UNDERVISNINGSSTATISTIKK

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 78 UNDERVISNINGSSTATISTIKK 962-63 HEFTE FOLKEHØGSKOLER EDUCATIONAL STATISTICS 962 63 Volume II Folk High Schools STATISTISK SENTRALBYRÅ C ENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 963

Tidligere utkommet Skolevmsenets tilstand 888 III 2, 889 III 75, 890 III 95, 89 III 22, 892 III 224, 893 26, 894 III 27, 895 III 39, 896 iii 334, 897 III 337, 898 IV 20, 899 IV 48, 900 IV 84, 90 IV 96, 902 IV 4, 903 V 5, 904 V 27, 905 V 73, 906 V 8, 907 V 5, 908 IT 30, 909 V 63, 90 V 28, 9 VI 35, 92 VI 67, 93 VI 82, 94 VI 44, 95 VII 0 96 VII 26, 97 VII 60, 98 VII 00, 99 VII 6, 920 VII 36, 92 VII 50, 922 VII 72, 923 VII 87, 924-25 VIII 8, 925-26 viii 66, 926-27 VIII 90, 927-28 VIII 28, 928-29 VIII 63, 929-32 IX 45, 932-34 IX 80, 934-35 IX 06, 935-36 IX 56. Skolestatistikk 936-37 IX 85, 937-38 IX 99, 938-39 X 4, 939-40 X 39, 940-4 X 64, 94-42 X 8, 942-43 X 96 943-4 X 42, 944-45 X 58, 945-46 X 89, 946-47 XI 30, 947-48 XI 95, 948-49 XI, 949-50 XI 64, 950-5 XI 70, 95-52 XI 64. Undervisningsstatistikk 952-53 XI 222, 953-54 XI 264, 954-55 XI 296, 955-56 XI 35, 956-57 XI 343, 96-62 A 5.

Forord deme publikasjonen er det gitt oppgaver over lserere og elever m.v, ved folkehogskolene i skoleåret 962-63. Statistikken er utarbeidd etter samme opplegg som i foregående år. For barneskoler, linjedelte ungdomsskoler, framhaldsskoler og spesialskoler er det tidligere lagt fram statistikk for 962-63 i publikasjonen Undervisningsstatistikk 962-63. Hefte I. Arbeidet med statistikken har wart ledet av konsulent Singulf Olsen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. september 963 Fetter Jakob Bjerve Idar MOglestue

Oversikt Innhold Side Innledning. Skoler og undervisningstid 6 60 lærerpersonalet......- -...0.0000.. SOkere og opptatte elever... Elever ved utgangen av januar 963 Alder og kjønn. 00/.*** 8 Bosted i skolearet Hjemsted.... 4 4 a ii aaai WO,. ForsOrgers yrke Sel...**00.***0000**00 4000. 00.4.iw0004,0 04,4,406e Tidligere utdanning 2 Stipend 4 Tabeller I. FolkehOgskoler i de enkelte fylker etter varigheten av hovedkursene.. 7. Lærere ved folkehogskoler i de enkelte fylker etter kjønn og utiannirg 8 III. SOkere og opptatte elever ved skoler i de enkelte fylker etter kjønn og alder 9 Iv. Elever ved skoler i de enkelte fylker etter kjønn og alder... 20 V. Elever ved skoler i de enkelte fylker etter kjønn og bosted i skoleåret 004,00*** 4.04,00,0 4/.60 440404, 4,0 00,00 2 VI. Elever etter skole- og hjemstedsfylke......, 22 VII. Elever ved skoler i de enkelte fylker etter kjønn og hjemstedskommunens art,........ * 0. 0. 23 VIII. Elever ved skoler i de enkelte fylker etter kjønn og forsorgers yrke. 24 IX. Elever etter forsorgers yrke og hjemstedskammunens art 25 X. Elever etter kjønn, hjemstedsfylke og Nyeste allmennutdanning... 26 XI. Elever etter kjønn, hjemstedsfylke og hoyeste spesialutdanning... 27 XII. Elever etter kjønn, kurs og tidligere utdanning.0.004.44.a0.4.0.0 28 XIII. Elever etter kjønn, hjemstedsfylke og varigheten av tidligere utdanning. a O. 0 a 29 XIV.Stipend tildelt elever ved skoler i de enkelte fylker... 30 Vedlegg. Talet på elevar og lærarar i folkehogskolen 2. Elevar ved folkehogskolar Standardtegn - Null ai Oppgave mangler Logisk umulig

