Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: 19.01.2016 Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine@namsos.kommune.no eller telefon 941 74 355/74 21 71 00. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 2/16 Dialog om hovedtariffoppgjøret 2016 PS 3/16 PS 4/16 RS 1/16 Krisesenteret i Nord Trøndelag - revisjon av selskapsavtale Endringer i valgloven - høringsuttalelse fra Namsos kommune Høring av forslag til innretning av havbruksfondet Orienteringer v/ordfører og rådmann Namsos, 12.01.16 Arnhild Holstad/sign. ordfører Tine Nermark Johnsen/sign. møtesekretær
Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 2/16 Dialog om hovedtariffoppgjøret 2016 PS 3/16 PS 4/16 RS 1/16 Krisesenteret i Nord Trøndelag - revisjon av selskapsavtale Endringer i valgloven - høringsuttalelse fra Namsos kommune Høring av forslag til innretning av havbruksfondet
Namsos kommune Personalavdelingen Namsos Saksmappe: 2016/148-1 Saksbehandler: Bjørg Bragstad Saksframlegg Dialog om hovedtariffoppgjøret 2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 2/16 19.01.2016 Rådmannens innstilling Namsos formannskap vedtar vedlagte forslag til svar på spørsmålene i KS s debatthefte 2016 som Namsos kommunes innspill til en felles uttalelse fra kommunene i Nord-Trøndelag. Hjemmel for vedtaket er: Reglement for delegering fra kommunestyret til formannskapet kap. 1 og 4.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 06.01.2016 Dialog om hovedtariffoppgjøret 2016 X 08.01.2016 Hovedtariffopgjøret 2016/debatthefte - Innspill til svar på spørsmålene til strategikonferansen Vedlegg: 1 Hovedtariffopgjøret 2016/debatthefte - Innspill til svar på spørsmålene til strategikonferansen Saksopplysninger Våren 2016 skal det forhandles om Hovedtariffavtalen, og gjennomføres sentrale lønnsforhandlinger i KS-området. Forhandlingene starter etter påske og fristen er 30. april. Hvis partene ikke kommer til enighet går oppgjøret til mekling. Som et element i forberedelsene til hovedtariffoppgjøret sender KS (Kommunenes interesseorganisasjon) sentralt ut et debatthefte med konkrete spørsmål som de ønsker at kommunene skal komme med innspill på. KS ønsker at spørsmålene som reises behandles av den enkelte kommune/fylkeskommune i forkant av strategikonferanser og fylkesmøter. KS Nord-Trøndelag inviterer til strategikonferanse og fylkesmøte 11. og 12. februar 2016. Her vil KS presentere mer utfyllende og oppdatert informasjon som grunnlag for debatt. KS har som arbeidsgiverorganisasjon fått fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på våre vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatet. Dette krever bred forankring hos medlemmene, både gjennom gode politiske prosesser i hver kommune og fylkeskommune og på de fylkesvise strategikonferansene som KS arrangerer. KS har nå sendt ut årets debatthefte med problemstillinger og spørsmål knyttet til det forestående hovedtariffoppgjøret. Fylkestinget/kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret i den enkelte fylkeskommune/kommune, og rådmannen legger derfor frem problemstillingene og spørsmålene i debattheftet til politisk behandling. 1. KS som tariffpart og arbeidsgiverorganisasjon KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. Som overordnet tariffpart forhandler KS på vegne av medlemmene, unntatt Oslo kommune, med fire forhandlingssammenslutninger i de sentrale tariffoppgjørene. De fire sammenslutningene er LO Kommune, Unio, YS Kommune, og Akademikerne Kommune. Disse representerer til sammen 39 arbeidstakerorganisasjoner. I henhold til KS vedtekter skal Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen vedtas gjennom uravstemning når oppgjøret er ferdig. For KS som arbeidsgiverorganisasjon er det derfor viktig at medlemmene også tar stilling til forhandlings-/eller meklingsløsningen som sendes til uravstemning. 2. Lønnsoppgjør Tiden med høy reallønnsvekst ser ut til å være over. Økte priser og høyere arbeidsledighet betyr svakere reallønnsvekst enn norske arbeidstakere har vært vant til de siste 15 årene.
