1. LEGEMIDLETS NAVN Paracetamol Teva 10 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver ml infusjonsvæske, oppløsning inneholder 10 mg paracetamol. Hver 100 ml pose med infusjonsvæske, oppløsning inneholder 1000 mg paracetamol Hjelpestoff med kjent effekt: Hver ml infusjonsvæske, oppløsning inneholder natriummetabisulfitt (E223) 0,1 mg og natrium 0,0356 mmol/ml 0,82 mg/ml. Hver ml infusjonsvæske, oppløsning inneholder 0,0356 mmol (0,82 mg) natrium. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Infusjonsvæske, oppløsning. Oppløsningen er klar og fargeløs eller svakt brunlig. ph: 4,5 6,5 Osmolalitet: 270 320 mosm/kg 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Paracetamol er indisert for korttidsbehandling av moderate smerter, spesielt etter kirurgi, og for korttidsbehandling av feber når intravenøs administrasjon er klinisk begrunnet på grunn av et øyeblikkelig behov for å behandle smerte eller hypertermi og/eller når andre administrasjonsmåter ikke er mulig. Kun til bruk hos voksne, ungdom og barn som veier mer enn 33 kg.
4.2 Dosering og administrasjonsmåte Dosering: Dosering basert på pasientens vekt (vennligst se doseringstabellen nedenfor): Pasientvekt Dose (per administrasjon) Volum per administrasjon Maksimalt volum av Paracetamol Teva (10 mg/ml) per administrasjon basert på øvre vektgrenser av gruppe (ml)*** Maksimal daglig dose** > 33 kg og 50 15 mg/kg 75 ml 60 mg/kg 1,5 ml/kg kg ikke over 3 g > 50 kg med 100 ml ytterligere risikofaktorer 100 ml 3 g for 1g levertoksisitet > 50 kg og 100 ml ingen ytterligere risikofaktorer for 100 ml 4 g levertoksisitet 1 g ** Maksimale daglige dose: Den maksimale daglige dosen som er angitt i tabellen ovenfor gjelder for pasienter som ikke får andre legemidler som inneholder paracetamol, og skal justeres deretter med hensyn til slike legemidler. *** Pasienter som veier mindre vil trenge mindre volum. Det minste tidsintervallet mellom hver administrasjon må være minst 4 timer. Det minste tidsintervallet mellom hver administrasjon til pasienter med alvorlig nyresvikt må være minst 6 timer. Det må ikke gis mer enn 4 doser i løpet av 24 timer. Ungdom og voksne som veier mer enn 50 kg: Paracetamol 1000 mg per administrasjon, d.v.s. en 100 ml pose, inntil 4 ganger daglig. Minimumsintervall mellom hver administrasjon må være 4 timer. Maksimal daglig dose må ikke overstige 4000 mg. Paracetamol Teva 100 ml bag er kun til pasienter som veier mer enn 33 kg. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon: Ved administrasjon av paracetamol til pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 30 ml/min), anbefales det å øke minimumsintervallet mellom hver administrasjon til seks timer (se pkt. 5.2). Hos voksne med hepatocellulær insuffisiens, kronisk alkoholisme, kronisk feilernæring (lave reserver av hepatisk glutation), dehydrering: Maksimal daglig dose må ikke overstige 3000 mg (se pkt. 4.4). Barn som veier mer enn 33 kg (ca 11 år), ungdom og voksne som veier mindre enn 50 kg:
Paracetamol 15 mg/kg per administrasjon, d.v.s. 1,5 ml oppløsning per kg inntil 4 ganger daglig. Minimumsintervall mellom hver administrasjon må være 4 timer. Maksimal daglig dose må ikke overstige 60 mg/kg (uten å overskride 3000 mg). Administrasjonsmåte Utvis forsiktighet ved foreskrivning og administrering av Paracetamol Teva for å unngå feil på grunn av forvirring mellom milligram (mg) og milliliter (ml), som kan resultere i utilsiktet overdose og død. Vær påpasselig med å forsikre at den riktige dosen blir kommunisert og dispensert. Ved utskrivning av resepter inkluder både den totale dosen i mg og den totale dosen i volum. Vær påpasselig med å forsikre at dosen blir målt og administrert nøyaktig. Til intravenøs bruk. Kun til engangsbruk. Ubrukt oppløsning skal kasseres. Paracetamoloppløsningen administreres som en 15 minutters intravenøs infusjon. