OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Ove Thanke



Like dokumenter
Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks

Skåredalen Boligområde

Enovastøtte, innovasjon og Solcelleenergi i nytt sykehusbygg. Kristian Brandseth Prosjektleder BUS 2, Helse Bergen

Side VVS-anlegg Sanitæranlegg

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

Monika Zandecka Ulimoen /5

KS 0.6.2A Tekniske krav og anvisninger for tilkobling til fjernvarme

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø

Passivhusleiligheter Hildremsvegen Trinn 2

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Hjalmar Johansen VGS

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

NOTAT RIV 07 SKISSEFASE

Prosjekt: EDWIN RUUD BARNEHAGE Det henvises til vedlagte arkitekttegninger og branntegninger.

BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas

TEKNISKE KRAV/ANVISNINGER FOR KUNDEANLEGG

Vedlegg: Prinsippskisser

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV

Rev. Dato Utgivelsesgrunn Egenkontroll

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4, , ,

Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Ove Thanke

BIM I ENERGI- OG INNEKLIMABEREGNINGER DEL 2: DETALJERT SIMULERING AV ENERGISENTRALER

HØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A. Ålesund,

Prosjekteringsgrunnlag Kongensgt. 9

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C

Oversiktsrapport. Bokollektiv. bsn Guide 0.9. Detaljprosjekt. R3-01 : RIV - Rør. Prosjekt. Basert på mal. Omfattede faser. Rolle

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV

Dimensjonering av varme og kjøleanlegg

BESTILLING AV TILKNYTNING OG LEVERING AV FJERNVARME

PROSJEKT: Torget i Bergen Klimaskjermet Mathall ENTREPRISE: 3 VVS-tekniske installasjoner

Nye forretningsmuligheter. ved: Fjernvarmeleveranser til passivbygg / lavenergibygg. Climate zones in Norway

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser

EFFEKTBEHOV

Nye ideer / gamle produkter

Er medlem, send oss invitasjon ved nytt prosjekt. Brukes som en del av i våres KS system

TEKNISKE BESTEMMELSER FOR FJERNVARMETILKNYTNING

Driftsinstruks for kundesentraler tilkoblet Hafslund Varmes fjernvarmenett

STENSBERGGATA STUDENTHUS

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Innhold TILTAKSNOTAT. Hillertoppen VA-rammeplan. Tiltaksnotat. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon. 4 Konklusjon.

HØYSKOLEN I LILLEHAMMER UTFASING AV R22 KULDEMEDIUM BEFARING

Lørenskog Vinterpark

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

14-2. Krav til energieffektivitet

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

24 gode grunner til å velge Altherma luft/vann-varmepumpe!

TEK 15 - innspill fra Norconsult

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

Innhold VA-RAMMEPLAN Rosendalstunet Rosendalstunet, forprosjekt Utbygging av Rosendalstunet. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon

Informasjon om varme til bolig & næring

Fjernvarmedagene 2012

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.

Kjøpsveileder avtrekksvarmepumpe. Hjelp til deg som skal kjøpe avtrekksvarmepumpe.

SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker. Sunndalsøra Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS

Bygningsmessige hjelpearbeider. Alle bygningsmessige hjelpearbeider for røranlegget skal inngå i tilbudet.

Velkommen. til en presentasjon av Hjellnes Consult as. v/ Arild Kristiseter

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

HR Prosjekt as TILSTANDSRAPPORT BÅTSFJORD SKOLE, TEKNISK FLØY B

Boligbygg Oslo KF Bakgrunnsinformasjon Trondheimsveien 403 og 405 Vedlegg 5 b til tilbudsdokumenter.

BRUKERVEILEDNING FJERNVARMEANLEGG LEILIGHETER I 1.ETASJE

VARME PUMPE SPLIT INVERTER luft/vann

Funksjons og leveransebeskrivelse

Passivbygget Havutsikt med innovativ varmeløsning. Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: , , PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

RÅDGIVENDE INGENIØRER I VVS- OG KLIMATEKNIKK, MRIF

1 Sammendrag/anbefaling

RAPPORT. Lars Meyers gt 23/25 -Overordna VA plan MEYERSGATE 1 AS SJR PA OG INFRASTRUKTUR PROSJEKTNUMMER ODDBJØRN BREIVIK

Alle aggregatere har en konvolutt for arbeidsområdet. For NRK må vannet inn ikke bli lavere en 25 C

NYE HOPPERN UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL

Snarøya skole SFO Nytt ventilasjonsanlegg. Kap. 3 VVS

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

IvarSAT. boligmodul. Patentsøkt. Produktblad PB 9.A.2. IvarSAT. PB 9.A Mai /8. variantvvs.no

Tekniske installasjoner i Passivhus.

