PAPERS PRESENTED AT THE CONFERENCE PASSIVHUSNORDEN 2012

PAPERS PRESENTED AT THE CONFERENCE PASSIVHUSNORDEN 2012

TABLE OF CONTENTS DAY 1 MAIN CONFERENCE HALL... 5 THE SKARPNES RESIDENTIAL DEVELOPMENT - A ZERO ENERGY PILOT PROJECT... 5 NET ZEB OFFICE IN SWEDEN - A CASE STUDY, TESTING THE SWEDISH NET ZEB DEFINITION... 6 DESIGN OF A ZERO ENERGY OFFICE BUILDING AT HAAKONSVERN, BERGEN... 7 PASSIVE- AND PLUS ENERGY ROW HOUSES IN NEAR-ARCTIC CONTINENTAL CLIMATE... 8 POWERHOUSE ONE: THE FIRST PLUS-ENERGY COMMERCIAL BUILDING IN NORWAY... 9 SMALL CONFERENCE HALL A... 10 RETROFITTING OF EXISTING BUILDING STOCK AN ARCHITECTURAL CHALLENGE ON ALL SCALES... 10 DESIGN OF A PASSIVE HOUSE OFFICE BUILDING IN TRONDHEIM... 11 PASSIVE HOUSE WITH TIMBER FRAME OF WOOD I-BEAMS MOISTURE MONITORING IN THE BUILDING PROCESS... 12 TIMBER FRAME CONSTRUCTIONS SUITABLE FOR PASSIVE HOUSES... 13 SMALL CONFERENCE HALL B... 14 IMPROVEMENT OF TRADITIONAL CLAMPED JOINTS IN VAPOUR- AND WIND BARRIER LAYER FOR PASSIVE HOUSE DESIGN... 14 PASSIVE DYNAMIC INSULATION SYSTEMS FOR COLD CLIMATES... 15 POSSIBILITIES FOR CHARACTERIZATION OF A PCM WINDOW SYSTEM USING LARGE SCALE MEASUREMENTS... 16 ENERGY DESIGN OF SANDWICH ELEMENT BLOCKS WITH AGGREGATED CLAY... 17 HEATING AND COOLING WITH CAPILLARY MICRO TUBES INTEGRATED IN A THIN-SHALE CONCRETE SANDWICH ELEMENT... 18 SMALL CONFERENCE HALL C... 19 GUIDELINES FOR DEVELOPING ONE-STOP-SHOP BUSINESS MODELS FOR ENERGY EFFICIENT RENOVATION OF SINGLE FAMILY HOUSES... 19 OPPORTUNITIES AND BARRIERS FOR BUSINESS MODELLING OF INTEGRATED ENERGY RENOVATION SERVICES... 20 PROMOTION OF ONE-STOP-SHOP BUSINESS FOR ENERGY EFFICIENCY RENOVATION OF DETACHED HOUSES IN NORDIC COUNTRIES... 21 AMBITIOUS UPGRADING OF POST-WAR MULTI-RESIDENTIAL BUILDINGS: PARTICIPATION AS A DRIVER FOR ENERGY EFFICIENCY AND UNIVERSAL DESIGN.... 22 2

DAY 2 - MORNING SESSION MAIN CONFERENCE HALL... 23 DEVELOPMENT OF ENERGY EFFICIENT WALL FOR RETROFITTING... 23 ENERGIKONSEPT FOR OPPGRADERING AV NORDRE GRAN BORETTSLAG I OSLO... 24 KAMPEN SCHOOL - RETROFITTING OF AN HISTORIC SCHOOL BUILDING WITH ENERGY EFFICIENT VENTILATION AND LIGHTING SYSTEM... 25 REDUCING ENERGY CONSUMPTION IN A HISTORICAL SCHOOL BUILDING... 26 EXAMPLES OF NEARLY NET ZERO ENERGY BUILDINGS THROUGH ONE-STEP AND STEPWISE RETROFITS. 27 SMALL CONFERENCE HALL A... 28 OPTIMAL SPACE HEATING SYSTEM FOR LOW-ENERGY SINGLE.FAMILY HOUSE SUPPLIED BY LOW- TEMPERATURE DISTRICT HEATING.28 PERFORMANCE EVALUATION OF A COMBINED SOLAR-THERMAL AND HEAT PUMP TECHNOLOGY IN A NET-ZEB UNDER STOCHASTIC USER-LOADS... 