Den økte arbeidsledigheten innen yrker knyttet til petroleumsnæringen bidrar trolig til å trekke ned den gjennomsnittlige lønnsveksten for hele økonomien. Hovedtariffavtalen gjelder over 420 000 ansatte, som utfører 330 000 årsverk. Den samlede lønnsmassen for kommunesektoren 253 mrd. kroner. De fleste arbeidstakerne i tariffområdet (ca. 90 prosent) er omfattet av systemet med sentral lønnsdannelse. Det vil si at partene sentralt avtaler lønnsendringene. Ved hovedoppgjørene settes det vanligvis også av en pott til fordeling ved lokale lønnsforhandlinger. 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Hovedtariffavtalen er et viktig verktøy for arbeidsgiverpolitikken. I tillegg til å regulere lønnsog arbeidsvilkår for alle ansatte reguleres også andre ting som pensjon, arbeidstid og ytelser under sykdom m.v. Tema som kan være aktuelle i tariffoppgjøret 2016 er bidrag for å styrke arbeidet med heltidskultur og økt nærvær. Fremtidens rekrutterings- og kompetanseutfordringer belyses også i debattheftet. Pensjon ventes å bli et sentralt tema i det kommende tariffoppgjøret. KS ser muligheter for tilpasninger i offentlig tjenestepensjon og AFP. Dette kan gi fordeler både for kommunene, arbeidstakerne og samfunnet. Regjeringen har startet et arbeid med å utrede mulige endringer. Gode offentlige pensjonsordninger er et viktig rekrutteringsargument for kommunene. KS målsetninger for tilpasningene er at de: - gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne - bidrar til å begrense kostnadsveksten - gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeidslinjen - bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden - legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor - sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor 4. Spørsmål til debatt 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle heltidskultur? 5. Er det behov for endringer i Hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket? 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens/fylkeskommunens synspunkt? 8. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer? Debatthefte for hovedtariffoppgjøret 2016 gir nyttig bakgrunnsinformasjon og oversikt over sentrale problemstillinger som kan bli aktuelle i tariffoppgjøret 2016. Heftet ligger i sin helhet på www.ks.no/debatthefte
Vurdering Debattheftet med de 8 spørsmålene er drøftet i personalledernettverket i Midtre-Namdal i desember. Innspill er delt pr epost etter møtet. Forslag til svar på spørsmålene fra Namsos kommune, som innspill til felles uttalelse fra KS Nord-Trøndelag, ligger som eget dokument i saken. Miljømessig vurdering Ingen miljøaspekter.
Tariffoppgjøret 2016/debatthefte: Innspill til svar på spørsmålene til Strategikonferansen- Namsos kommune SPØRSMÅL 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? SVAR Det bør i årets oppgjør prioriteres å gi sentrale, generelle tillegg og den lokale potten bør være moderat (0,5 0,8 %). Begrunnelse: De sentrale parter bør generelt ta ansvaret for normallønnsdannelsen i kapittel 4 - og klart størstedel av lønnsdannelsen. Lokal pott bør fortrinnsvis brukes hvis det foreligger særskilte argumenter for å gå ut over normallønn for enkeltarbeidstakere (særskilt ansvar/ kompetanse etc. eller å rette opp lønnsmessige skjevheter). Lokal pott bør ikke være et virkemiddel for å heve hele grupper av arbeidstakere og det bør ikke skapes forventninger om det grupper bør bare unntaksvis tilgodeses for å fange opp lokale variasjoner i rekrutteringsbehov. Gjennomføring av lokale forhandlinger bør generelt reduseres da det krever uforholdsmessige store ressurser - og det oppleves utfordrende å finne gode kriterier for forhandlingsresultatet. Behovet for lokal pott har avtatt i og med nytt lønnssystem - fordi sentrale forhandlinger ikke lenger spiser opp tidligere lokale tillegg og dermed ikke skaper skjevheter som må rettes opp lokalt. Lokale forhandlinger gir dog mulighet til oppretting av skjevheter som av andre årsaker oppstår eks ledere i kap 4), og til utøving av lokal lønnspolitikk - samtidig som det er en