OVERSIKT Innledning Denne undersokelsen omfatter skoler som gar inn under loven om folkehogskoler av 28. juli 949,. det vil si fylkesskoler, folkehogskoler og private ungdomsskoler med statstilskott. På same måte som i loven, er folkehogskoler her nyttet som en fellesbetegnelse på disse tre skoleslag, som alle har til formål a gi voksen ungdom videregående allmennutdanning. Oppgavene er hentet inn på 2 ulike skjema - en samleoppgave for den enkelte skole (vedlegg ) og en individualoppgave for hver elev (vedlegg 2) På skoleskjemaet er det gitt opplysninger om tallet på sokere til hayedkursene, tallet på elever og tallet på Jere pr. I. oktober. Dessuten er det på skjemaet stilt sporsmal om kursenes varighet. Individualoppgaven er utfylt for aue elever ved folkehogskolene ved utgangen av januar 963. Skjemaet er fylt ut av den enkelte elev under rettledning av en Imrer, Elevene er bedt om a gi opplysninger om fodselsdato, om hjemstedskammune og om yrket til far eller annen forsorger. E.evene har ellers gitt opplysninger om stipend, hva slags utdanning de har gjennomgått for opptakingen på folkehogskolen og om bostedsforhold i skoleåret. Skoler og undervisningstid Det er i alt 75 skoler her i landet som går inn under loven om folkehogskoler. To av disse var ikke i gang i skolearet 962-63. Av de 73 folkehogskolene som var i drift, var 4 fylkesskoler, 28 frittstlende folkehogskoler og 3 private ungdomsskoler. Bortsett fra en skole eies de private ungdamsskolene av forskjellige kristelige organisasjoner. Ned et enkelt unntak hadde alle folkehogskoler tatt opp elever til ordinmre hovedkurs hosten 962, det vil si til kurs med en undervisningstid på ninst 24 uker (se tabell ). Ved en skole begynte hovedkurset forst i januar 963, men denne skolen avviklet et hostkurs på 24 uker som i statistikken er regnet somhet ordinært forstearskurs. Mer enn fire femteparter av skolene hadde både forste-. og andreårskurs (videregående kurs),

Tabell. FolkehOgskoler etter varigheten av hovedkursene Undervisningstid i uker Skoler 245 26-27 28-29 30-3 32-33 i alt Både forsteårs- og 36 andreårskurs... 60 4Bare forstearskurs... 3 alt... o itoo *, 0 5 40 73 Den vanligste undervisningstid på hovedkursene var 33 skoleuker. Over halvparten, eller 39 skoler, hadde kurs av denne varighet. Ved de andre skolene var undervisningstiden kortere. 7 skoler oiler 23 prosent hadde saledes kurssom varte fra 24 til 27 uker,mens like mange skoler hadde kurs som varte fra 29 til 32 uker. Undervisningstiden ved folkehogskolenes hovedkurser er vesentlig utvidd i de senere år, noe som framgar klart av oppgavene i tabell 2. I skoleåret 957-58 var undervisningstiden ved de fleste hovedkurs 24-25 uker, mens mindre Tabell 2. Folkehøgskoler med hovedkurs etter varigheten av kursene Gj sn. Undervisningstid i uker Skoler undervis- 24-25 26-27 28-29 30-3 32-33 i alt ningstid i uker 957-58 68 950-59.. 62 959-60 62 960-6 60 96-62 20 962-63... 2 3 9 0 2 29 5 /0 70 69 7 73 74 73 24,2 24,6 24,9 25,0 27,9 30,6 enn tiendeparten av skolene hadde kurs av så kort varighet i 962-63. I gjennamsnitt for alle skolene hadde kursene i 962-63 en varighet på 30,6 uker mot 24,2 uker i 957-58. Okingen i undervisningstid har vært srlig sterk i de to siste årene. Tylkeavise oppgaver over folkehogskoler etter varigheten av hovedkursene i skoleåret 962-63 er gitt i tabell I i tabelldelen. Inrerpersonalet Pr.. oktober 962 var det i alt tilsatt eller konstituert 66 imiere ved folkehogskolene (se tabell 3 og tabell ). Dette er vel 4 prosent mer enn året for.

Tabell 3. Lærere ved folkehogskolene lærere i full post Skoleår Menn I alt Menn Timelærere Lærere I alt i alt 957-58248 958-59... 257 959-60..., 267 960-6268 96-62... 287 962-63... 300 27 375 6 33 390 66 33 400 68 45 43 99 70 457 3 80 480 04 72 33 508 77 43 533 7 39 539 85 84 597 63 76 633 77 8 66 73 prosent av lærerne var tilsatt i full post, mens 27 prosent hadde timeicererpost. Forholdstallet mellom tilsatte i full post og tilsatte i timepost var det samme i 962-63 som i foregående skoleår. Om lag tre femteparter av lærerne var menn. Av lærere i full post hadde vel halvparten lærerprove, 34 prosent var Laglærere med godkjent lærerutdanning og 7 prosent var lektorer eller adjunkter. prosent av lærerne hadde ikke godkjent lærerutdanning. Tabell 4. Lærere i full post etter utdanning Lærere Merin I alt Menn Prosent alt Lektorer og adjunkter... 28 3 lærere med godkjent utdanning (lærerprove) 20 245 70 9 5 35 Faglerere med godkjent utdanning 43 22 65 5 68 34 Lærere eller fagierere uten 20 godkjent utdanning 9 39 6 80 alt.d * 0 *,f.90 300 480 00 00 00 Oppgavene viser elle.s at den utdanningsmessi e bakgrunn var forskjellig for mannlige og kvinnelige Iserere. 70 prosent av de mannlige lærere i full post hadde således lærerprove, mens bare 9 prosent av kvinnene hadde denne utdanning. De fleste (68 prosent) kvinnelige lærere ved folkehogskolene hosten 962 var fag- Imrere med godkjent utdanning. Av de kvinnelige lærere tilsatt i full post hadde - prosent ikke godkjent lærerutdanning, mens tilsvarende tall for de mannlige Iserere var 6 prosent. Sammenliknet med skoleåret 96-62 var det ingen vesentlige endringer i utdanningsstrukturen for folkehogskolelarerne. Blant timelærerne hadde to tredjeparter ingen undervisning i andre skoler. 9 prosent hadde timelærerpost i folkehogskolene og full post i annen skole og 3 prosent hadde timelmrerpost både i folkehogskolen og i annen skole.