29 HEAT PUMP SYSTEMS FOR HEATING AND COOLING OF PASSIVE HOUSES... 30 UTFORDRINGER MED INNREGULERING AV ANLEGG I PASSIVHUS... 31 THE POTENTIAL OF FAÇADE-INTEGRATED VENTILATION (FIV) SYSTEMS IN NORDIC CLIMATE... 32 SMALL CONFERENCE HALL B... 34 MARIENLYST SCHOOL COMPARISON OF SIMULATED AND MEASURED ENERGY USE IN A PASSIVE HOUSE SCHOOL... 34 VERIFICATION OF ENERGY CONSUMPTION IN 8 DANISH PASSIVE HOUSES... 35 A PASSIVE HOUSE BASED ON CONVENTIONAL SOLUTIONS ON THE MARKET... 36 MEASUREMENTS OF INDOOR THERMAL CONDITIONS IN A PASSIVE HOUSE DURING WINTER CONDITIONS... 37 SMALL CONFERENCE HALL C... 38 FROM PASSIVE HOUSE TO ZERO EMISSION BUILDING FROM AN EMISSION ACCOUNTING PERSPECTIVE... 38 LIFECYCLE PRIMARY ENERGY USE AND CARBON FOOTPRINT FOR CONVENTIONAL AND PASSIVE HOUSE VERSIONS OF AN EIGHT-STORY WOOD-FRAMED APARTMENT BUILDING... 39 COST EFFECTIVENESS OF NEARLY ZERO AND NET ZERO ENERGY BUILDINGS... 40 ARCHITECTURAL FREEDOM AND INDUSTRIALIZED ARCHITECTURE - RETROFIT DESIGN TO PASSIVE HOUSE LEVEL... 41 ARCHITECTURAL QUALITIES IN PASSIVE HOUSES... 42 SUSTAINABLE VENTILATION... 43 3

DAY 2 - AFTER LUNCH SESSION MAIN CONFERENCE HALL... 44 ERFARINGER MED PASSIVHUS ET SYSTEMATISK OVERBLIKK... 44 LIVING IN SOME OF THE FIRST DANISH PASSIVE HOUSES... 45 EVALUATION OF THE INDOOR ENVIRONMENT IN 8 DANISH PASSIVE HOUSES... 46 LESSONS FROM POST OCCUPANCY EVALUATION AND MONITORING OF THE 1 ST CERTIFIED PASSIVE HOUSE IN SCOTLAND... 47 OVERHEATING IN PASSIVE HOUSES COMPARED TO HOUSES OF FORMER ENERGY STANDARDS... 48 SMALL CONFERENCE HALL A... 49 BOLIGPRODUSENTENES BIM-MANUAL FOR PASSIVHUSPROSJEKTERING... 49 SIMULATION OF A LOW ENERGY BUILDING IN SWEDEN WITH A HIGH SOLAR ENERGY FRACTION.... 50 SS 24 300: A SWEDISH STANDARD FOR ENERGY CLASSIFICATION OF BUILDINGS... 51 NS3701: A NORWEGIAN STANDARD FOR NON-RESIDENTIAL PASSIVE HOUSES... 52 SMALL CONFERENCE HALL B... 53 GEOMETRISKE KULDEBROERS INNVIRKNING PÅ NORMALISERT KULDEBROVERDI... 53 HAM AND MOULD GROWTH ANALYSIS OF A WOODEN WALL... 54 HYGROTHERMAL CONDITIONS IN EXTERIOR WALLS FOR PASSIVE HOUSES IN COLD CLIMATE CONSIDERING FUTURE CLIMATE SCENARIO... 55 PERFORMANCE OF 8 COLD-CLIMATE ENVELOPES FOR PASSIVE HOUSES... 56 LABORATORY INVESTIGATION OF TIMBER FRAME WALLS WITH VARIOUS WEATHER BARRIERS... 57 SMALL CONFERENCE HALL C. 58 VAD BEHÖVS FÖR ETT MARKNADSGENOMBROTT AV NYBYGGNATION OCH RENOVERING TILL PASSIVHUS - ANALYS FRÅN SEMINARIESERIE... 58 KOMMUNERS MÖJLIGHETER ATT STYRA UTVECKLINGEN MOT PASSIVHUS I SVERIGE OCH UTBILDNING AV BESTÄLLARE INOM KOMMUNAL SEKTOR... 59 PASSIVHUSCENTRA I NORDEN... 60 BUILD UP SKILLS NORWAY: COMPETENCE LEVEL ON ENERGY EFFICIENCY AMONG BUILDING WORKERS... 61 4

