Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Like dokumenter
Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

04. september Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Grunnleggende ferdigheter

28. august Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Årsplan i naturfag 9.klasse

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

Læreplan i naturfag - kompetansemål

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Årsplan i naturfag for 8. klasse

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Årsplan i naturfag 2016/2017

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

Årsplan i naturfag 9.klasse

Lokal læreplan i naturfag 8

ÅRSPLAN I NATURFAG. Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Årsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019

Årsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018

Årsplan Naturfag 2015/2016

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017

Årsplan i naturfag 9.klasse

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 10. årstrinn

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Arbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Fagrapport Naturfag 2014/2015

Årsplan i naturfag 9. klasse skoleåret 2015/2016

Naturfag 8. steg

Årsplan Naturfag 2016/2017

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Transkript:

5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Side 2 av 12 Kompetansemål Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport 2. innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk 3. skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene 4. forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen 5. identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk 6. følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 7. forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien 8. beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding 9. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv 10. forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene

Side 3 av 12 11. undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene 12. observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner 13. gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen Kropp og helse Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 14. beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen 15. beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår 16. formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort 17. forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges 18. gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 19. beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg 20. undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder

Side 4 av 12 21. vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet 22. undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger 23. undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper 24. planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff 25. undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder 26. forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til 27. bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser 28. forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på 29. gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon 30. gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt 31. gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker 32. gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Teknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 33. utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling 34. teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn 35. beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser

Side 5 av 12 Naturfag: Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn (2013/2014) Kjennetegnene er laget for å gi læreren støtte til å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Inndelingen i kategoriene «gjengi og anvende», «kommunisere og argumentere» og «undersøke og vurdere» er ment som verktøy for å kunne gjøre dette på tvers av hovedområdene i læreplanen. Karakteren 2. Eleven Karakterene 3 og 4. Eleven Karakterene 5 og 6. Eleven Gjengir og anvender - reproduserer noe fagstoff og inkluderer enkle sammenhenger - beskriver og forklarer sentrale naturfaglige sammenhenger - forklarer komplekse naturfaglige sammenhenger med korrekt faglig språk - refererer naturfaglige fakta fra tekster - oppsummerer naturfaglig innhold i tekster og identifiserer hovedideer - kommenterer naturfaglig innhold i tekster og skiller mellom meninger og fakta - bruker fagkunnskaper i enkelte situasjoner og oppgaver - bruker fagkunnskaper i kjente situasjoner og oppgaver - bruker fagkunnskaper i nye situasjoner og oppgaver - formulerer enkle sammenhenger mellom teori og observasjoner fra forsøk og feltarbeid - bruker teori i delvis riktige forklaringer av resultater fra forsøk og feltarbeid - bruker teori riktig til å tolke og forklare resultater fra forsøk og feltarbeid Kommuniserer og argumenterer - framstiller fagstoff, resultater og argumenter med hverdagslige ord, illustrasjoner og begreper - framstiller fagstoff, resultater og argumenter med relevant bruk av faglige begreper, eksempler og illustrasjoner - framstiller faglige forklaringer, resultater og argumenter strukturert og presist, med støtte i relevante observasjoner, eksempler, fakta og illustrasjoner - uttrykker relevante synspunkter og gjengir andres faglige synspunkter - utdyper faglige synspunkter og gir relevant respons på andres faglige synspunkter - tydeliggjør styrker og svakheter i egne og andres faglige

Side 6 av 12 resonnementer - beskriver spørsmål som angår miljø og bærekraft - identifiserer utfordringer knyttet til bærekraft i spørsmål som berører miljø - bruker fagkunnskap om bærekraft for å vurdere argumenter i spørsmål som berører miljø Undersøker og vurderer - gjennomfører strukturerte undersøkelser med hjelp og veiledning, bruker delvis utstyr og teknikker riktig - gjennomfører strukturerte og åpne undersøkelser med noe veiledning, bruker vanlig utstyr og teknikker riktig - gjennomfører strukturerte og åpne undersøkelser nøyaktig og selvstendig, viser fortrolighet med utstyr og teknikker - formulerer enkelte kjennetegn på undersøkelser og rapporter - formulerer kjennetegn på gode undersøkelser og rapporter, og gir eksempler på bruk av argumentasjon i forskning - bruker kjennetegn på gode undersøkelser og rapporter til å vurdere eget arbeid og forklarer viktigheten av argumentasjon i forskning - finner og benytter fagstoff og oppgir enkelte kilder - finner og bearbeider relevant fagstoff fra ulike kilder og oppgir kildeinformasjon - sammenholder relevant fagstoff fra ulike kilder og bruker det konstruktivt i eget arbeid, praktiserer regler for kildehenvisning og vurderer kilders kvalitet og interesser Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse enn det som gjort greie for ovenfor. Tre kompetansemål går igjen i årsplanene for alle tre år: 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport 2. innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk 6. følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger

Okt obe r September August Side 7 av 12 Mnd Uke Tema Mål (fra Kunnskapsløftet) Litteratur/ ressurser Vurdering (hvordan) Kjennetegn på høy måloppnåelse 33-34 35 36 37 Naturfag og vitenskap 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport 2. innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk 6. følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger Tellus kapittel 1 Gassbrenner s. 28 Vi koker vann i reagensglass s. 29 Vi koker vann i begerglass s. 29 Muntlig aktivitet Rapportinnlevering beherske sjangeren laboratorierapport teste holdbarhet til egne hypoteser kunne reflektere over hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen kunne reflektere over hvorfor ting skjer (sammenhengen mellom årsak og virkning) følge grunnleggende sikkerhetsrutiner 38 Målinger 29. gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet 39 til akselerasjon 40 Tellus kap 2 Finne massetetthet til forskjellige treklosser Avstandshjul Måle avstand ved hjelp av sykkelhjul Fart Trekantformel Grubletegning (http://www.n aturfag.no/gru bleoppgave/vis.html?tid=129 9867) Praktisk arbeid Muntlig aktivitet Skriftlig prøve Kunne bruke de vanligste målenhetene og måleredskapene i naturfag Kunne beregne fart og massetetthet Kunne forklare hva vi mener med masse 41 HØSTFERIE

Desember November Side 8 av 12 42 Materialer 34. teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere 43 materialbruken ut fra miljøhensyn 44 45 Tellus kap 4 Nikkeltest s. 112 Muntlig aktivitet Rapportinnlevering Skriftlig arbeid Kunne beskrive hvordan stadig nye materialer er blitt framstilt og tatt i bruk opp gjennom historien Kunne fortelle hvordan utnyttelsen av nye materialer har endret menneskenes levekår Kunne teste og beskrive egenskapene til noen vanlige materialer 46 Jorda 7. forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien 47 48 10. forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene Tellus kap 3 Deling med geografi (Den urolige jordskorpa) Geologisk tidstabell (sette inn stikkord) Muntlig aktivitet Skriftlig arbeid (Muntlig videoprese ntasjon?) kunne gjøre rede for hvordan Darwin kom fram til utviklingslæren, og forklare hva naturlig utvalg er kunne gjøre rede for jordas utvikling 49 50 Heldagsprøver 51

Mars Februar Januar Side 9 av 12 52 JULEFERIE 1 Universet 19. beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg 2 Tellus kap 5 Gruppearbeid en planet hver, muntlig framføring Gruppearb eid Samarbeid sevne Presentasj on kunne forklare begrepene galakse, planet, stjerne, solsystem og univers, og gjøre rede for hvordan de har utviklet seg 3 gjøre rede for Big Bang-teorien 4 5 kunne forklare hvordan sol- og måneformørkelser og årstider oppstår 6 7 Kulturdager 8 VINTERFERIE 9 Stoffenes verden 23. undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure Tellus kap 6 Dekantering og filtrering s. 173 Praktisk arbeid Samarbeid Skriftlig kunne gjøre rede for aggregattilstandene fast stoff, væske og gass

Side 10 av 12 10 og basiske egenskaper 11 24. planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Destillasjon s. 172 (Bruk strøsand (Terje). Først dekanter, så filtrer og tilslutt destiller det samme vannet.) prøve Muntlig aktivitet Rapportinnlevering kunne bruke ulike indikatorer, og bestemme ph-verdien i ulike syrer og baser også fra hverdagen 12 Kromatografi s. 173 Vi lager hydrogengass s. 177 Vi lager oksygen s. 175 13 Syrer og baser 23. undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper Tellus kap 7 Rødkål som indikator s. 195 Sure og basiske dagligvarer s. 196 Nøytralisering s. 196 Muntlig aktivitet Skriftlig arbeid Praktisk arbeid Skriftlig prøve Kunne forklare hva ph-verdien til en løsning forteller om løsningen Kunne fortelle om egenskapene til noen syrer og baser, og beskrive hvilken betydning syrer og baser har i hverdagen vår Kunne forklare hva en indikator er, og hva de kan brukes til Kunne gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer

Mai April Side 11 av 12 14 Kunne forklare hva vi mener med nøytralisering, og beskrive hva som skjer i reaksjonen. Kunne undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper 15 PÅSKEFERIE 16 Syrer og baser fortsetter Syrer og baser fortsetter Syrer og baser fortsetter Syrer og baser fortsetter Syrer og baser fortsetter 17 18 19 Økologi 11. undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare 20 sammenhenger mellom faktorene 21 Tellus kap 8 Vi lærer å bruke stereolupen s. 227 Hvilke smådyr finnes på skogbunnen s. 230 Muntlig presentasj on Gruppearb eid Ekskursjon kunne gjøre greie for faktorer i et økosystem, og kunne forklare sammenhengen mellom faktorene

Juni Side 12 av 12 22 23 Heldagsprøver 24 Heldagsprøver Grunnleggende ferdigheter: Digital kompetanse: henting av kilder fra internett, lage Power Point presentasjoner, lage grafer og tabeller, filmer. Regning: beregning av fart, tid, strekning, tetthet, volum, masse. Måling lengde, areal, volum. Lesing: lesestrategier for å lære stoffet bedre og lettere (for eksempel: tankekart, to-kolonnenotat).