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor paracetamol, paracetamolhydroklorid (prodrug av paracetamol) eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1 Tilfeller av alvorlig hepatocellulær insuffisiens. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Advarsler RISIKO FOR LEGEMIDDELFEIL Utvis forsiktighet for å unngå doseringsfeil på grunn av forvirring mellom milligram (mg) og milliliter (ml), som kan resultere i utilsiktet overdose og død (se pkt. 4.2). Det anbefales å bruke en passende oral analgetisk behandling så snart denne administrasjonsmåten er mulig. For å unngå risiko for overdosering, må man sjekke at andre medisiner som administreres, ikke inneholder hverken paracetamol eller propacetamol. Doser som overstiger det som er anbefalt, kan medføre risiko for svært alvorlig leverskade. Kliniske symptomer på leverskade (inkludert fulminant hepatitt, leversvikt, kolestatisk hepatitt, cytolytisk hepatitt) sees vanligvis først etter to dagers administrasjon av legemidlet og når vanligvis sin topp etter 4-6 dager. Behandling med antidot bør gis så snart som mulig (se pkt. 4.9). Paracetamol bør brukes med forsiktighet i tilfeller av: hepatocellulær insuffisiens alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 30 ml/min) (se pkt. 4.2 og 5.2). kronisk alkoholisme kronisk feilernæring (små reserver av hepatisk glutation) dehydrering Dette legemidlet inneholder 3,56 mmol natrium (82 mg) per 100 ml. Må tas i betraktning hos pasienter som er på en kontrollert natriumdiett. Dette legemidlet inneholder natriummetabisulfitt (E223). Kan i sjeldne tilfeller forårsake alvorlige overfølsomhetsreaksjoner og broncospasme.
4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Probenecid fører til en nesten halvering av paracetamol-clearance gjennom hemming av konjugasjon til glukuronsyre. Ved samtidig administrering av probenecid, bør en reduksjon i paracetamoldosen overveies. Salicylamid kan forlenge halveringstiden for eliminasjon av paracetamol. Forsiktighet må utvises ved samtidig inntak av enzymhemmende substanser (se pkt. 4.9). Samtidig bruk av paracetamol (4 g per dag i minst 4 dager) med orale antikoagulantia kan føre til mindre variasjoner i INR-verdiene. I slike tilfeller bør monitoreringen av INR-verdier økes i perioden med samtidig bruk og i 1 uke etter at behandling med paracetamol har blitt avsluttet. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Klinisk erfaring med intravenøs administrasjon av paracetamol er begrenset. Epidemiologiske data fra bruk av orale terapeutiske doser av paracetamol indikerer imidlertid ingen bivirkninger på svangerskapsforløpet eller på helsen til fosteret/det nyfødte barnet. Prospektive data med hensyn til overdoseeksponering under graviditet viste ingen økning i risikoen for misdannelser. Reproduksjonsstudier med intravenøs formulering av paracetamol er ikke gjennomført på dyr. Studier med orale administrasjonsformer viste imidlertid ikke misdannelser eller fetotoksiske effekter. Paracetamol bør likevel bare brukes under graviditet etter grundig fordel/risiko-vurdering. I slike tilfeller må anbefalt dosering og behandlingsvarighet overvåkes nøye. Amming Etter oral administrasjon skilles paracetamol ut i morsmelk i små mengder. Det er ikke rapportert om bivirkninger hos diende spedbarn. Paracetamol kan følgelig anvendes hos ammende kvinner. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Paracetamol Teva har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. 4.8 Bivirkninger Som for alle paracetamolpreparater, er bivirkninger sjeldne (>1/10,000, <1/1,000) eller svært sjeldne (<1/10,000). Bivirkningene er beskrevet nedenfor: Organsystem Sykdommer i blod og lymfatiske organer Karsykdommer Sykdommer i lever og galleveier Generelle lidelser og reaksjoner på Sjeldne >1/10 000 til <1/1,000 Hypotensjon Økte nivåer av hepatiske transaminaser Malaise Svært sjeldne <1/10 000 Trombocytopeni Leukopeni, Nøytropeni Overfølsomhetsreaksjoner