Paper Passivhus Norden 2012 Utfordringer med innregulering av anlegg i Passivhus Kari Thunshelle, SINTEF Byggforsk, Pb 124 Blindern, 0314 Oslo. Sammendrag SINTEF Byggforsk har gjennomført en brukerundersøkelse om innemiljøet i Marienlyst skole, Norges første passivhusskole [Thunshelle, Hauge 2012]. Et av funnene var at det i innkjøringsfasen det første driftsåret var problemer med trykkforhold i bygget, og at noen rom ikke hadde tilfredsstillende ventilasjon. Dette ser ut til å kunne ha sammenheng med innreguleringen av ventilasjonsanlegget som er et -anlegg (variabel luftmengde etter behov). Problemene kan tyde på manglende kunnskap om design og innregulering. Ventilasjonsbransjen merker en massiv endring fra anlegg med konstante luftmengder til bruk av variable luftmengder () i nesten alle prosjekt. Dette har sammenheng med nye krav i TEK, krav til lav SFP-faktor og fokuset på lavenergi- og passivhus. Problemstillingen med bruk av variable luftmengder er spesielt aktuell i skolebygg, men også kontorbygg viser nå en stor interesse. Prosjektet "reduceventilation" ser på bruk av generelt og i skolebygg spesielt. Dette paperet belyser hvordan kombinasjonsanlegg med og konstante luftmengder kan designes og hvordan de bør innreguleres rasjonelt og energioptimalt. SINTEF Byggforsk har i samarbeid med dyktige bransjeaktører utviklet to demorigger som belyser noen av problemstillingene rundt rene -anlegg og kombinasjon av og konstante luftmengder. Det er spesielt blandingsanlegg med både konstante luftmengder og som gir de største utfordringene. Typiske problemstillinger er hvordan man både skal ta høyde for lave trykkfall for å oppnå lav SFP-faktor, og samtidig ha god regulering av -enheter slik at ikke anlegget er ute av kontroll. Særlig trykkstyrte kombinasjonsanlegg er utfordrende, og her kan anlegg designes på gode og mindre gode måter. Konsekvensene av dårlig prosjektering er lang innkjøringsperiode med betydelige kostnader for å finne og utbedre feil, samt tilhørende plager og ulemper for brukerne. Viktige suksessfaktorer er riktig dimensjon på -enhetene på strenger, autoritet over -enhetene samt riktig valg av plassering av trykkfølere for sonespjeld og valg av setpunkt ved innregulering. Gode råd for både prosjektering og innregulering presenteres både for rene anlegg og kombinasjonsanlegg.

