Rapport. Kortholdsbane Reitan. Beregning av støy fra kortholdsbanen. Dato: 8. mars 2005 Divisjon Rådgivning. Kortholdsbanen Reitan. 28.02.

Rapport Kortholdsbane Reitan Beregning av støy fra kortholdsbanen Dato: 8. mars 2005 Divisjon Rådgivning Kortholdsbanen Reitan 28.02.05 Side 1

Tittel Støykartlegging av forsvarets skytebaner, skyte- og øvingsfelt. Kortholdsbane Reitan Dato: 25.2.2005 Oppdragstaker Kompetansesenter Miljø- og kulturminnevern Divisjon Rådgivning Oppdragsgiver FB Eierenheten/ skyte- og øvelsesfelt Sammendrag Emneord Støy Kartlegging Kortholdsbane Reitan Skytebaner Oppdragsreferanser Hege Christin Aamodt Tlf. 23 09 32 27/0510 32 27 Oppdragsreferanser Prosjekt: Konsesjon - kortholdsbane Reitan. Oppdr.nr.: 8220009 Forsvarsbygg (FB) Divisjon Rådgiving ved Kompetansesenter Miljø- og Kulturminnevern har gjennomført beregninger og utarbeidet støykart for den planlagte kortholdsbanen ved Forsvarskommando Nord Norge, Reitan. Rapporten gir et oppdatert bilde av støyutbredelsen i forhold til tidligere vurderinger. Beregningene er gjort ut fra grunnlag gitt av Landsdelskommando Nord-Norge. Støykartene vedlagt viser beregnet maksimalt og årsekvivalent lydnivå for skyting med pistol. Beregningene for ekvivalent lydnivå er gjort for årlig antall skudd på 80 000, 250 000 og 500 000 skudd. I rapporten er det lagt ved et støysonekart som viser gul og rød sone etter planretningslinjen T-1442. Resultatene viser at en må skyte mer enn 250 000 skudd årlig før ekvivalentnivåene blir dimensjonerende for utbredelsen av gul sone etter T- 1442. 28.02.05 Side 2

Innhold SAMMENDRAG... 2 1. INNLEDNING... 4 2. DEFINISJONER, ORD OG UTRYKK INNEN LYD... 4 3. SKYTEBANEN OG OMRÅDET RUNDT... 6 3.1. REITAN KORTHOLDSBANE... 6 4. BEREGNINGSGRUNNLAG... 7 4.1. AKTIVITET... 7 4.2. SKUDDMENGDE, SKYTERETNING OG KOORDINATER... 8 5. RETNINGSLINJE FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING T-1442... 8 6. MILSTØY... 9 7. RESULTATER... 10 8. REFERANSER... 11 9. VEDLEGG - STØYSONEKART... 12 KART 1. MAKSIMALE LYDNIVÅER (L A,I ) FRA MP5/GLOCK KART 2. EKVIVALENTE LYDNIVÅER (L A,DEN ) FRA MP-5/GLOCK NÅR DET ÅRLIG SKYTES 80 000 SKUDD KART 3. EKVIVALENTE LYDNIVÅER (L A,DEN ) FRA MP-5/GLOCK NÅR DET ÅRLIG SKYTES 250 000 SKUDD KART 4. EKVIVALENTE LYDNIVÅER (L A,DEN ) FRA MP-5/GLOCK NÅR DET ÅRLIG SKYTES 500 000 SKUDD KART 5. STØYSONEKART UTARBEIDET ETTER RETNINGSLINJEN T-1442, MED RØD OG GUL SONE 28.02.05 Side 3