administrasjonsstedet I kliniske utprøvinger er det rapportert om ofte forekommende bivirkninger på injeksjonsstedet (smerter og brennende følelse). Det er rapportert om svært sjeldne tilfeller av overfølsomhetsreaksjoner, alt fra enkle hudutslett eller urticaria til anafylaktisk sjokk. Disse krever seponering av behandlingen. Det har vært rapportet tilfeller av erytem, rødming, pruritus og takykardi. Svært sjeldne tilfeller av alvorlige hudreaksjoner har vært rapportert (legemiddelindusert Stevens- Johnson syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN), og akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP). 4.9 Overdosering Det er risiko for leverskade (inkludert fulminant hepatitt, leversvikt, kolestatisk hepatitt, cytolytisk hepatitt), spesielt hos eldre individer, hos små barn, hos pasienter med leversykdom, i tilfeller av kronisk alkoholisme, hos pasienter med kronisk feilernæring, og hos pasienter som får enzyminducere. Overdosering kan være fatalt i disse tilfellene. Symptomer oppstår vanligvis innen 24 timer og innebærer: kvalme, oppkast, anoreksi, blekhet og magesmerte. Overdosering, 7,5 g eller mer paracetamol i en enkel administrasjon til voksne eller140 mg/kg kroppsvekt i en enkel administrasjon til barn, forårsaker hepatisk cytolyse som trolig kan indusere komplett og irreversibel nekrose. Dette kan igjen resultere i hepatocellulær insuffisiens, metabolsk acidose og encefalopati som kan føre til koma og død. Det er også observert økte nivåer av levertransaminaser (ASAT, ALAT), laktatdehydrogenase og bilirubin sammen med reduserte nivåer av protrombin som kan oppstå 12 til 48 timer etter administrasjon. Kliniske symptomer på leverskade viser seg vanligvis initialt etter to dager og når et maksimum etter fire til seks dager. Øyeblikkelige tiltak Øyeblikkelig innleggelse på sykehus. Før behandling startes, og så raskt som mulig etter en overdosering, tas en blodprøve til plasmaparacetamol-analyse. Behandlingen inkluderer intravenøs eller oral administrering av antidoten, N-acetylcystein (NAC), om mulig innen ti timer. NAC kan imidlertid gi noe grad av beskyttelse også etter ti timer, men i slike tilfeller gis forlenget behandling. Symptomatisk behandling Levertester må utføres ved begynnelsen av behandlingen og gjentas hver 24. time. I de fleste tilfeller returnerer levertransaminasenivåene til normalt nivå i løpet av en til to uker med full restitusjon av leverfunksjonen. I svært alvorlige tilfeller kan imidlertid levertransplantasjon være nødvendig. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper
Farmakoterapeutisk gruppe: Andre analgetika og antipyretika, Anilider; ATC-kode: N02BE01 Den eksakte mekanismen for de analgetiske og antipyretiske egenskapene til paracetamol gjenstår å fastslå, men kan involvere sentrale og perifere virkninger. Paracetamol gir smertelindring i løpet av 5 til 10 minutter etter at administrasjonen er startet. Den største analgetiske effekten oppnås etter 1 time, og varigheten av effekten er vanligvis 4 til 6 timer. Paracetamol reduserer feber innen 30 minutter etter at administrasjonen er startet, og den antipyretiske effekten varer i minst 6 timer. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Voksne: Absorbsjon: Farmakokinetikken til paracetamol etter en enkel administrasjon samt etter gjentatt administrasjon i løpet av 24 timer, er lineær opp til 2 g. Biotilgjengeligheten av paracetamol etter infusjon av 500 mg eller 1 g Paracetamol Teva ligner på den observert etter infusjon av 1 g eller 2 g propacetamol (inneholdende hhv. 500 mg og 1 g paracetamol). Maksimal plasmakonsentrasjon (Cmax) for paracetamol observert ved slutten av en 15 minutters intravenøs infusjon av 500 mg og 1 g paracetamol, er henholdsvis ca. 15 μg/ml og 30 μg/ml. Distribusjon: Distribusjonsvolumet for paracetamol er ca. 1 liter/kg. Paracetamol er ikke