Påsken 2010 Utrolig men sant! Nå er det snart påske igjen. Ikke før hadde vi sendt ut julenummeret av Hugustubben, så begynte arbeidet med påskenummeret.vi håper leserne blir fornøyd med det varierte innholdet vi har fått snekret sammen. Vinteren har vært lang, snørik og kald. Man skulle tro de fleste hadde fått nok av vinteren når vi nærmer oss april. Men ikke hyttefolket på Hugulia. Når påsken nærmer seg begynner det å krible i kroppen, og tanken på en påske i lavlandet virker veldig fjern. Da er det fjellet som teller. Sjansen for at snøen blir liggende er stor. Påsken kommer tidlig i år, så kanskje vi til og med kan la klisteret vi har kjøpt ligge til neste år. Kan vi smøre med tørrvoks er vi fornøyde med det.vi er glade i en skitur, men kan styre oss for klisteret. Men uansett hva vi smører skiene med er det godt å slippe bakglatte ski. Det gir en bedre turopplevelse for både voksne og barn. I bakkene ned fra Spåtind er det kanskje ikke så nøye med hvilken glider vi har brukt, det glir fort nok for de fleste. Det er nok like forskjellige forventninger til påsken som det er hytter på Hugulia. Noen gleder seg til lange skiturer hver dag med solid matpakke og Kvikk-Lunsj i sekken. Andre har tatt med seg de bøkene de fikk i julegave og ennå ikke har lest. For dem er drømmepåsken kanskje å sitte i solveggen og lese bøker uten tanke for skiturer verken til Spåtind eller Midtstrangen. Og i Hugulia er det ingen som tvinger noen til noe som helst. Der lever vi våre liv som vi vil, enten det er påske eller sommerferie. Vi håper allikevel at så mange som mulig vil sette av noen timer til påskeskirennet påskeaften. Jeg er ikke veldig redd for at det ikke blir nok deltakere. De siste årene har det vært mellom 150 og 200 personer tilstede på dette flotte arrangementet, og det er vel ikke noe som skulle tilsi at det ikke kommer like mange i år. Glem heller ikke akebakken skjærtorsdag. Når påskeskirennet 2010 er historie og påskelammet eller soyakarbonadene er fortært påskeaften, er påsken slutt for denne gang. Mange vil pakke bilen og kjøre hjem 1. påskedag, mens de ivrigste skientusiastene vil kanskje ha med seg årets siste skitur 2. påskedag før de vender nesen hjemover. Uansett håper jeg da at årets påske har svart til alles forventninger, enten de kom for å finne roen eller for å ha flest mulige aktiviteter med barn og barnebarn. God påske! Stoff kan sendes til: Arne R. Bjørnstad, Kløftaveien 51,1352 Kolsås eller e-postadresse: arne@moksnes.no Ulsaker & Nilsen dagligvarer AS Vi ønsker velkommen til en hyggelig han Vi fører dagligvarer - Nystekt brød, rundstykker, wienerbrød og boller. Bensin og propan i butikkens åpningstider. NORSKTIPPING Post i butikk ÅPNINGSTIDER I PÅSKEN Hvis du vil komme til varm hytte kan vi reise opp og Fredag 26. mars sette på ovnen eller fyre opp i peisen. Og vil du at vi Lørdag 27. mars skal ta med varene du trenger, er det bare å ringe og Palmesøndag bestille så kan vi legge dem i kjøleskapet og fryseren. Mandag 29. mars Som du forstår er det er ikke nødvendig å bryte fartsgrensene for å nå oss før vi stenger. BARE RING! Ulsaker & Nilsen dagligvarer AS Alf Ivar og Marit Nilsen 2880 Nord-Torpa Telefon: 61 11 85 40-Telefaks: 61 11 8510 www.ulsakerognilsen.no E-post: joker.ulsaker@ngbutikk.net Tirsdag 30. mars Onsdag 31. mars Skjærtorsdag Langfredag Påskeaften 1. påskedag 2. påskedag kl. 09.00-20.00 kl. 09.00-15.00 kl. 12.00-15.00 kl. 09.00-18.00 kl. 09.00-18.00 kl. 09.00-18.00 kl. 12.00-16.00 kl. 12.00-16.00 kl. 09.00-15.00 kl. 12.00-15.00 Stengt Vi bringer varer etter avtale! 280 SULET I ND
God påske i / For mange er tiden vi nå går inn i, med lengre dager, snøfrie dager, varmere dager - og ikke minst påsken i Hugulia - den beste tiden på året. Erfaringsmessig er dette den tiden hvor flest hytter brukes samtidig. Det betyr at vi må ta ekstra hensyn til hverandre, enten vi er ute på tur eller ferdes langs veiene. Påsken er også entid hvor vi viderefører tradisjonene som er innført gjennom årene, både rundt på hyttene og i velsammenheng. Også i år arrangerer vi på Hugulia Påskefestival. Dette kan du lese mer om i den vedlagte informasjonen til Hugustubben, eller gå inn på våre hjemmesider www.huguliavel.no. Det er veldig viktig at dere overholder påmeldingsfristene og møter opp i god tid og henter startnummer til skirenn og natursti på påskeaften. Fjell- og løypevett Hvert år håper vi å oppleve drømmepåsken, med skyfri himmel og glitrende skiføre. Men uansett vær er påsken et kjærkomment avbrekk i hverdagen. Men husk at fjellet er lunefullt, og at vi må VISE FJELL VETT. Fjellreglene ertil for å overholdes. Når det er mange mennesker i løypene, er det ekstra viktig at vi tar hensyn til hverandre. Ikke minst har dere med hund et stort ansvar. Det er bandtvang, og i tillegg er det noen som er veldig lite glad i hunder. Dette må du som hundeeier forholde degtil. Det er heller ikke morsomt å tråkke i etterlatenskaper etter hunder i løypene, så ta med pose. Da blir mange glade, kanskje spesielt en del småbarnsforeldre. Løypekjøring Vi har i år satt opp en ambisiøs kjøreplan for løypekjøringen. Den ligger på hjemmesidene våre. I uke 6 hadde vi et lite havari som gjorde at det ble dårlig med løypekjøring. Det er også en løpende økonomisk vurdering hvor mye løyper som skal kjøres når det blåser og snør og løypene føyker igjen nestenumiddelbart.vi må faktisk regne med en driftspris per time på kr 800,-. Den nye Nørdsteliløypa har blitt et fint tilskudd til løypetilbudet vårt. Tidlig på vinteren og på dager med dårlig vær har vi prioritert denne og andre løyper i skogsterreng fremfor å kjøre inn på fjellet. Siste nytt er at vi har justert litt på løypa fra der Røde Kors har teltet sitt og innover Hogkampflæene. Den nye løypa går nå lenger ned og ligger i et terreng som ikke er så værutsatt.vi håper alle blir fornøyd med denne justeringen. Løyper koster Jo bedre løypeleggerens økonomi er,jo mer er det mulig å kjøre. Alle bidrag til løypeleggeren gir økt mulighet for mer kjøring og tas imot med takk! Grasrotandelen innbrakte i 2009 kr 32 000,-, og det er stadig flere som registrer seg. Med den utviklingen vi nå ser, kan vi kanskje nå opp mot kr 40 000,- i år. Har du ikke registrert spillekortet ditt til vår grasrotandel, så snakke med Marit eller Alf Ivar på butikken så ordner de det for deg. Halsvarmerne vi laget ser også ut til å slå an, over halvparten av de innkjøpte er solgt. Selger vi ut alt i år, gir det et bidrag på kr 25 000,-, så LØP OG KJØP! Og har du ikke skaffet deg løypekartet vårt allerede, så får du kjøpt det også på Butikken. Hele beløpet går til løypekjøringen. Skulle du ønske å bidra med enda litt ekstra, er det bare å sende penger til Løypelegger i Hugulia/Slåttenområdet på konto 