1. Innledning Forsvaret ønsker å etablere en kortholdsbane for personellet på Reitan. Fylkesmannens miljøvernavdeling har vurdert konsesjonsplikt for kortholdsbanen tidligere, i brev datert 08.07.2003, saksnr: 2003/5206. Behovet for bruk av banen er blitt endret og Forsvaret ønsker en ny vurdering av konsesjonsplikt ut fra de nye behovene. Området er forberedt og planert for skyting og ønskes oppgradert slik at det blir plass til 8 skyttere. Kompetansesenter for Miljø og Kulturminnevern i Forsvarsbygg har i den sammenheng gjort nye vurderinger med hensyn på støy fra Reitan. Det er Forsvarsbygg Eierenheten v/eldbjørg Henriksen som har vært oppdragsgiver 2. Definisjoner, ord og utrykk innen lyd Lyd og db Hørbar lyd er små variasjoner i lufttrykket. Det menneskelige øret kan oppfatte trykkvariasjoner over et veldig stort område fra 20 mikropascal (høreterskelen) til over 100 pascal (smerteterskelen). Forholdet mellom disse to er 5 millioner, og det vil være upraktisk å arbeide med en slik skala. Siden hørselen responderer nærmest logaritmisk på lyd har en valgt å innføre en logaritmisk skala til beskrivelsen av lydtrykket i forhold til høreterskelen. Denne skalaen kalles desibel [db]. Det menneskelige øret kan registrere en forskjell på 1 db, mens en forskjell på 3 db er den minste endringen som en kan huske fra gang til gang. En økning på 8-10 db oppleves som en dobling av lydnivået. Figur 1viser db-nivåer for typiske enkelthendelser. Figur 1. Eksempler på db nivåer fra enkelthendelser 28.02.05 Side 4

Støy Støy kan beskrives som lyd, som på et gitt tidspunkt og en gitt hendelse er uønsket. Frekvens Antall svingninger per sekund kalles lydens frekvens, og har enheten hertz [Hz]. Frekvensen bestemmer lydens tonehøyde. Frekvensveiing Lydens innhold karakteriseres ved frekvenser dype toner (bass) er lavfrekvent mens lyse toner (diskant) er høyfrekvent. Menneskeøret er mindre følsomt for lave og meget høye frekvenser. Dette justeres ved at lave og høye frekvensene er dempet (mindre vektlagt) mer enn mellomregisteret der øret er mer følsomt. A-veiing A-veiing etterligner ørets følsomhet ved normale lydnivåer. Ved A-veiing dempes lave frekvenser kraftig (basslyder) som øret ikke oppfatter så godt. Se figur 2. Lette våpen Våpen med kaliber mindre enn 20 mm. Normalt vil det si våpen med kaliber 12,7 mm og mindre. Støyskjermer En støyskjerm vil i vesentlig grad bidra til å redusere lydnivået for midlere og høye frekvenser. Vegetasjon Tett skog mellom kilde og mottaker kan bidra til å redusere støynivået. I beste fall kan en regne med 5-10 dba reduksjon for de mest vanlige støykildene når lyden går gjennom minst 100 meter tett skog. Hekker, små skogholt og trerekker vil ha liten målbar innflytelse på støynivået. Men de kan likevel i noen grad påvirke menneskets subjektive vurdering av støyforholdene. Støykart Kart som viser lydutbredelse fra en eller flere støykilder. Støykote En linje gjennom punkter med samme lydnivå. Ekvivalentnivå Det gjennomsnittlige støynivået over en gitt tidsperiode, T. For å sammenligne de ulike støybidragenes energiinnhold, beregnes det en middelverdi, der støyhendelsene midles over en definert tidsperiode, f.eks. et sekund, et døgn eller et år. Maksimalnivå Høyeste observerte lydtrykknivå i løpet av en gitt måleperiode (f.eks. 35 ms, 125 ms eller 1 sekund). Det maksimale lydnivået er en relevant parameter til å beskrive støyen, spesielt om natta da maksimalnivået kan beskrive risikoen for oppvåkning. 28.02.05 Side 5

