyttes i informasjonsteknologiske problemløsninger har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjonsteknologi kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og arbeidsmåter kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis Ferdigheter Kandidaten: kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og begrunne sine valg behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid Dette inkluderer ferdigheter til å: o anvende operativsystemer, systemprogramvare og nettverk o utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer o bruke programmeringsverktøy og systemutviklingsmiljø kan identifisere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og fremstill dette slik at det belyser en problemstilling kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjonsteknologi inngår 4

Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan settes disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og en avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng til sammen 180 studiepoeng. En oversikt viser i hvilken rekkefølge emnene blir undervist. Det er fordelaktig, men ikke et krav, at en student gjennomfører emnene i denne rekkefølgen. Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner. Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen: 30 studiepoeng fellesemner (F) som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram 50 studiepoeng programemner (P) som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner (TS) som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner 30 studiepoeng valgemner (V) som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. Valgemner Valgemner kan være emner spesielt laget for dette formålet eller obligatoriske emner i bachelorstudiene i informasjonsteknologi og anvendt datateknologi, som kan tas hvis det er ledig kapasitet. Igangsetting av spesielle valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag. Det blir normalt holdt et informasjonsmøte om aktuelle valgemner i forkant av hvert semester. Oversikten nedenfor viser de aktuelle, med forbehold: 5

Valgemner for studieåret 2015-2016 År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd.- 5 DAVE3600 Apputvikling 10 Mappevurdering A-F ITPE3100 Datasikkerhet (*) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F uttrykk ITPE3200 Webapplikasjoner (*) 10 Mappevurdering A-F ITPE2100 Menneske maskin interaksjon (*) 10 Mappevurdering A-F ADTS1600 Prototyping (**) 10 Mappevurdering A-F ADTS3100 Universell utforming for IT (**) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ADSE3200 Visualisering (**) 10 Mappevurdering A-F DAVE3620 Praktisk IT prosjekt 10 Prosjektarbeid A-F 3 DAVE3700 Matematikk 3000 (***) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F DAVE3710 Engelsk kommunikasjon (***) 10 Mappevurdering B/IB 6 DAVE3605 Effektiv kode med C og C++ 10 Mappevurdering A-F DAVE3610 Nettverks- og 10 Mappevurdering A-F systemadministrasjon DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ITPE1700 Webprogrammering (*) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ADSE2400 Informasjonsarkitektur (**) 10 Mappevurdering A-F ADTS2310 Testing av programvare(*) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F og prosjektoppgave i gruppe DAVE3705 Matematikk 4000 (***) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F (*) Se programplanen for bachelorstudium i informasjonsteknologi (**) Se programplanen for bachelorstudium i anvendt datateknologi (***) Felles valgemne for ingeniørutdanningene 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon. Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier. 6

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet. Emneplanene for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en undervisningsplan med fremdriftsplan, pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget. 7. Internasjonalisering Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se http://www.hioa.no/studier/utveksling I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. For egne studenter kan EPS erstatter bacheloroppgaven EPS kan også tilbys egne 3. års studenter i 6. semester og. Dette gjøres etter individuell søknad. Ingeniørfag er internasjonalt. Det meste av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag. Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver, men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart. Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er 7

godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider www.hioa.no Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Forkunnskapskrav og studieprogresjon Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan. Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav, bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid. Fra 1. studieår opp til 2. studieår 50 studiepoeng bør være bestått Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår 100 studiepoeng bør være bestått Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober før bacheloroppgaven kan tas. Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, ser her: http://www.hioa.no/studier/lov-og-regelverk Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - data føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. 8

Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer. Kull 2015 studieåret 2015-2016 (1. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttrykk 1 1 DAPE1300 Diskret matematikk (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 1 DAPE1400 Programmering (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 1 DAFE1200 Webprosjekt (F) 10 Mappevurdering A-F 2 DATS1500 Databaser (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 2 DAFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 2 DATS1600 Programutvikling (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F 2 3 3 DATS2300 Algoritmer og datastrukturer 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F (TS) 3 DAPE2000 Matematikk 2000 med 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F statistikk (P) 3 DAFE2200 Systemutvikling (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 DAPE2101 Fysikk og kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer (70%) Prosjekt og rapportering (30%) A-F 4 DATS2410 Datanettverk og skytjenester 10 Mappevurdering A-F (TS) 4 DATS2500 Operativsystemer (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 5 DAPE3800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave (40%) A-F Individuell skriftlig eksamen 3 timer (60%) 5 Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F 5 Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F 6 Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F 6 DATS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 Prosjektoppgave i gruppe A-F Kull 2014 studieåret 2015-2016 (2. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttrykk 1 1 DAPE1300 Diskret matematikk (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 1 DAPE1400 Programmering (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 1 DAFE1200 Webprosjekt (F) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F 2 DATS1500 Databaser (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 2 DAFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 2 DATS1600 Programutvikling (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F 2 3 3 DATS2300 Algoritmer og datastrukturer 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F (TS) 3 DAPE2000 Matematikk 2000 med 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F statistikk (P) 3 DAFE2200 Systemutvikling (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 DAPE2101 Fysikk og kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer (70%) Prosjekt og rapportering (30%) A-F 4 DATS2410 Datanettverk og skytjenester 10 Mappevurdering A-F (TS) 4 DATS2500 Operativsystemer (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 5 DAPE3800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave (40%) A-F Individuell skriftlig eksamen 3 timer (60%) 5 Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F 5 Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F 6 Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F 6 DATS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 Prosjektoppgave i gruppe A-F 9

Kull 2013 - studieåret 2015-2016 (3. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttrykk 1 1 DAPE1300 Diskret matematikk (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 1 DAPE1400 Programmering (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 1 DAFE1200 Webprosjekt (F) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F 2 DATS1500 Databaser (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 2 DAFE1000 Matematikk 1000 (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 2 DATS1600 Programutvikling (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F 2 3 3 DATS2300 Algoritmer og datastrukturer 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F (TS) 3 DAPE2000 Matematikk 2000 med 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F statistikk (P) 3 DAFE2200 Systemutvikling (F) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 DAPE2100 Fysikk og kjemi (P) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 DATS2400 Datamaskinarkitektur og 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F nettverk (TS) 4 DATS2500 Operativsystemer (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 5 DAPE3800 Teknologiledelse (P) 10 Skriftlig prosjektoppgave (40%) A-F Individuell skriftlig eksamen 3 timer (60%) 5 Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F 5 Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F 6 Valgemne (V) 10 Se emneplan A-F 6 DATS3900 Bacheloroppgave (TS) 20 Prosjektoppgave i gruppe A-F 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/om-hioa/systemfor-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-hioa 10

11. Emneplaner 1. studieår kull 2015 Emnekode og -navn DAPE1300 Diskret matematikk Engelsk navn Discrete Mathematics Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 1.(høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Et emne av denne typen inngår i alle datastudier av visst omfang. Dette er en type matematikk som er viktig og som anvendes innen flere datafag. Det omtales også som datamatematikk. Begreper og teknikker fra dette emnet vil kunne være med på å øke studentenes programmeringsferdigheter og forståelse av mange datafaglige problemer. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE1300, FO019A og FO019I. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan definere og forklare innholdet i aktuelle begreper innen logikk, mengdelære, funksjoner, tallteori, matriseregning, bevisteknikk, følger og rekker, kombinatorikk, relasjoner, grafteori og boolsk algebra. kan gjøre rede for aktuelle formler og regneregler Ferdigheter Studenten: kan løse emnespesifikke, men også generelle og sammensatte problemer ved hjelp av teori, formler, setninger, regneregler og teknikker fra emnet kan bruke begreper og teknikker fra emnet i de datafagene der det er aktuelt Generell kompetanse Studenten: kan informere programmerere og andre om problemstillinger der begreper og teknikker fra diskret matematikk med fordel kan brukes 11

Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller en studentassistent. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 arbeider Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Rosen, Kenneth H. (2012). Discrete Mathematics and Its Applications (7. utgave). McGraw- Hill. Antall sider som er pensum: ca. 500. 12

Emnekode og -navn DAPE1400 Programmering Engelsk navn Programming Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 1. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet inneholder syntaks og semantikk (grammatikk og meningsinnhold) i et objektorientert programmeringsspråk, samt grunnleggende algoritmer og datastrukturer, programstrukturer og programmeringsmetoder. Som programmeringsspråk brukes Java. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE1400, LO127A og LO127I. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap redegjøre for prinsippene for objektorientert programmering forklare begrepet informasjonsbeskyttelse (information hiding) forklare hva som ligger i begrepet arv (inheritance) forklare hva polymorfisme innebærer Ferdigheter Studenten kan anvende: datatyper, grunnleggende og brukerdefinerte kontrollstrukturer metoder datastrukturer (arrayer) klasser, objekter, referanser arv abstrakte klasser og metoder interface polymorfisme enkel brukerkommunikasjon via grafisk brukergrensesnitt Generell kompetanse planlegge og gjennomføre datafaglige prosjekter både alene og som deltaker i en gruppe 13

Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller studentassistent. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 4 oppgaver 2 individuelle prøver av 60 minutters varighet (uten bruk av hjelpemidler) Gjennomsnittlig arbeidsmengde pr. obligatoriske oppgave vil variere mellom 5 og 15 timer, avhengig av oppgavens størrelse og studentens ferdigheter i faget. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Pensum/lærebok er under vurdering og blir kunngjort ved studiestart. Pensum/lærebok siste gang kurset gikk var: Deitel & Deitel: Java How to Program, siste utgave. Kapitlene 1 til 10 (til sammen 437 sider), samt notatet Vindus baserte programmer, som er lagt ut på fagets hjemmeside. 14

Emnekode og -navn DAFE1200 Webprosjekt Engelsk navn Web Project Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 1. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Web og internett har i dag en viktig og sentral samfunnsmessig rolle og er av fundamental betydning for de som skal ha databehandling og IT som profesjon. I dette emnet vil web være en plattform for å etablere kunnskap om og ferdigheter i ideer, teknologi og metodikk som er sentrale for yrkesområdet data og IT. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE1200, ADTS1200, LO136A, LO136D og LO136I. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kjenner til den sentrale rollen som web og internett har i moderne databehandling fra et organisatorisk, nasjonalt og globalt perspektiv har kjennskap til områdets samfunns-, sikkerhets- og miljømessige aspekter og utfordringer kan se denne delen av informasjonsteknologien både i et historisk og i et fremtidsrettet perspektiv er kjent med forskjellige prosjektarbeidsmetoder og har grunnleggende kunnskap om og erfaring med prosjekt som arbeidsform Ferdigheter Studenten: kan lage brukervennlige og universelt utformede løsninger i tråd med lovgivning fortrolighet med de sentrale teknologiene for web (HTML, CSS, JavaScript) kan identifisere kommersielle og teknologiske trender i web-teknologi og utvikle kreative løsninger for brukere kan benytte aktuelle utviklingsverktøy og versjonskontroll kan planlegge, organisere og gjennomføre mindre webbaserte IT-prosjekter kan rapportere muntlig og skriftlig ved hjelp av aktuelle presentasjonsteknikker 15