i vesentlig grad bundet til plasmaproteiner. Etter infusjon av 1 g paracetamol, ble signifikante konsentrasjoner av paracetamol (omlag 1,5 μg/ml) observert i cerebrospinalvæsken fra og med 20 minutter etter infusjonen. Metabolisme: Paracetamol metaboliseres hovedsakelig i leveren via to hepatiske hovedveier: glukuronsyrekonjugering og svovelsyrekonjugering. Den sistnevnte veien mettes raskt ved doser som overstiger terapeutiske doser. En liten del (mindre enn 4 %) metaboliseres via cytokrom P450 til et reaktivt intermediat (N-acetyl benzoquinonimin) som, ved normal bruk, raskt detoksifiseres ved hjelp av redusert glutation og elimineres i urinen etter konjugering med cystein og merkaptopurinsyre. Ved kraftige overdoseringer øker riktignok mengden av denne toksiske metabolitten. Eliminasjon: Metabolittene av paracetamol skilles hovedsakelig ut via urinen. 90 % av dosen som administreres, skilles ut i løpet av 24 timer, hovedsakelig som glukuronid- (60-80 %) og sulfatkonjugater (20-30 %). Mindre enn 5 % elimineres uforandret. Halveringstiden i plasma er 2,7 timer, og total clearance er 18 liter/time. Nyreinsuffisiens I tilfeller av alvorlig nyresvikt (kreatininclearance 10-30 ml/min), er elimineringen av paracetamol noe forsinket. Halveringstiden for eliminasjon varierer fra 2 til 5,3 timer. For glukuronid- og sulfatkonjugater er elimineringshastigheten hos individer med alvorlig nyresvikt bare en tredjedel av den hos friske individer. Ved administrasjon av paracetamol til pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 30 ml/min), anbefales det derfor å øke minimumsintervallet mellom hver administrasjon til 6 timer (se pkt. 4.2). Eldre pasienter Farmakokinetikken og metabolismen til paracetamol endres ikke hos eldre individer. Ingen dosejustering er nødvendig for denne pasientgruppen.
5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker utover det som er beskrevet i andre avsnitt av preparatomtalen. Studier på lokal toleranse av paracetamol hos rotte og kanin viste god toleranse. Fravær av forsinket kontakthypersensitivitet har vært undersøkt hos marsvin. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Natriumacetattrihydrat Natriumsitrat Natriummetabisulfitt (E223) Mannitol (E421) Iseddik (til ph-justering), Vann til injeksjonsvæsker. 6.2 Uforlikeligheter Paracetamol Teva må ikke blandes med andre legemidler. 6.3 Holdbarhet 2 år. Fra et mikrobiologisk standpunkt bør produktet anvendes umiddelbart med mindre prosedyren for åpning utelukker risikoen for mikrobiell kontaminasjon. Dersom preparatet ikke anvendes umiddelbart, er oppbevaringstid og -forhold etter anbrudd brukerens ansvar. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares ved høyst 30 C. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Aluminium ytterpose: Oppbevar inneremballasjen i ytre aluminiumsposen for å beskytte mot lys. Plast ytterpose: Oppbevar inneremballasjen i ytre plastposen og oppbevar i ytterkartongen for å beskytte mot lys. 6.5 Emballasje (type og innhold) Fylt på 100 ml infusjonsposer med en eller to SFC (enkeltfunksjons) porter lukket med syntetisk isopren gummipropp og «snap-cap». De fylte posene er pakket i en ytterpose med klart vindu eller plast ytterpose som er pakket i en kartong. Pakningsstørrelser på 5, 10, 20 eller 30. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon Før bruk bør produktet inspiseres visuelt for synlige partikler eller misfarging.
Ikke anvendt oppløsning bør kastes. Det er en mulighet for tilstedeværelse av fukt mellom innerposen og overposen som følge av steriliseringsprosessen. Dette påvirker ikke oppløsningens kvalitet. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Teva Pharma B.V., Computerweg 10, 3542 DR Utrecht, Nederland 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 10-7995 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE 07.06.2012 10. OPPDATERINGSDATO 17.07.2014