arena for utveksling av informasjon om utfordringer i virksomheten. videreføres, knyttet til år med hovedoppgjør. Lokale forhandlinger bør derfor i noe omfang videreføres, også knyttet til år med hovedoppgjør. Det er generelt økt krav til kompetanse i kommunesektoren og relevant kompetanse bør prioriteres både ved sentrale og lokale forhandlinger. Som del av dette bør det være større lønnsforskjell mellom ansatte uten særskilt utdanning og fagarbeidere enn i dag - særlig for arbeidstakere med lengst ansiennitet, utdanning skal lønne seg. Det er også behov for å gjøre en samlet gjennomgang og tilpasning / harmonisering av stigene og trinnene i minstelønnssystemet. Trinnstørrelsene varierer pr. i dag for mye innen den enkelte stige og mellom ulike stiger øyensynlig uten logisk grunn. Det er bl.a. uforholdsmessig stort sprang øverst i stigene - lønn og lønnsutvikling de første årene av yrkeskarrieren bør være mer attraktive enn i dag. Det
er samtidig en ulempe at stigene har ulik lengde - ufaglærte har 20 år, lærer 16 år de øvrig 10 år, det bør arbeides for å harmonisere dette. Lørdags-/søndagstillegget bør fortsatt økes som incitament til å arbeide mer på helg det vil bidra til å redusere ufrivillig deltid. 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur? Nei, ikke så langt vi kan se. Lørdags-/søndagstillegget bør fortsatt økes som incitament til å arbeide mer på helg, det vil bidra til å redusere ufrivillig deltid (jf. svar på spørsmål 2). Det store heltidsvalget skaper endel forventninger til handling fra de ulike partene, og vi mener at verktøyene i det lov- og avtaleverk vi har i dag kan forbedres. Det er herunder viktig at hovedtariffavtalens bestemmelser gjenspeiler de mulighetene som ligger i arbeidsmiljøloven for å realisere arbeidet med etablering av en heltidskultur, blant annet i forhold til muligheter for mer helgearbeid og lengre vakter. Det er i den forbindelse også viktig at arbeidsmiljøloven ikke skaper begrensninger i forhold til å innføre mer fleksible turnusordninger i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes organisasjoner. KS bør være en pådriver for en gjennomgang / tilsvarende tilpassing av relevant lov- og avtaleverk. 5. Er det behov for endringer i Hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket? 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? Svar på spørsmål 5 og 6: Det er på flere områder bedre avtaler i Hovedtariffavtalen enn i Folketrygdloven, og hvis Folketrygdlovens bestemmelser skulle gjelde vil det gå ut over ansattes rettigheter som er tariffbestemt. Vi mener derfor at det er behov for å tilpasse hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser til folketrygdlovens: for å stimulere til økt nærvær for å lette praktisering av regelverket i enkelte tilfeller for å redusere kostnadene med fraværet Sykelønnsordningen etter folketrygdloven er i hovedsak god nok som den er og det er i hovedsak ikke nødvendig at offentlig sektor gir bedre ordninger enn det. Hovedtariffavtalen bør videreutvikles til å bli et verktøy for å sikre tettere dialog og oppfølging av sykemeldte. Det er
behov for sentrale bestemmelser / føringer som er mer spesifikke og veiledende enn de gjeldende lovbestemte krav etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, det gjelder både for krav til arbeidstaker og arbeidsgiver og hovedtariffavtalen kan brukes til å forme dette. 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens / fylkeskommunens synspunkt? 8. Ser kommunen/ fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer? Dagens sykelønnsordninger gir utfordringer knyttet til utbetaling av tillegg ved sykefravær. Kanskje vil det være naturlig at tillegg for ubekvem arbeidstid kun bør utbetales for utført arbeid. Ja. Det er viktig at et eventuelt alternativ til sluttlønnsprinsippet ivaretar målsettingen om god pensjonsordning i offentlig sektor også for nye arbeidstakere og i konkurransen om arbeidskraften / kommunesektorens rekrutteringsbehov framover. Nei. Vi har ikke erfaring med særavtalene som tilsier at det er behov for særskilte endringer.
Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2015/9195-2 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Krisesenteret i Nord Trøndelag IKS - revisjon av selskapsavtale Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 3/16 19.01.2016 Namsos kommunestyre 28.01.2016 Rådmannens innstilling 1. Namsos kommunestyre vedtar revidert selskapsavtale for Nord-Trøndelag krisesenter IKS som vedlagt. 2. Som representanter m./vararepresentanter til representantskapet velges:, med som vararepresentant, med som vararepresentant
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 20.11.2015 Sak til kommunestyret vedr revisjon av selskapsavtale Krisesenter i Nord Trøndelag Peter Daniel Aune Vedlegg: 1 Revidert selskapsavtale av 20.11.2015 Saksopplysninger Namsos kommunestyre behandlet i møte 31.10. 2013, sak om inngåelse av selskapsavtale for Krisesenteret i Nord Trøndelag IKS. Kommunestyret fattet følgende vedtak; «Namsos kommune vedtar selskapsavtale for Nord-Trøndelag krisesenter IKS jf vedlegg.» På forberedende stiftelsesmøte 17.06.13, fattet kommunene i Nord-Trøndelag et prinsippvedtak om at ny selskapsform for nytt krisesenter i Nord-Trøndelag blir et interkommunalt selskap (IKS), jf lov av 29.01.1999 nr.06 om interkommunale selskap. Videre ble man i stiftelsesmøte 22.november 2013 enig om en selskapsavtale. Denne selskapsavtalen er en avtale som alle kommunene må godkjenne og vedta, samt signere før oversending til Foretaksregisteret. Tidligere utsendte avtale har vist seg ikke å være godkjent, i hovedsak grunnet at tak for låneopptak ikke var presisert (se 12). Det er for øvrig også lagt inn at Osen, Tydal og Selbu skal delta på eiersiden, og eierandelene er justert i forhold til dette og justerte innbyggertall pr 1.1.2015( 5), - noe som også blir ryddigere når innskudd skal fordeles. Antall deltagere i representantskap er tatt med i 7. Det er utsendt forslag på revidert selskapsavtale for Nord-Trøndelag Krisesenter IKS, se vedlegg. Verdal kommune og Steinkjer kommune har utarbeidet et tilbud om å være vertskommune for lokalisering av det nye krisesenteret i Nord-Trøndelag. Lokalisasjon vil bli avklart primo 2016. Vurdering Interkommunalt selskap som selskapsform for det nye krisesenteret i Nord-Trøndelag ivaretar eierskap og organiseringen av det interkommunale samarbeidet på en god måte. Forslag til vedlagte selskapsavtale vurderes som dekkende for de forpliktelser Namsos kommune påtar seg, som følge av dannelsen av Nord-Trøndelag Krisesenter IKS. Kommuner som eier mer enn 5 % i selskapet skal velge to representanter med personlige vararepresentanter. Namsos kommune sin eierandel i selskapet er 9,2%. Som følge av ovennevnte, skal kommunen også oppnevne to representanter til representantskapet. Representantskapet er IKS ets øverste myndighet.
Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar forslaget til ny selskapsavtale for Krisesenteret i Nord Trøndelag IKS. Miljømessig vurdering Ingen særlige konsekvenser er vurdert i denne saken.
SELSKAPSAVTALE FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 1. Selskapet. Nord-Trøndelag Krisesenter IKS er en interkommunal virksomhet opprettet med hjemmel i lov av 29.01.1999 nr. 06 om interkommunale selskaper. Deltagerne i selskapet er de 26 kommuner som er gjengitt 5, også gjengitt som eiere. 2. Rettslig status. Nord- Trøndelag Krisesenter er et eget rettssubjekt, og styret hararbeidsgiveransvaret. 3. Hovedkontor. Nord-Trøndelag Krisesenter har sitt hovedkontor/forretningsadresse i Verdal kommune og har av hensyn til brukernes sikkerhet skjult adresse. Verdal Kommune ivaretar vertskommuneoppgavene/- forpliktelsene. 4. Formål. 1. Nord-Trøndelag Krisesenter skal sikre et godt og helhetlig tilbud til kvinner, barn og menn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og å sikre at lov om kommunale krisesentertilbud av 19.06.2009 etterleves. 2. Nord-Trøndelag Krisesenter kan yte tjenester til andre enn deltakerkommunene innenfor de rammer som styret til enhver tid fastsetter. 