ABSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1964 NW. 10 SELFANGSTEN 1964 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1965
A.s John Grieg
INNHOLD Side Forord... 5 Selfangst: Deltaking (tab. 1. 2 og 3)... 7 Fangstmengde og verdi (tab. 4 og 5)... 7 Fangsten på de forskjellige feltene (tab. 6 og 7) : Newfoundland 9... Vestisen... 13 Danmarksstredet... 15 Nordisen... 15 Østisen... 15 Forlis (tab.8)... 16 Prisene... 16 Ekspedisjoner... 18 Eksport (tab. 9)... 19
FORORD Beretning om selfangsten er som tidligere år utarbeidet på grunnlag av innklareringsoppgaver fra tollkontorene. Det er gjort nlermere rede for klette i «Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier» 1946, nr. 4. Fullmektig Harald Jensen har utarbeidet beretiliilgen. Bergeii, i april 1965. Per L. Mietle
SELFANGST Deltaking (tab. 1, 2 og 3). Som det framgår av tabell l deltok i 1964 i alt 62 (6l)l fartøyer i selfangsten. Hjelpeskipet i Vestisen er ikke med i disse tallene. Av fartøyene hørte 2 hjemme i Finnmark, 30 i Troms, 2 i Nordland, 27 i Møre og Romsdal og 1 i Bergen. I forhold til 1963 økte deltakingen fra Møre og Romsdal med l båt. Fra hvert av de øvrige fylker deltok like inange fartøyer som året før. Samlet bruttotoni1asje utgjorde 13 385 tonn, ined et gjennomsnitt på 216 (200) bruttotonn pr. fartøy. Gjennomsilittsalderen er beregnet til 29 år. Tabell 2 viser fartøyene fordelt etter lengde og byggeår. Selfangstfartøyenes gjennomsnittlige maskinstyrke var 520 HK. I tabell 3 er fartøyene fordelt etter lengde og inaskinstyrke. Det ble i 1964 innklarert fangst fra 73 (71) fangstturer, llerav 16 fi-a Nem~founclland, 33 fra Vestisen, 11 fra Nordiseil, 10 fra Østisen og 3 fra kombinert tur til Vestisen og Østisen. l 213 (1 163) mann cleltok i fangsten, c1.v.s. gjennomsnittlig 20 mann pr. fartøy. Besetningens storrelse varierte fra 8 iliailn på de ininste fartoyene til 37 mann på de største. Ingen fartøyer forliste i sesongen 1964. Fangstmeng(1e og veldi (tab. 4 og 5). Det samlete fangstutbytte på alle felt utgjorcle 253 537 (196 566) dyr. Dette er en stigning på 56 971 clyr fra 1963 som forovrig ga clet laveste antall dyr siden 1953. Gjennoinsilittsiesultatet for siste 10 års periode, 1955-64, utejorde 238 187 clyr. Antall dyr pr. fangsttur i 1964 var 3 473 (3 120). Utbyttet var som i 1963 storst på Ncwfouncllaildsieltet mecl 12 379 clyr pr. fangsttur, og minst i Norclisen ined 359 dyr i gjcnnornsnitt pr. tur. Fangsteil av gronlandssel utgjorcle 209 221 (166 361) clyr - herav 146 946 unger, og 62 275 eldre dyr. Dette er sammenlignet med 1963 ei1 økning i antall unger på 32 375 og en okning i antall eldre clyr på 10 485. Fangsteil av klappnlyss utgjorde 38 365 (27 978) clyr - herav 25 483 vårfødte unger (blueback) og 12 882 eldre dyr. Stigningen fra foregående år var for blueback 3 431 og for eldre dyr 6 956. 9 Tallene i parailtes er for 1963.