Problemstilling SINTEF Byggforsk har gjennomført en brukerundersøkelse om innemiljøet i Marienlyst skole, Norges første passivhusskole [Thunshelle, Hauge 2012]. Et av funnene var at det i innkjøringsfasen det første driftsåret var problemer med trykkforhold i bygget, og at noen rom ikke hadde tilfredsstillende ventilasjon. Dette ser ut til å kunne ha sammenheng med innreguleringen av ventilasjonsanlegget som er et -anlegg (variabel luftmengde etter behov). Problemene kan tyde på manglende kunnskap om design og innregulering. Ventilasjonsbransjen merker en massiv endring fra anlegg med konstante luftmengder til bruk av variable luftmengder () i nesten alle prosjekt. Dette har sammenheng med nye krav i TEK, krav til lav SFP-faktor og fokuset på lavenergi- og passivhus. Problemstillingen med bruk av variable luftmengder er spesielt aktuell i skolebygg, men også kontorbygg viser nå en stor interesse. Prosjektet "reduceventilation" ser på bruk av generelt og i skolebygg spesielt. Dette paperet belyser hvordan kombinasjonsanlegg med og konstante luftmengder kan designes og hvordan de bør innreguleres rasjonelt og energioptimalt. Metode SINTEF Byggforsk har i mange år sett et sterkt økende behov for mer kunnskap om anlegg, både i forhold til systemvalg, design og innregulering. Gjennom de siste årene har derfor innhenting av erfaring og kunnskap om slike anlegg vært viktig. SINTEF Byggforsk har i samarbeid med dyktige bransjeaktører utviklet to demorigger som belyser noen av problemstillingene rundt rene -anlegg og kombinasjon av og konstante luftmengder. Kursmetodikken er basert på mer enn 35 års erfaringer fra Byggforsks velrennomerte innreguleringskurs for konvensjonelle anlegg. Den første riggen har -enheter på hver av de tre strengene. Behovsstyringen er symbolisert via tre bokser med regulering fra 0-10V. -enhetene reguleres via en "optimizer" en spjeldoptimaliserer. Det er en enhet som kommuniserer med hvert -spjeld via en MP-bus (automatikk) og leser av spjeldinnstillingen. Den frekvensstyrte vifta reguleres til riktig luftmengde basert på verdiene fra spjeldene. Slik optimaliseres luftmengden fra vifta og hvert spjeld får den luftmengden den ber om med minimal forsinkelse. Det meste av innreguleringen er gjort når maksimal og minimum luftmengde er programmert. Riggen benyttes til å se på utfordringer ved slike anlegg. Eksempler er svakheter ved måling og regulering av lave luftmengder, spjeldvinkler, kontroll av regulering av maks og min samtidighet samt utfordrende reguleringsforhold for samtidighet. Dette er erfaringer som også er nyttige for blandingsanlegg. Den andre riggen er en blanding av og konstant luftmengde. CAV begrepet benyttes her for tradisjonelle ventiler og grener med konstant luftmengde, uten volustat eller annet spjeld. Hovedluftmengden på strengen reguleres med trykkstyring. Her ser vi på utfordringer med regulering ved ulike plasseringer av -enhetene i forhold til ventiler med konstant luftmengde samt plassering i forhold til avgreninger, bend m.m. Bruk av trykkstyring sammen med -spjeld er nok en problemstilling. Konvensjonelle regler for innregulering er lagt til grunn, men blir utfordret av usikkerhet om metodikk for å oppnå lavest mulig energibruk med selvregulerende enheter. Rigg med "optimizer" spjeldoptimalisering