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

Tekniske retningslinjer Kundesentraler Bygg-VVS FJERNVARME. For eneboliger, tomannsboliger og rekkehus som skal tilknyttes Istad Nett

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Erichsen & Horgen A/S SIDE 31.1

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

SIMIEN Resultater årssimulering

Erichsen & Horgen A/S SIDE 32. 1

Varmepumpe og kjøleaggregat i ett

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

FORPROSJEKT BESKRIVELSE

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Side VVS-anlegg Varmeanlegget

BOB KRAVSPESIFIKASJON VVS ANLEGG

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Transkript:

-14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Ove Thanke DATO S-31 Strateginotat røranlegg 31 Sanitæranlegg Generelt Alle sanitærinstallasjoner utføres i hht. : Normalreglementet /stedlige bestemmelser NBI våtromsnorm Anlegget omfatter alle innvendige rørføringer for vann, spillvann og overvann. Plassering av sanitærutstyr vises på arkitektplanene. Kaldt og varmt forbruksvann I størst mulig grad benyttes skjulte rørføringer og rør-i-rør prinsippet. Boenhetene utstyres med fordelerskap. I produksjonskjøkken vil det i den grad det er hensiktsmessig bli vurdert åpne løsninger. Temperaturer på varmt forbruksvann skal tilpasses brukerne slik at det ikke oppstår fare for personsikkerhet, og maks. tappevannstemperatur skal være 55⁰C. Varmtvann oppvarmes dels med varmepumpe og dels med fjernvarme. Legionellasikring skal ivaretas, og anlegget utformes slik at anbefalinger gitt i veiledning fra Folkehelseinstituttet er fulgt, og iht. Breeam «Hea12 - Mikrobiell forurensning». Det vil bli benyttet sirkulasjonsledning for varmt forbruksvann ført fram til alle boenheter. Alt utstyr skal kunne skiftes ut, og det monteres stengeventiler ved alt utstyr, på alle hovedkurser og ved avgreninger. Spillvann Spillvann føres ut på selvfall til offentlig nett. Bunnledninger legges av PVC eller PP, innvendige avløpsledninger legges av MA-rør. 1 (5) S w e co Fornebuveien 11 Pb 400 NO-1327 Lysaker, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks +47 67 125840 www.sweco.no S we c o No r g e A S Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Lysaker O v e T ha n ke Oppdragsleder RIV Tekniske installasjoner Mobil +47 90201639 ove.thanke@sweco.no P:\162\832924 Nye Frogner Sykehjem RIV\08 Rapporter\Notater\S-31 Strateginotat røranlegg

Overvann Avvanning av takflater forutsettes ført til utvendige taknedløp på fasade. Overvann ledes via fordrøyningsmagasin, før det går til kommunalt nett. Utstyr Ved valg av utstyr prioriteres kvalitet og slitestyrke. Det benyttes vegghengte toaletter med sisterne montert inne i vegg. Dusjer skal ha tidsstyring, mens servantbatterier skal være av berøringsfri type. Teknisk rom utstyres med golvsluk, utslagsvask og blandebatteri samt spyleslange. I produksjonskjøkken medtas tilknytninger til utstyr levert av storkjøkkenleverandør, samt nødvendige fettutskillere, tappepunkter og sluk/brønner. Det forutsettes levert vannmåler med pulsutgang på kaldtvannsinnlegget.( iht. Breeam «Wat2 - Vannmåler»). Byggene utstyres med brannskap med slanger av maks. 30 m lengde. I tillegg monteres CO 2 - og håndapparater i tekniske rom og ellers hvor det er behov. 32 Varme Varmeanlegget dimensjoneres for å dekke : transmisjons- og infiltrasjonstap oppvarming av ventilasjonsluft oppvarming av varmt forbruksvann Varmeanlegget vil være vannbårent, med lave temperaturer, basert på fjernvarme og varmepumpe. Energiforsyning Energi for oppvarming hentes fra Lier Everks fjernvarmenett, kombinert med lokal grunnvarmepumpe. Primæroppvarmingen skjer ved hjelp av varmepumpe, mens fjernvarmen benyttes som spisslast. Fjernvarmeanlegget er dimensjonert for å kunne ta 100% av lasten. Væske/vann varmepumpe basert på energibrønner dimensjoneres for å kunne ta grunnbelastningen. Følgende dimensjonerende effekter ved dimensjonerende utetemperatur er beregnet : Oppvarming transmisjon/ventilasjon*/infiltrasjon Gulvarme bad i boenhet/rehab Oppvarming av tappevann 240 kw 20 kw 80 kw *Det benyttes roterende gjenvinner med min.80% virkningsgrad for alle aggregater, med unntak av aggregat for produksjonskjøkken. 2 (5)

