Oppdragsgiver: Oppdrag: 531128-01 Peterson Fabrikker Peterson Fabrikker Dato: 10.08.2015 Skrevet av: Per Kraft Kvalitetskontroll: Rune Skeie INNHOLD 1. Innledning... 1 1.2 Hydrologi... 2 2. Vurdering av ulike scenarier... 3 2.1 Storebro... 3 2.2 Overløp sør for Konvensjonsgården... 4 2.3 Overløp nord for Konvensjonsgården... 6 2.4 Andre forhold... 6 3. Konklusjon... 7 3.2 Aktuell tiltak... 7 1. INNLEDNING I arbeidet med reguleringsplan for Peterson-området er det aktuelt med en risikovurdering for flom ved høy vannføring i Mosseelva. Risiko kan i utgangspunktet være knyttet til flom i Mosselva med oversvømming av lavpunkt ovenfor planområdet og ved flombrudd ved Storebro. Figur 1: Ovenfor Storebro ved flommen i år 2000. Med et våtere klima er det mulig at dette er et scenario man kan vente seg oftere enn tidligere i årene fremover. Lilleelv til venstre i bildet.
1.2 HYDROLOGI Beregnede flomvannføringer i Mosseelva utført av NVE i 2010 (Flomsonekart, Delprosjekt Moss) viser bl.a. at storflommen i 2000, med vannføring på 81.6 m 3 /s (fig 1), har et gjentaksintervall på 120-180 år. Beregningene viser også at det er bare ca. 2 m 3 /s forskjell på flomvannføringene ved de største flommene baserer analysene på hele dataserien eller på perioden etter 1966. Fra NVEs rapport fra 2010 framgår også følgende: «Det finnes data for flomvannføringer i Mosseelva fra og med 1903 til og med 1940 fra Sponvika ndf. og fra og med 1966 fra Moss dam ndf. I den første perioden var det mange tilfeller med flomvannføringer over 60 m 3 /s, med flommen i 1929 som den største. Etter 1966, da et nytt manøvreringsreglement ble fastsatt, er det bare i 2000 som det har vært flomvannføring over 60 m 3 /s. Om dette skyldes endret manøvrering eller om det er usikkerhet i data er vanskelig å avgjøre». NVE har gjennomført prosjekt med flom- og vannlinjeberegninger for Mosseleva oppstrøms demningen (fig 2) Flomberegningen for Mossevassdraget resulterer i kulminasjonsvannføringer og flomvannstander med forskjellige gjentaksintervall. Beregningen er basert på lange dataserier. Det antas at flomverdiene for Mosseelva er representative for hele strekningen fra utløpet av Vansjø til elvas utløp i Oslofjorden. Datagrunnlaget for flomberegningen er godt, og beregningen kan klassifiseres i klasse 1, i en skala fra 1 til 3 hvor 1 tilsvarer beste klasse. Figur 2: Kartutsnitt med vassdraget, grense for NVEs flomanalyse, vannlinje for 200-års flom (lys blå) og profiler Tabell 1: Vannstand i moh. ved profil 1 og 2 for ulike gjentaksintervall i år. Gjentak 2-3 5 10 20 50 100 200 1000 P1 24,64 24,84 24,99 25,11 25,25 25,32 25,42 25,53 P2 24,85 25,08 25,25 25,38 25,53 25,62 25,73 25,85
Kvaliteten på vannlinjeberegningen er avhengig av at det foreligger en godt kalibrert vannlinjeberegningsmodell. I dette prosjektet foreligger gode kalibreringsdata fra den store flommen i år 2000. I forhold til usikkerheten i dette prosjektet, skal det ved praktisk bruk av vannlinjene legges på en sikkerhetsmargin på minimum 0,30 m. Nøyaktigheten i de beregnete flomsonene er avhengig av usikkerhet i hydrologiske data, flomberegninger og terrengmodellen. Terrengmodellen bygger på laserdata der forventet nøyaktighet i høyde er antall å ligge mellom +/- 20 cm. Selve utbredelsen av sonen kan i svært flate områder bli noe unøyaktig. Kontroll av terrenghøyder mot beregnete vannstander kan da være nødvendig, 2. VURDERING AV ULIKE SCENARIER 2.1 STOREBRO Så langt vi kjenner til, viser beregninger at Storebro kan ryke ved en ny storflom. Samtidig har NVE gjort en vurdering der de ikke vil prioritere midler på en flomtunnel fordi liv og helse i sentrum av Moss ikke er truet. Figur 3 viser flomløp under Storebro og figur 4 detalj fra foten av Storebro. Etter vår vurdering er det ikke usannsynlig av gjentatte flommer i kombinasjon med generell slitasje og nedbryting (frostsprengning, forvitring av betong mm) kan føre til at broa delvis kollapser under en storflom. Ved kollaps av broa vil stein, betong mm kunne føre til sekundær oppdemning i elveløpet nedstrøms fossen. Etter vår vurdering bør risikoen for hel eller delvis brokollaps ved flom og følgende av dette vurderes nærmere. Figur 3: Flomløp under Storebro sett ovenfra