-riggene benyttes til kursvirksomhet for erfarne personer to ganger i året. Selv om både utforming av rigg og innreguleringsprosedyrer er godt gjennomarbeidet, er det ved hvert kurs konstruktive diskusjoner om teknikk, innreguleringsmetodikk og nyttige innspill fra deltagernes egne erfaringer. Nedenfor finnes systemskjema som benyttes i kursene for anlegg tilsvarende lab-riggene. Systemskjemaene har fire strenger mens lab-riggene har tre strenger. Forskjellen mellom tre og fire strenger gjør at kurset belyser flere problemstillinger enn kun med riggen alene. optimizer VSD fan Δp controller VSD fan signal cables CAV critical path: max position static pressure tube CAV med spjeldoptimalisering med trykkstyring Resultater: Gjennom resultater fra anlegg, lab-forsøk, diskusjoner med aktører i bransjen ser vi at det er spesielt blandingsanlegg med både konstante luftmengder og som gir de største utfordringene. Typiske problemstillinger er hvordan man både skal ta høyde for lave trykkfall for å oppnå lav SFP-faktor, og samtidig ha god regulering av -enheter slik at ikke anlegget er ute av kontroll. Særlig trykkstyrte kombinasjonsanlegg er utfordrende, og her kan anlegg designes på gode og mindre gode måter. Konsekvensene av dårlig prosjektering er lang innkjøringsperiode med betydelige kostnader for å finne og utbedre feil, samt tilhørende plager og ulemper for brukerne. For stor dimensjon på -spjeld på grenen. På grunn av krav til SFP ønsker man lave trykkfall i anleggene. I tillegg vil man ved behovsstyring kunne få perioder med svært lave luftmengder i forhold til maksimal luftmengde. Nye studier viser at en samtidig bruk av kontorer rundt 20% er normalt [Halvarsson 2012] En konsekvens av dette er at lufthastigheten blir for lav over spjeld på grener. -enheten regulerer luftmengden med et bladspjeld basert på måling av differansetrykk over et målekors i enheten. Blir lufthastigheten for lav, klarer ikke enheten lengre å måle og dermed regulere. Den viser 0 luftmengde. For enhetene i lab-riggen skjer dette ved hastighet 1,2 m/s. Årsaken er at man får en rimelig trykkføler med begrenset måleområde hvis man ikke stiller krav til god funksjon ved lave hastigheter. Resultatet er at enheten åpner spjeldet maks for å øke luftmengden. Dette gjør at man mister kontrollen over luftmengdene og får et anlegg i ubalanse. På Marienlyst skoler rapporteres det om perioder hvor det er vanskelig å lukke/åpne dører samt trekk gjennom åpninger mellom rom/soner. Det er trolig for lave lufthastigheter over enheter som er årsaken til problemene på Marienlyst skole. Autoritet. Et bladspjeld er litt ovalt, litt avrundet i topp og bunn. I helt åpen posisjon, når spjeldet har samme retning som luftstrømmen, vil en endring i spjeldvinkel på 1-2 grader utgjøre liten forskjell i luftmengde. Når spjeldet er mer

lukket, vil en endring i spjeldvinkelen gi en reell endring i luftmengde. Spjeldet regulerer best i området +/- 45 grader. Spjeldet jobber best når det har litt vinkel. Et -spjeld er en enhet i et større system. Når en enhet regulerer på grunn av endret behov i et rom eller sone, påvirker det trykkforholdene i kanalnettet. Det tar noe tid før trykkstyrte sonespjeld og/eller vifte tar høyde for endringen. Dette påvirker også trykkfallet over andre -enheter i nærheten av den med endret behov. Når den åpner for større luftmengde faller trykket i kanalen og over naboenheten. Den svarer med å åpne mer for å beholde samme luftmengde. Står da spjeldet i en ganske åpen posisjon, typisk større enn 70-80%, vil en liten endring ikke være nok, og spjeldet åpner