3. Samarbeidet med frivilligheten videreføres. 5. Innskuddsplikt og eierandel. Selskapet har ingen innskuddsplikt, men eeierne plikter å delta i driften med minst den andelav overføringer til krisesenter som ligger i de statlige overføringene i kommunenes inntektssystem. Eierandelene fordeles etter deltagernes innbyggertall pr.1.1.2015: Innbyggere DELTAGER/EIER 1.1.15 Eierandel % 1633 Osen 1010 0,7 1664 Selbu 4078 2,9 1665 Tydal 863 0,6 1702 Steinkjer 21650 15,3 1703 Namsos 13026 9,2 1711 Meråker 2558 1,8 1714 Stjørdal 22957 16,2 1717 Frosta 2624 1,9 1718 Leksvik 3506 2,5 1719 Levanger 19474 13,7 1721 Verdal 14809 10,5 1724 Verran 2547 1,8 1725 Namdalseid 1644 1,2 DELTAGER/EIER Innbyggere Eierandel %
1.1.15 1736 Snåsa 2153 1,5 1738 Lierne 1394 1,0 1739 Røyrvik 475 0,3 1740 Namsskogan 892 0,6 1742 Grong 2489 1,8 1743 Høylandet 1252 0,9 1744 Overhalla 3751 2,6 1748 Fosnes 630 0,4 1749 Flatanger 1119 0,8 1750 Vikna 4363 3,1 1751 Nærøy 5081 3,6 1755 Leka 574 0,4 1756 Inderøy 6770 4,8 SUM 141 689 100,0 Deltagernes andeler endres hvert 4.år med bakgrunn i endring av folketall, første gang fra 1.1.2019. Endring i andeler kan også skje ved inn- og uttreden av deltakere iselskapet. 6. Organisering av selskapet. Organer til løsning av felles oppgaver har tre nivå: Representantskapet Styret Daglig leder 7. Representantskapet og representantskapets møter. Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Samtlige deltakerkommuner velger hversin(e) representant(er) med personlige vararepresentant(er). Deltakere som eier mer enn 5% av selskapet får to representanter hver og alle andre én representant i representantskapet. Medlemsfordeling ut fra dette: DELTAGER/EIER Innbyggere 1.1.15 Eierandel % Medlemmer i Representantskap 1633 Osen 1010 0,7 1 1664 Selbu 4078 2,9 1 1665 Tydal 863 0,6 1 1702 Steinkjer 21650 15,3 2 1703 Namsos 13026 9,2 2 1711 Meråker 2558 1,8 1 1714 Stjørdal 22957 16,2 2 1717 Frosta 2624 1,9 1 1718 Leksvik 3506 2,5 1 1719 Levanger 19474 13,7 2 1721 Verdal 14809 10,5 2 1724 Verran 2547 1,8 1 1725 Namdalseid 1644 1,2 1 1736 Snåsa 2153 1,5 1
1738 Lierne 1394 1,0 1 1739 Røyrvik 475 0,3 1 1740 Namsskogan 892 0,6 1 1742 Grong 2489 1,8 1 1743 Høylandet 1252 0,9 1 1744 Overhalla 3751 2,6 1 1748 Fosnes 630 0,4 1 1749 Flatanger 1119 0,8 1 1750 Vikna 4363 3,1 1 1751 Nærøy 5081 3,6 1 1755 Leka 574 0,4 1 1756 Inderøy 6770 4,8 1 141 689 100,0 31 Representantskapet velger selv leder og nestleder. Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig i henhold til lov og forskrift. Innkallingen skal inneholde en saksliste. Ordinært representantskapsmøte skal behandle: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg av styret 3. Valg av revisor. 4. Overordnede mål og retningslinjer for driften. 5. Budsjettforutsetninger og rammer(økonomiplan). 6. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne. 7. Andre saker som er forberedt ved innkallingen. Spørsmål om aksjer i andre selskap og inngåelse av langsiktige samarbeidsavtaler, avgjøres av representantskapet. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Protokoll fra møtene sendes eierne. Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål, skal innkalles med 2-to- ukers varsel når 2-to- styremedlemmer eller 1/3 av representantskapets medlemmer ber om det eller representantskapets leder finner behov for det. Representantskapet nedsetter en valgkomite bestående av 3 medlemmer, hvorav en skal være leder, som fremmer innstilling til styrets sammensetning forrepresentantskapet. Valgkomitéen skal fremme innstilling til representantskapet i alle saker som angår valg og godtgjørelser. Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte og talerett. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelene av medlemmene er tilstede og disse representerer minst 2/3-deler av stemmene. Hver valgte representant har en stemme i representantskapet. 8. Styret og styrets møter.