-_-A- Tabeil 1. Deltakingen i sevangst, fordilt etter fartvenes heimsted i 1964, Heimsted Antall fartøyer Samlet tonnasje Eergen... l 51 rogomcia1..i 2; 6:' 2369 Nordland... 7 178 53 Troms... 3; 6 383 2 262... - Brutto Netto Besetning i alt Tabell 2. Farloyer som har innklarert fangst. Fordelt etter lengde og byggeår i 1964. Gjennomsnitt pr, fartøy - -- Lengde - fot Mashin-HI< 1 18 106,8 480 574 265 580 524 Finnmark.( 2 1 255 101 ( 30 ( 87,2 260 ( Ialt1964 133851 4836 106,3 520 4412 103,2 474 i2! 4424 0 5 1 470... - 1963... - i962... -1961... - 1960... - 1959... - 1958... -1957... - 1956... 62 61 62 58 69 68 66 73 67 l1 692 1 4 342 13 362 4819 12647 4587 11919 4314 12 546 4 546 10462 3682 1213 1 163 1 150 1 135 1313 1221 1195 1 295 1 145 104,7 464 101,O 1 412 99,6 382 98,9 ( 369 96,9 i 349 93,7 1 313 Byggeår: Lengde -- p- fot 1930 1940 i1950 i 1960 I 19u1-39 1-49 1-59 1 ' l 60-69,9. 70-79,9. - l 1 2 ( -, 80-89,9. 2 1-120-129,9. 130-139,9. - 1-1962 I alt 150-159,9. - 4 - I -, - Ialt... 1 2 1 13 / 4 1 5 1 l l 1 - s i -
Tabell 3, Fartger som har innklarert fangst, fordelt etter lengde og maskinens styrke i 1964. Lengde 50-59 fot... 60-69 «... 70-79 «... 80-89 «... 90-99 «... 100-109 «... 110-119 «... 120-129 «... 130-139 «... 140-149 «... 150-159 «... 160-169 «... 170-179 «... Ialt... Maskinens styrke (HK) 100-200-1 300-400 - 500-600- 700-199 J 299 1 399 / 1 499 599 I 2 - --- 1 699 Jogrne - 1-6 6 1 2 - - 1 1 - - 3-1 a - 3-1 - 5 - - - 2 ~ - i - ~ - i - i 7 1 8 116 113 1 2 / - 116 I alt Det ble i 1964 fanget 4 765 (1 566) storkobbe, l 040 (534) snadd og 146 (127) isbjørner. Fangsten av disse dyr varierer sterkt fra år til år. Når det gjelder storkobbe viste fangsten dette år betydelig stigning. En må Ilelt tilbake til 1951 og 1937 med henl-ioldsvis 5 965 og 6 780 dyr for å finne tall av tilsvarende størrelsesorden. Spekkniengden utgjorde i alt 4 103 (3 471) tonn. Dette er en oppgang fra 1963 på 632 tonn, men mindre enn gjennomsnittet for siste 10-års periode som var 4 761 toilri. Den totale innklareringsverdi i 1964 var kr. 37 476 000 (23 557 000). Resultatet må en karakterisere som meget godt, idet innklareringsverdien er den klart høyeste som er registrert i årene etter siste verdenskrig. Dette skyldes i vesentlig grad høye priser og det gode fangstutbytte på Newfoundlandsfeltet. Fangsten ljå de forskjellige felt (tab. 6 og 7). New&ndlaizd I selfangsten ved Newfoundland deltok i alt 16 fartøyer inot 13 året før. Etter overenskoinst med Canada var fangsttiden i 1964 fra 5. mars til 30. april i Gulfen, og fra 10. mars til 30. april på Fronten nordøst av Newfoundland. Fangsttiden var szledes den samme som i 1963. De norske fartøyene hadde en gjennomsnittsstørrelse på 454 brutto tonn, og en totalbesetning på 491 mann - gjennomsnittlig 31 mann pr.
Tabell 4. Fangstmerzgde og fangstverdi etter Antall turer X alt Granlandssel Unger Eldre dy (l år og eldre: I alt Klappmyss 1 Herav Unger Eidre dyr (1 år og eldre) Innkl. sted: Ålesund... Tromsø... Heimsted : Bergen... More og Romsdal Nordland... Troms... Finnmark... Innkl. mnd. : April... Mai... Juni... Juli... August... September... I alt 1964... stk. stk. stk. rik. stk. 1 stk. 1 stk.
d l innklareringssded, heimsted og måned i 1964. t. l stk. 1 stk. l Xsbjmrn 1 Herav stk. 1 stk. ' SI*. sti l tann 1 l000 kr. 1 1000 kr. 1 1000 kr.