L A,I eller L AImax Lydens styrke med veiekurve A og tidskonstant Impuls (35 ms). L A,DEN A-veid årsekvivalent lydtrykknivå med døgnvekting. Det gis + 5 db for aktivitet i kveldsperioden, (kl.19-23) og +10 db for aktivitet om natta (kl. 23-07). DEN = day, evening, night. 3. Skytebanen og området rundt 3.1. Reitan Kortholdsbane Reitan kortholdsbane ligger i Bodø kommune, i nærheten av Tverrlandet. Det er spredt bolig og fritids bebyggelse i området, samt noen gårder. Nærmeste tettsted er Lødingen på Tverrlandet. Lødingen ligger i ca. 3 km sydvest for Reitan. Området rundt kortholdsbanen domineres av et bratt, nokså nakent fjell i skyteretning, se bilde 1. Mot øst ligger forlegningsbygningene, mens mot vest er terrenget nokså flatt med svake stigninger etter hvert. Mot sør faller terrenget ned mot fjorden. Her finner vi også etter hvert noe skog. Bilde 1 Kortholdsbanen Reitan (Foto: Laila Sidselrud 2004) 28.02.05 Side 6

4. Beregningsgrunnlag Reitan kortholdsbane skal benyttes av de avdelingene som har sitt daglige virke på Reitan, som i dag er LDKN, CAOC 3, FLO og RSF Salten & Helgeland. Vakt & Støttekompaniet har bl.a. som oppdrag å utdanne menige mannskaper i forbindelse med ivaretakelse av vakt & sikring av anlegget på Reitan Det er i denne sammenheng banen primært skal brukes. Banen planlegges for 8 skyttere med avstand 30 m fra standplass til målarrangement. Skyting vil foregå fra 30m og inntil 5m fra målene. Grunnlaget for beregningene er gitt under: Informasjon gitt av Eldbjørg Henriksen FB-Eierenheten/skyte- og øvingsfelt Grunnkart: N50 kartdata 2.0 fra Statens kartverk (Forsvarets avtale) Norges eiendommer. Støyberegningsprogrammet Milstøy II versjon 2.1.44 og ArcView GIS 3.1 Informasjon om skuddmengder og døgnfordelign for aktiviteten er gitt av Landsdelskommando Nord-Norge 4.1. Aktivitet Planlagt aktivitet for kortholdsbanen er opplyst til å være 80.000 stk 9 mm parabellum (60.000 skudd med MP-5 og 20.000 skudd med P-80). Størsteparten av denne aktiviteten vil foregå på dagtid 07:00-19:00 og da i all hovedsak innenfor normal arbeidstid (07:30 15:30). Kveldsskyting (19:00-23:00) vil forekomme inntil 4 kvelder i uka, inklusive lørdager. Det er ikke planlagt aktivitet på natten (23:00-07:00). Banen forutsettes brukt i mørke etter de sikkerhetsbestemmelser som er skissert i UD2-1 Sikkerhetsbestemmelser for Hæren. Det er behov for bruk av banen i sommerferier. Det vil bli ingen aktivitet på banen på følgende høytids- og helligdager: 1. nyttårsdag Påske, f.o.m. lørdag før palmesøndag t.o.m. 2. påskedag 1. mai 17. mai Kristi Himmelfartsdag Pinsehelg, f.o.m. pinseaften (lørdag) t.o.m. 2. pinsedag Jul, f.o.m. 24. t.o.m. 31. desember Ut fra opplysningene gitt over er det i beregningene er det lagt inn at inntil 20 % av skyteaktiviteten kan foregå på kveldstid 19:00-23:00 for beregningen av ekvivalent lydnivå. Den resterende aktiviteten 80 % vil foregå innenfor tidsperioden som er definert som dag. 28.02.05 Side 7