Styret i selskapet består av totalt 6 medlemmer, - 5 medlemmer med personlige varamedlemmer valgt av representantskapet, en representant med vararepresentant valgt av og blant de fast ansatte. Representantskapet velger styreleder og nestleder. Styret skal påse at Nord-Trøndelag Krisesenter drives i tråd med selskapets formål, avtale og innenfor vedtatte budsjett. Styret har også ansvar for at representantskapets vedtak og retningslinjer gjennomføres og følges, og at selskapet er organisert på en slik måte at virksomheten drives mest mulig kostnadseffektivt. Styret ansetter og fører tilsyn med daglig leder, og har instruksjonsmyndighet overfor denne. Styrets leder er selskapets representant under lønnsforhandlinger, som følger de samme rammerog tidsfrister som gjelder for kommunesektoren. Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. De ansattes representant har ikke anledning til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvistermed arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak i alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møtelederens stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. 9 Daglig leder. Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføresi overensstemmelse med gjeldene bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styretog representantskapet. Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning forvirksomheten og om økonomi og personalforhold. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett istyrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunnemøte. 10. Personvern og offentlighetsloven. De lovbestemte rutiner og saksbehandlingsregler for personvern skal gjelde for selskapet hensyntatt virksomhetens art jf. 4. 11. Økonomiforvaltning. Regnskap skal føres etter kommunelovens prinsipper, jf. Lov om interkommunaleselskap. Virksomheten skal følge et vedtatt økonomireglement.
Selskapet skal drive til selvkost. Dette er ikke til hinder for at selskapet kan bygge opp nødvendig egenkapital til å tåle variasjoner i oppdrag uten å måtte be eierne om økonomiskbistand. 12. Låneopptak og garantistillelse. Representantskapet vedtar rammer for virksomhetens låneopptak, begrenset til kr 5.000.000,- Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler for sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. 13 Arbeidsgiveransvar Styret har arbeidsgiveransvaret for de personer som til enhver tid er ansatt i virksomheten. Arbeidstakernes rettigheter etter arbeidsmiljøloven skal i sin helhet ivaretas av styret. Selskapet er medlem av pensjonsordning og gruppelivsforsikring. 14 Personalreglement. Representantskapet kan vedta et eget personalreglement for virksomhetens ansatte. 15 Lokale lønnsforhandlinger. Styrets leder ivaretar selskapets interesser under lokale forhandlinger. Styret vedtar forhandlingsresultatet. Styret fastsetter rammene og daglig leders lønn. 16 Møtegodtgjørelse Godtgjørelse til møter mv. til medlemmer av styret og representantskapet utbetales i henhold til de til enhver tid gjeldende satser og reglement for virksomheten. 17 Regnskap og revisjon. Styret plikter å se til at det føres lovmessig regnskap og at det foretas revisjon av selskapet. Regnskapet skal føres etter kommunale prinsipper. Selskapets regnskap skal revideres av statsautorisert, registrert revisor eller av kommunal revisor. Revisor velges av representantskapet. 18 Uttreden og oppløsning. Den enkelte eier kan ensidig si opp sin deltagelse. Oppsigelse må varsles av deltakeren minimum 2 år før uttreden. Tidligst uttreden er 3 år etter inngåelse av avtale. Forslag til oppløsning av selskapet må vedtas av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige deltagere og av departementet jf. Lov om interkommunale selskaper 30 og 32.
Styret plikter å melde fra om avviklingen til foretaksregisteret. 19 Voldgift. Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres av en voldgiftsnemnd på tre medlemmersom oppnevnes av Fylkesmannen om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. 20 Øvrige bestemmelser. For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. Avtalen godkjent og vedtatt av den enkelte deltager/eiers kommunestyrer og med følgende signaturer v/ordfører: Osen Selbu Tydal Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Vedtatt av representantskapet sak den.201..