i 3~ lo" o l r.+
-P Tabell 7 Fart0yenes størrelse, tzsrenes zinrighet, fangstvercli og mannskafl i gjennonzsnitl for Izvert fangstfelt. Fangstfelt Antall Gj.snitt pr. fartey -- ---p turer i alt Mann-1 Tonnasje 1 Motor ( Brutto / Netto 1 -HK Newfoundland... 16 3 1 454 1731099 Vestisen... 36 16 1 144 48 1 356 Nordisen... 11 9 I 82 ' 27 1 207 Østisen... 13 141 108 37 1 261 1964... i3l) 18 216 1 78 1 520 1963... 63 19 200 / 72 474 1962... 64 19 193 701449 1961... 67 188 68 ( 425 l8 1 1960... 78 19 189 1 1 Ji2 1959... 77 18 6; l 1958... 80 18 1 187 181 1 65 369 1957... 90 17, 1721 60 349 1956... 94 17 156 1 55 313 l) Se note til tabell 6. Gj.snitt pr. tur varig-' Innklarhet l eringsverdi d0gn 1 1000 kr. 81 1 1 447 52 ' 300 54 / 80 60 1 210 60 520 66 374 51 262 48 258 57 213 59, 271 214 58 59 1 139 52 1 167 fartøy. Turenes varighet var gjennomsnittlig 81 dager, og den gjennomsnittlige innklareringsverdi kr. 1 447 000 (1 068 000) pr. fartøy. 4 fartøyer fanget i Gulfen. 3 av disse skiftet til Fronten etter at ungefangsten var slutt, og avsluttet sesongen der. I alt blc det fanget ca. 29 000 dyr i Gulfrn og ca. 169 00 dyr på Fronten, til sammen 198 059 (143 705) dyr. Gjennomsnittsfangsten på Newfoundlandsfeltenc var 12 379 (l 1 054) dyr, mens gjennonlsnittsfangsten for selfangsten 1964 totalt sett utgjorcle 3 471 elyr pr. fangsttur. Fangsten av unger av grønlandssel på Newfoundlandsfeltrne utgjorcle ca. 75 prosent av totalfangsten av grønnlandssel på feltene. Som tidligere nevnt må utbyrret karakteriseres som meget godt for Newfoui:dlaildsfeltene, og clct er i erd å legge merke til den forl-ioldsvis store fangst av klappinyss på Froilten. 2 norske fartøyer soin fanget på ~ervfoundlancisieltene var i 1964 utrustet mecl helikopter. Vær og isforlioldene var stort sett gunstige for fangste11 og skapte ikke spesielle problemer. Vestisetz. Avseilingsdatoen for fartøyer til feltet var soin vanlig satt til 13. mars, og fangst var tillatt fra 20. mars til 5. inai.
P- Tabell 6. Selfangsten i 1964 fordelt på.fangstfelt. l Fangstfelt l Newfound- Selfan~st : Antall innklareringer... I. Grønlandssel i alt...stk Vårfødte unger : a. Hårfaste kvitiinger... D b. Unger under og etter hårskiftet... D 2. Eldre dyr (1 år og eldre).... D 11. Klappmyss i alt... 1. Blueback (vårfødte unger)... D 2. Eldre dyr (l år og eldre)... D 1x1. Storkobbe... N IV. Hvalross... V. Snadd... VI. Isbjørn i alt... D Herav : a. Levende... b. Døde... n VII. Samlet antall av disse dyr... VIII. Spekk...tonn IX. Inrik1arerinir;sverdi 1000 kr..... land 1 i I I l l l l) Tre fartøyer begynte tureri i Vcstisen og avsluttet den i Østisen. Hver av disse lroinbiilerte turer er regnet soiii Cii tur i denne summen. 36 (43) fartøycr fanget i Vestisen - 3 av cllsse fartøyene avsluttet sesongen i Ostisen. I tabell 6 cr fangsten 101- disse 3 fartøyene fordelt på Vestisen og Ostisen. 2 fartøyer som utklarerte for Vestiscn forlot feltet ined skadcr før fangsten begynte. Ettcr endt reparasjon gikk fartøyene til Ostisen. Disse 2 fartøyene er ikke med i c~eltaltingstallenc for Vestisen. Ett fartøy son1 blc skaclet tidlig i sesongen gikk lijcm og innklarerte Vestisfangsten, livorctter fartøyet la ut på ny tur til Ostiseri. Fartøyene soin deltok i Vestisen var på gjennomsnittlig 144 bruttotonn, og liaclde en besetning på gjennoinsnittlig 16 mann. Turene varte gjennomsnittlig 52 dogn. Sanilet fangst i Vesrisen var 34 937 (37 286) dyr. Gjeniionisnittslangsten ble 970 dyr pr. fartøy, mot 887 dyr i 1963. Selv om gjeniioinsnittlig faiigstmcngde pr. fartøy viste en oppgang på 83 dyr fra foregåeiide år, ble totalfangsten liten. En inå således helt tilbake til 1945 for å finne lavere totalfangst.