4.2. Skuddmengde, skyteretning og koordinater Tabell 1 viser 3 koordinater på standplassen, skyteretning og våpen benyttet i beregningene. Det er gjort 3 ulike beregninger med forskjelling antall skudd over året 80 000, 250 000 og 500 000 skudd. Tabell 1 Oversikt over koordinater med skyteretning, og våpen benyttet for støyberegningene for Kortholdsbanene ved Reitan Sted X-koordinat UTM33 Y-koordinat UTM33 1 494302 7465172 2 494302 7465172 3 494302 7465172 Skytevinkel 350 Våpen MP5 og Glock Våpenkode Milstøy KPISTM45s 5. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 Nye planretningslinjer for støyutsatte områder innen arealplanlegging, T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging ble vedtatt 26.01.05 [1]. Retningslinjen erstatter T- 2/93 Retningslinjer for begrensning av støy fra skytebaner. T-1442 omhandler også støykilder som vei, jernbane, fly, industri osv. I retningslinjen heter det: Denne retningslinjen skal legges til grunn av kommunene og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I Retningslinjen defineres skytebaner som faste sivile og militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn 20mm, samt jegerbaner (leirduebaner og lignende). Det er nedenfor gjengitt aktuelle grenseverdier i gitt i tabell 2 i retningslinjen. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dba, frittfeltverdier utdrag fra tabell 1 i T-1442. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl i natteperioden kl 23-07 23-07 Skytebaner 30 L den 60 L AImax 50 L AImax 35 L den 70 L AImax 60 L AImax For skytebaner med begrenset aktivitet kan grenseverdiene for maksimalstøy i gul og rød sone heves som følgende: 28.02.05 Side 8

o aktivitet inntil 3 dager eller kvelder pr uke og mindre enn 65 000 skudd pr år: grenseverdien for maksimalstøy kan heves med 5 db, til 65 db L AImax i gul sone og 75 db L AImax i rød sone. o aktivitet inntil 2 dager eller kvelder pr uke og mindre enn 20 000 skudd pr år: grenseverdien for maksimalstøy kan heves med 10 db, til hhv 70 db L AImax og 80 db L AImax 6. Milstøy Milstøy er et støybergningsprogram som beregner nivået på utbredelsen til støyen (lyden). Programmet er utviklet for å beregne støy fra militær aktivitet, som for eksempel støy fra militære skyte- og øvingsfelt og skytebaner. Programmet har mulighet til å beregne støy med en rekke forskjellige parametere. Som standard for støyberegningene i dette kartleggingsarbeidet blir det beregnet etter en Nordisk metode for beregning av ekstern industristøy [2] og Nordtest Metoden for skytestøy [3]. Denne metoden er anerkjent og fastsatt brukt av SFT. Metoden legger til grunn styringer med hensyn på temperatur, vind, luftfuktighet og bakketype. Dette er viktige parametere i forbindelse med lydutbredelse. For å få støyberegninger som en kan bruke i forhold til kommuneplanlegging, er disse parametrene satt slik at støyutbredelsen ikke undervurderes. Metoden har satt temperatur til + 15 C, luftfuktighet til 70 % fuktighet og en positiv temperaturgradient på 0,65 C/100 meter. Refleksjonslyd kan oppstå der lydbølgene treffer vertikale flater. Milstøy 2.1.44 beregner ikke refleksjonslyd fra bygninger og terreng. Refleksjonslyd fra terrenget er svært avhengig av terrengets utforming og overflatens egenskaper. Det er store forskjeller i evt. refleksjonslyd om overflaten er bart fjell, har noe beplantning eller er skogkledd. Detaljert informasjon om disse egenskapene foreligger som oftest ikke. Det beregnes refleksjonslyd fra støyvoller rundt skytebaner etter utforming av skjermene. Sluttproduktet fra en støyberegning er en digital kartfil med støykoter. Disse kotene er tatt inn i kartbehandlingsprogrammet ArcView 3.1. For beregningene i denne rapporten er terrengmodellen DTED 50 benyttet, som betyr at terrengmodellen har en oppløsning på 50 x 50 meter. Variasjoner innenfor disse rutene i høyde vil ikke innvirke på beregningene. For Bjørndalen er det benyttet en oppløsning på 60 x 60 meter mellom beregningspunktene. Forhold som har innvirkning på lydutbredelse Topografi og meteorologi har innvirkning på hvordan lyden brer seg i omgivelsene. Andre faktorer er markdemping og avstandsdemping. Myk mark (gress, snø) vil absorbere og virke mer støydempende enn harde flater som bart fjell og vannoverflater, som har en reflekterende og transporterende effekt. Vegetasjon med en viss tetthet og bredde vil kunne redusere støyen mellom kilde og mottaker. Sist er støykildens frekvensspekter og lydnivå sentrale i lydforplantningen til omgivelsene. 28.02.05 Side 9