SOkere og opptatte elever HOsten 962 sokte i alt 9 264 personerl) om å bli opptatt som elever ved folkehogskolene (se tabell 5 og tabell III) c Nær 79 pros ent av sokerne Onsket å Tabell 5. SOkere i folkehogskolenes hovedkurs Menn SOkere I alt Prosent Menn I alt FOrsteårskurs Andreårskurs alt.0000 4000,00 2 27 752 3 023 5 03 228 24 7 284 980 9 264 75 80 79 25 20 2 00 00 00 begynne på forsteårskursene. HOsten 96 var det tilsvarende tallet 83 prosent. Denne nedgangen i det relative antall sokere til forsteårskursene henger sammen med at det var flere folkehogskoler med andreårskurs i skoleåret 962-63 enn det var året for. 962, som tidligere år, var det langt flere (mer enn dobbelt så mange) kvinner enn menn som sokte om opptaking ved folkehogskolene. Mannsandelen var noe hoyere blant sokerne til andreårskursene enn til forsteårskursene. Tabell 6. Elever ved begynnelsen av skolearet Menn Elever alt Elever i prosent av søkere Menn I alt FOrsteårskurs 46 2 730 4 46 62 54 Andreårskurs 524 770 294 70 63 I alt 940 3 500 5 440 64 56 57 65 59 Pr. I. oktober 962 var elavtallet ved folkehogskolane 5 440 (se tabell 6), det vil si at 59 prosent av sokerne begynte på skolene. Opptakingsprosenten var hoyest for andreårskursene, og den var høyere for menn enn for kvinner. Elevtallet i 962 var vel 3 prosent hoyere enn året for (se tabell 7), en Oking som i sin helhet skyldes f:ere kvinnelige elever. I samme tidsrom viste sokertallet en oppgang på 9 prosent. ) Tallet på sokere bygger på oppgaver fra hver enkelt skole, og i den utstrekning elevene har sokt flere folkehogskoler samtidig, vil det foreligge dobbelttellinger)

Tabell 7. SOkere og opptatte elever ved hovedkurser SOkere Elexer da skoleåret tok til FTlever i pst. Menn I alt Menn I alt av søkere )57-58 )58-59..s. 959-60 960-6..., -6-62 962-63 2 45 2 370 2 490 2 75 2 82 3 023 4 042 4 360 4 78 5 95 5 687 6 24 6 87 6 730 7 27 7 90 8 499 9 264 599 766 840 848 937 940 2 768 2 935 3 28 3 32 3 320 3 500 4 367 4 70 4 968 4 980 5 257 5 440 7 70 68 63 62 59 I siste femårsperiode har både soker- og elevmassen steget fra år til Ar. Økingen har vert storst i sokermassen, og hosten 962 søkte hele 50 prosent flere om opptaking ved et av folkehøgskolenes hovedkurs enn fem år tidligere. Tallet på opptatte elever Økte i samme tidsrom med snautt 25 prosent. Elever ved utgangen av januar 963 Som nevnt foran under omtalen av opplegget av undersokelsen, har hver enkelt elev pr. utgangen av januar 963 fylt ut et skjema med opplysninger om fodselsdato, hjemstedskommune; forsorgers yrk, tidligere utdanning m,v. Det tallmaterialet son skal legges fram og kammenteres i det folgende, er utarbeidd etter disse enkeltskjemaer. I alt hadde folkehogskolene 5 427 elever ved utgangen av januar. Det var bare 3 fmrre elever enn da skoleåret tok til. Alder og kjønn Den alt overveiende del av elevene ved folkehogskolene var født i årene 944-946, det vil si at de ved arsskiftet 962-63 var 6-8 år gamle (se tabell 8). 26 prosent av elevene var 6 år, vel 46 prosent var 7 år og 8 prosent var Tabell 8. Elever etter kjønn og alder Elever Prosent Alder pr. 3/2 962 hvinner Menn I alt Menn I alt 85 ar r.al,o. C 0 0 4 0,3 0,2 0,3 6 800 ",s,,riooto,opc,, 630 430 32,2 23, 26,3 7 " 0 Co 0, 684 C 0 9 S. 832 2 56 42,5 C., 48,5 46,4 8 303 680 983 5,5 9,6 8, 0000-00 9 ", s 80 76 264 4,5 5, 9 A 0 4,8 20 " ' gnome.,,os 23 52 75,2,5,4 Over 20 år r7f3 70 45 3)8 2,0 2,7 S, t", I alt 957 3 470 c 427 00,000,0 00,0

