D.3.2. Workshop-rapport, lønnsomme prosjekter og forretningsmodeller. Tittel : Utnyttelse av spillvarmen fra gass-prosesseringsanlegget på Nyhamna Dato : 15.01.2015 Sted: Rådhuset, Aukra kommune Innsendt: 10.07.2015 1
Innhold 1. Generelt... 3 2. Mål... 3 3. Beskrivelse og totalvurdering... 3 4. Konklusjoner... 3 5. Deltagerliste... 4 6. Agenda... 5 7. Bilder... 5 8. Formidlingsmateriell... 6 2
1. Generelt Tema Utnyttelse av spillvarme fra gass-prosesseringsanlegget på Nyhamna Dato 15.01.2015 Sted Aukra kommune, rådhuset Antall deltagere 24 2. Mål Målet med workshopen var å presentere og diskutere mulige forretningsmodeller som grunnlag for å utnytte spillvarmen på Nyhamna. Både investorer og andre relevante aktører som er interessert I å utvikle næringsvirksomhet på Aukra deltok på møtet. De viktigste stegene for realisering av konseptet ble fremhevet og diskutert. 3. Beskrivelse og totalvurdering Innledningsvis ble funnene i tidligere utredningsarbeid introdusert med fokus på å utnytte spillvarme til å utvikle grønne næringer. Dette ble etterfulgt av en presentasjon om status for biogass i Norge med fokus på teknologi og utnyttelse av gass og biorest/biogjødsel. Representanter fra Aukra kommune presenterte næringsarealene som er tilgjengelige for ny virksomhet. Presentasjonene dannet grunnlag for en runde rundt bordet og mer inngående diskusjoner. Andre del av dagen startet med en rundtur i buss for å se på lokalitetene. Varmebehovet til et typisk biogassanlegg er typisk > 12 % av energiproduksjonen fra anlegget og eventuelle besparelser ved bruk av spillvarmen ble vurdert nærmere. Aktører fra en kalk-produsent i området introduserte muligheten for å bruke kalkslam i tilknytning til biogassproduksjonen. Varmebehovet i kommunale bygg ble også foreslått som en mulig avtager for spillvarmen. Planleggingen av en ny industrihavn ble også vurdert som viktig for et fremtidig biogass-anlegg. Representanter fra landbruket bidro med tall med tanke på tilgjengelig husdyrgjødsel; det er per i dag 5 melkebruk, 3 kjøttprodusenter (en av dem den tredje største i Norge) og en svinebonde på øya, og mange gårdbrukere på fastlandet like ved. Muligheten for drivhusproduksjon ble diskutert og en representant for en lokal drivhus-aktør bidro med innspill. En mulighet kan være å kontakte læreanstalter der man lærer om drivhusproduksjon og å få de til å fronte og utvikle ideen med å utnytte spillvarmen til drivhusproduksjon. Deltagerne var godt fornøyd med workshopen og det var tydelige signaler om å følge opp arbeidet og å bidra i arbeidet. 4. Konklusjoner En av konklusjonene var at et mulig biogassanlegg må fokusere på å produsere biogass av kjøretøykvalitet. 3
Det er også forventet at verdien av biorest/biogjødsel vil øke og at det kan være et mulig forretningsområde. Akvakultur-produksjon på Nyhamna med resulterende avfallsstrømmer bør også vurderes og ses i sammenheng med biogass-anlegget. Den reelle kostnaden for spillvarmen er et usikkerhetsmoment som flere var opptatt av og som trenger avklaring. Det er også usikkerhet knyttet til hvilke substrater som er tilgjengelig både på kort og på lang sikt. Matavfallet fra husholdningene som samles inn per i dag sendes 1000 km til Sverige for å brukes i biogass-anlegg der. Eieren av gassprosesseringsanlegget, Shell var tydelige på at de trenger en kunde å forholde seg til for å kunne regne ut en mer eksakt pris for spillvarmen. Møre og Romsdal Fylkeskommune (MRFK) bestemte seg på bakgrunn av dette for å bruke varmebehovet i de kommunale byggene som case overfor Shell. På bakgrunn av det som ble diskutert på møtet fikk MRFK gjennomført to utredninger, en på substrattilgjengelighet og en på teknologiske løsninger for utnyttelse av spillvarmen til produksjon av biogass. Eierstruktur for en varmesentral som distribuerer og selger varmen var et annet sentralt element. Grunnlaget for kostnaden for spillvarmen vil baseres på kostnaden med å hente ut varmen fra gassprosesseringsanlegget, og kostnadene forbundet med de tekniske løsningene for å distribuere varmen. Både bedriftsøkonomiske, samfunnsøkonomiske og miljøhensyn bør ligge til grunn for vurderingene. 5. Deltagerliste Navn Institusjon/Bedrift E-post Lina Jonasson Møre og Romsdal Lina.jonasson@mrfylke.no fylkeskommune Ketil Valde MR fylkeskommune Ketil.valde@mrfylke.no Bengt Endreseth MR fylkeskommune Bengt.endreseth@mrfylke.no Bernhard Riksfjord Aukra kommune Bernhard.riksfjord@aukra.kommune.no Ingrid Husøy Rimstad Aukra kommune Ingrid.husoy.rimstad@aukra.kommune.no Geir Gøncz Aukra kommune Geir.goencz@aukra.kommune.no Trond Tungesvik Aukra kommune Trond.tungesvik@aukra.kommune.no Arnt Sommerlund Aukra Næringsforum arnt@aukra-naeringsforum.no Alf Reistad Gassknutepunkt Nyhamna Alf.reistad@krafti.no Ingvar Kvande Bioforsk Ingvar.kvande@bioforsk.no Ståle Nogva Istad AS Stale.nogva@istad.no Knut Arve Tafjord Tafjord kraft kat@tafjord.no Per Gunnar Kvenseth Smøla klekkeri og settefisk pelle@smolaks.no Arild Næss NEAS/Apoint arild@apoint.no Astrid Dale Sæther Aukra Gartneri nilsgartner@gmail.com Kitty Eide Shell AS Kitty.eide@shell.com Per Sælevik Shell AS Per.salevik@shell.com Bjarne Aarseth Gassco Per Løvik Gossen bondelag perjlovik@gmail.com Rune Skeidegard Bonde på Gossen rune@skeidegard.no Kristian Fjørtoft Høgskolen i Ålesund krf@hials.no Olav Gamlem Naturgass Møre Olav.gamlem@naturgassmore.no Lars Martin Fugledal ÅRIM lmf@arim.no Ketil Stoknes Lindum Ketil.stoknes@lindum.no 4
6. Agenda 7. Bilder Bilde 1 Rundtur på Gossen for å se nærmere på mulig næringsareal og gass-prosesseringsanlegget. 5
Bilde 2 Deltagere på workshopen utenfor Aukra rådhus 8. Formidlingsmateriell Noe av formidlingsmateriellet og informasjonen som ble presentert og diskutert på workshopen. Bilde 3 Agenda for dagen Bilde 4 Beskrivelse av mulig utnyttelse av spillvarmen fra presentasjonen til Lina Jonasson. 6
Bilde 5 Drivhusareal i Norge fordelt på regioner. Bilde 6 Oversikt over mulige logistikk-løsninger fra presentasjonen til Ingvar Kvande I forbindelse med workshopen ble også ordføreren I Aukra kommune intervjuet på lokalradioen. 7