1594.07.40573.. Nettstedet vårt Vi håper du er fornøyd med hjemmesiden vår (www.huguliavel.no), og at du kikker innom både nyheter og annet stoff av og til. Siden inneholder mange nyttige linker, blant annet til skisporet.no som gir informasjon om hvor det er kjørt løyper, og faktisk også om hvor løypeleggeren er akkurat nå. Men for å fa til en levende hjemmesider må vi fa innspill fra brukerne - send inn bilder og historier eller forslag til nytt stoff. Nye hyttetomter Det er i skrivende stund ikke noe nytt om denne saken. Utbyggere og kommune er i dialog om hvordan de skal få utarbeidet planene. Det er lovet at det nå skal komme fortgang i prosessen, men her venter vi på tilbakespill fra kommunen. Vårdugnad pinseaften lørdag 22. mai kl. 10.30 Vi ber deg alt nå merke deg at årets vårdugnad er på pinseaften, lørdag 22. mai.vi møtes ved parkeringsplassen på 6-feltet! Noter deg også allerede nå høstdugnaden og generalforsamlingen lørdag 11. september. Hyggelig møte med kommunen Vi prøver å ha et kontaktmøte med kommunen entil to ganger i året. Etter at ordfører og næringskonsulent var på besøk i Hugulia i august, møtte Kjell Vidar Hansen og undertegnede på ordførerkontoret litt utpå nyåret. Det er veldig positivt at vi kan ha en slik dialog, og hyggelig at Hugulia velforening får mange godord for måten vi arbeider på. Kommunen jobber mye er avfallshåndtering. Det er viktig at vi bruker søppelcontainerene til matavfall etc. På møtet kom vi med ønske om at en boks/flaskecontainer plasseres ved butikken. Nå er nærmeste container ved miljøstasjonen ved Åmot - bruk den! Det er viktig at flasker ikke blir kastet i den vanlige containeren, så får vi håpe at ønsket om en flaskecontainer nærmere hyttefeltet blir oppfylt. Kommunen lovet også se på muligheten til å holde miljøstasjonen åpen på enkelte søndagsettermiddager, slik at vi kan kvitte oss med avfall som ikke skal i containeren på vei fra hytta. GOD PÅSKE! Profilene av utsikten fra Spåtind som står nederst på hver side er: Datamaskin generert panorama fra www.viewfinderpanoramas.org, gjengitt her med tillatelse fra Jonathan de Ferranti URAN0STI ND. 97 HURRUNGANE 112 TORFINNSTINDAN re SMOG TI ND 77 KNUTSHOLSTIND 77 H0GEBR0TET T JORNHOLST I ND ' _. -, HELSTUGI
Tekst og foto: EINAR SOLVOLL Slitesterkt humør i Guds hus på Åmot Det var en gang ei lita mus som hadde forvillet seg oppover midtgangen i Åmot kirke, mid nesten en søndag formiddag. Den kvinnelige presten sto med ryggen til menigheten, og handlinger. Bordet var dekket for et noe dramatisk avbrudd med høye skrik om hjelp opp På en av de fremste benker satt et par alvorlige "rampegutter" - begge mangeårige medlemmer av Torpa menighetsråd. Nå bøyer Egil Hagaseth (69) seg over til Anton H. Klevmoen (83) og hvisker:"- Skal vi ta a - "? "-Ja, det gjør vi", humret Anton. Egil griper til nærmeste salmebok og lusker helt lydløst ut på kirkegulvet. PANG! så trakk musa sitt siste sukk. Like ubemerket og stille tok han musa i halen og marsjerte med udyret ut kirkedøren. Presten ante ingen ting om hvorfor enkelte nedover i kirkerådene smilte og smålo så godt av hva hun måtte ha sagt. På sin 60 års-dag fikk Egil Hagaseth et trefat som minne, hvor denne episoden er malt av Hugulia-kunstneren Hilmar Nereng, som vi før har presentert i Hugustubben. Denne gjengivelsen kan gjerne stå som eksempel på det trauste, robuste og tolerante miljøet som fins blant menneskene i Nord-Torpa. Her var alltid biskop Rosemarie Kohn velkommen, selv om det blåste friskt omkring henne i resten av landet. Hit kom omstridte Siri Sunde som prest, også hun med full støtte fra Hamar bispedømme som helt siden Kristian Schjelderup og Alexjohnsons tid på 1950-70-tallet er kjent landet rundt for sine biskoper med færrest fordommer. Hvorfor høyt oppi lia? Den hvitmalte Amot kirke skimter vi langt oppe i Ha når vi passerer Amot på vei til Hugulia. Hvem visste at ikke bare kirken er 8-kantet? Slik ble også kirkegården utformet som fra starten i 1823. Har du tid en dag, ta en tur og studer navnene og tekstene på alle gravstøttene på den særdeles velstelte kirkegården hvor "slitets folk" fra Nord-Torpa gjennom minst tre århundrer har fått sin siste hvile. Hvert gravsted har sin historie. De fleste fra jord- og skogbruksfamilier.tenk hva de kunne ha fortalt, hvis de hadde vært i live? Amot kirke har helt siden innvielsen for snart 190 år siden alltid hatt bare 8-9 gudstjenester i året. På det minste er det bare 10 tilhørere i salen, mer vanlig opptil 30-40. Presten har for lengst sluttet å tale fra prekestolen høyt, høyt over alteret - fra en tid prestene skulle være høyt opphevet over folket. Søker "personlig" kontakt Også hyttefolk tas vel imot. Og skulle du besøke kirken en 17. mai eller julaften, er salen fullsatt med 350-400 mennesker. Det er ikke slik at bygdefolket har vendt kirken ryggen. Tvert imot, antall ungdom som konfirmerer seg er like oppunder 100 prosent. Dåpshandlinger langt over 100 %, for utflyttede småbarnsforeldre vender gjerne tilbake på en slik dag. Dugnader og innsamlingsaksjoner har alltid høy deltagelse. Ikke minst fordi kirken alltid har vært en viktig møteplass når "slekt skal følge slekters gang", som ved barnedåp, brylluper og begravelser. Da taler presten med folket ikke mer "upersonlig" til dem... Husker du Henrik Ibsens fortelling om fattigdom og nød i Norge under Napoleonskrigene og kornblokaden 1808-1811, da desperate Terje Vigen rodde til Danmark for å skaffe sørlandsfamilien sin korn til brød å leve av? På den tid var Danmark-Norge i krig med bl.a. England, som svarte med å forby all sjøtransport mellom Norge og Danmark. Vi fikk vårt 1814, med løsrivelse fra Danmark. Midt under disse krigs- og nødsår, som ble etterfulgt av mange frost og uår, ble Amot kirke planlagt og bygget. Uten at vi vet det, ble sikkert alt tømmeret skaffet gratis til veie av bygdas skogbrukere. Sikkert er det i hvert fall at den som skjenket eiendommen til Kirken, var gårdbruker Lan Berg på Aamodt gård. En kirke for en hest Det fortelles at da mektige amtmann Sommerfeldt, som tok initiativ til et folke- 320 330
