Teknisk notat Til: Åseral kommune v/: Kopi: Fra: NGI Dato: 4. august 2011 Dokumentnr.: 20110547-00-2-TN Prosjekt: Bjønnåslia, Ljosland Utarbeidet av: Frode Sandersen Prosjektleder: Frode Sandersen Kontrollert av: Øyvind Armand Høydal Vurdering av skredfare mot planlagt hytteområde Innhold 1 Innledning 2 Vurdering av skredfare 2.1 Skredfare fra skråningen ovenfor hytteområdet 2.1.1 Etablering av veier 2.1.2 Felling av trær 2.1.3 Endring av drensveier nede i hytteområdet 2.2 Skredfare fra Gjermundsbekken 3 Konklusjoner 2 3 3 3 5 5 5 6
Dokumentnr.: 20110547-00-2-TN Side: 2 1 Innledning NGI er anmodet om å foreta følgende vurderinger innenfor et planlagt hytteområde i Bjønnåslia: Vurdere skredfare for de deler av planområdet som ikke er utredet ved forrige befaring, inkludert skred som evt. kan løsne utenfor planområdet men påvirke dette. Vurdering av fare for flom og sørpeskred i Gjermundsbekken Beskrive aktuelle tiltak for å tilfredsstille krav til sikkerhet. Figur 1 viser beliggenhet av det undersøkte området. Figur 1 Rød sirkel angir det undersøkte området (http://kart.statkart.no)
Dokumentnr.: 20110547-00-2-TN Side: 3 NGI har tidligere vurdert skredfaren for TT Anlegg AS i deler av det samme området i 2007, jfr. Teknisk notat 20110547-00-2-TN datert 11. februar 2010. Befaring av området ble gjennomført 23. juni 2011 av Øyvind Høydal og Frode Sandersen fra NGI. Som bakgrunn for vurderingene er følgende benyttet: Observasjoner gjort under befaringen Digitale kartdata tilsendt fra kommunen I henhold til TEK10 tilhører hytter sikkerhetsklasse 2 for skred, dvs. at den årlige nominelle sannsynligheten for skred ikke skal overstige 1/1000. 2 Vurdering av skredfare 2.1 Skredfare fra skråningen ovenfor hytteområdet NGI gjennomførte en detaljert befaring av terrenget ovenfor hytteområdet for om mulig å identifisere eventuelle kildeområder for skred. Deler av skråningen er bratt nok til utløsning av de fleste typer skred, dvs. brattere enn 30º. Skogen står såpass tett at den vil hindre utløsning av snøskred. De få skrentpartiene som ble observert så ut til å være relativt stabile uten spor etter ferske utfall. I nærheten av skrenter ligger det stedvis enkeltblokker i kort avstand fra skrenten. Løsmassedekket bestående av morene virket å være stabilt i naturlig tilstand, og det kunne ikke observeres spor etter tidligere utglidninger eller tegn på dårlig stabilitet. NGI anser det derfor sannsynlig at det ikke vil bli utløst skred fra skråningen ovenfor planområdet i naturlig tilstand, dvs. for dagens skogtilstand. Erfaringsmessig vil skredfaren kunne øke dersom det foretas inngrep i skråningen som kan redusere stabiliteten av løsmassedekket innbefattende: Etablering av veier Felling av trær Endringer av drensveier 2.1.1 Etablering av veier En ny vei er planlagt etablert i den bratte skråningen ovenfor hytteområdet (se figur 2). En vei vil innebære at det må lages både skjærings- og fyllingsskråninger som kan gi opphav til stabilitetsproblemer i sidebratt terreng. I forbindelse med anleggsarbeidet må det også tas hensyn til at løse blokker kan begynne å rulle nedover mot hytteområdet.
Etablering av vei vil også påvirke dreneringsveiene for overflateavrenning. Planlegging av grøfte- og kulvertsystem for å hindre erosjonsproblemer og oppbygging av kritiske porevannstrykk i løsmassedekket må gjennomføres før anleggelse av veien. Om mulig bør det vurderes å anlegge veien før hyttene settes opp. Dokumentnr.: 20110547-00-2-TN Side: 4 Figur 2 Reguleringsplan med angivelse av planlagte nye veier. Gjermundsbekken renner i nordre kant av reguleringsområdet.