Namsos kommune Servicetorg Namsos Saksmappe: 2015/9365-2 Saksbehandler: Tine Nermark Johnsen Saksframlegg Endringer i valgloven - høringsuttalelse fra Namsos kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 4/16 19.01.2016 Rådmannens innstilling Namsos kommune gir følgende høringsuttalelse til forslag om endringer i valgloven: 1. Namsos kommune støtter forslaget om å innføre elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer som en frivillig ordning for kommunene. 2. Namsos kommune støtter forslaget om å presisere at den som unnlater å kreve seg fritatt innen den fristen valgstyret setter, ikke kan nekte å motta valg. 3. Namsos kommune anbefaler at problemer med sent innkomne forhåndsstemmer løses med avtale om levering av post lørdag før valgdagen. Merkostnader knyttet til dette må dekkes av sentrale valgmyndigheter. Hjemmel for vedtaket er: Delegering fra kommunestyret til formannskapet pkt. 4.7
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 25.11.2015 Endringer i valgloven Kommunal- og moderniseringsdepartement S 06.01.2016 Endringer i valgloven - høringsuttalelse fra Namsos kommune Saksopplysninger Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut forslag til endringer i valgloven på høring. Høringsfristen er satt til 25.01.16. Departementet foreslår endinger innen følgende områder: Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen For sent innkomne forhåndsstemmer ulike løsningsalternativer Fritak fra valg ved kommunestyre- og fylkestingsvalg presisering i lovteksten Vurdering Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen Før valget i 2013 ble det innført elektronisk avkryssing i manntallet ved forhåndsstemminga. Dette gjorde stemminga mer effektiv og sikker. Det elektroniske valgsystemet som nå brukes av alle kommuner i landet er videreutviklet og forbedret. Det er enkelt for valgmedarbeidere å håndtere, og mulighetene for å krysse feil person er minimale. Det aller enkleste er hvis velger har med valgkortet. Da skannes dette, og prosessen er rask og sikker. Velger kan også søkes opp på navn eller fødselsnummer. Løsningen har for de fleste bare vært tilgjengelig i forhåndsstemmeperioden, for så å skrive ut et papirmanntall til valgdagen. I papirmanntallet er de som har forhåndsstemt allerede avkrysset. Det har vært gjennomført forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen i en del kommuner de siste tre valgene. Forsøkskommunene er positive (både de store og de små kommunene), og det har gått bedre og bedre for hvert valg. Fordelene med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen er en effektivisering av valgavviklingen for velgere og valgfunksjonærer, både i valglokalet, under opptellingen og ved valgoppgjøret. I tillegg reduseres faren for feilkryssing i manntallet. En annen fordel er at vi unngår det som kalles «fremmede stemmer». Det er stemmer som avgis i annen krets enn den velgeren er manntallsført i (f.eks. velger bosatt på Spillum avgir stemme i sentrum på valgdagen). Disse stemmene må nå behandles særskilt: de må legges i stemmeseddelkonvolutt, for så å legges i omslagskonvolutt påført ulike opplysninger. De legges så i særskilt urne. Etterarbeidet ved opptelling er svært tidkrevende, da hver fremmedstemme må sjekkes opp mot avkryssingsmanntall fra kretsen de tilhører (for å sjekke om vedkommende har prøvd å avgi stemme flere ganger). Videre er det flere sjekkpunkt og registreringer i
valgadministrasjonssystemet som gjør at opptellingsarbeidet og valgresultatet blir forsinket. I Namsos er det ofte mange fremmedstemmer, da mange synes det er praktisk å avgi stemme i sentrum, f.eks. før man drar hjem fra jobb. Med elektronisk avkryssing i manntallet kan velgeren møte i hvilket som helst valglokale i kommunen, bli krysset direkte i manntallet, uten at det medfører spesielle rutiner eller ekstraoppgaver. Å ha elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen krever god og stabil tilgang til internett. Det må påregnes noen kostnader for kjøp av utstyr (pc-er, skannere mm.) For valgadministrasjonen vil det være en del merarbeid i forkant av valget, for å klargjøre valglokalene. Men samtidig er det tidsbesparende på selve valgdagen og ved opptelling/oppgjør. Departementet foreslår å gjøre ordningen tilgjengelig for alle kommuner som ønsker det. Rådmannen mener det er en fremtidsrettet løsning, som effektiviserer valghandlingen for velgerne og for valgmedarbeiderne. Fritak fra valg ved kommunestyre- og fylkestingsvalg presisering i lovteksten Endringen gjelder valgloven 3-4 (2) og (3). Lovteksten slik den står i dag kan misforstås. Det