møte i 1816 for å diskutere avgivelse av tomt,"uden ringeste Godtgjørelse", var det sterke krefter ivest-torpa som forlangte tomt nærmere seg, nede ved Dokka-elva - "Thorpens kaldeste sted". Folk fra Nord- Torpa deltok i drakampen for å fa den nærmere seg, et sted i Aust-Torpa. (Skillet mellom Aust- og Vest-Torpa går som i dag langs Dokka-elva). Lars Berg fra gården Aamodt i Aust- Torpa ivret for å få kirken østover - opp i høyden på sin egen grunn! Han overbeviste angivelig Statens mann, amtmann Sommerfeldt med et løfte til slutt om at hvis han kunne ordne det, skulle han få en fin hest på kjøpet. Og det kunne visstnok ikke, hva folk sa, amtmannen med sin beste vilje si nei til... Når vi i dag ser kirken så høyt oppe i lia, altså ikke langs "vår hovedvei" til Hugulia, skal vi huske at hovedveien gjennom Torpa i gamle dager gikk der oppe i høyden. Like før du skal kjøre over Dokka vedjernbrua ved Amot, ser du den gamle veien som går like til høyre oppover langs elva. Akkurat slik var ^ o 6 ~ 3 ^ l ^ veistandarden i 1823 - en smal bygdevei, bred nok til at to hester med høylass kunne møtes. Låser opp kirken for deg "Hovedveien" forbi Åmot kirke er for lengst borte, selv om vi også aner stykker av den - som "Øvrevegen" - på Torpakartet. Uansett vil besøkende til kirken bli slått av undring over hvor vakker utsikt det er fra kirkebakken utover hele Torpadalen. Men du kan ikke møte opp kl 11 hver søndag til gudstjeneste på Amot. Les heller annonser i lokalpressen og kirkens hjemmeside, eller ta vare på menighetsbladet for Nordre Land og Torpa som de fleste butikkene har liggende. Vår mann som fanget musen, Egil Hagaseth fra Aust-Torpa (men har hele sin mors slekt fra Hugulia), synes det er synd hvis noen vil se kirken og møter stengt dør. Den hjertevarme kirkepensjonisten sitter på kirkens nøkler hjemme i Lillehammervegen 1973, og vil mer enn gjerne avtale tid til besøk - helst med flere i en gruppe - slik at også hyttefolk får se den vakre kirken innvendig. Ring ham på 61 11 95 08. Eller send E-mail til: egiha- Egil Hagaseth (69) og Anton H. Klevmoen (83) har vært ildsjeler i Amot kirke i mange tiår. ga@online.no <egihaga@online.no> Ikke glem å spørre ham om å få se sakrestiet, hvor den bratte trappen opp til prekestolen går opp. Det er en opplevelse å fa lov å stå der, og se utover alle benkene fra en slik høyde. Du fornemmer det samme som en skihopper ser like før han skal sette utfor... Spør også om å få se den smarte oppfinnelsen like bak alteret, som ikke mange vet om. Før i tiden var det nemlig klokkerens plikt å følge presten opp den bratte trappen. Det var klokkerens jobb å åpne døren for presten inn til "hylla" med prekestolen. For å slippe å gå den tunge vei opp, har en snekker laget en "vripinne" nede i 1. etasje som automatisk åpner prekestoldøren så presten kan anstige frem for menigheten med verdighet - og slippe å lukke døren selv etter seg... Hva skjer i Åmot kirke til sommerens slutt? APRIL: 2. Påskedag - Mandag 5. april kl. 13: Hoytidsgudstjeneste Sokneprest Berit Rinde med kantor Eva Engman og klokker Solveig Lium MAI: Lørdag 15.rnaikl 11: Konfirmantseminar Sokneprest Berit Rinde Søndag 16. mai kl 11: Samtalegudstjcnestc Sokneprest Berit Rinde Mandag 17. mai kl 10: Festgudstjeneste Med sokneprest Berit Rinde, kantor Eva Engman og klokker Solveig Lium JUNI: Søndag 6. juni kl 11: Kønfinnasjonsgudstjcneste Sokneprest Berit Rinde AUGUST: Søndag 1. August kl 11: Hoymesse Tips cn venn om Amot kirkes program: <http:/'/www.nordrcknd.kommum.no/gudstjcncstclistes6610.no.httiih> HEIDALSMUEN 67 SAUKAMPEN S \* RUTEN STORSLOKAHPEN 46 GRAHOIN \ 39 \ SAGT I NDAN 94 LJOSAABELGEN \ _ 102 Km STORHO SNOHETTA 1! s PO I MT 1996 «««' 94 STORSrtEDGN/
Velkommen til ny og spennende butikk på 1100 m 2 i Bergfoss-sentere Dokka Bergfoss-senteret - 2870 Dokka Tlf. 61 11 15 99 E-post: kjetil.gjerdalen@dokka.no www.dokka.no Fame±&jfMi 1 i im LWEHISET Utleie av: Gulvslipemaskiner Poleringsmaskiner Tepperensemaskiner Strømaggregat + Hoppetusse og en rekke andre maskiner. HONDA The Power of Dreams TJÆRAUN JØTUC RANIT Gmnit-Kkber 1893 EaNordsjo SFTTFR FXHt,K PA S( iuc.f SCA N6X JCANDIA-NOPCST.ÉSL MTrloVIng" Tarkett Jordan
Tekst: Arne R. Bjørnstad Hvor bor vi? Jeg har ofte tenkt på hvor mange steder i landet vi kommer ifra vi som har hytte i Hugulia. Nå har jeg tatt for meg adresselisten og selv om mange kommer fra Oslo er det en utrolig stor spredning av hyttefolket på Hugulia. Ytterpunktene er vel Levanger i nord og Sogndal i vest. Det kan være jeg har oversett noen, men da er jeg sikker på at de som eventuelt oppdager det sender meg en melding. Men en ting er helt sikkert at det er mange som kjører både langt og lenge for å nyte helger og ferier på Hugulia. Oslo 59 Ørje 2 Gjerdrum 1 Slitu 1 Fetsund 1 Asker 5 Moss 3 Lillehammer 3 Gressvik 1 Rånåsfoss 1 Bærum 15 Hovl Ås 1 Auli 1 Blaker 1 Hakadal 3 Askim 2 Bøverbru 1 Halden 1 Jevnaker 1 Nittedal 4 Fjellhamar 1 Raufoss 2 Siggerud 1 Spydeberg 1 Lørenskog 4 Raufoss 3 Sarpsborg 2 Nannestad 1 Rstal Strømmen 4 Brandvall 1 Vinterbro 1 Sogndal 1 Eina 1 Løten 1 Skedsmokorset 4 Klavestadhaugen 1 Levanger 1 Filtvedt 1 Grua 1 Eidsberg 1 Fjerdingby 2 Knapper 1 Ottestad 1 Reinsvoll 1 Dokka 3 Lunner 1 Fredrikstad 2 Eidsvold Verk 1 Fluberg 1 Biri 1 Gran 1 Finstadjordet 1 Tomter 1 Kapp 1 Maura 1 Jessheim 3 Skarnes 1 Fenstad 1 Tobøl 1 Gjøvik 7 Skiptvet 1 Sandefjord 1 Frogner 1 Kolbotn 2 Sofiemyr 1 Tårnåsen 1 Hobøl 1 Krokkleiva 1 Nesodden 1 Lena 1 Kjeller 1 Rådel Grindvoll 1 Bybrua 1 Oppegård 1 Skjetten 2 HIRISJOHOGOfi 74
Ole Petter Bratlie er daglig leder i sportsutstyrsleverandørenes forening NorspoAS og kommersiell leder i bransjeforeningen Sportsbransjen AS. Bekledning i vinterfjellet En skitur som huskes mest fordi du frøs og var blåfrossen på fingre og tær er ikke morsom. Gleden med en fin skitur beror på andre faktorer enn hvor nytt og moderne utstyret er. Vi er alle forskjellige og valgene vi gjør blir også forskjellige. I denne oversikten forteller jeg om mine valg, basert på egne erfaringer. Utvalget jeg gjør er basert på dagsturer på 3-5 timer. Lag 1 Bjeg sverger til ull innerst. Ull varmer best, enten den er våt eller tørr. Det finnes ullundertøy med kunstfiber innerst mot huden og ullveving som vender ut, f.eks Devolds "Active". Foretrekker du en tynnere variant finnes det mange alternativer fra flere produsenter som Kari Traa, Ulvang, etc... På ekstra kalde dager kan det være godt å ha to lag. Skal du gå fort og svette mye er det godt med superundertøy i kunstfiber innerst. Lag 2 Dette laget skal varme, transportere og fordampe fuktighet fra kroppen. Noen foretrekker en tynn ullgenser. Jeg bruker helst en tynn fleecegenser gjerne med glidelås i halsen. Fleece transporterer fuktighet bedre enn ull. Lag 3 En tjukk genser er viktig. I sjokoladepauser og de første minuttene etter pausen er den viktig. Jeg foretrekker tykk fleece fremfor ullgenser. Hvis du synes du bruker for mye krefter på å ta på en genser under anorakken, er det et godt alternativ å smette en dunjakke utenpå. En del dunjakker kan stappes sammen og tar minimal plass i sekken. Lag 4 Ytterste plagg skal være vindtett og ha god ventilasjon. Det finnes et uttall av flotte skalljakker i stoffer som det påstås "puster" som GoreTex, Dermizax, HellyTech ell men de kan være irriterende knitrende og føles klamme. De har glidelås foran og er enkle å ta av og