8 år. De tre alderstrinn til sammen omfatter således i alt 9 prosent av elevene. Gjennomsnittsalderen for elevene var den samme som foregaende skolear, det vil si ca. 7 dr. Det var forholdsvis flere helt unge blant de mannlige enn blant de kvinnelige elevene. 33 prosent av de mannlige elevene var således ikke fylt 7 ar ved arsskiftet, mens tilsvarende tall for de kvinnelige elever var 23 prosent. pa den annen side var det relativt flere menn enn kvinner blant elever over 20 år. Av I 000 ungdommer i alderen 6 år var 2 elever ved folkehogskolene. Tallet på elever i alderen 7 og 8 år utgjorde henholdsvis 4 og 7 promille av disse ungdomskull. Tylkesvise oppgaver over elevenes alderssammensetning er gitt i tabell IV. Bosted i skoleåret Oppgaver over elevenes bostedsforhold under skolegangen er stilt sammen i tabell V. Enkelte hovedtall framgår av tabellen nedenfor. Tabell 9. Elever etter kjonn og bosted i skoleåret Menn Elever Prosent I alt Menn I alt, Internat 086. 74 4 827 89,0 89,0 272 Hjemra.e 69 44 8,6 7,8 2 Hybel, pensjonat o.l.. 47 59 2,4 3,2 3 alt oreiseeo.erostkoo 957 470 5 427 00,0 00,0 89,0 8, 2,9 :00 0 De fleste elevene (89 prosent) bodde på skoleinternat. Vel 8 prosent bodde hjemme og bare 3 prosent av elevene bodde på hybel, pensjonat eller liknende. Bostedsforholdene i skoletiden var de samme for mannlige som for kvinnelige elever, så langt dette kan vurderes ut fra de grove ytre kjennetegn som er registrert. Bostedsforholdene var også de samme i skoleåret 962-63 som ett år tidligere. Hjemsted Vel en tredjepart av folkehogskoleelevene var hj emmehørende i Vestlandsfylkene (se tabell 0 og tabell VI). 30 pros ent hadde sitt hjemsted på Ostlandet, mens 5 prosent av elevene kom fra Nord-Norge, 4 prosent fra TrOndelag og 6 prosent fra SOrlandet. I prosent av elevene var utlendinger. Sett i forhold til folketallet var sokningen til folkehogskolene storst i TrOndelag og lavest på Ostlandet. Pr. 000 innbyggere hadde Ostlandet 0,92 og TrOndelag 2,26 elever.

Tabell 0. Elever etter hjemstedsfylke 0 Ta t pa elever I alt Pst. Pr.000 innbyggere ) Prosent e Skolegang i hj ems teds fylke Skole gang utenfor hjemstedsfylke Ostlandet643. 30,3 0,92 59 4 Ostfold Akershus. Oslo..,.. Hedmark.. Oppland 226 3uskerud 4,2,32 46 54 Vestfold 86 3,4,05 72 28 Telemark. 65 3,0,09 70 30 30 SOrlandet... 5,5,59 49 5 Aust-Agder Vest-Agder Vestlandet. ' 0 0 4 Rogaland 7,6,68 68 32 553 Hordaland... 0,2 2,39 85 5 Bergen... 7,3 0,6. 00 333 Sogn og Fjordane 6, 3,3 75 25 483 MOre og Romsdal 8,9 2,25 82 8 TrOndelag * 749 3,8 2,26 73 27 SOr-TrOndelag * 0 393 7,2,82 73 27 356 Nord-TrOndelag 6,6 3,06 73 27 Nord-Norge Nordland. 0, Troms... Finnmark 4.0... s it * * 65,2 Utlandet 0 * 00 5 alt 42700,0,4967 33 ). januar 963. 99 3,7 0,97 50 50 7 3, 0,68 57 43 3 2, 0,23. 00 259 4,8,46 70 30 324 6,0,94 75 25 32 2,4,70 58 42 69 3,,5 42 58 85 34, 2,04 75 25 88 5,,85 74 26 365 6,7,52 65 35 252 4,7,97 85 5 20 3,7 2,74 77 23 AY de enkelte fylker hadde Sogn og Fjordane og NordTrOndelag forholdsvis hoye elevtall. I disse fylker var 3 promille av befolkningen elever ved en folkehogskole i skoleåret 962-63. Oslo og Bergen hadde lavere elevtall enn noe annet fylke. Elevene fra Oslo utgjorde bare 0,2 promille av byens folketall, mens promillen for Bergen var 0,6. alt I 77 eller 33 prosent av elevene gikk på skole utenfor sitt hjemstedsfylke. Skolegang utenfor hjemstedsfylket forekam oftere blant elever fra SOrlands- og Ostlandsfylkene enn blant elever fra andre landsdeler.