Figur 4: Detalj i foten av Storebro 2.2 OVERLØP SØR FOR KONVENSJONSGÅRDEN Langs elva mellom demningen og Storebro mot Konvensjonsgården er det et lavpunkt. I lavpunktet er det løsmasser mellom fjellterskler på begge sider. Etter vår vurdering er lavpunktet en sone som bør vurderes mhp sikkerhet for flomoverløp ved ekstremflom i elva. Flomoverløp kan komme som følge av ekstrem vannføring (1000-års flom) i kombinasjon med delvis tilstopping av flomløpet under Storebro. Ved flom vil elva kunne føre med seg tømmerstokker og andre store gjenstander som kan føre til delvis redusert kapasitet under Storebro. Et eventuelt flomoverløp vil føre til erosjon i løsmassene. Det bør vurderes følgende av et utvidet og senket flomløp som følge av erodert flomkanal i denne sonen og skadene en flom kan medføre nedstrøms. Det bør eventuelt vurderes mulige tiltak for å redusere flomoverløp i dette området.
Figur 5: Parti mellom elva og området sør for Konvensjonsgården Figur 6: Lavpunkt sør for Konvensjonsgården
2.3 OVERLØP NORD FOR KONVENSJONSGÅRDEN NOTAT Langs elva oppstrøms demningen og Konvensjonsgården er det et lavpunkt. I lavpunktet er det løsmasser mellom fjellterskler på begge sider. Etter vår vurdering er lavpunktet en sone som bør vurderes mhp sikkerhet for flomoverløp ved ekstremflom i elva. Et eventuelt flomoverløp vil føre til erosjon i løsmassene. Det bør vurderes følgende av et utvidet og senket flomløp som følge av erodert flomkanal i denne sonen og skadene en flom kan medføre nedstrøms. Det bør eventuelt vurderes mulige tiltak for å redusere flomoverløp i dette området. Figur 7: Aktuelle lavpunkt med risiko for flomoverløp nord og sør for Konvensjonsgården er markert med røde piler. 2.4 ANDRE FORHOLD Det kan være aktuelt å vurdere mulige tiltak for å øke kapasiteten ved Storebro og derved senke vannstanden og redusere belastningen på broa. Mossefossen kraftverk tar ut ca. 17 m 3 /s oppstrøms demingen som maksimal driftsvannføring, vannet slippes ut i elva nedstrøms fossen. Vi kjenner ikke til om det er mulig å øke kapasiteten her.
Figur 8: Lilleelv øst for Storebro Lilleelv tar inn vann oppstrøms demningen og evt også mellom demningen og Storebro. Elva går gjennom Møllebyen og i rør under bygning ut i elva nedstrøms fossen. Vi kjenner ikke til om det er mulig å øke kapasiteten ved flom her. 3. KONKLUSJON Etter vår vurdering bør det sees nærmere på risiko for overløp ved 1000-års flom, påfølgende erosjon i løsmasser og mulig omfang av skade langs flomløp nord og sør for Konvensjonsgården som vist på fig 7. Ved vurdering av risiko for overløp sør for Konvensjonsgården, bør mulighet for delvis gjentetting av flomløp under Storebro inngå i vurderingen. Etter vår vurdering bør det sees nærmere på risiko for hel eller delvis kollaps av Storebro ved 1000-års flom og følgende av dette. Vi forutsetter at planlagt elveløp nedstrøms fossen, dvs. langs nedre del av Møllebyen og planlagt regulert område ved Peterson, vurderes mhp flom ved 1000-års flom i kombinasjon med springflo i Mossesundet. Avbøtende tiltak beskrives i ROS-analyse Verket. 3.2 AKTUELL TILTAK Endringer i klima vil gi økt fare for flom i Vansjøvassdraget og Mosselva. Dette viser en risiko for at det ved flom kan gå vann over kanten mot Konventionsgaarden før demningen, og at det kan være en risiko for tilstopping eller brudd ved Storebro. Vurderinger viser imidlertid at det kan gjøres mindre tiltak for å hindre at vannet går over kanten. Verket ikke vil bli vesentlig berørt ved tilstopping eller brudd ved Storebro og påfølgende flomvannstand nedstrøms Storebro, selv ikke ved springflo i nedre del av elva.