Innklareringsverdien utgjorde kr. 10 716 000 (7 4.52 000). De til dels høyere priser i 1964 førte til at utbytte av Vestisfangsten sett under ett ga et noenlunde bra økonomisk utbytte. Den gjennomsnittlige innklareringsverdi var kr. 300 000 (173 300) pr. fartøy. Vær og isforholdene i Vestisen var i fangstsesongen varierende. Fra 14. mars og ut måneden var det til dels sterke sørlige vinder, noe som førte med seg unormale isforhold med sterkt sammenpresset baksekant i østvest retning, Senere holdt vinden seg stort sett som skiftende østlig eller nordøstlig bris, og kom bare et par dager opp i liten kuling. Middagstemperaturen svinget omkring t2" C. Som vanlig tjenestegjorde «Salvator» som hjelpeskip i Vestisen. Danmarksstredet. Det deltok heller ikke i 1964 norske fartøyer på dette felt. Nordisen. Fra Nordisen ble innklarert fangst fra 10 (5) fartøyer. Ett av disse gjorde 2 turer til dette felt. Samtlige fartøyer, bortsett fra ett, deltok tidligere på året i selfangsten i Vestisen eller Østisen. Turenes gjennomsnittlige varighet var 54 døgn, og innklareringsverdien pr. fartøy kr. 81 000 (57 000). Fartøyenes gjennomsnittsstørrelse var 82 bruttotonn, og deres besetning gjennomsnittlig 9 mann. Samlet fangstutbytte utgjorde 3 950 (1 638) dyr, til en førstehåndsverdi på kr. 878 000 (286 000). Østisen. I alt fanget 13 (10) fartøyer i Østisen. Fartøyenes gjennomsnittsstørrelse var 108 bruttotonn med en besetning på gjennomsnittlig I4 mann. I alt ble det fanget 16 591 (13 937) dyr, gjennomsnittlig 1 276 (1 394) dyr pr. fart~y. Resultatet av fangsten kan karakteriseres som bra med en innklareringsverdi på i alt kr. 2 738 000 (1 930 OOO), gjennomsnittlig kr. 210 615 (193 000) pr. fartøy. Vær og isforholdene var i sesongen vekslende -- ti1 dels preget av østlige vinder av frisk bris eller kulings styrke. Dette førte til eksepsjonelle isforhold med utoverdrevet is over svzre havområder langt vestover. Temperaturen holdt seg i stor utstrekning mellom t 4 og t20 C, hvilket førte til at det stadig frøs nyis. En viser forøvrig til tabell 6 som angir fangstfordeling på de enkelte felt. Forlis (tab. 8). I 1964 forekom ingen forlis under selfangsten. I tabellen er gitt en oversikt over totalforlis under selfangst siden 1936.
1 G Tabell 8. Forlis side'elz 1936. Av disse var heimehørende i 1964... 1963... 1962... 1961... 1956-60... 1951-55... 1945-50... 1936-40... - 2 2 - - l - - - 1 l - - l - c - - l - 7 7 - - - l - - u - 8 8 - - 4 - - 1 6 7 - - 2 1-4 6 21 27-1 9 - - - 3,3-138 Prisene. Prisene i 1964 lå til clels over foregående års priser både for pelsskinn og garveskinil, og må som tidligere opplyst karakteriseres som ineget gode. En gjengir nedenfor priser som en Ilar fått oppgitt for fangstprodukter av beste sort. Pelsskinn : Whitecoats - hårfaste kvitunger, naturelle... kr. Whitecoats - hårfaste kvitunger, nesten liaturelle. - Whitecoats - fargevare........ - Blueback, naturelle......... - Blueback, nesten naturelle....... - Blueback, vanlige.......... - Blågris, hårfaste.......... - Voksen grønlandssel, hårfaste....... - Hårfaste klappmyss tunge og lette..... - Gråsel, hårfaste naturclle......... 100, - pr. stk. 93, - - - 85,- - - 350,- - - 330,- - - 310,- - - 100,- - - 150,- - - 350,- - - 200,- - - Garveskinn : Ikke hårfaste sadlers....... kr. 80, - til 100, - pr. stk. Lurv........... - 45, - pr. stk. Spekk........ - 0,85 pr. kg.