Det er i forste rekke landsungdom som soker til folkehogskolene. Oppgavene i tabell VII og tabell viser at bare,4 prosent av elevene var hjemmehjrende i byer. 4 prosent av elevene kam fra tettbygde herreder og hele 74 prosent fra spredtbygde herreder. Tabell. Elever etter kjønn og hjemstedskommunenes art Elever Elever pr. 000 innbyggere født i årene 942-946 ) Mbnn I alt Menn I alt 446 Byer 0.0*,,004 0.0.0.00, 73 69 4,3,5 7,8 505 Tett bebygde herreder.. 243 748 9,5 20,8 5,0 259 Forstadsherreder 06 365 7,3 9,0 2,9 Industriherreder 48 86 34 9,3 7, 3,2 Andre herreder... 89 60 249 4,8 28,4 2,4 Spredt bebygde herreder I 523 2 472 3 995 8,5 3,9 25,0 Jordbruks-, skogbruks- og fiskeriherreder 3 847 2 58 22,5 36,7 29,4 Andre herreder 6 676 837 5, 27,7 2,2 47 Utlandet... 8 65... 5 I alt 427 957 3 470 3,0 24,3 8, 5 ) Beregnet på grunnlag av oppgaver over aldersklassene 9-3 år i 956. Regnet pr. 000 innbyggere født i årene 942-946 (97 prosent av elevene ble født i dette tidsram) utgjorde tallet på folkehogskoleelever 8,5. For elever fra byer er tilsvarende forholdstall 7,8 mot 5,0 for elever fra tett bebygde herreder og 25,0 for elever fra spredt bebygde herreder. I forhold til ungdomskullenes storrelse var særlig mange av folkehogskoleelevene hjemmehorende i spredt bebygde jordbruks-, skogbruks- og fiskeriherreder. Forsørgers yrke Tabellene VIII og IX i tabelldelen gir en oversikt over elevenes fordeling etter yrket til hovedforsorger. Noen havedresultater framgår av tabell 2. denne tabellen er det også gitt tall for yrkesfordelingen til alle menn 5 år og over etter Folketellingen 960. 39 prosent av elevenes hovedforsorgere var jordbrukere, skogbrukere eller fiskere. De fleste av disse (90 prosent) var selvstendig næringsdrivende. 22 prosent av forsorgerne var tilvirkingsarbeidere, det vil si industriarbeidere, arbeidere i bergverksdrift, i bygge- og anleggsvirksomhet eller laste-, losseog lagerarbeidere.

2 Tabell 2. Elevenes forsørgere etter yrke. Prooent Byer Eleve- Alle nes menn for- 5 år sor- og gere over Bygder Eleve- Alle nes menn Elevenes forsorgore forsorgere 5 år og ) over I alt Alle menn 5 år og ) over Teknisk, naturvitensk., humanistisk og kunstnerisk arbeid 0,4 5,8 4,8 6,5 6,5,8 Administrasjons-, kantor- og salgsarbeid... 9 28,6 22,2 0,3 8,8 2,4 3,0 Jordbruks-, skogbruks- og fiskeriarbeid... 2,9,7 44,0 34,0 39,3 24,0 Gruve- ogtilvirkingsarbeid 27,5 itiora... «44,3 2,6 37,2 22,3 39,4 Transport- og kommunikasjonsarbeid 040 0 004 0****0 6,5 4,3 22,9 Servicearbeid 6,9) 3,5 3,4 8,6 3,), 82,6 Militært arbeid., ikke-ervervende og uoppgitt 0,5) 6,7) ) 7, 3,3 7, 2 4 alt 0,W0.0 ) Etter Folketellingen 960. 0o0 00,0 00 0 00, 0 00 0 00, 0 En sammenlikning med de tilgjengelige oppgaver over yrkesfordelingen til den voksne befolkning, gir et klart uttrykk for hvor godt representert ungdom fra jordbruker-, skogbruker- og fiskerfamilier er på folkehogskolene. Mens 39 prosent av elevenes forsorgere er jordbrukere, skogbrukere eller fiskere, utgjor tilsvarende tall for alle mannlige yrkesutovere her i landet 24 prosent. På den annen side er ungdom fra gruve- og industriarbeidermilj0 tilsvarende underrepresentert ved folkehogskolene. Tidligere utdanning Tall til belysning av elevenes tidligere utdanning er gitt i tabellene X-XIII i tabelldelen. Enkelte hovedtall er stilt sammen i tabell Hele 92,5 prosent av elevene hadde gjennomgått en eller annen videregående alimenndannende skole for de begynte på folkehogskole hosten 962. Den videregående utdanningen var for de fleste elevene en framhaldsskole. I alt 58 prosent av elevene hadde framhaldsskole som hoyeste allmennutdanning, 6 prosent hadde gat på folkehogskole også tidligere eller på linjedelt ungdomsskole mens. vel 8 prosent av elevene hadde gjennomgatt realskole eller gymnas. Bare 5 prosent av elevene hadde spesialutdanning; de fleste av disse hadde gjennomgått en merkantil skole eller en yrkesskole for håndverk og industri.