på. Samtidig har de god lufting under ermene. I kaldt og tort vær er likevel anorakk og nikkers best. Anorakken har ofte ikke åpning i front, men tettvevet bomull er vindtett og ventilerer ypperlig. Here leverandører, bl.a Norrøna og Bergans, har tatt opp igjen produksjon av anorakker med glidelås i front og nye, fine detaljer. Jakken må selvsagt ha hette. Snølås ved håndleddene og rundt magen er ikke avgjørende. Buksen bør ha glidelås nederst på leggen og snølås over støvelkanten.vindtett nikkers med høye gamasjer er et ypperlig alternativ! På hodet Jeg har alltid med to luer. En tynn lue i kunstfiber til å svette i og en tykk, varm lue i sekken. En "Buff" eller head-over er god å ha rundt halsen og kan trekkes opp på hodet for å beskytte orer og hals. På hendene! Er det mildt bruker jeg langrennshansker. Men jeg har alltid rykke ullvotter i sekken. Sammen med vindtette overtrekksvotter er tovede ullvotter uslåelig! På føttene Bjeg bruker alltid tykke ullstrømper - enten nikkersstrømper eller tykke Smartwool sokker. Er det kaldt bruker jeg ofte støveltrekk utenpå langrennsstov lene. Fjellskistøvler og fjell ski er best i terreng uten preparerte spor. Da mangler du bare noen minusgrader og sol fra skyfri himmel! God påsketur! ELDAHOGDA es 050 LYNGKAMPEN 63
Tekst: EINAR SOLVOLL Jakten på utsikten fra Spatind-toppen Hva heter alle toppene og fjellkjedene vi ser fra fantastske Spåtind (1.414 m.o.h.)? Aldri siden samlet til ett rike i vikingtiden har noen godtfolk eller fjellfanter forsøk å samle alle navn og dem inn i stein" før Hugustubben gjør det nå! Dette er også den dramatiske historien om hvor lett det i dag kan gjøres med moderne datateknologi. I åtte år har Hugustubben spurt "alle vi traff" hvor slik oversikt finnes, også biblioteker, rådhuset i Dokka, og fastboende kjentfolk, besatt av tanken på at Hugustubben skal være først med å få til en retningsskive. Historien om hvordan vi til slutt knekket gåten starter egentlig under pinsedugnaden 30. mai ifjor. Dugnadssjefen, Erik Uhre Schjelderup (hytte nr. 616) lovet å skaffe alle lokalkart hvis Hugustubben bare ville ta jobben. Hans bakgrunn som nå pensjonert offiser, og vissheten om at den grønne "bunkersen" på toppen tilhører Forsvarets telesamband, har alltid gjort ham nysgjerrig på fjelltoppnavnene. Samme dag kommer Tor Holmgren (hytte nr. 1203), tidligere leder ifriluftsutvalget,frem med en rund kryssfinerplate med kun 19 navn på. - Den ble for mange år siden laget av Egil Kommedal, (tidligere eier av hytte 309). Kan ikke Hugustubben utfylle fantes en kvikk gutt fra Asker som han bare visste het Sondre. Senest i september i 2009 hadde "Sondre" vært på Spåtindtoppen og tatt masse bilder og satt sammen til det du ser, nesten halve horisonten med navn på fjelltoppene. Vi fant til slutt Sondre Kvambekk (18) fra Asker, som bare syntes det var hyggelig om vi ville bringe videre billedmontasjen hans. Men Sondre bragte oss også et langt bildet med resten av alle navn? Sondre Kwmbekk (18) som knipset fantastiske skritt videre: - Kan også anbefale noen panoramabilder som Petter panoramabilderfra Spåtind E. Bjørstad har tatt ("omtrent FOTO: PRIVAT samme retning som meg, men - Viringer0-helten! Joda, vi prøvde igjen, nå utstyrt med alle 9 lokale kart rundt turkartet "Synnfjell". Men måtte nok engang gi opp på grunn av jordskorpens krunining som kan lure det blotte øye på alt vi ser - kanskje 7,10 eller 18 mil borte. Ikke vet vi høyden på fjelltoppene vi tror ri ser. Gaustatoppen skimter vi på klare dager bare som en liten hatt på størrelse med en "negl" (se de digitale diagrammene på hver side av dette Påskenummeret). Ny deprimert igjen, med kartene tilbake til storbyen, gikk høsten med til stadig nye beregninger utover stuegulvet. Til slutt gikk det opp et lys av nytt håp: - Vi ringer Åge Hadler, redaktøren i Statens kartverk på Hønefoss. Hvem husker ikke ham som orienteringsmester i verdenstoppen fra svart/hvitfjernsynets dager i Dagsrevyen på 1960- og 70-tallet "Panorama-sjokk" Dagen etter skjer gjennombruddet. Hadler sender 16. november 2009 en mail til sin fjelltopp-ekspert Trond E. Espelund: "Hei Trond. Er dette noe du kan hjelpe til med??? Åge!" Og det lover Trond som i mange år har hatt fjelltopper som hobby dog ikke som en del av Kartverkets daglige oppgaver. Noe av det første han anbefaler oss er å gå inn på: http://www. ellforum.net/download.php?id =20176 Det ga virkelig et sjokk. Prøv selv! Jakten på "Sondre" Trond fortalte også at i vvww.fjellforum.net. bedre zoom og annen årstid") Prøv http://www.ii.uib.no/~petter/ mountains/looomm/spaatind.html (klikk på billedlinker nederst på siden). Han slår også et slag for: www.fjelltopper.no og http://www.tinderanglerne.blogspot.com/ Nytt panoramasjokk! Tenk også i "Petter"s hjemmeside ser vi alle fjellene helt fra sørvest til nærmere øst alle de "vakreste" fjellene. Resten av sirkelen ser vi nok alltid som en mer flat skyline. Matematikkprofessor Petter E. Bjørstad ved Universitetet i Bergen er også et stort smil, og ytterst velviligtilat vi kan få lov å bruke hans bilder vederlagsfritt til inntekt for løypekjøringen fra Slåtten og opp til Spåtind. Professor Bjørstad har selv hytte på Fåberg, og går til Spåtind hver påske 6 timer hver vei!!! Han skal opp i år også. 070 080 Med kart og kompass Så kom det siste virkelig store datasjokket: Professor Bjørstad tar kontakt med sin gode venn i Skottland, Jonathan de Ferranti, og spør om Hugustubben kan få lov å bruke hans digitale jobb med strektegning av hele horisonten 360 grader rundt. (Altså det du nå kan se brettet ut på hver side i bladet idag). de Ferranti har plottet inn alle viktigste fjellnavnene. Han svarer Ja tilbake. HELT FANTAS TISK!!! Denne glade historien er ikke slutt ennå. Tilbake til vår venn, fjelltoppeksperten Trond E. Espelund i Statens kartverk. Han har samtidig i ledige kveldsstunder sittet ved sin database med linjal, passer og kartstøtte og stukket ut alle mulige siktlinjer som øyet kan se fra Spåtindtoppen. Bare i Oppland er det nemlig mer enn 9.000 fjelltopper og høydepunkter å velge mellom, Oppland som er Norges fjellfylke nr 1. Men Trond måtte også innom nabofylkene Buskerud, Hordaland, Sogn og Fjordane, Hedmark, Akershus og Oslo for å fa hele siktelisten komplett. Alle fjell "hjemmebrent" Til sammen 310 fjelltoppnavn har han funnet, stort og smått, også mange kjente retninger som folk vil være interessert i, som alt fra Kongens slott i Oslo til større byer som øyet ikke kan se. Plutselig dumper det inn til Hugustubben et Excel-skjema med 310 navn. Det blir nå Hugustubbens tunge plikt å sortere ut det vi tror vil være mest etterspurt, og hva det er plasstilselv på en Statens kartverks "fjetttoppekspert"trond E. Espelund ved sin database, linjal og kart som er hans viktigste verktøy FOTO-.THOMAS ROLLAND