ennå mer. Dette gjør at det totale systemet ber om ennå mer luft. Når trykkstyrte spjeld og vifte igjen har opparbeidet trykk i kanalen, vil spjeldene måtte lukke. For å unngå dette må man ha nok trykk i kanalen og nok autoritet over ventilen. Hvis spjeldet er mer lukket, typisk 50%, vil ikke en liten endring i trykkfallet påvirke ventilen vesentlig og den vil bli stående uten å regulere. Ved trykkfall som gir behov for regulering, vil kun en liten justering være nødvendig. For å gi -enhetene nok autoritet, bør spjeldet i indeksventilen ikke være mer enn 80% åpent, dvs 72. Trykkstyrte sonespjeld. Trykkstyrte anlegg kan ha både -enheter og tradisjonelle ventiler med konstante luftmengder. Riktig valg av plassering av trykkfølere, nøyaktighet til disse og trykkset-punkt er avgjørende for energibruk og funksjon. Høyt set-punkt gir lange perioder med unødvendig struping som gjør at både SFP-faktoren og energibruken går opp. På den andre siden kan et for lavt set-punkt for trykkstyringen gi for stor risiko for at -enhetene mister autoritet og anlegget kommer i ubalanse. Det er en kunst å finne den optimale reguleringen som gir sikker drift og lave trykkfall. Anbefalt fremgangsmåte: Velg et passende set-punktet og gjør orienterende målinger. Vurder om set-punktet er passende (luftmengder +/- 30% av prosjekterte maks mengder). Innreguler ventiler med konstant luftmengde (CAV) mot hverandre og CAV strenger mot hverandre. Juster eventuelt set-punktet slik at det blir så lavt som mulig før spjeld programmeres og CAV strenger innreguleres mot strenger. Kontroller at alle enhetene får nok luft og lufthastighet ved minimum luftmengde: Reguler behovet til minimum for alle enhetene og sjekk at ikke noen viser 0 m/s. I så fall må set-punktet økes slik at enheten regulerer som tiltenkt. En mer robust løsning vil være bruk av spjeldoptimalisering ("optimizer"). Da vil man unngå problemene med trykkregulering og manglende autoritet. Spjeldoptimalisereren vil ha kontakt med de enkelte -enhetene og regulere spjeldvinkel etter behov. Her er gjerne fabrikkinnstillingen 70% maks spjeldåpning. Gode råd for prosjektering. Generelt Det er viktig med riktig dimensjonering av -enheter. For store dimensjoner på -enheten gir for lav lufthastighet ved minimumsluftmengder, hvilket fører til feil i reguleringen. Beregn både maks luftmengder og minimumsluftmengder gjennom hele kanalnettet og velg enheter som fungerer i hele reguleringsområdet. -enheter må plasseres i henhold til produsentens anvisnings, normalt 5diameter fra avgrening med T-stykke, mens det kreves kortere avstand fra bend. Bruk av spjeldoptimalisering er en mer robust løsning enn bruk av trykkstyring. Da unngår man problemer med autoritet. Men denne typen anlegg er normalt dyrere, et "Rolls Roys" anlegg. Anlegg med spjeldoptimalisering For indeksventiler bør spjeldvinkelen ikke være større enn 80 % (72 ) for å ha autoritet. Trykkstyring av kombinasjonsanlegg Ved kombinasjon av CAV med er det viktig å tenke på hvordan disse kobles sammen i kanalnettet. Kan man unngå å legge de på samme streng? Alternativt hvor på strengen er de plassert? -spjeld må dimensjoneres slik at de har autoritet ved de luftmengdene de skal regulere mellom. Riktig valg av plassering av trykkfølere er avgjørende for riktig måling og riktig regulering. For å unngå unødig struping og oppnå god regulering bør trykkgiver settes langt ut i anlegget og set-punktet settes så lavt som mulig.