3 Til sammen hadde 5 096 eller 94 prosent av elevene utdanning utover barneskole. De fleste av elevene med videregående utdanning hadde gjennomgått barneskole pluss 0-9 måneders annen skolegang for hostkurset tok til i 962. Nesten en tredjedel av elevene hadde minst 2 års skolegang etter barneskolen. Tabell 3. Elever etter kjønn og tidligere utdanning Elever Menn I alt Pros ent Menn I alt Allmennutdanning Barneskole... 0000 58 249 407 8, 7,2 7,5 Framhaldsskole... 39 029 3 68 58,2 58,5 58,4 FolkehOgskole 000000000. 0 0 0 263 386 649 3,4,,9 Linjedelt ungdomsskole.... 62 37 99 3,2 3,9 3,7 Realskole eller gymnas.... 335 669 004 7, 93 8,5 I alt 000000000000000000000 957 3 470 5 427 00,0 00,0 00,0 Spesialutdanning Ingen spesialutdanning.... 667 2 956 4 623 85,2 85,2 85,2 Yrkesskole for håndverk og industri... 09 03 22 5,6 3,0 3,9 Landbruksskole... 36 3 39,8 0, 0,7 SjOmanns- og fiskerfagskole 39 40 2,0-0,7 Merkantil skole...,... 86 220 306 4,4 6,3 5,7 Armen spesialutdanning... 20 87 207,0 5,4 3,8 alt.... *** **... 957 3 470 5 427 00 0 00,0 glimenn- og spesialutdanning 00,0 Ingen utdanning utover barneskole 29 202 33 6,6 5,8 6, Spesialutdanning etter barneskole...,... 29 47 76,5,3,4 Alimennutdanning etter barneskole 538 2 754 4 292 78,6 79,4 79, Bade alimenn- og spesialutdanning etter barneskole... 26 467 728 3,3 3, 5 3,4 I alt.. 957 3 470 5 427 00,0 00,0 00,0 Elevenes tidligere utdanning varierer sterkt med forsorgernes yrke (se tabell 4). Mens bare 9 prosent av elevene fra jordbruks-, skogbruks- og fiskerfamiliene hadde 2 års skolegang eller mer etter barneskolen, hadde hele 62 prosent av de elevene som var forsorget av fagfunksjonærer (teknisk, naturvitenskapelig og humanistisk arbeid) så lang utdanning. Tilsvarende tall for administrasjons-, kontor- og salgsfunksjonærer var 50 prosent, for gruve- og tilvirkingsarboid 3 prosent og for transport- og kommunikasjonsarbeid 30 prosent.

4 Tabell 4. Elever etter forsorgers yrke og varighet av tidligere utdanning. Prosent Ingen utd. Utdanning etter barneskolen 7-77---77577----5577F. måneder måneder måneder og mer I alt Teknisk, naturvitensk., humanistisk og kunstnerisk arbeid.....ao*.o.s.edro 3,7,4 32,6 3,7 48,6 00,0 Administrasjons-, kontorog salgsarbeid..... 4,3,6 43,9 3,7 36,5 00,0 Jordbruks-, skogbruks- og 0, fiskeriarbeid... 7,0,7 o 72,0 es ( 0,7 00,0 Gruve- og tilvirkingsarbeid... 6,2,7 60,8 0,3 2,0 00,0 Transport- og kommunikasjonsarbeid...... 5,8 2,9 6,6,5 8,2 00,0 Servicearbeid.... 3, 2, 58,7,5 24,6 00,0 flilitært arbeid, ikkeervervende og uoppgitt 7,7 I alt... 2, 8 56,9 3, 9,5 00,0 9 6,0 0,6 20,4 00,0 Når elever fra jordbruker-, skogbruker- og fiskerfamilier har kortere forutdanning enn andre, har det sikkert sammenheng med at denne elevgruppen svazt ofte kommer fra spredt bebygde herreder, hvor adgangen til videregående skoler er vanskeligere. I alt 9 prosent av elevene fra jordbruker-, skogbrukerog fiskerfamilier kom fra spredtbygde strok, mens den tilsvarende andel for de andre elevgruppene utgjorde 65 prosent. Som tidligere nevnt kommer forholdsvis mange av elevene ved folkehogskolene fra jordbruker-, skogbruker- og fiskerfamilier. Særlig for denne del av befolkningen kompenserer således folkehogskolene en del av mangelen på videregående utdanning. Stipend Da oppgavene fra de enkelte elever ble innhentet i slutten av januar, var statsstipendene ikke delt ut i sin helhet. Elevenes stipendoppgaver var derfor ikke fullstendige. Gjenno m summariske oppgaver fra Statens lånekasse for studerende ungdom har det inidlertid.fcert mulig a supplere elevoppgavene på dette punkt.

5 Tabell 5. Stipend til elever ved hovedkursene Statsstipend.. Fylkesstipend..., Kommunale stipend. Andre stipend.....,... alt e.06 ) / Antall Til - sti - delt pend belop Kr., 3 207 2 526 570 26 025 5 745 2]l 744 238 85 45 359 4 496 2 829 50 629 Gj.sn belop pr stipend pr. elev Kr. Kr. 788 22 207 466 39 5 52 Det ble i alt delt ut 4 496 stipend til elever ved hovedkursene i 962-63 (se tabell 5)g Det vil si at tallet på stipend var bare 3 lavere enn tallet på elever. Enkelte elever har fått mer enn ett stipend, men fordi oppgavene som nevnt delvis er summariske kan det ikke gis opplysninger om hvor mange elever som alt i alt har fått stipend. alt sokte 8 prosent av elevene statsstipend. 73 prosent av sokerne eller 59 prosent av alle elever ble tildelt et slikt stipend. Stipendene belop seg til vel 2,8 mill. ki-oner. Av dette utgjorde statsstipendene hele 89 prosent. Gjennomsnittlig var storrelsen på stipendene kr. 629,- med statsstipendene som de absolutt storste. Fylkesvise oppgaver over tildelte stipend er gitt i tabell XIV.