Så kan det møysommelige arbeidet starte med å tegne en ring fra 0 til 360 grader og utplassere "det som det er plass til". Alle bokstaver og tall brennes inn på skiva. Som en ekstra service for neste generasjons Hugulia-barn er senterpunk tet utformet som en klokke. Da kan far og mor fortelle som jagerflygerne i luften roper til hverandre: "Gaustatoppen klokken 19". Selve treskiva blir også som en gimmick etterlignet et gamle sjørøverkart. Resultatet ser du nå i Hugustubben. Siktskiva ble "hjemmebrent", høvlet, frest ut på en veranda og "brent" i en stue i Bærum- Deretter impregnert, malt og lakkert med 7-8 toppstrøk i en hytte på Tor Holmgrens kryssfinerplate med 19 mest kjente navn i horisonten "pannekaka i folkeeventyret som satte det hele i gang". Hugulia. Ved 1-års jubileet - på årets pinsedugnad - skal den opp synligvis nede ved bommen og innkjørselen til vårt eventyrrike. Metallskive på toppen? Mange vil sikkert spørre hvorfor siktplata ikke skal utplasseres på selve Spåtinds 1.414 meters platå? Forklaringen er at på andre siden av Spåtind har en annen fjellmann, legendariske Johan Kofstad, pensjonert overlege, jobbet en tid med å samle sponsorinntekter på rundt 20.000 kr. til en tilsvarende metallplate for Spåtind. Det vil visst ta noentid. Men Johan Kofstad skal ha førsteretten til selve toppen, og har fatt tilgang til de samme fakta som Hugustubben. Skulle bare mangle. "Lufta er for alle", lærte vi som barn. Vi får trøste oss med at Hugulia Velforenings plate far et større publikum her nede i "lavlandet" ved innkjørselen til hytteparadiset. Og at den ikke har kostet medlemmene en krone. Den er skapt av flere sammen, i beste Hugulia Velforenings velkjente dugnadsånd. Slik hie siktplata møysommelig til, Les mer hva de kan fortelle i intervjuer på: alle tall og bokstaver brent inn, og til slutt malt og lakkert i stua som verksted. http://hngiilia.org/ FOTO: EINAR SOLVOLL N 1,9 gr.: VINJERONDEN - 2.044 m o.h. - 92,2 km 1.9 gr.: R0NDESL0TTET - 2.178,3 m o.h. - 93,5 km 2,4 gr.: ST0RR0NDEN - 2.138 m o.h. - 90,8 km 2,7 gr.: R0NDVASSH0GDA -1951 m o.h. - 90,4 km 3,4 gr.: H0GR0NDEN - 2.114,8 m o.h. - 96,8 km 8,4 gr.: ORMTJERNKAMPEN -1.128 m o.h. -12,9 km 14,6 gr.: SØLNKLETTEN -1.827 m o.h.-104,1 km 16.5 gr.: MUEN -1.424 m o.h. - 74,8 km 27.6 gr.: SKEIKAMPEN -1.124 m o.h. -34,4 km 36,4 gr.: STORE KVIEN -1.350 m o.h. - 66,8 km 44,9 gr.: SØLEN -1.754,7 m o.h. -128,7 km 46 gr.: SkJERVUNGFJELLET -1.098 m o.h. - 8 km 46,9 gr.: ELDÅHØGDA -1.232 m o.h. - 64,9 km 47.3 gr.: VÆRSKEID -971 m o.h. -16,4 km 66.4 gr.: HAFJELL -1.065 m o.h. - 43,1 km 73 gr.: TORPEVASSFJELLET -1.016 m o.h. -13,2 km 77,6 gr.: TRYSILFJELLET -1.132 m o.h.-130,7 km 83,1 gr.: LILLEHAMMER SKYSSTASJON -179,5 m o.h. - 36,5 km
0 96,1 gr.: HØGKAMPEN -1.360 m o.h. - 2,2 km 103.7 gr.: VANGSÅSEN - 633 m o.h. - 77 km 105,7gr.: NYLSFJELLET -1.017mo.h.-11,3km 114.4 gr.: HAMAR DOMKIRKEODDEN -135 m o.h. - 74,8 km 128.5 gr.: GJØVIK TOGSTASJON -1 m o.h. - 58,1 km 147.4 gr.: RANDSFJORDEN (NORDENDEN) -134 m o.h. - 37 km 150,1 gr.: DOKKA SKYSSTASJON-146 m o.h.-31,3 km 150.6 gr.: LILLESTRØM TOGSTASJON -109,3 m o.h. -142,9 km 154.3 gr.: BISLINGEN -691 m o.h.-104,5 km 157.5 gr.: SVARTTJERNSHØGDA (Nordmarkas høyeste punkt) 717 m o.h. -103 km 157.8 gr.: DET KONGELIGE SLOTT OSLO - 33 m o.h.-139,1 km 157.9 gr.: TRYVASSTÅRNET - 659,2 m o.h.-130,5 km 159.6 gr.: OPPKUVEN - 704 m o.h. -117 km 161,4gr.: RINGKOLLEN -704mo.h.-106,8km 173.1 gr.: VIKERFJELLET -1.039 m o.h. - 68,1 km S 191.6 gr.: HØGEVARDE -1.459,3 m o.h. - 88,6 km 191.7 gr.: MUNKHATTHØGDA - 988 m o.h. - 4,8 km 194,2gr.: BLEFJELL -1.342mo.h.-145,7km 198 gr.: KRISTIANSAND DOMKIRKEN - 70,8 m o.h. - 341,8 km 202,9 gr.: HAGLEBUNATTEN -1.278 m o.h. - 90,5 km 203,2gr.: BLÅFJELL-1.154mo.h.-64,8km 205 gr.: GAUSTATOPPEN -1.898 m o.h. -150,2 km 209.7 gr.: HALLINGNATTEN -1.314 m o.h.-82,3 km 237,7gr.: HÅRTEIGEN -1.689,8mo.h.-178,5km 243.8 gr.: HALLINGSKARVET -1.905 m o.h. -118,4 km 246.2 gr.: HARDANGERJØKULEN -1.861,4 m o.h. -140,1 km 248.4 gr.: JOMFRUSLETTFJELLET -1.139 m o.h.-7,2 km 250.3 gr.: SKOGSHORN -1.728 m o.h.-63,1 km 251.4 gr.: FAGERNES SKYSSTASJON - 367 m o.h. - 31,5 km 254,4 gr.: BERGEN TOGSTASJON - 3,9 m o.h. - 254,8 km 268,2 gr.: KRUK -1.581 m o.h. - 59,9 km V 271.9 gr.: GRINDANE -1.723,5 m o.h. - 68,6 km 273 gr.: SULEFJELLET -1.812 m o.h. - 88,2 km 276.7 gr.: RUNDEMELLEN -1.345 m o.h. - 29,2 km 280.2 gr.: TYINKRYSSET - 865 m o h. - 84,8 km 281.3 gr.: VEN ISFJELLET -1.776,2 m o.h.-66,9 km 291.4 gr.: FALKETIND - 2.066,8 m o.h. - 97,2 km 293.4 gr.: SKAGASTOLSTINDEN - 2.405,4 m o.h.-111,4 km 294.8 gr.: BITIHORN -1.607,1 m o.h. -58,5 km 296,7 gr.: FANARÅKEN - 2.068,3 m o.h. -112,1 km 298.1 gr.: BYGDIN HOTELLET -1.063 m o.h. - 60,1 km 299.7 gr.: KALVEHØGDI - 2.124 m o.h. -71,1 km 300.9 gr.: KNUTSHOLSTINDEN - 2.340,1 m o.h. - 76,4 km 303 gr.: NUTEN -1.541,2 m o.h. -56,2 km 307.2 gr.: SKAGET -1.686 mo.h. - 39,7 km 308.5 gr: SURTNINGSSUI - 2.367,8 mo.h. - 82,7 km 308.8 gr.: GRÅHØ (VALDRES) -1.778,5 mo.h. - 54,9 km 308.9 gr.: GALDHØPIGGEN -2.468,8 mo.h. -100,6 km 310,2 gr.: BESSHØ - 2.258 mo.h. - 76,8 km 312 gr.: GJENDESHEIM - 997 m o.h. - 70 km 314.6 gr.: GLITTERTIND - 2.465,6 m o.h. - 91,8 km 317,2 gr.: NAUTGARDSTIND - 2.258 m o.h. - 80,5 km 319,7gr.: PYTTEGGA-1.999,2mo.h.-168,5km 329.2gr.: SJUGURDSJOPIGGEN - 1.633,8 ni o.h. - 72 km 329,4gr.: STORHØPIGGEN -1.433,4mo.h.-42,9km 335,9gr.: RØSSJØKOLLANE -1.287mo.h.-10,4km 338,9gr.: HEIDALSMUEN -1.744,7mo.h.-66,6km 343.7 gr.: BLÅHØ (JETTA) -1.617,3 m o.h.-95,3 km 344 gr.: RUTEN -1.516 m o.h. - 45,4 km 348,9 gr.: SNØHETTA - 2.285,6 m o.h. -141,2 km 351,1 gr.: FEFORKAMPEN -1.160 m o.h. - 52,8 km 355,4 gr.: SNUEN -1.179 m o.h. - 9,9 km 358,3gr.: STORSMEDEN -2.016mo.h.-92,8km 358,9 gr.: VESLESMEDEN - 2.015 m o.h. - 93,6 km Spåtind-utsiktsskiva som også barn kan forstå: "Gaustatoppen til klokken 19". H M i l i H
ÅvromisfKT CUMSTÅUMTØK EL-instA t> DØGNVAKT 61 11 25 25 <\ Torpa El - installasjon AS holder til i krysset, der man svinger av fra veien Dokka-Lillehammer. Vi er 9 stykker og jobber stort sett med hytter og har faste folk i Oslo området, så du kan ha samme elektriker hjemme og på hytta. - Vi kommer på befaring og gir deg en god pris på jobben, vi kan også ta befarin i helgen etter avtale. -Vier fleksible og gir deg topp kvalitet og service - Vi bruker kun utstyr av høy kvalitet» Overspenningsvern: Beskytt hjemmet eller hytta med overspenningsvern i sikring skapet. Mye overspenninger kommer inn på anlegget, selv utenom lynnedslag. Rabatt oss de fleste forsikringselskaper 91 * Der det er plass i sikring skapet Der vi må sette opp ekstra kapslinq 2500 ink mva 3200 ink mva Sikring skapet er selve hjertet i el anlegget ditt, bytt til nytt skap med jordfeilbrytere i hver sikring. Utvendig målerskap Innvendig skap med 6 kurser Riving av gammelt skap Kabel i mellom sikring skapene. Dokumentasjon. 18750 ink mva Jording og resten av anlegget må være forskriftsmessig. For sikringskap i hjem, spør oss om pris. Ønsker du hyttestyring be om tilbud, vi har mange alternativer også med kam så du kan sjekke skiforholdene. Kontakt oss på: 61112525, eller send en mail til post@torpa-el.no u nmi-i in IHHSUIUTVH "100 110