Trykkfølere er følsomme for støv, eller kan bli ødelagt av perioder med for høyt trykk. Benytt to eller tre trykkfølere der hvor riktig trykkgiversignal er kritisk, og styr etter et gjennomsnitt med varsling ved stort avvik mellom følerne. Gode råd for innregulering Generelt for -enheter Polaritet ved kobling er en vanlig feil. Sjekk at denne er riktig. Unngå unødig struping men behold autoritet. Maks 80% åpent på indeksventil, gjerne maks 70% på øvrige. Anlegg med spjeldoptimalisering Legg inn maks og min verdier for ved -enhet. Kontroller anlegget ved både maksimal belastning og minimum belastning: o Sett alle enhetene til minimum belastning. For hver enhet: sett til maks belastning, og sjekk at alle enhetene regulerer som den skal. Sett tilbake til minimum. Gjenta for alle -enhetene. o Setta alle enhetene til maks belastning. For hver enhet: sett til minimum belastning, og sjekk at alle enhetene regulerer som den skal. Sett tilbake til maksimum. Gjenta for alle -enhetene. o På denne måten vil man få en indikasjon på om det er områder i anlegget som har problemer med regulering. Trykkstyring av kombinasjonsanlegg For kombinasjonsanlegg, følg vanlig innreguleringsprosedyre: o Åpne alle spjeld, overstyr automatikk slik at ikke denne står og regulerer mens innreguleringen pågår. o Gjør orienterende målinger, finn indeks og referanse for hver gren. o Start med å regulere ventiler på samme gren mot hverandre, så bi-grenkanaler, grenkanaler og hovedluftmengde. Utfordringen kommer når CAV-strenger skal innreguleres mot -strenger. Finn indeks og referanse gren. Gjør en kvalifisert vurdering av videre behov for justering. Når man kommer til trykkstyringen, vurder set-punktet ut fra forholdstall på grenene. Set-punktet stilles så lavt som mulig uten at det går ut over reguleringsfunksjonen. spjeld programmeres og begynner å regulere. Kontroller spjeldvinkelen for -enhetene og at disse ikke står for mye åpent. I så fall må set-punktet økes slik at enhetene beholder autoritet og regulerer som tiltenkt. Kontroller at alle enhetene får nok luft og regulerer som de skal ved både maks og minimum luftmengde på samme måte som beskrevet for anlegg med spjeldoptimalisering. Foreløpige konklusjoner og videre arbeid: Erfaringene så langt er at bransjen fortsatt har behov for kunnskap om konkrete problemstillinger og grep for å gjøre denne typen anlegg bedre. Innreguleringen kan gjøres mer rasjonell og energioptimal slik at man unngår unødige kostnader og driftsproblemer. Perioder med lave luftmengder er en ønsket konsekvens av behovsstyrte anlegg. Vår er faring er at mange anlegg ikke ivaretar dette. Det er særlig kritisk at -spjeld på grener har god funksjon ved laveste sannsynlig luftmengde. Design og innregulering av -anlegg bør gjøres slik at de får lave trykk fall og dermed lav SFP, men likevel gir god kontroll på luftmengder og regulering. SINTEF Byggforsk jobber med problemstillinger rundt design og innregulering av anlegg i passivhus og andre bygninger i flere prosjekter. "reduceventilation" ser på faktorer som gir redusert energibruk i skolebygg med behovsstyring, "UPGRADE Solutions" utvikler og evaluerer løsninger for bærekraftig passivhusrehabilitering med god brukskvalitet. Videre jobbes det med et nytt prosjekt om forenklede klimatiseringsløsninger i passivhus. Tanken er å evaluere og videreutvikle løsninger med behovsstyrt ventilasjon som varmer og kjøler.

Referanser Samarbeidspartnere og finansiering: Arbeidet er en del av prosjektet "reduceventilation" med bidrag fra industripartnerne VKE, Undervisningbygg Oslo KF, Skanska, Optosense as, MicroMatic as, Swegon as og TROX Auranor, finansiert gjennom Norges forskningsråd. [Thunshelle, Hauge 2012] Thunshelle, Kari Hauge, Åshild Lappegard, Brukerundersøkelse om innemiljøpå Marienlyst skole ZEB Project report 5 2012. Utgis av SINTEF Akademisk forlag 2012. [Halvarsson 2012] Halvarsson, Johan, Occupancy Pattern in Office Buildings. Consequences for HVAC System Design and Operation, Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU 2012 [Maripuu 2009] Maripuu, M. "Demand Controlled Ventilation (DCV) Systems in Commercial Buildings Functional Requirements on Systems and Components" Thesis For The Degree Of Doctor Of Philosophy, Building Services Engineering Department of Energy and Environment Chalmers University of Technology Göteborg, Sweden 2009. [Mysen et al 2010] Mysen, M., Schild, P.G. and Drangsholt, F. "Robustness and True Performance of Demand Controlled Ventilation in Educational Buildings Review and Needs for Future Development", Proceedings, 31st AIVC Conference, Low Energy and Sustainable Ventilation Technologies for Green Buildings, Seoul 2010

www.akademikaforlag.no