Generell kompetanse Studenten: kan kommunisere resultatet av et utviklingsarbeid kan samarbeide i grupper Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. Studentene arbeider dels individuelt og dels i grupper (gruppestørrelse på fire). Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 7 gruppeinnleveringer Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: to gruppearbeider en individuell Sensorordning: To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Mappen gis en helhetlig vurdering med én karakter. Eksamensresultat kan påklages. Ved stryk må ny mappe leveres ved neste ordinære eksamen. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Anbefalt literatur: Hughes, Bob and Cotterell, Mike. (2009). Software Project Management. London: McGraw- Hill, 340 sider. Powell, Thomas A. (2010). HTML & CSS - The Complete Reference. New York: McGraw- Hill, 800 sider. 16

Emnekode DATS1500 Databaser Engelsk navn Databases Studieprogram emnet Bachelorstudium i ingeniørfag - data inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 2. (vår 2016) Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal tilegne seg kunnskaper om databasedesign og ferdigheter i bruk av relasjonsdatabaser. Videre skal de utvikle ferdigheter i konstruksjon og vedlikehold av databaser samt innsikt i flerbruker og flerlags databasearkitektur. De skal få kjennskap til XML og innsikt i programmering mot databaser. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE1500, ADTE1500, LO149A, LO149D og LO149I. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for hva et databasesystem er og hvilke deler det består av gjøre rede for hva XML er og hvor dette benyttes forklare hva transaksjoner er og hvordan de utføres gjøre rede for bruk av indekser og ulike måter å lagre filene fysisk forklare hva et datavarehus er og hvordan dette skiller seg fra et databasesystem gjøre rede for hvordan ER-modellering kombinert med normalformer gir relasjonsdatabaser med god struktur Ferdigheter designe databaser ved hjelp av ER-modellering opprette databaser og benytte disse ved hjelp av språket SQL tegne ER-modeller og generere databasescript ved bruk av software Generell kompetanse formidle hvordan databaser dokumenteres og designes med ER-modeller Arbeids- og undervisningsformer Forelesning og arbeid med praktiske oppgaver. Ukeoppgavene vil samlet utgjøre grunnlag for innleveringsoppgavene. 17

Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 12 individuelle oppgaver Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: 423 Kristoffersen, Bjørn. (2012). Databasesystemer. Oslo: Universitetsforlaget 18

Emnekode og -navn DAFE1000 Matematikk 1000 Engelsk navn Mathematics 1000 Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 2. (vår 2016) Undervisningsspråk Norsk Innledning Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: TRFE1000, BYFE1000, ELFE1000, EMFE1000, KJFE1000, MAFE1000, FO010A og FO010D. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Ferdigheter: anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier o ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk o gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert o o bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o o gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikninger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode regne med komplekse tall 19

o løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan o regne med vektorer, matriser og determinanter o overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform o invertere matriser o gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem o o bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode. drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan o o o regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel forenkle problem ved lineær tilnærming vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd Generell kompetanse: overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 4 innleveringer, basert på bruk av programvare. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. : Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen 20

Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L., Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 6 og A3, i alt ca 140 sider. Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: 260 + notater. 21

Emnekode og -navn DATS1600 Programutvikling Engelsk navn Program Development Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 2. (vår 2016) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet inneholder videregående objektorientert programmering. I siste halvdel av kurset jobber studentene med et større prosjektarbeid, der inntil 3 studenter jobber sammen. Som programmeringsspråk brukes Java. Emnet bygger direkte på DAPE1400 Programmering. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE1600, LO137A og LO137I. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for avansert objektorientert programmering, forklare og definere klassehierarki med abstrakte og konkrete klasser forklare og definere dynamiske datastrukturer gjøre rede for Model-View-Control-arkitektur Ferdigheter Studenten kan anvende: abstrakte klasser og metoder interface polymorfisme unntakshåndtering filbehandling tekstmanipulering, regulære uttrykk rekursjon grunnleggende algoritmer for sortering og søking dynamiske datastrukturer (lister, køer og stakker) generiske metoder og klasser Javas Collections-bibliotek GUI-programmering tråder (threads) designe og programmere store applikasjoner, der brukergrensesnittet er skilt fra programlogikken 22