Fig. 1. Samlet fangst på de forskjellige felt i årene 1946-1964.
EKSPEDISJONER Fra overvintringsekspedisjoner har en fått melding om innklarert fangst til en verdi av ca. 100 000 kr. I dette beløp er tatt med fangst som er gjort av personale ved værvarslingsstasjonene på Bjørnøya og Hopen. 115 isbjørner ble tatt av to mann som overvintret på Halvmåneøya. 3 fartøyer har innklarert fangster fra tilsammen 11 turistturer - såkalte safaris. Fangsten foregikk i farvannet omkring Svalbard om sommeren, og innklareringsverdien utgjorde ca. 49 000 kroner. Overvintringsekspedisjonene og turistturene er ikke tatt med i tabellverket i denne årsberetning. EKSPORT AV SELFANGSTPRODUKTER I tabell 9 er vist eksporten av en del selfangstprodukter for årene 1961-1964. Verdien av skinneksporten viste i 1964 en tilbakegang på kr. 701 000 sammenliknet med 1963. Eksporttallene var i 1963 og 1964 henholdsvis 46,2 mill. kroner og 45,5 mill. kroner. Eksporten av rå selolje viste fortsatt tilbakegang, idet verdien i 1964 bare var 0,9 mill. kroner mot 1,7 mill. kroner i 1963. De viktigste avtakerland for selfangstproduktene var i 1964 som i 1963 Vest-Tyskland og Frankrike. Eksporten til disse land beløp seg til henholdsvis 12,3 og 11,6 mill. kroner. Eksporten til Finland økte betraktelig -fra 2,9 mill. kroner i 1963 til 4,4 mill. kroner i 1964. Økningen i eksporten til Finland faller hovedsakelig på uberedte skinn. En må være oppmerksom på at eksporttallene for beredte skinn ikke bare omfatter norskfangede skinn, men også en del skinn av utenlandsk opprinnelse som er blitt beredt i Norge på leiebasis.
Tabell 9. Et'csporten au noen seljangs@rodukfer fortlell på land 1962-1964. 1 1961 / 1962 1 1963 1964 I 1 Ubc~ecIte s/cinn au isbjo7-iz,sel, kobbe, klapplnyss etc. i I l I alt... 1000 kr. 6 506 I2 209 16 60 1 l4 816 l-ler-av til : I Danmark...»! 159 l 160 574 214- Italia...» Finlaiici... Øst-Tyskland...» 168 218 Sverige...» Vest-Tyslclarid...» @serie... Frankrike... Neclerlancl...» 151 Storbrit;irinia og Norcl-Irland...» <:airaila...» Sambancisstate~re... 233 Sveits......... 42 Uspesifisert... ~ Beredte f~el,r.diit~iz CIO.d, kobbe og klal>pngjss. 1 1 alt... i 000 kr. I6 469 23 656 30 051 1 30 694. Herao til : l Spania... i 142 Finland... i... Ganacla... n 114. Italia... Sveits...» 2 320 2 270 Sverige...» Vest-Tyslclancl...» Østerrike...» Belgia og Luxemburg...» 270 Dan~~iark... Frankrilre... a Neclerlaiid...» Storbritari~iia og Nord-Irlancl... Sambancisstatene I 832... Japan...»... Uspesifisert...» X6 selolje. Ialt...» Herav til : Vest-Tysklarlcl...» 812 Frankrike... 3 4. 46 Nederland...»... 571 I - Uspesifisert...» 61 17 Utarbeidet etter oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå. Eli del skilin er av utenlandsli opprinnelse.