Rapport etter vurdering av hull 5

Like dokumenter
Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Rask reetablering etter vinterskade

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

«Filt og filtkontroll"

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

Reetablering af greener efter vinterskader

Low-input greener med god spillekvalitet

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Reetablering etter vinterskader

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.

Innholdsfortegnelse. Revidert

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

Engrapp som greengress?

Drenering og greenkonstruksjon Innledning .

Vinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group

for minst mulig angrep av skadegjørere på golfbaner Sammendrag

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Turfgrass Research Group Anleggsseminar, Norges Golfforbund 25.november 2014 Drenering av golfbaner

Hvor mye vann bruker graset?

Grunnleggende om gressplanter

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid

Temakvelder

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Spørrekonkurranse - Del1

VEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group.

CTRF. RE-ETABLERING etter vinterskader. Introduksjon. Sammendrag HANDBOOK TURF GRASS WINTER SURVIVAL

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Valg av gress til golfbaner

Reparasjon av nedslagsmerker på greenen

Kort sammendrag fra. i København Tekst av Agnar Kvalbein, Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO)

Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund

Læreplan i greenkeeperfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Reetablering av død green etter vinteren

Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring

Valg av gress til golfbaner

Drenering og vanning

Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

VINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Spørrekonkurranse - Del1

Kan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener?

Gjerdrum golfklubb ble startet i juni Den offisielle åpningen

Grunnlag for varige anlegg

Trollmyra stadion, Siljan

Fotballbaner naturgress og kunstgress Aktuelle problemstillinger og fremtidige forskningsoppgaver

Bygging av enkle baner

Kvennejorde Takslått. Revitalisering og manuelt vedlikehold av torvtak Helt uten støy og forstyrrelser

Vanning av gress på golfbaner

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Sortsprøving i jordbær 2004

Gressarter for norske baner

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.

Gravplassen, et anlegg med flere funksjoner: 2. Parkanlegg med mange elementer

TORVTAK. Fakta og gode råd

Vekstregulering. på golfbaner i Norden

Golf isn t just my work, it s my hobby. Lee Trevino PARTNER.

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden

Forslag til nytt utseende på uteområdene ved øvre husrekker i SØM

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

MASTERPLAN 2012 BESKRIVELSE

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

OKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING

Haga Golf. Utredning av alternativer og anbefaling om utbedring av banen. 14. mars Side 1 av 24

Baneguide Aurskog Golfpark

Medlemstur Vestfold GK Mar Menor 8-15 November 2014

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Vanningsanlegget Bogstad. Gresskurs 2015

LYS OG VINTEROVERLEVELSE

Gressguiden Gress til grøntanlegg i Norden

Grillovn. Prod.nr. IT Bruksanvisning

Etablering av golfbane i ravinelandskap

Min erfaring med Canson har kun vært sporadisk. Mest bruk av blokker, gjerne som palett eller prøvelapper.

MARKEDSMULIGHETER I SANDEFJORD GOLF

NOTAT RÅD OM OPPGRADERING AV WALDEMARS HAGE. Bakgrunn

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

CTRF. Gressarter og sorter for tøft vinterklima. Introduksjon. Sammanfattning. Handbook turf grass winter survival

FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG,

Transkript:

Sunnmøre Golfklubb Rapport etter vurdering av hull 5 fra juryen i konkurransen Norges beste golfhull 2009

Forord Denne rapporten er skrevet på bakgrunn av en grundig befaring av hull 5 og en rask presentasjon av banen for øvrig gitt av head greenkeeper Stephen Padget. Vurderingen ble gjort i forbindelse med kåringen av Norges beste golfgress i slutten av juni 2009. Dette er en konkurranse der klubber over hele landet melder på et golfhull som de mener representerer god gresspleie. Kåringen gjøres for fjerde år på rad. I juryen sitter: Jon Atle Repstad, produktsjef for såvarer i Felleskjøpet. Han er sivilagronom med en doktorgrad i jord og gjødsling, og har vært aktivt med i golfbanemiljøet de siste ti åra. Espen Bergmann er fagsjef i Grønt AS. Han har erfaring og utdanning som greenkeeper, og er juryens singlehandicaper. Agnar Kvalbein er forsker i Bioforsk og der medlem av Norwegian Turfgrass Research Group. Han har vært greenkeeperlærer i 10 år og er 50% daglig leder for Norwegian Greenkeepers Association. Rapporten oversendes klubbens styre med takk for en hyggelig mottakelse på en golfbane som var en positiv overraskelse for oss. Jon Atle Repstad Espen Bergmann Agnar Kvalbein