Generell kompetanse Studenten: kan planlegge og gjennomføre datafaglige prosjekter både alene og som deltaker i en gruppe Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelse på 2 eller 3 studenter. Tidsfrister og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. Det forventes at studentene følger forelesninger og øvinger. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 2 oppgaver (gruppearbeid) 1 individuell prøve av 45 minutters varighet (uten bruk av hjelpemidler) Gjennomsnittlig arbeidsmengde for den obligatoriske oppgaven vil variere mellom 5 og 15 timer. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjektarbeid i gruppe der arbeidets dokumenterte resultat vurderes. Sensorordning: To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Pensum/lærebok er under vurdering og blir kunngjort ved studiestart. Pensum/lærebok siste gang kurset gikk var: Deitel & Deitel: Java How to Program, siste utgave. Følgende avsnitt/kapitler: 11, 12.1-12.7, 13, 14, 15.1-15.8, 16, 17.1-17.8, 18, 19, 20, 21.1-21.4, 22, 23, 30 (til sammen 525 sider). Dessuten noe tilleggsstoff om lister, filer og JTable. Notater om dette ble lagt ut fagets hjemmeside. 23

2. studieår kull 2014 Emnekode og -navn DATS2300 Algoritmer og datastrukturer Engelsk navn Algorithms and Data Structures Studieprogram emnet Bachelorstudium i ingeniørfag - data inngår i Type emne Teknisk spesialiseringsemne Studiepoeng 10 Semester 3. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet handler om analyse, design, implementasjon og anvendelse av de algoritmene og datastrukturene som brukes i vanlig og avansert databehandling. Emnet bygger på DAPE1300 Diskret matematikk, DAPE1400 Programmering og DAPE1600 Programutvikling. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE2300, LO140A og LO140I. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap forklare oppbyggingen og hensikten med datastrukturer som tabeller, lister, stakker, køer av ulike typer, heaper, hashtabeller, trær av ulike typer, grafer og filer gjøre rede for virkemåten og effektiviteten til ulike varianter av algoritmer for opptelling, innlegging, søking, sletting, traversering, sortering, optimalisering og komprimering Ferdigheter designe, implementere og anvende datastrukturer for ulike behov analysere, designe, implementere og anvende de algoritmene som trengs for å løse konkrete oppgaver bruke både egenutviklede og standardiserte algoritmer og datastrukturer til å løse sammensatte og kompliserte problemer Generell kompetanse delta i diskusjoner og gi råd om hvilke datastrukturer og algoritmer det er mest hensiktsmessig å bruke i ulike situasjoner formidle viktigheten og nødvendigheten av å bruke gode strukturer og effektive algoritmer i programmeringsprosjekter 24

Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller en studentassistent. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 arbeider Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Uttersrud, Ulf. (2014). Algoritmer og datastrukturer - kompendium. Ca. 500 sider (http://www.cs.hioa.no/~ulfu/appolonius/) Støttelitteratur: Lewis, John & Joseph Chase. (2010). Java Software Structures: Designing and Using Data Structures. (3/E). Addison-Wesley. 25

Emnekode og -navn DAPE2000 Matematikk 2000 med statistikk Engelsk navn Mathematics 2000 with Statistics Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne Programemne Studiepoeng 10 Semester 3. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette emnet skal sammen med Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser. Videre skal det gi studenten forståelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser innen eget fagfelt og ingeniørfag generelt. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i en jobbsituasjon. Emnet bygger på DAFE1000 Matematikk 1000. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ELTS2000. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Emnet overlapper 5 studiepoeng mot LO071A. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap bruke lineær algebra til å finne egenverdier og løse systemer av differensiallikninger drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike problemstillinger gjøre rede for konvergens og potensrekkeutvikling av funksjoner gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori, parameterestimering, hypotesetestingsteori og modellvalg gjøre rede for sannsynlighetsfordelingene normal, binomisk, Poisson og eksponential og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes Ferdigheter beregne egenvektorer og diagonalisere matriser anvende diagonalisering av matriser til å løse systemer av differensiallikninger 26