ANMELDELSE AV 10 turer m e d t r ø k k a v L a r s M o n s e n m.fl. Tittel: 10 turer med trøkk Forlag: Larsforlaget Antall sider: 288 ISBN: 978-82-92708-13-2 Pris: Sjekk i bokhandelen For de turglade med ønske og behov for å lese om turer for ekstremister og andre selvpinere, vil jeg anbefale å kjøpe boka: 10 turer med trøkk av Lars Monsen. Det er en levende beskrivelse av 10 mer eller mindre strabasiøse turer i flotte områder i verden. Det er turer på Svalbard, Mount Everest, Island, New Zealand, Grønland og Canada. Dette er kanskje områder som virker fjernt for norske eventyrere, men det er også spennende turer på Nordkalotten. Det er turer som de fleste av oss bare leser om med beundring og hoderisting. Det er de færreste av oss på Hugulia som har behov for å klatre til Mount Everest og gå New Zealand på langs. Men vi kan fa inspirasjon til å strekke våre egne grenser litt lenger.vi som har et flott nærområde med både Høgkampvann og Spåtind i rimelig gangavstand, kan kanskje bli inspirert til å forlenge turen over til Lenningen eller Skjellbreia. Da kan vi ta med telt og turproviant og strekke turen over flere dager. Det er ikke alle turene som er like utilgjengelig for de turglade. Det er mulig for en med god fysikk og kjærlighet til naturen og flotte turer på Island og Nordkalotten, for eksempel Finnmark. Man behøver ikke å ta den helt ut ved å gå om vinteren. Bruk sommerferien, planlegg godt og sett i gang. Det er store muligheter for at man far en god opplevelse. Når det gjelder boka har den et fint format og god layout. Det er store, fine bilder og en skriftstørrelse som er lett å lese. Den er en ypperlig gavebok for de som er turglade. Det er stor økning av medlemstallene i Den norske Turistforening, og mange av dem er unge. Det er en fin målgruppe for denne boka. La oss heller ikke glemme alle 50-60-åringene som har begynt å trene på sine eldre dager og som både går Birken på ski om vinteren og sykler den om høsten. Neste steg for dem burde være en tur over Grønland.
Tekst: EINAR SOLVOLL Da vi bar opp hytta vår på Hugulia Kontrastene kunne ikke vært større enn aret 2001. Det var det aret Sissel og Øystein Berger kunne overta til odel og eie hytte nr 814 på Hugulia, som begge hadde vært med og bygge 30 år tidligere. Samtidig var det året da en hel verden fikk sjokk den 11. september, og vår daværende anti-terrorsjef i mange år i løpet av sekunder brått måtte forberede seg på at f lyterrorangrepet på to skyskrapere i New York kanskje også ville ramme Norge? det ut så ent som i 1999 for veien helt til topps.på 11 -feltet ble bygget Bildet er tatt fra' Berger-familiens hytte nr 814 i den siste "harnålssvingen" - den siste harde og j bratte bakken opp ble på folkemunne -: ~ t -: snart dopt om til "Blodbakken" Alle natursteinene, og alle mursteinene til peisen og pipa under, liar vi egenhendig plukket og båret frem til hytta, forteller Sissel Berger. Her ser vi Øystein og Sissel foran peisvannen mens de blar i ett av mange Minnenes Hyttealbumer oppe fra bokhylla. I et par år nå har Sissel og Øystein kunnet nyte ny-pensjonistenes deilige fridager, etter et langt yrkesliv med tøffe og strabasiøse år - han i en rekke krevende og utsatte toppjobber innen politi- og overvåkingstjenesten, hun jobbet med økonomi, PR, kjøp, salg og markedsregulering bl.a. i kjempekonserner som IBM og Gilde/Norsk Kjøtt, som i dag heter Nortura.Tenk deg også kontrasten mellom utsikten de har med 180 grader utover hele Oslo fra huset de bor i høyt oppe i lia ovenfor Bryn NSB-stasjon, og fra verandaen på Hugulia, den øverste hytta på 8-feltet. Heksegryta i Oslo, med millioner av kveldslys, erstattes brått av like stor stjernehimmel og et landskap opplyst lllilihl'méiiii'11 1 1 1 fwi'l 140 av fullmånen i blant, som folk i storbyene bare kan dromme om. Hvordan startet hyttedrømmen? Da må vi skru tiden nesten 40 år tilbake. Øysteins foreldre var påjakt etter hyttetomt, og fikk høre om Hugulia. Sissel og Øystein, som hadde kjent hverandre siden barneårene på Bøler, var nå i begynnelsen av 20-årene. En dag i 1971 ble de med opp til Nord-Torpa, men hvilket syn møtte dem? Jo, et tettvokst gran- og bjerketrefelt - og enda verre: myr, myr, bare myr nedenfor! Alle bodde i tett Øysteins mor løp til fjells av ren skuffelse, men far og sønn og svigerdatter gikk i gang med å hugge ned trærne på tomta deres. Forresten var førstefødte Svein Erik (nå 38) med i mor Sissels mave. Hytte nr 814 ble levert prefabrikkert fra et Vestfold-firma som hadde lovet å losse av alt materialet på P-plassen på 8-feltet. Men nei, plutselig fikk Berger-familien høre rykter om at alt lå hulter til bulter nede på snuplassen ved Hugulia fjellstue. Resten måtte de greie selv. Snekkeren med sin "gråtass" kunne ikke hjelpe, for han skulle på ferie. Men Øystein fikk heldigvis låne traktoren og oppover lia bar det med hele hytta i mange vendinger. Men det siste stykket over myrene frap-plassen på 8-feltet og opp veien som senere ble bygget til 11-feltet, måtte de slepe alle plankene og delveggene. For ikke å snakke om alt annet også. - Se på peisen, jeg har båret alle mursteinene som kom her først, sier Sissel stolt. I byggeperioden benyttet vi telt i stedet for anleggsbrakke som er standard i dag. Bar att på ryggen Da hytta endelig var kommet under tak, ble teltet tatt ned, og provisoriske vegger av gardiner på klessnorer tryllet frem ett rom til hvert sitt bruk "innendørs". Svein Erik var nå med som baby og bleievask og annet renhold måtte foregå i kaldt bekkevann. Hytta sto ferdig på sensommeren 1972, men St. Hans-morgen i 1973 våknet hyttefolket av at hele peisen hadde forskjøvet HVALEBYKflMPEN B9