Vurdering av hull 5 Sammendrag Kort par 3 med green av høy kvalitet. Greenområdet var fint og bød ikke på tilfeldig straff av gode slag. Fairway og tee hadde middels til god kvalitet. Klippet rough var noe preget av skygge på venstre side, og høy rough på høyre side av greenen var dårlig stelt. Tees Tees var plane, hadde et gressdekke med middels skuddtetthet og jevn gressfarge. Divots var reparert forbilledlig. Det var noe ugras i form av tunrapp. Gressbestanden av ellers en blanding av engrapp og rødsvingel, ca 50/50 %.Det var tendenser til slitasjeskader ved inngang til tee, men området fremsto ellers som velstelt og ryddig. Vekstmassen inneholdt en del småstein som gjorde det vanskelig å vurdere rotutvikling objektivt, men det var god rotutvikling. Filtkontrollen var middels, med tendens til skadelig filtlag. Rough Rough var klippet på 55 mm, var jevn og med lite ugras, men skuddtettheten var ikke stor, særlig i områder som får mye skygge fra trærne på venstre side av hullet. Juryen foretrekker litt høyere rough for å straffe dårlige slag, men antar at den klippehøyden som var valgt blir verdsatt av klubbens medlemmer. Det hadde vært høy, uklippet rough på høyre side av green. Denne var slått men ikke fjernet. Resultatet var ikke fint, og det å la avklippet ligge fremmer ikke utviklingen av en vakker og glissen høyrough. Gressbestanden bestod ikke av ren rødsvingel, men hadde innslag av sølvbunke og noe vi tror var snerp-rørkvein. Fairway Gressmatta var ikke skikkelig etablert ennå. Gressartene var en blanding av rødsvingel og engrapp, med små innslag av engkvein. Skuddtettheten av ikke optimal, og spesielt engrappbladene lå vannrett og bidro ikke til å bære ballen slik den kan. Ballbæringsevnen ble ikke målt fordi juryens måleinstrument ødelagt under transporten. Klippehøyden var 15 mm. Det er lavt og vil på sikt gjøre at engrapp går ut til fordel for rødsvingel. Greenkeeper opplyste at han ønsket en utvikling i den retningen. For øvrig var fairway jevn og uten skjemmende ugras eller områder som straffer et godt slag. Jorda under fairway stenrik sand. Rotutviklingen var god, men det var klar tendens til utvikling av et filtlag som med åra vil redusere banekvaliteten betydelig. Greenområdet Juryen legger stor vekt på at baller nær greenen skal være lettere å slå enn de ballene som ligger lenge. Dette greenområdet var gjødslet og stelt på en god måte slik at det ikke ga spillerne store tilfeldigheter. Gressdekket var jevnt, tett og ugrasfritt. Det var et dårlig drenert område til høyre for green i semirough.

Green 5 Gressdekket var jevnt og fint med unntak av noen få ballmerker. Gresset var en blanding av engkvein 80% og rødsvingel 20%. Skuddtettheten var meget høy. Det var ikke ugras eller tegn til sykdom. Klippehøyden ble oppgitt til 5 mm. Ballrullen ble målt med stimpmeter til 8 fot. Juryen regner det som en ideell hastig het for vanlig klubbspill. Målingene viste også at greenen hadde høy puttekvalitet. Det var svært liten spredning på testballene ved stimpmetermålingen og ballen ble visuelt vurdert til å hoppe lite. Klippekvaliteten var god. Snittet på plantene var relativt rene, alle klippaggregater klippet like høyt og det var kjørt rett og fint. Klippelinjen var skarp og tydelig. En rotsøyle ble vurdert. Rotutviklingen var over 20 cm. Det er meget godt, men ikke så uvanlig på relativt nye greener. Filtkontrollen var ikke helt optimal. Det ble registrert et lag ca 1-2 cm ned i greenen som var meget kompakt. Dette kan skyldes kvaliteten på dressematerialet som var blitt brukt. Infiltrasjonskapasiteten (percolation rate) ble målt over 3 minutter med dobbeltringinfiltrometer. Innsynkingen var 2 mm i første måling. Fordi dette er svært lavt ble målingen gjentatt. Resultatet ble 3 mm. Dette gir en gjennomsnittlig infiltrasjonskapasitet på 50 mm pr time. Det er tilstrekkelig til å ta imot vanlig vanning og regnvær, men vi karakteriserer denne verdien som svært lav, basert på målinger av greener gjennom flere 4 år. Vi har tidligere i kåringene bare målt en annen green med så lave verdier. Når vi trekker fram dette, er det fordi en tett greenoverflate også reduserer gassvekslingen til planterøttene (diffusjon). På eldre green med mye akkumulert organisk materiale kan dette føre til kvelning på varme dager. Inntrykk av banen for øvrig Disse kommentarene er basert på et tynt grunnlag fordi tiden ikke tillot noen grundig befaring. Vi ble overrasket over å finne omtrent samme høye greenkvalitet over hele banen. Fairways var det bane-elementet som henger litt igjen. Gjødselspredningen på fairways var ikke helt jevn. Dette ga visuelt skjemmende grønne striper langs fairway, men viktigere er ujevn gressvekst og lite økonomisk bruk av gjødsel. Spesielt la vi merke til meget informative og fine informasjonsskilt ved tee. Vi var innom lageret for dressemateriale og kjente på de kvalitetene som lå der. Det som nå ble brukt på greenene synes å ha god kvalitet, men det var blitt forurenset med grus fra nabohaugen. Den fine beplantingen rundt klubbhuset led av næringsmangel. Anbefalte tiltak Sunnmøre golfklubb sin bane fremsto som et flott anlegg som ble godt ivaretatt av dyktige medarbeidere som hadde kompetanse og høye ambisjoner.

Til tross for en flott spilleflate på greenene vil vi likevel advare mot å la det tette laget i greenene få ligge. Det er nødvendig å fjerne og penetrere dette laget før det forsvinner dypere ned i greenen. Om dette forsømmes er vi redd at greenene vil kollapse når stressnivået øker, for eksempel ved høy temperatur, lavere klippehøyde eller en tøff vinterperiode. Fairways bør vertikalskjæres for å oppnå høyere tetthet og for å kontrollere filt allerede fra starten av. Ved fortsatt lav klipphøyde (noe vi anbefaler) vil enrapp dø ut. Det må derfor sås inn nye rødsvingelplanter regelmessig for å unngå at ugresset tunrapp tar over der engrapp går ut. Dressesand av høy kvalitet er kostbart. Det vil lønne seg å bygge en binge der dette kan skjermes for forurensing. Helst med et dekke over for å holde sanden tørr, for det gjør det mye lettere å oppnå gode resultater i spredningen. Til sist vil vi anbefale at klubben tar godt vare på sine dyktige medarbeidere.