Værforholdene betyr svært mye for lydutbredelsen. De viktigste faktorene er vindhastighet, vindretning og lufttemperatur. Endringer i disse parametrene fører til forsterkning, eller dempning av lyden. Ettersom værsituasjonen raskt kan endre seg, vil en kunne oppleve store endringer av lydnivået fra en skytebane innenfor samme dag. I enkelte perioder kan støyen fra sammen lydkilde være svært kraftig og i andre perioder knapt hørbart. 7. Resultater Beregningsresultatene er fremstil som støykart og gir et bilde av lydutbredelsen ved planlagt aktivitet ved kortholdsbanen på Reitan. I beregningene er ikke lagt inn noen for form for støydempende tiltak ved skytebanen slik som voller og skytebanehus. Resultatene viser direktelyden fra skyting og eventuell refleksjonslyd som kan oppstå på grunn utformingen av terrenget er ikke vurdert. Det er vedlagt 5 støysonekart til rapporten. Nedenfor er hvert kart gitt en kommentar. Kart 1. Kartet viser maksimal lydutbredelse (L A,I ) ved skyting med MP5 og Glock. Kart 2 Kartet viser ekvivalent lydnivå (L A,DEN ) fra kortholdsbanen vis det årlig skytes 80 000 skudd. Kart 3 Kartet viser ekvivalent lydnivå (L A,DEN ) fra kortholdsbanen vis det årlig skytes 250 000 skudd. Ved sammenligning mellom kart 1 og 3 ser en at støykoten for maksimalnivået 70 db A,I sammenfaller ganske godt med ekvivalentnivået 35 db A,DEN når det årlig skytes 250 000 skudd. Kart 4 Kartet viser ekvivalent lydnivå (L A,DEN ) fra kortholdsbanen vis det årlig skytes 500 000 skudd. Ved sammenligning mellom kart 1 og 4 ser en at støykoten for maksimalnivået 60 db A,I sammenfaller ganske godt med ekvivalentnivået 30 db A,DEN når det årlig skytes 250 000 skudd. Kart 5 Støysone kart som er utarbeidet etter den nye planretningslinjen T-1442. Maksimal nivåene dimensjonerer støysonene både gul og rød sone når det årlig skytes 80 000. Det må årlig skytes mer enn 500.000 skudd vis ekvivalentnivået 30 db L,ADEN skal dimensjonere gul sone og mer enn 250.000 skudd årlig for at 35 db L,ADEN skal dimensjonere rød sone. 28.02.05 Side 10

8. Referanser [1] Miljøverndepartementet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T- 1442, 26.01.05. [2] Technical Report no 32. Environmental Noise from Industrial Plants. General prediction Method. Lydteknisk Laboratorium Danmark Mars 1982. [3] Nordtest Method. Shooting ranged Prediction of noise. NT ACOU 099 Edition 2 Aprovd 2002-11. 28.02.05 Side 11

9. Vedlegg - Støysonekart Kart 1. Maksimale lydnivåer (L A,I ) fra MP5/Glock Kart 2. Ekvivalente lydnivåer (L A,DEN ) fra MP-5/Glock når det årlig skytes 80 000 skudd Kart 3. Ekvivalente lydnivåer (L A,DEN ) fra MP-5/Glock når det årlig skytes 250 000 skudd Kart 4. Ekvivalente lydnivåer (L A,DEN ) fra MP-5/Glock når det årlig skytes 500 000 skudd Kart 5. Støysonekart utarbeidet etter Retningslinjen T-1442, med rød og gul sone 28.02.05 Side 12

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfelt Bodø Hovedflystasjon 03.03.05 Side 1