- - - - - - 7 abeii I. FolkehOgskoler i de enkelte fylker etter varigheten av hovedkursene Av sisse Undervisningstid i uker Skoler med andre alt- 26 27 29 30 3 32 33 ars kurs (3tfod f.). - - - - - 2) - - 2 3 2 Akershus... - 4) - - - - 4 2 Hedmark q øa..., - - - - - 2 4 3. Oppland... a et,, l'* 2 - - - 2 7 5 Buskerud ow, - - - - - - 2 3 3 Vestfold... - - - I - - - - 2 3 3 Telemark... - - - - - - 2 2 Aust ) -Agder f.t.n ** '. "" '"'..'."' 2 VestAgder... - - - - - 2. 7',--,..a],and...,a,,, - - - - - - - 4 5 4 Hor(aland... 2 - - 5 8 8 3ogn og JJjo -,-.3.o.n.e - - - 3 2 5 4 MOre og Rafri,Jdal. - - _ 2 4) - - 4 6 5 m Nord-T--,ndelag.. NordLand. r - 2 25 4 Lzon 0 co, Finnmark I 3 2 I at 0,..,..0.. 5 2 9 5 39 73 60 ) PA tellinuti_-punktet avviklet skolen hostkurs. 2) På andreårskurset var underviaalm,stiden 24 uker. 3) PA andreårskurset var undervisningstiden 30 ukor. 4) På andreårskurset var undervisningstiden 33 uker.

8 Tabell II. lærere ved folkehogskoler i de enkelte fylker etter kjønn og utdanning Merin Østfold Akershus 2 Hedmark... 2 Oppland 3 Buskerud... 4*** Vestfold ******* 0 Telemark... Aust-Agder 0 Vest-Agder 3 Rogaland.. 3 6 Hordaland. 5 26 I full post I timepost lærere ag- rere Time- Ime- ime Lek- medlærere eller lærere lærere lærere torer god- med fag- til- til- uten Lærog kjent god- lærere I satt satti under I ere ad- utdan- kjent uten alt i full time- vis- alt i junk- ning ut- god- post i post ning alt ter (Imrer- dan- kjent andre ogsåi i prove) fling utdan-skoler andre _ andre fling skoler skoler - - 3 - - 5 3 3 5-2 8 2-8 - - - 2 3 - - - 3 4-7 - - 8 5 3 2 24 3 29 22-36 6 4 2 58 5 Sogn og Fjordane 2-8 2-3 23 MOre og Romsdal. 9 4-23 - 3 5 SOr-TrOndelag 8 2 2-2 Nord-TrOndelag.. 2 2 6 3 4 Nordland... 2 2 3 4-4 7 Troms «.. 3 3 2 - Finnmark... - - I alt 2 2-4 4-3 8 2-5 - 4 4 3 25 6-7 * 28 20 43 9 300 30 3 3 4 25 520 3 38 5 8 8 3 3 24 824 8 2 3 20 2 04 404 Østfold... - 4 a 6 - Akershus. ** WO 7 3 2 Hedmark.... 8-0 Oppland.... - 5 3... 8 Buskerud.0,00*. "' 5-6 - Vestfold... - 3 7 3.. Telemark... - - 3-3 Aust-Agder... - - 3 4 Vest-Agder.... - 2 3 2 7 Oft Rogaland..... - 9 li Hordaland.... - 4 5 20 Sogn og Fjordane... 5 6 2 3 MOre og Romsdal.... 0 3 4 SOr-TrOndelag..... 3 7-0 Nord-TrOndelag.. - 3 5 Nordland.... Troms 5 2 li Finnnark 2 0. I alt... 3 35 22 20 80... 3 3 9-2 4-4 5 5 3 4 22 2 5 7 3-3 3 4-5 5 8 2 6 _ -... 7-7 7 8 2 8 0 30-4 4 7 5 6 20-3 3 3-5 5 4 2 4 3 5 6-2 2 0 0 63 77 257 Lærere i alt 3 245 65 39480 34 23 24 8 66

9 Tabell III. SOkere og opptatte elever ved skoler i de enkelte fylker etter kjønn og alder Økere E ever pr. o o'er Elever FOrste- Andreårs-årsI alt års- års-i alt FOrste- Andrei prosent avs Okere kurs kurs kurs kurs..._. Menn 29 23 Østfold...... 48 7 7 46 64,8 Akershus..... 3 38 69 74 8 92 54,4 Hedmark.0. ow... 06 77 83 59 4 00 54,6 Oppland...... 93 4 234 6 28 44 6,5 43 Buskerud..... 83 26 37 34 7 56,3 Vestfold 03 4 44 67 3 98 68, Telemark..... 42 8 60 304 44 73,3 27 Aust-Agder...... 82 09 73 8 9 83,5 9Vest-Agder...... 49 58 398 47 8,0 44 Rogaland...... 78 222 3 38 5 68,0 Hordaland..... 33 02 433 20 76 277 64,0 2 Sogn og Fjordane.. 03 24 85 20 05 84,7 30 MOre og Romsdal... 200 59 259 43 73 66,8 SOr-TrOndelag... 52 47 99 90 35 25 62,8 Nord-TrOndelag.... 77 90 267 90 45 35 50,6 Nordland.... 06 9 25 66 5 8 64,8 Troms...WOW,. 5 40 55 67 3 98 63,2 Finnmark *wows. 72 3 85 50 2 62 72,9 alt it 2 27 752 3 023 46 524 940 64,2 3 Østfold.. wow.. 20 44 64 84 5 70, Akershus... 3 66 377 48 24 72 45,6 Hedmark.. oto... 268 3 399 34 63 97 49,4 Oppland......... 433 03 536 248 79 327 6,0 Buskerud. wow.. 200 07 307 88 57 45 47,2 Vestfold 000.000.0 29 77 368 48 59 207 56,3 Telemark..... 8 25 43 83 20 03 72,0 Aust-Agder s 00 00040 6 35 5 53 24 77 5,0 9 Vest-Agder. ti. WO 29 9 38 93 02 73,9 Rogaland.....0.600 296 7 367 70 55 225 6,3 Hordaland... woe 632 56 788 354 86 440 55,8 Sogn og Fjordane.. 68 40 208 38 37 75 84, MOre og Romsdal... 398 67 465 226 55 28 60,4 SOr-TrOndelag..... 397 58 455 200 35 235 5,6 Nor&sTrondelag.... 42 39 560 52 57 209 37,3 22 Nordland... 253 28 28 55 77 63,0 Troms...we... 320 49 369 7 38 209 56,6 Finnmark..., 42... 23 65 85 9 04 63,0 alt.0..0i.,4*... 5 03 228 6 24 2 730 770 3 500 56, Elever i alt...of 7 284 980 9 264 4 46 294 5 440 58,7