Husker du "mobiltelefonen" anno 1982? Den veide 5 kg. Her tester Øystein og Sissel det dramatiske fremskrittet med plutselig mulig å ringe fra hytta seg, og ute var det tre kuldegrader og 9 cm sne på bakken. (Varmerekordene ble slått i pinsen i fjor med 52,1 varmegrader i termometret på solveggen). Siste tilskudd i familien, Kathrine, ble født i 1975 og ble dratt opp på fjellet etter bare fem måneder til full vinter. - En tur til Hugulia ble som en langtur hver gang de første årene, minnes Øystein. - Alt måtte vi bære på ryggen eller dra på kjelke fra P-plassen på 8-feltet. Og før det kom ordentlig vei fra 6-feltet til 8-feltet gikk også bilveien bratt opp fra 2- og 3-feltet. Skjærtorsdag i 1982 kjørte bilen seg fast på nyanlagt vei med dårlig drenering. Plutselig sto alle hjulene under vann.vi måtte til med samekniven og felle bjerkegrener og legge foran alle hjulene, som sto til over knærne våre i vann. Litt etter litt fikk vi halt og kjørt bilen opp på det tørre, humrer han. Sherry-fat ble brønn Strøm fikk de på hytta etter bare 2-3 år. Men vannforsyningen foregikk de første årene med oppkomme i et nedgravd sherryfat bak hytta, pluss at vi smeltet snø, forteller Sissel. Omsider kom pumpehuset 90 meter unna. Det er ikke mer enn et par år siden de fikk trukket vannledning helt til hytteveggen. Det ble en eksplosjon i levestandard som bare folk som ikke har hatt vann kan forstå! Sissel og Øystein elsker friluftslivet, som de fikk smaken på allerede i speideren på Bøler i skoleårene. Øysteins far, Herman Berger som i 60-årene var ordenssjef i Oslo-politiet og senere så mektig ekspedisjonssjef ("politidirektør i dag) i Justisdepartementet, nøt også alle dagene han kunne legge ansvaret i hovedstaden til side og hvile ut eller gjøre noe helt annet på Hugulia. Øysteins mor, som gråt av skuffelse da hun første gang fikk øye på jungeltomta av bare bjerk og grantrær, fikk oppleve mange, mange år med fjellturer, ikke minst på multemyrene og bærplukking. Hun elsket livet på Hugulia. Barna vokste opp her Og barna til Sissel og Øystein vokste opp med Hugulia fra første stund etter at de kom til verden. I fjor sommer kom også det første barnebarnet i familien, lille Solveig som like etter nyttår i år rundet et halvt år. I 2000 døde Herman Berger, og da gikk hytta videre i slekten med at Sissel og Øystein fikk overta og bli selveiere. Først da våknet også interessen for å gjøre en innsats for Hugulia Velforening. Mange av oss har truffet dem under de årlige dugnadene. Sissel er varamedlem i styret for 4. år på rad nå, og litt lenger, fem år, har Øystein sittet i Valgkomiteen - siste to år som leder. I dag er pulk, kjelke, ski og bæremeis for lengst skiftet ut med en firehjulstrekker som ikke trenger fortidens piggkjettinger. For lengst er det også slutt på å tråkke opp egne skiløyper, som før i tida sjelden kunne bli lengre enn 100-200 meter i nysnøen. Og flytteveiene er blitt en drøm, bedre og bedre bare på de siste årene. Slik var veien fra Dokka Og når vi likevel gjør et langt tilbakeblikk, husker noen bilveien fra Dokka til Hugulia frem til mot slutten av 1970-årene? Det var ikke snakk om å følge den krokete og lille "traktorveien" du her og der skimter restene av langs Lillehammervegen fra Dokka i retning T-krysset inn til Nord- Torpa. Øystein forteller levende om at før 1977 måtte man kjøre fra Dokka overvest- Torpa-høydene og kom ut ved Grønvold sag og mølle. Derfra gikk veien noenlunde greit på høyresiden av Dokka-elva frem til Fagerlund. Men det var først etter midt på 1980-tallet nordtorpingene og hyttefolket på Hugulia fikk ordentlig asfaltert bilvei fra Fagerlund og foreløpig den dag i dag til hyttebommen ved Fjellstua. - De som i dag kommer til Hugulia første gang, skulle bare visst, humrer ekteparet Sissel og Øystein Berger. Tenk, ekte sauer på besøk hos Kathrine og Fiskelykke i 1919- med fire passe Kathrine tar "jentespranget"fra hyttetaket, Svein Erik i 1978 store fjellørret tatt i Brennebekken ' år gammel i 1983 Svein Erik (12) ble aldri lei av å sette utfor hyttemønet lian Iteller TRIKNATTEN
BRØNNBORING Boring etter vann utføres. Pompeanlegg leveres og monteres. fjellheim jsrønnborinc) 2860 HOV Broennbo@online.no MOB. 901 62 154-913 65 330 - a f^hhi^^:wfil s l?d Bademiljø...»TT'?- - ** "Wl..Lii,
Ole-Jacob Nielsen Hugulia er blitt litt fattigere "Fjellvett" i Hugu Ole-Jacob Nielsen sovnet stille inn lille julaften. Han tapte dessverre den lang kampen mot kreften. Ingen var mer klar over alvoret i denne kampen enn Ole-Jacob, men tanken på å gi opp var for ham veldig fjern. Han kjempet den sammen med Sidsel med verdighet og humør. Humøret var vel ikke alltid på topp hos ham, like lite som det alltid er tilstede hos andre. Men når vi møtte ham på Hugulia, fikk vi alltid et smil og en god kommentar. Det var ikke sykdommen han ønsket å snakke om. Han var opptatt av sine medmennesker og livet på Hugulia. Han var styremedlem i Hugulia Velforening i flere år, og alltid en drivende kraft på dugnadene. I det fine intervjuet Einar Solvoll hadde med Sidsel og ham i julenummeret av Hugustubben kan vi lese om den gleden han hadde av dyrelivet rundt deres hytte. Jeg er sikker på at ekornene som kom helt inn på verandaen visste at her bor det snille mennesker. Hugulia er blitt litt fattigere ved Ole-Jacobs bortgang, men han vil bli minnet med glede av alle som var så heldige å bli kjent med ham. Vi lyser fred over Ole-Jacobs Arne R. Bjørnstad Vår himmel på jord fant vi i Hugulia for 9 år siden. Der oppe kan man til fulle slappe av, nyte flott natur/terreng, gå turer til fots eller på ski, til og med en stor og ufarlig akebakke kan unger og voksne boltre seg i. Kanskje er det noen som ikke har funnet denne bakken,(?) for vi har observert at det fra tid til armen akes på brett/kjelke i vegen, spesielt i bakken opp mot felt nr. 11. Som Ludvig sier "dæ ær fali dæ", for dette er en veg-stump som er både bratt og svingete og hvor vi bilister av og til gir litt ekstra gass for å komme opp. Noen er kanskje litt for tunge i høyrebeinet ellers også? Ja, vi har faktisk opplevd nesten-kollisjoner med biler som kommer fort og som kutter svinger. Det er 20 km/t-grense her, ikke sant? Noen voksne morer seg også med å stå slalom hengende bak biler i mørket. Har selv nesten blitt torpedert av en slik "alpinist". Jeg gikk kveldstur med bikkja og var helt uforberedt på at det hang noen etter en bil vi møtte. Det ville ødelegge idyllen fullstendig dersom det skulle skje en alvorlig ulykke midt i dette, i utgangspunktet, trygge området. Jeg ber derfor om at ski og andre ake-aktiviteter bedrives der det er lagt til rette for det, slik at alle kan ferdes trygt på vegene. Med hilsen familien Larsen i hytte nr 813 Har du funnet et kamera? Nicolai (12) mistet sitt nye, blå Olympus kamera i grått etui et sted i skiløypa nær Hugulitjern på nyttårsaften. Hvis du har funnet kameraet, vennligst kontakt Nina Brummenæs på telefon 944 88 660. Vennlig hilsen Nina Brummenæs GAUSTA 150 I NYSTOLSFJELL 48