kan synes som man kan påberope seg fritaksgrunner etter at man er valgt. Det var ikke slik regelen var ment. Gjeldende lovtekst: 3-4. Rett til å kreve fritak fra fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting og kommunestyre har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten. (2) Kandidater som er satt opp på listeforslag må søke om fritak innen den frist fylkesvalgstyret eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. Den som har fritaksgrunn, men som unnlater å påberope seg retten til fritak fra å stå på liste, kan ikke påberope seg dette forhold som fritaksgrunn etter å ha blitt valgt. (3) En valgt representant eller vararepresentant som ikke plikter å motta valget, må sende skriftlig melding om valget mottas eller ikke, innen tre dager etter å ha mottatt melding om valget. Ellers anses valget mottatt. Foreslått endring i (2) og (3): (2) Erklæring som nevnt må settes frem innen den frist fylkesvalgstyret eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. (3) Den som unnlater å kreve seg fritatt fra å stå på liste, kan ikke nekte å motta valg. Denne endringen synes fornuftig, slik at regelverket ikke misforstås. For sent innkomne forhåndsstemmer ulike løsningsalternativer Ved hvert valg opplever kommuner at det kommer forhåndsstemmer i posten etter at valgoppgjøret er ferdig. Disse kalles «for sent innkomne forhåndsstemmer». Dette er stemmer som ikke blir talt med i valget, noe som selvsagt er uheldig for både velgere og valget generelt. I 2013 var tallet på for sent innkomne forhåndsstemmer 1653 på landsbasis. Namsos mottok 1
stemme for sent i 2013. Før valget i 2015 ble det gjort ulike grep for å redusere antallet, og lykkes med det. Da var det totalt 433 for sent innkomne på landsbasis, ingen i Namsos. Utfordringen ved de kommende valgene er at Posten slutter med postomlevering på lørdager f.o.m. 1. januar 2016. Dette medfører nødvendigvis forsinkelser med sending av forhåndsstemmer. For å møte utfordringen har departementet foreslått tre ulike løsninger: - Endring av lovfestet frist for avleggelse av forhåndsstemme - Endring av lovfestet frist for godkjenning av forhåndsstemmer - Ingen endring i lovverket Endring av frist for avleggelse av forhåndsstemme: Fristen er nå fredag før valgdagen i Norge, en uke tidligere fra utenriksstasjoner. Det skal i prinsippet være tilstrekkelig til at valgstyret mottar stemmen før kl. 21.00 på valgdagen. Dette endrer seg imidlertid med endringene i postloven. Derfor er ett av løsningsalternativene å endre fristen for å avgi forhåndsstemme til f.eks. torsdag før valgdagen. Rådmannen synes ikke dette er en god løsning, da det vil gripe inn i velgernes mulighet til å delta i valget. Alle endringer av rutiner ved valg skapet utfordringer for velgerne. Å plutselig ikke kunne stemme fredag før valget, vil nok redusere valgdeltakelsen. I Namsos er det alltid flest forhåndsstemmer fredag før valget. Det ligger på mellom 120 og 150 stemmer den dagen. Endring av frist for godkjenning av forhåndsstemmer: I dag må en stemme være valgstyret i hende innen kl. 21.00 på valgdagen, i den kommunen velgeren er manntallsført, for å bli godkjent og talt med i valgoppgjøret. Ved å endre denne fristen til tirsdag kl. 17.00, vil ikke endringen i postomleveringa gjøre utslag på for sent innkomne forhåndsstemmer. Man griper heller ikke inn i velgernes mulighet til å avgi stemme. Slik sett er dette en god løsning. Men en slik endring vil medføre pause i opptellingsarbeidet i alle kommuner, og ingen vil kunne ha et sikkert valgresultat før tidligst tirsdag kveld, dagen etter valget. I dagens mediesamfunn vil nok en utsettelse av valgresultat, mandatfordeling og kandidatkåring være negativ. Det er forventninger om at resultatene skal være klare så tidlig som mulig, både blant media, politikere og samfunnet for øvrig. Ingen endring i lovverket: Det er mulig å finne løsninger uten å gjøre endringer på fristene. I postloven 12 er det en unntaksbestemmelse fra regelen om ikke postomlevering på lørdager. Det er mulig å inngå avtale med en tilbyder om levering av post også på lørdagen før valgdagen. Dette vil gi utfordringer knyttet til logistikk og økonomi. Logistikken i den enkelte kommune bør kunne løses lokalt. Merkostnader dette medfører bør valgmyndighetene (departementet) ta ansvar for. Rådmannen mener den beste løsningen er å ikke gjøre endringer i lovverket. Det forutsettes at valgmyndighetene inngår avtale med tilbyder om levering av post lørdagen før valgdagen, og tar ansvar for merkostnadene dette innebærer.
RS1/16Høringavforslagtilinnretningavhavbruksfondet