bestemme konvergens av rekker med forholdstesten, samt finne Maclaurinrekken til kjente funksjoner og anvende Taylorpolynomer som tilnærmingspolynomer beskrive og drøfte funksjoner av flere variable bl.a. ved bruk av nivåkurver og partielle deriverte bestemme og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av to variable anvende statistiske prinsipper og begreper fra eget fagfelt utføre grunnleggende sannsynlighetsregning med diskrete og kontinuerlige fordelinger. og parameterestimering regne ut konfidensintervaller og utføre hypotesetester utføre enkle korrelasjons-/regresjonsanalyser anvende matematikkverktøy på matriser og funksjoner av to variable Generell kompetanse identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt benytte statistiske tenkemåter på ingeniørproblemstillinger og formidle disse skriftlig og muntlig løse ingeniørproblemstillinger ved sannsynlighetsregning, statistisk forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse Arbeids- og undervisningsformer Det undervises i fellesforelesning og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 2 arbeider Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Både matematikkdelen og statistikkdelen må være bestått for å få bestått karakter. Pensum (Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kap. 3.1, 4.7, 7.1-7.9, 10.1-10.8, i alt 140 sider. ) Nytt pensum er under vurdering : Gulbrandsen/Kleppe/Kro/Vatne: Matematikk for ingeniørfag med numeriske beregninger. Gyldendal akademisk. 27

Lay: Linear Algebra and its Applications, Pearson Education, Kap. 5.1-5.3, 5.7, I alt 35 sider Gunnar G. Løvås: Statistikk for universitet og høgskoler. 2. utgave. Universitetsforlaget. Kap 1 8. I alt 200 sider. Det tas forbehold om nyere utgave av læreverket som kan komme før semesterstart. 28

Emnekode og -navn DAFE2200 Systemutvikling Engelsk navn Software Engineering Studieprogrammet Bachelorstudium i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne Fellesemne Studiepoeng 10 Semester 3. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til utvikling av programvaresystemer. Studenten skal få innsikt i hvordan systemenes egenskaper defineres, hvilke rammer som gjelder for utviklingen, og hvordan utviklingsprosessen ledes. Videre skal studenten kunne forstå noe av kompleksiteten i samspillet mellom programvaresystemer og ulike bruker- og interessegrupper. Studenten skal forstå essensen i og utvikle en kritisk sans for vurdering av både moderne (inkludert smidige) og tradisjonelle metoder og teknologier for systemutvikling. Emnet bygger på kunnskaper og erfaring i programmering, f.eks. DAPE1400 Programmering og DATS1600 Programutvikling. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE2200, ADSE2200, LO138A, LO138D og LO138I. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for: ulike faser og aktiviteter som inngår i systemutvikling, ulike metoder og teknologier for systemutvikling og bruk av ulike prosessmodeller, metoder, teknikker og verktøy for å oppnå prosjekt- og systemkvalitet. Ferdigheter anvende metoder og teknikker for å innhente, analysere og spesifisere krav til et system, designe programvaresystemer og vurdere hensiktsmessige prosesser, metoder, teknikker og verktøy for utvikling av programvare. lage systemdesign på grunnlag av kravanalyse Generell kompetanse Studenten har: kjennskap til kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. 29

Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. Obligatoriske oppgaver utføres i grupper. Gruppestørrelsen er normalt 3 til 5 studenter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 2 større gruppeoppgaver hvor studentene skal vise sin forståelse av pensum. Det forventes at gruppene leverer besvarelser der det er tydelig at gruppen har drøftet og reflektert rundt oppgavene. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Sommerville, I. (2010). Software engineering. Ninth edition: Addison Wesley. Ikke hele boken vil være pensum. Kapitler som inngår i pensum vil bli annonsert på første forelesning. 30