2010 er Bjørnsonåret. Etter et års feiring av Knut Hamsun er turen kommet til Bjørnstjerne Bjørnson. Men, hva har det med Hugulia å gjøre vil nok noen spørre. Nå vet ikke jeg om Bjørnson hadde Spåtind i tankene da han skrev "Undrer meg på hva jeg får at se over de høye fjelle"! Men, det er slett ikke umulig. Han bodde på Aulestad i Gausdal fra 1874 og til han døde i 1910, så veien var ikke lang til Torpa og Spåtind. Vi kan i alle fall fantasere om at han som nabo til Hugulia fikk inspirasjon til å skrive sine mange dikt om fjellet og naturen fra vår kant av landet. Det som er hevet over tvil, er at Bjørnson var nasjonalromantiker og fikk sin inspirasjon til både dikt, romaner og skuespill fra naturen. Jeg skal ikke ramse opp hele hans livsverk, men vil nøye meg med å ta med noen dikt av ham i Hugustubben i Bjørnsonåret. Bjørnstjerne Martinius Bjørnson ble født i kvikne 8. desember 1832. Han døde 26. april 1910. Allerede som 16-åring var han politisk engasjert og skrev sin første artikkel: Frihetens tale til Moldenserne. Han ble etter hvert en sterk tilhenger av Unionsoppløsningen mange år etter. Han gikk på Heltbergs studentfabrikk sammen med Aasmund Olavsson Vinje, Jonas Lie og Henrik Ibsen. Skulle gjeme ha vært flue på veggen i de norsktimene. Der hadde han en liten gjesteopptreden som redaktør av Aftenbladet før han flyttet til Bergen og ble teatersjef et par år før han reiste tilbake til Christiania og ble teatersjef ved Nationaltheateret. 11874 kjøpte han gården Aulestad og bodde vekselvis der og i utlandet til sin død. Han døde i Paris. Bjørnson giftet seg med Karoline Reimers i 1857. Det er mye som kan sies og skrives om Bjørnson, men vi nøyer oss med å si til slutt at han skrev tekstentil "ja vi elsker!". Hugustubben er dessvene ikke stor nok til å kunne fortelle om Bjørnsons omfattende liv og diktning. VI nøyer oss med noen om fjell og natur. Tekst: Arne R. Bjørnstad Undrer meg på Undrer mig på, hvad jeg får at se over de højefjælde? øjet møder nok bare sne; rundt omkring står det grønne træ, vilde så gærne over; - tro, når det rejsen vover? Ørnen løfter med stærke slag over de høje fjælde, - ror i den unge, kraftfulde dag, mætter sit mod i det vilde jag, sænker sig, hvor den lyster, - ser mod de fremmede kyster! Løvtunge apal, som intet vil over de højefjælde? sprætter, når somren stunder til, venter til næste gang, den vil, alle dens fugle gynger, ved ikke, hvad de synger; - den, som Itar længtet i tyve år over de høje fjælde, - den, som ved, at han ikke når, kenner sig mindre år for år -, hører, hvad fuglen synger, som du så trøstig gynger. Sladrende fugl, hvad vilde du her over de højefjælde? rede du fant vist bedre der, videre syn og højere trær, - vilde du bare bringe længsel, men ingen vinge? Skal jeg da aldrig, aldrig nå over de høje fjælde? skal denne mur mine tanker slå, sådan med sne-is og rædsel stå stængende der til det sidste, - blive min dødningkiste? Ud, vil jeg! ud! - o, så langt, langt, langt over de høje fjælde! her er så knugende, tærende trangt, og mit mod er så ungt og rankt, - lad det få stigningen friste, - ikke mod murkanten briste! Engang, jeg ved, vil det række frem over de højefjælde, kanske du alt har din derpå klem? - Herre min Gud! godt er dit hjem, - lad det dog endnu stænges, og jeg fa lov til at længes! 230 240 PRESTHOLMSKARVET 112 REVUFONNBOTN 11S FOLARSKARDNUTEN»?' SATA 74
Treet Treet sto ferdig med blad og knopp. "Skal jeg ta dem?" sa frosten og pustede opp. "Nei, kjære, la dem stå til blomster sitter på" - ba treet, og skalvifrarot og til topp. Treet fikk blomster, så fuglene sang. "Skal jeg ta dem?" sa vinden og viftet og svang. "Nei, kjære, la dem stå til hamret sitter på!" ba treet, i vinden det dirrende hang. Og treet fikk bær under soløyets glød. "Skal jeg ta dem?" sa jenten så ung og så rød. "fa, kjære, du kan ta så mange du vil ha!" - sa treet, og grenen det bugnende bød. Når du vil påjjældestu Når du vil påjjældesti og skal nisten snøre, læg så ikke mere i, end du let kan føre. Drag ej med dig dalens tvang i de grønne lider, skyl den i enfrejdig sang ned adjjældets sider. Fugler hilse dig fra gren, bygdesnakket viger, luften bliver mere ren, højere du stiger. Fyld dit glade bryst og syng, og små barnemimier nikke vil blandt busk og lyng frem med røde kinner. Stanser, lytter du engang, vil du ja at høre ensomhedens store sang bmse til dit øre. Straks en fjældbæk risler kvikt, straks en småsten miler, føres hid din glemte pligt med en verdens bulder. Bæv, men bed, du bange sjcel, mellem dine mimrer! gak så frem: den bedre del du på toppen finner. Da som før går Jesus Krist, Elias og Moses: ser du dem, skal ganske vist farten evig roses. Digte og sange 1870 Sang når du alene gar Syng når du alene går Syng når du alene går, syng nårfler skal sammen bindes. Uten sang er ingen vår, og i sang den siden minnes. Syng deg sammen med ditt folk, gjennom det med hele Norden; bli så siden selv en tolk for den tro, som din er vorden. Haren og reven Og reven lå under birkerot borteved lynget. Og haren hoppet på letten fot over lynget. "Det er vel noe til solskinnsdag! Det glitrerfor, og det glitrer bag over lynget." Og reven lo under birkerot borteved lynget. Og liaren hoppet i ville mot over lynget, "f eg er så glad over alle ting! Hu-hei,gjør du slike svære spring over lynget?" Og reven ventet bak birkerot borteved lynget. Og haren tumlet ham midt imot over lynget "Men Gud forbarme seg, er du her! - - " " - A kjære, hvor tør du danse her over lynget?" Jeg vælger mig April! f eg vælger mig April! I den det gamle falder; i den det nyfaar fæste; det volder lidt rabalder, - dog fred er ei det bedste, men at man noget vil. Fra Aulestad SKOGS HORN 63 BERGEN VESLE80TNSKARVET GRASKARVET 61 RANASTUNGI 70 STORE JUKLEGGI 85
Brev fra Slottet DET KONGELIGE HOFF Tekst: Arne R. Bjørnstad I julenummeret av Hugustubben hadde vi en artikkel om Astas audiens hos Kongen. Redaksjonen syntes det måtte være hyggelig for Hans Majestet å lese referatet fra denne viktige begivenheten, så vi sendte ham dette nummeret av bladet og la også ved noen tidligere utgaver. I tillegg skrev vi et brev hvor vi fortalte om arbeidet i Hugulia Velforening og den gode dugnadsånden på Hugulia. Hans Majestet snakket i sin nyttårstale nettopp om dette temaet, så det er noe som opptar ham. Hvem vet, kanskje han en gang kommer oppover for å se det med sine egne øyne.vi har skrevet at det helt sikkert kommer noen for å åpne bommen hvis han bestemmer seg for et besøk på Hugulia. Han er hjertelig velkommen! Arne R. Bjørnstad Kløftaveien 51 1352 KOLSÅS Deres ref.: Var ref. 10/00198-2 Arkivkode: 622.3 De har vært så vennlig å sende Hans Majestet. Med hilsen K. Brakstad Assisterende kabinettssekretær Dato: 29. januar 2010 DET KONGELIGE SLOTT. HENRIK IBSENS GATE 1.0010 OSLO - TELEFON 22 04 87 00 - FAX 22 04 87 W Bruk bygdesag Vi lagerfører standard trelast til meget gode priser. Listverk Villmarkspanel gran og furu Åser Søyler Spesialdimensjoner på bestilling Bark Velkommen til TORPA SAG Tlf.: 61 11 9714 Barket hon til gjerde Skruer og spiker 20