Dokumentnr.: 20110547-00-2-TN Side: 5 2.1.2 Felling av trær Generelt vil vegetasjonen gjennom rotsystemet ha en bindende effekt på løsmassedekket. I tillegg vil store åpne flater kunne gi opphav til snøskred der terrenget skråner mer enn 30º. Figur 3 viser områder brattere enn 27º. Ved hogging i områder brattere enn 30 kan NGI ikke utelukke utløsning av snøskred som kan nå ned i utbyggingsområdet. Vi anbefaler derfor at det ikke foretas hogging i disse områdene. Figur 3 Helningskart og steder med mulighet for overløp (blå piler). Gult angir terreng med helning 27-30º, rødt helning 30-45º og brunt brattere enn 45º. 2.1.3 Endring av drensveier nede i hytteområdet Erfaringsmessig vil overflatevann på avveie ofte gi problemer i hytteområder. NGI anbefaler derfor at det utarbeides plan for håndtering av overflatevann slik at man unngår uønskede hendelser. 2.2 Skredfare fra Gjermundsbekken Gjermundsbekken går for det aller meste på fjell i dagen med begrenset mulighet til erosjon. Stedvis er løpet relativt grunt, og det ble observert spor i terrenget etter tidligere flomløp eller sørpeskred der bekken har gått av sitt vanlige løp på to steder angitt på kart i figur 3. NGI ser ikke bort fra at lignende overløp kan skje, og vi vil anta at årlig sannsynlighet på overløp er rundt 1/100, dvs. returperiode på 100 år. Overløp
Dokumentnr.: 20110547-00-2-TN Side: 6 langs sørligste bane vil nå tomt E12 der det står en hytte i dag og tomt E15 (figur 4). Fortsterkning av Gjermundsbekken vil kunne hindre overløp. Sannsynligvis trenger ikke sikringsarbeidet å bli omfattende og kostbart. NGI kan om ønskelig utarbeide sikringsplaner. Figur 4 Mulig flomløp fra Gjermundsbekken passerer tett innpå hytta på tomt E12. 3 Konklusjoner I naturlig tilstand antar vi den årlige sannsynligheten for at det skal bli utløst skred fra den bratte skråningen ovenfor til å være mindre enn 1/1000, dvs. at sikkerhetskravet mot skred er tilfredsstilt. Inngrep i skråningen brattere enn 27-30º kan føre til at skredfaren øker. Eksempler på slike inngrep kan være etablering av veier, omlegging av naturlige dreneringsveier og felling av trær. Reguleringsplanen viser at det er planlagt å etablere en vei som går i slyng gjennom det bratte området. For å hindre utløsning av skred må det påses at både skjærings- og fyllingsskråningene bygges stabile. En plan som sikrer forsvarlig håndtering av overflatevann både i forbindelse med veisystemet og nede i selve hytteområdet bør etableres.
Dokumentnr.: 20110547-00-2-TN Side: 7 For å unngå utløsning av snøskred og destabilisering av løsmassedekket bør hogst som fører til at store arealer blir stående uten vegetasjon unngås. Overløp av flomvann og sørpeskredmasser fra Gjermundsbekken kan forekomme på to plasser og tomtene E12 og E15 ligger flom- og skredutsatt med årlig sannsynlighet på rundt 1/100. Forsterkning av elevbredden kan gi tilskrekkelig sikkerhet ved relativt enkle inngrep. Flomfare og fare for sørpeskred i Gjermundsbekken er kun vurdert inn i reguleringsområdet, ikke for areal utenfor reguleringsområdet.
Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Bjønnåslia, Ljosland. Vurdering av skredfare mot planlagt hytteområde. Dokument nr/document No. 20110547-00-2-TN Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client TT Anlegg AS Emneord/Keywords Skredfarevurdering Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dato/Date 4. august 2011 Rev.nr./Rev.No. Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Vest-Agder Kommune/Municipality Åseral Sted/Location Bjønnåslia Kartblad/Map 1412 I Bortelid UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 32 N6517806 E405259 Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument FS OAH Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign. Prosjektleder/Project Manager Skj.nr. 043