Tabell IV. Elever ved skoler i de enkelte fylker etter kjønn og alder 5 ar 6 ar 20 Alder pr. 3 2 9E2 7 år 8 år 9 år 20 ;X 2 ar og over alt 8 Østfold 2 7 4-6 47 Akershus 3 35 9 2 2 8 90 Flodmark 7 53 9 3-2 5 99 Oppland 5 58 8 lo 3-7 47 Buskerud 00.0t4 44 8 - - 70 Vestfold... 28 52 2 3 97 Telemark 3 7 0 4 - - 45 Aust-Agder 37 32 26 8 3 4 Vest-Agder 40 0. 20 2 3 - - - 45 20 Rogaland 42 7 6 4-6 50 Hordaland.. 93 07 5 08 4 8 27 Sogn og Fjordane 56 38-09 MOre og Romsdal. 8o 66 6 5 2 3 73 SOr-TrOndelag 50 5 2 6 2 6 28 Nord-TrOndelag.. 28 74 22 9 2 37 Nordland,. 23 38 3 5 - - 2 8 20 Troms 27 4 3 - - 4 95 Finnmark., 37 7 6 - - - - 62 I alt 007 C 630 832 303 88 23 64 957 6o8 FOrstearskurs 548 43 49 22 Andrearskurs 284 60 39 23 394 4 563 Østfold..... 22 52 2 2 2 0 Akershus,.,. 00.0 l'" 72 63 3 6 3 4 72 Hedmark.. -... - 22 09 44 3 3-2 93 Oppland....... 90 44 43 27 5 4 0 323 Buskerud,... - 8 77 340 3 2 45 Vestfold.... - 6 93 66 22 4 2 204 Telemark...,. 29 49 4 2 02 Aust-Agder... - 7 44 23 2 78 Vest-Agder..... - 25 49 2 2-04 Rogaland..... 2 38 6 46 2 2 6 223 Hordaland.., - 93 233 87 5 0 2 3 443 Sogn og Fjordane 00 50 8-2 - 74 MOre og Romsdal..3 8 33 3 4 2 280 SOr-TrOndelag.. - 60 6 45-4 - 230 Nord-TrOndelag.. 32 0 48 lo 2 205.Nordland... - 34 00 30-2 76 Troms.... 34 4 2 3 204 60 ""' 38 9 Finnmark.... 2 52 33 0 3 - - 04 I alt 0tO it.. 0 800 684 680 76 52 29 4 3 470 FOrstearskurs Andreårs kurs Alle elever 766 260 420 34 424 260 430 2 56 983 24 2 622 97 30 79 22 2 7 848 264 75 40 05 5 427

Tabell V. Elever ved skoler i de enkelte fylker etter kj6nn og basted i skoleåret Menn Hybel, Hybel, Hjemme Internat pensjonat 0.. " alt Inter- pen- Hjemme nat sjonat a Alle elever Hybel, I inter pen- Hjemme alt nat sjonat alt o.l. 47 dstfold 43 47 89 4 0 Akershus. 90 68 4 72 Hedmark... 90 3 99 78 3 2 93 26 Oppland * 20 8 9 47 27 26 323 Buskerud 62 70 26 9 45 25 Vestfold.. 72 c:7 48 52 4 204 Telemark... 40 5 45 93 02 Aust-Agder 02 9 75 78 Vest-Agder 45 45 02 04 Rogaland.. 40 0 50 208 5 223 Hordaland. 24o 6 7 27 48 2 3 443 Sogn og Fjordane 96 2 09 63 74 Mbre og Romsdal. 46 7 0 73 245 28 7 280 S6r,-Tr6ndelag 8 8 2 28 2E6 20 25 230 5 Nord,-Tr6ndelage. 9 3 37 75 6 4 205 Nordland... 75 5 8 69 76 Troms. * 4 8 4 95 73 22 9 204 Finnmark 55 6 62 00 4 04 32 257 268 39 88 220 33 77 47 346 666 259 39 303 294 244 254 55 2 4 57 262 9 292 34 45 470 27 25 77 4 30 A. 47 2 89 49 373 28 20 74 7 7 283 45 7 453 28 27 358 3 7 342 2 257 36 9 299 0 66 I alt 4 74 69 95 7 3 086 272 2 3 47o 4 827 44 59 5 427