Varmepumpen er foreløpig dimensjonert for 80 kw, tilsvarende ca 25% av samlet effektbehov. Det benyttes varmepumpe med best mulig regulering og høyest mulig virkningsgrad. Varmepumpen skal høyest mulig COP også ved dellast. Drift av varmepumpe kobles for optimal styring av varme- eller kjøleproduksjon. Byggets reelle kjølebehov vil kunne påvirke og være avgjørende for varmepumpens størrelse. Hvis disponibel frikjøling(passiv kjøling) fra brønnene ikke er tilstrekkelig, vil varmepumpen bidra i kjølemodus. Det anbefales at det utføres en simulering av antall brønner og brønndybde for å optimalisere varmepumpens størrelse. Dette vil også bidra til å avklare hvor stor andel av byggets kjølebehov som kan dekkes av frikjøling. Generelt gjelder at fjernvarmeveksler dimensjoneres for 100% samtidighet ved dimensjonerende utetemperatur på 20ºC, dvs. at man tåler at varmepumpe er ute av drift. Kfr. for øvrig «S-33 Strateginotat energi». Brønnområde for energi Som aktuelt borebrønnområde for grunnvarmepumpe er det er valgt ut et areal på tomta i den sydøstre delen, mellom P-plass og Bygg Syd. Isolerte samlerør legges skjult i grunnen mellom brønntopper og energisentral i Bygg Syd. Brønnene vil ikke gi være synlige på terreng. Teknisk rom Kundesentral for fjernvarme, samt varmepumpe med tilhørende rørarrangement er lokalisert i teknisk rom i underetasje i Bygg Syd, sammen med ventilasjonsanleggene for dette bygget. Det etableres rørforbindelse herfra til teknisk rom i Bygg Nord. Varmesystemer Alle varmesystemer vil bli vannbårne og mengderegulerte. Det benyttes konvensjonelle radiatorer og to-rørs varmeanlegg. Følgende temperaturer benyttes: Radiatoranlegg Ventilasjon oppvarming Gulvvarme 50-30ºC 50-30ºC 35-30 C Varmesystemene arrangeres slik at man først utnytter varmepumpeenergien, deretter benyttes fjernvarmen. Ved å velge såpass lave temperaturnivåer og kombinere dette med mengderegulerte anlegg og å utekompensere turvannstemperaturen, vil varmepumpen få best mulige driftsforhold. Det er ikke medtatt kostnader for snøsmelteanlegg. 3 (5)

Ledningsnett Til innvendig ledningsnett benyttes rør 54 mm lagt av pressfittings etter DIN 2391/2294. Større rørdimensjoner legges av sømløse stålrør for sveising etter NS 5585/5592. Det benyttes så lite synlige rør som mulig. Alle synlige rør klamres solid. Alle hovedrørstrekk og utstyr isoleres med steinullskåler som mantles. 33 Brannslokking Det er medtatt fullsprinkling av bygget. I tillegg forutsettes at Portnerstuen ikke er underlagt spesielle krav og kan sprinkles som del av dette. Behovet for sprinklervann er 600-800 l/min forutsatt fareklasse OH1. Glitre vannverk har foretatt beregning som viser tilstrekkelig kapasitet, kfr. «S-34 Strateginotat VA». Vanninnlegg til sprinklersentral vil være dim. DN 100, som tilknyttes nytt kommunalt kumsystem lagt inn på tomta. Sprinklersentral vil bli plassert i teknisk rom Bygg Syd. Hovedføringer legges opp i sjaktene med fordeling i etasjene. For boenhetene forutsettes sprinkleranlegget utført etter NS-INSTA 900-1:2013 Boligsprinkler. For byggets resterende arealer utføres sprinkleranlegget etter NS-EN 12845 som vått anlegg. 34 Gass og trykkluft Det er ikke medtatt kostnader for gass- eller trykkluftsanlegg i bygget. 35 Prosesskjøling Kjøle- og frysemaskineri til produksjonskjøkken er medtatt her. Det er vektlagt løsning som er forenlig med kravene i Breeam «Ene7 Kjølelager og Pol3 Kuldemedium GWP -kjølelager». For kjøl er det valgt transkritisk prosess med CO2, mens det for frys er valgt aggregater med CO2. 37 Komfortkjøling Det er utført inneklimaberegninger for de mest utsatte boenehetene. Det har da vist seg at selv ved bruk av utvendig solavskjerming vil den operative temperatur i stor grad overskride grensen på 50 timer med 26ºC. Rommene mot syd og vest er mest utsatt. For å tilfredsstille kravet til operativ temperatur vil tilluften ved behov bli kjølt ned til om lag 17-18ºC ved hjelp av samme varmepumpe(kjølemaskin) som benyttes til oppvarming. Byggets kjølebehov er foreløpig beregnet til ca 260kW. Det er tatt med kjølemaskin og tørrkjøler for å ivareta kjølebehovet. 4 (5)

Endelig størrelse på kjølemaskin/varmepumpe skal sees i sammenheng og optimaliseres, kfr. 32 Varme. Rørnett for kjøleanlegget vil bli bygd opp på samme måte, og med de samme kvaliteter som varmeanlegget, alternativt benyttes også isvannsrør av komposittmateriale, f.eks. plastmantlet aluminiumsrør. Kjølemaskin/varmepumpe vil produsere isvann av 10-15ºC i den delen av året det er behov. Vann som produseres i kjølemaskin/varmepumpe vil bli varmevekslet med sekundærside kjøleog varmeanlegg. Fra energisentralen føres isvannsrørene fram til kjølebatteriene i byggets ventilasjonsaggregater. 38 Vannbehandling Det er ikke medtatt kostnader for vannbehandlingsanlegg i bygget. 65 Avfall- og støvsuging Det er ikke medtatt kostnader for sentralstøvsuger i bygget. 5 (5)